Læreplanatlas

Lek emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… svare på lette spørsmål. En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. arbeid i sandkasse, leire og plastilin. Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen behandle som et selvstendig ord: B: gutt gutten gutter guttene, lese leser, stygg …

Norsk
s. 57 NB · 1965
s. 57 NB · 1957
s. 57 NB · 1962

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Leik og leikesaker Ball, dukke, hjul, båt, bil, kjelke, ski, skøyter, snømann, snøhus m. m.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klasse)
s. 69 NB · 1957
s. 72 NB · 1940
s. 70 NB · 1954
s. 69 NB · 1965
«Lesestykke som gjev høve til leik, bør ein nytta ut på denne måten.»
Norsk
s. 58 NB · 1954
s. 60 NB · 1940
Alle 46 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR

Song, leik og forming må vere ein del av opplegget, spesielt på barnesteget.

Norsks. 129 NB · 1980
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 1: Generell informasjon

Fantasi og leik har sin sjølvsagde plass i norskundervisninga, men likevel må ein aldri miste av syne at det kvardagsspråket elevane treng mest i arbeids-og samfunnslivet, er den smidige bruksprosaen, det klare resonnementet, bygd opp gjennom tolmodig øving, god konsentrasjon og høveleg rettleiing.

Norsks. 3 NB
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lytte og tale

- utfalde seg gjennom allsidig leik, delta i rolleleik og bruke språket aktivt i ulike former for spel

Norsks. 117 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Lese og skrive

- leike på datamaskin, skrive og teikne

Norsks. 118 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lytte og tale

- leike og eksperimentere med ord, lydar, rim og rytme, bruke ellingar, songleikar, mellom anna enkle samiske rim og regler, framføre dikt, songar og barneregler, gjette gå- ter og fortelje vitsar

Norsks. 117 NB
Alle 8 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler

Norsks. 45 NB
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter

Norsks. 5 Udir · 2026
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1899 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · N25 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag)
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Fredrik den femte, Son hans Kristjan, livde i Leik og Gleda og Lauslivnad» s. 197
  2. Vis omtaler
    • «var glad i stas og leik» s. 190
  3. Vis omtaler
    • «all slags leik og moro for synd» s. 66
  4. Vis omtaler
    • «Keisaren baud Sigurd 6 skippund gull, elder ein leik som kosta likso mykje. Sigurd valde leiken.» s. 35
  5. Vis omtaler
    • «Keisaren baud Sigurd 6 skippund gull, eller ein leik som kosta likso mykje. Sigurd valde leiken.» s. 36
    • «Attpaaskatten. medrik 5 (1746 – 66) tok att forbodet mot dans og skodespel» s. 69
  6. Norges historie 1934 3 omtaler
    Vis omtaler
    • «De neste dagene, når de hadde spist dagverden, pleide de å gå til leik-vollen og kappes i idretter.» s. 10
    • «harde leik.» s. 38
    • «Det ble nå dikta mange ridderviser. De handla mest om ridderers storverk eller om trufast kjærlighet (f. eks. Dalebu Jonsson o.m. fl.).» s. 60

Beslektet