Se boka hos NBMED BILDER
… høy og korn, og over sjukt fe, så det skulle bli frisk igjen. Alt dette gjorde at folket fikk stor tiltru til de katolske prestene og munkene. De norske bispene hadde heilt til borgerkrigenes tid måttet lystre landets konge. Men så sendte paven den vennesæle kardinal Nikolaus hit opp (1152), midt under borgerkrigene. Harald Gilles sønner, som den gang var …
MED BILDER › 12. OPPLAG
Fra den eldre steinalder, ved Oslofjorden. Vi ser et eldtøy — endene av trepinnen ble satt mellom to trestykker, og så dreidde de trepinnen rundt med bogen. Slipestein. Steinkniv og steinøkser. En båt blir holt ut med eld. Leirkrukker til å koke i. Gruppe rundt et drept dyr. Hytter. Ved stranda ser vi skjell-sankerer, en mann i båt, to niser. …
MED BILDER
Dermed begynner det tidsrommet i verdshistoria som vi kaller mellomalderen (500 — 1500 e.Kr.).
MED BILDER
… fra vikingtida (Osebergskipet). Det var også nedgravd i leire og dekt med torv. Der lå gravsatt ei dronning (kanskje var det Halvdan S vårtes mor Åsa) og trælkvinna hennes. Vikingferdene. Alt i folkevandringstida hadde handelsmenn fra Norge («farmenn») av og til seilt til De britiske øyer med varene sine (skinn, dun o. 1.). Høvdingene der gikk i klær med sterke …
MED BILDER
I stedet ville de gjøre kongens makt mye større, for eneveldet var den gang kommet på mote i Europa.
MED BILDER
… Olav Håkon§son (1380— 1387). Da Håkon 6 døde, ble hans og Margretes 10 år gamle sønn Olav, konge over både Danmark og Norge. De to landa kom heretter til å ha konge sammen like til 1814 («Dansketida» 434 år). — Men Olav Håkonsson døde alt i 1387, bare 17 år gammal. Han var Norges siste konge av Magnus Erikssons ætt.
MED BILDER
… forbudt av kongen, men kom likevel snart i bruk over heile Norge. I Det norske selskap lærte de unge norske studentene å elske frihetstankene til Voltaire, Rousseau og den store franske revolusjon (se s. 102). * Tanken om å avskaffe eneveldet. Alt i Voltaires dager hadde franskmannen Montesquieu (Mååteskiø', f 1755) skrevet at kongen i et land ikke burde ha …
MED BILDER
Vikingferdene ble på denne vis som en skole for ungdommen i Norden, og fra nå av kom de nordiske landa med i den europeiske kulturutvikling.
MED BILDER
Det Stockholm ske blodbad (1520). Kristiern 2 drog inn i Sverige med flere krigshærer, og Sveriges erkebisp krona ham i Stockholm med stor prakt til konge over Sverige.
MED BILDER › 12. OPPLAG
MED BILDER
På den tida hadde korstoga nettopp begynt ute i Europa, og mange nordmenn fikk lyst til å dra på korstog, de også.
MED BILDER
• Den store nordiske krig 1700— 1721. Frederik 4 (1699—1730). Sia Gustav Adolfs tid eide Sverige omtrent alle landskapene øst og sør for Østersjøen. Da ble den knapt 15-årige Karl 12 konge, og Sveriges riksdag kom sammen og gav ham fullt enevelde med det samme. Et par år etter ble Kristian s's sønn Frederik 4 konge over Danmark og Norge …
MED BILDER
Med oppdaginga av sjøveien til Amerika og med reformasjonen begynner det tidsrom i verdshistoria som vi kaller den nyere tid (1500 e. K. — til våre dager).] Leiehærer kommer i bruk.
MED BILDER
… Når to krigsflåter skulle slåss, seilte de fram jamsides i to lange linjer, og de skaut mot hverandre fra heile skipssida på én gang («glatte lag»). Kristian 3 (1537—1559). Reformasjonen innføres i Norge. Da kong Frederik 1 av Danmark og Norge døde, sendte den mektige hansabyen Liibeck en tysk greve nordover med en tysk leiehær. Den skulle gjøre den fangne …
MED BILDER
39 Olav Haraldsson blir Norges landshel- gen. Før slaget på Stiklestad hadde Knut den mektige sagt til Einar Tambarskjelve at han kanskje skulle bli jarl over Norge. Det samme hadde han lovt Kalv Arnesson. Men da Olav var falt, satte Knut likevel Svein, sønnen sin, til konge (1030— 1035). Svein varung.DerforfikkA//n;a,morhans, styre. Om kvelden etter slaget på Stiklestad hadde bonden …
… sjømenn, — en lov om sjuketrygd osv. Alt dette lovgivningsarbeid har hatt til mål å gjøre Norge til et godt land å bu i for heile vårt folk. I 1914 begynte verdenskrigen. På den ene sida kjempa Tyskland, Østerrike, Bulgaria, Tyrkia. På den andre sida stod Serbia, Russland, Frankrike, Belgia, England, Italia, Japan, De forente stater o. fl. land, og …
MED BILDER
… Det Kristian Frederik, i Danmark Kristian 8, (1839-1848). skulle være et eie kongerike, men forenes med Sverige. De gamle norske skattlanda, Island, Færøyene og Grønland, holdt danskene tilbake (Kielerfreden, lide januar 1814). Den gang tok det lang tid før underretning om det som hendte nådde fram — Kristian Frederik fikk først høre om Kieler- freden 10 dager etter den var …
MED BILDER
… Fattigfolk hadde før gått rundt fra gard til gard og tigd. Nå bestemte kongen at de andre folk skulle betale litt til dem for hvert år («fattigskatt», «fattigkasser»). Opplysningstida i Europa. Sia 30-årskrigen hadde kongene i Frankrike hatt enevoldsmakt. Adelen eide x /z av Frankrike. Hver adelsmann hadde delt opp godsa sine i små bondegårder, som han leide ut til …
MED BILDER
… og redde (som f. eks. Jeppe på Bierget). Men så (i 1788) avskaffe kronprins Frederik stavnsbandet. Fra da av begynte Danmarks bønder å gå fort fram i velstand og opplysning. 4 Enevold§kongenes styre i Norge. Kongen prøvde å være som en landsfar både mot dansker, nordmenn og holstenere. Alt før eneveldets tid hadde de dansknorske kongene prøvd å la det …
MED BILDER
61 Storgård fra 1700-tallet. Bjørnstad i Vågå. Alle hus fra denne gården er flytta til De Sandvigske samlinger på Lillehammer. : «handfesting»). For ettertida måtte så å si hver eneste dansk konge skrive under på ei slik handfesting og gi j større og større retter til stormennene, før han kunne bli valt. Dette varte til 1660. * Eirik Magnusson. Håkon …
MED BILDER
… bindet av. Da var føttene uskadde, og nå trudde Sigurd Jorsalfar at Gud hadde dømt at Harald Gille var bror hans. Da Sigurd Jorsalfar døde, ble den 15 år gamle sønnen hans, Magnus konge. Men Harald Gille krevde å bli konge han også, for slik var lovene den gang. Det ble da krig mellom 4 — Lødøen : Norges historie.
MED BILDER
… («fritt leide»). Men Frederik 1 satte ham i fengsel (på Als). Han var fange i 27 år, til han døde. Norge i framgang mot sjølstendighet. 1537—1814. De store oppdagingene om lag år 1500. I kong Hans's og Kristiern 2's tid hendte det store ting ute i Europa. Inntil da hadde varene fra India kommet vestover Middelhavet. De ble svært dyre …
MED BILDER
… seg sjøl. Men så begynte Nordstatene krig (den nordamerikanske borgerkrig, 1861 — 1865). Sørstatene tapte. De måtte gå sammen med Nordstatene igjen og gi slavene sine fri. Den annen dansk-tyske krig, 1864. Da Napoleon var overvunnet (1814 — 15), hadde stormaktene bestemt at Østerrike og Preussen og de andre statene i Tyskland skulle være sammen i et lag (Det tyske …
MED BILDER
… intet», og så tok tyskerne begge landa, 1864. (Etter verdskrigen (1914—1918) fikk Sønderjylland, den danske del av Slesvig, slutte seg til Danmark igjen). I 1870 — 71 raste den fransk-tyske krig. Da avsatte franskmennene Napoleon 3, og Frankrike ble republikk 1870. Tyskerne tok Elsass-Lotringen fra Frankrike, og de tyske statene (unntatt Østerrike) valte kongen av Preussen til keiser over Tyskland, …
MED BILDER
… 2 kunne ikke glømme at danskene før hadde vært herrer over Sverige. Derfor brukte han tre kroner i sitt våpenmerke. Dette likte ikke kongen i Sverige, og så begynte den nordiske 7-årskrig (1563—1570). Men dette var ikke den virkelige v grunn til krigene med Sverige. Mellom det danske Halland og det norske Båhuslen hadde Sverige bare ei smal stripe land …
MED BILDER
… var Håkon Håkonssons eneste sønn. For å få fred med skottekongen avstod han Man og Suderøyene mot at Norge skulle få en avgift fra Skottland for hvert år (freden til Perth 1266). Slik begynte det da å gå nedover med Norges vesterhavsvelde. Norge hadde den gang enda en særskilt lov for Frosta lagdømme, en for Gula, en for Eidsivatings og …
MED BILDER
Da kong Frederik 1 av Danmark og Norge døde, sendte den mektige hansabyen Liibeck en tysk greve nordover med en tysk leiehær. Den skulle gjøre den fangne Kristiern 2 til konge igjen («grevens feide»).
MED BILDER
… mot mange av grannelanda (den prøysiske sjuårskrig 1756—1763). Imens førte engelskmennene krig mot Frankrike og vant store landstykker i Nord-Amerika, Asia, Afrika og Australia. De har sia eid flere kolonier enn noe annet rike. Heime i England fant de opp maskiner til å spinne og veve med. Watt [Uått] fikk til den første virkelig brukelige dampmaskin. Da fikk engelskmennene bruk …
MED BILDER
… kunne fortelle ham om gamle dager. Da han kom tilbake til Island, arbeidde han alt dette sammen til ei bok, De norske kongers sagaer («Heimskringla»), som rekker til slaget på Re. Den er skrevet på morsmålet, og er den beste sagabok i Europa fra de tider. Snorre skreiv dessuten også den yngre Edda, om de gamle norske gudesagn. — I …
MED BILDER
… Wergeland holdt ofte en stor tale for folket den dagen og forklarte hvorfor de skulle holde fest. Derfor sa de at det var han som hadde «innstifta da'n». Torvslaget i Oslo 1829. Etter en samtidig karikatur. Norske dikterer i tida etter 1814. Det var i de dager skikk i gjestebuda å synge om kapp, sanger og viser. Derfor skreiv dikterne …
MED BILDER
Folket skulle hvert 3dje (nå hvert fjerde) år velge stortingsrepresentanter, 75 i alt (nå 150).
MED BILDER
Derfra sendte de krav til stortinget om at arbeiderne skulle få være med og velge stortingsmenn, at folkeskolene skulle bli bedre, at det skulle bli vanskeligere for folk å få kjøpe brennevin, osv.
… og over Nordpolen til Alaska. I 1928 omkom han ved ei flyge-ulykke i havet nord for Finnmark da han skulle bringe hjelp til en italiensk nordpols-ekspedisjon. Arbeiderrosla ©g ar bciderlo vgi vningcn . Etter 1840-åra vokste her fram flere nye industrier i Norge (f. eks. spinnerier og veverier). Mange av industriarbeiderne måtte i den første tida arbeide opp til 12 …
MED BILDER
… å spinne og veve med. Watt [Uått] fikk til den første virkelig brukelige dampmaskin. Da fikk engelskmennene bruk for steinkola og jernet i fjella sine, og de ble verdens fremste industrifolk. Så krevde de engelske ny bygger statene i Nord-Amerika å få velge noen av sine folk til å være med i det engelske parlament. Men England sa nei, og …
MED BILDER
I hvert av bispedømmene hadde bispen en skole der han lærte opp prester (i Nidaros, Bergen, Stavanger og Oslo), og i bygdene og byene gikk prestene rundt og hjalp foreldrene (og fadderne) med å lære barna trusbekjennelsen, fadervår og mariabønna utenat (på latin og norsk).
MED BILDER
Nå bestemte Kristian 6 at i hver bygd skulle en lærer reise rundt og undervise barna, noen dager på hver gard («omgangsskoler»).
… Etter tre måneders tapper kamp måtte finnene gå med på de russiske krava. Hvordan Norge skal styres. (Samfunnslære) Norge er et kongerike. Trona går i arv på mannssida. Den evangelisk-lutherske lære er statens religion (d. e. den blir understøtta av staten). Til den skal kongen, …
MED BILDER
Han hadde fått greie på at jorda er rund, og han trudde, at når han bare seilte fra Afrika og vestover, skulle det være den korteste veien til India.
MED BILDER
94 Ferda (etter bilde fra 1475)= Midtpunktet av verda var jordkula med de 4 elementer (jorda, vatnet, utenom der lufta og eldens sfære).
MED BILDER
… tønner korn da han tok imot garden sin, men i sine seinere år avla han 150. — I Nord-Norge var fiskeri så godt som den eneste næringsveien. Jordbruket var det skralt med — det måtte de gamle kallene og kjerringene ta seg av. De store dalene inne i landet lå heilt øde, med mektige urskoger og svære fjellvidder. I 1789 …
MED BILDER
… det kommende liv. De slakta hester, kyr, sauer og kanskje også træler og kasta dem inn i skipet. Til slutt holdt en av mennene en tale og baud den døde fare til Valhall. Så tente de eld på bålet. Sia samla de aska etter den døde opp i ei leirkrukke e. 1. som de satte på bålplassen. Omkring den bygde …
MED BILDER
Kvinnfolka i by og på land vevde og sydde for det meste sjøl klær til seg og de andre i huset, og mennene i bygdene var skomakerer og snekkerer til husets bruk.
MED BILDER
8 uker hver vinter gikk han på omgangsskolen i bygda, og der lærte barna omtrent bare lesing og religion.
MED BILDER
… grevskap sollt til den innflytta tyske general Wedel. Wedels etterkommere kaller seg nå Wedel Jarlsberg. I Kristian s's tid levde presten Petter Dass i Alstahaug i Nordland. Han har skrevet «Nordlands Trompet» (se lese- boka) og var den første dikter i Norge etter sagatida som vi ennå kan lese noe av. Omtrent samtidig levde de danske salmedikterne Kingo og Brorson.
MED BILDER
Og de stjernekyndige mente at de kunne lese i stjernene hva som kom til å skje i framtida.
MED BILDER
I hvert av bispedømmene hadde bispen en skole der han lærte opp prester (i Nidaros, Bergen, Stavanger og Oslo), og i bygdene og byene gikk prestene rundt og hjalp foreldrene (og fadderne) med å lære barna trusbekjennelsen, fadervår og mariabønna utenat (på latin og norsk).
MED BILDER
… å slå gras og sanke lauv, og enda ble det ofte sulteforing. Fra denne tida kjenner vi litt til det språket som ble brukt her i Norge. Folk lærte seg å skrive. Bokstavene kalles runer. De ble mest skåret inn i tre eller hogd i stein. Vi finner innskrifter på gravsteiner, ofte med flere hundre runer, og da truer runemesteren …
MED BILDER
ikke lenger skrive som danskene krage, men kråke, ikke bog, men bok, ikke gade, men gate osv.) Ei slik norsk rettskrivning for det vanlige bokmål («riksmålet») ble fastsatt for alle norske skoler i 1907, 1917 og 1938.
MED BILDER
De neste dagene, når de hadde spist dagverden, pleide de å gå til leik-vollen og kappes i idretter.
MED BILDER
… hæren: Dagen er kommen Vakne, venner, vakne! Ikke til vin og kvinner, men heller til Hilds hanen slår med vingene, nå er tid for trælene å trede til arbeid. harde leik. Krigerne vakna da etter hvert. Alle roste kvedet, og kongen gav skalden en tjukk gullring. Da takka Tormod og sa: «Mi bønn er det, gode konge, at du aldri …
MED BILDER
Ofte var vikingene handelsmenn først og fremst. I Konstantinopel bytta de bort de kostbare skinnvarene sine fra Norden mot silketøyer og andre varer fra det greske rike og Østerland.
MED BILDER
… Nå ble språket enklere. (Ponarar ble til Porr [o: Tor], Hapuwulafar [o: stridens ulv] ble til Halfr osv.). Vikingferdene ble på denne vis som en skole for ungdommen i Norden, og fra nå av kom de nordiske landa med i den europeiske kulturutvikling. Skalder og sagaer. Mange av vikingene var skalder. De dikta kvede om de storverk som de sterke …
MED BILDER
… borda. De åt kjøtt og drakk øl til. Første skål drakk de vel oftest til ære for Oden, så de skulle seire over fiendene sine. Den annen for Njord og Frøy, så det skulle bli godt år, rikt fiske og fred, den tredje for Brage. Da lovte de å gjøre et eller annet storverk. Den fjerde skål var for døde …
MED BILDER
… borda. De åt kjøtt og drakk øl til. Første skål drakk de vel oftest til ære for Oden, så de skulle seire over fiendene sine. Den annen for Njord og Frøy, så det skulle bli godt år, rikt fiske og fred, den tredje for Brage. Da lovte de å gjøre et eller annet storverk. Den fjerde skål var for døde …
MED BILDER
Når Oden rei ut, satt han på hesten Sleipne, som hadde åtte føtter og var den snareste hest i verda.
… mente Tyskland var sterkt nok, kom han med krav på land fra grannene, land som før verdenskrigen hadde hørt til Tyskland og Østerrike. Han slutta også forbund med Mussolini, («Berlin- Roma-aksen»). Først ble Østerrike innlemma (mars 1938). I Tsjekkoslovakia budde det om lag 3 millioner tyskerer (flest i «Sudeterlandet»). I september 1938 ble disse delene av landet besatt. England og …
MED BILDER
… vi også det fantes folk som dreiv langveis handel. De henta kopper-malm fra Kypern og tinn fra England, smelta dem sammen til bronse og sollte denne videre. Bronsealderen (1 500— 400 f. Kr.). Det første metall folk brukte til våpen og redskap var bronse. Det var dyrt, for det måtte hentes langt borte. …
MED BILDER
… Ml -J l av byen P D P a Wc I dansketida hadde hver gard sitt bu-merke, og når _. o gardens eier skulle skrive under på dokumenter, adelsmennene Sa satte han bumerket under, istedenfor navnet sitt. …
MED BILDER
Med oppdaginga av sjøveien til Amerika og med reformasjonen begynner det tidsrom i verdshistoria som vi kaller den nyere tid (1500 e. K. — til våre dager).] Leiehærer kommer i bruk.
MED BILDER
… man venta at han kalte sammen en nasjonalforsamling som skulle gi Norge en grunnlov. Eneveldet ville folk ikke finne seg i lenger. Og Kristian Frederik merkte seg dette. Februarmøtet på Eidsvoll. 13. februar kom Kristian Frederik sør til Eidsvoll igjen. Der ville han samrå seg med noen av de gjeveste mennene på Østlandet. Møtet ble holdt den I 16de februar. …
MED BILDER
… Åsgard og blåser i hornet sitt. Da tar æsene og alle Valhalls kjemper våpna sine og drar til Vigrid de også. De går mot Hels fylking. Fenris-ulven farer fram og gaper så høgt at overkjeven når opp under himmelen og underkjeven ned til jorda. Oden går mot ham, men blir slukt. Da tar Odens sønn, den tause Vidar, med ei …
MED BILDER
… tok til å holde helg om søndagene, og de lot være å ete hestekjøtt. Men på vikingtog reiste de enda, og blodhevn brukte de lenge som før. * Da Olav møtte på Gulatinget, kom Erling Skjalgsson fra Sola dit. Erlings slekt var den mektigste på Vestlandet. Den krevde at Olav skulle gifte søster si bort til Erling. Olav gjorde det, …
MED BILDER
Men så reiser guden Heimdal seg i Åsgard og blåser i hornet sitt.
MED BILDER
… så reiser guden Heimdal seg i Åsgard og blåser i hornet sitt. Da tar æsene og alle Valhalls kjemper våpna sine og drar til Vigrid de også. De går mot Hels fylking. Fenris-ulven farer fram og gaper så høgt at overkjeven når opp under himmelen og underkjeven ned til jorda. Oden går mot ham, men blir slukt. Da tar Odens …
MED BILDER
… det samme en ble født, spant de hans skjebnetråd. Gjorde de den lang, kom han til å leve lenge. Loke var av Jotun-slekt, men æsene hadde tatt ham opp i sitt lag. Han var fager, men listig og ond. Sønnene hans var ulven Fenrir og Midgards-ormen. Lokes datter Hel i Helheim var blåsvart over halve ansiktet. Til henne kom alle
MED BILDER
… Oden går mot ham, men blir slukt. Da tar Odens sønn, den tause Vidar, med ei hand i hver kjeve på ulven og flekker den i to. Tor knuser Midgardsormen med hammaren sin. Men han går bare ni steg tilbake. Da dør han av alt det eiteret ormen har sprøyta over ham. Til slutt er alle på begge sider drept, …
MED BILDER
… lot seg ikke skremme. De neste stortinga var likså strie. De holdt det i disse åra for sin første plikt å stå vakt om grunnloven mot Karl Johan. Striden om 17de mai. 1 1820 åra tok nordmennene på enkelte steder til å holde fest den 17de mai. Men Karl Johan forbydde det, og sa at de heller skulle holde fest …
I Italia fikk Mussolini i stand ei rørsle, « fascismen >, som skulle redde landet fra kommu- nismen og gjøre det sterkt og mektig.
5 Etter hvert ble været varmere i Norge, varmere enn nå.
Flinten bytta de til seg fra Danmark og Skåne.
Onsåker, Onsøy (om Odin) Torshov (om Tor) Norderhov [eg. Njardarhof] (om Njord), Frøysland o. m. a. (om Frøy), Basberg [Baldrsberg] (om Balder) og Ullensvang, Ullensaker, Ullern og Ullevål (om Ull — en gud som Eddadikta forteller lite om), Vidarshov (om Vidar)
Bokfamilien O. I. K. Lødøen: Det norske folks historie / Norges historie / Norigs soga