Verdenshistorie emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
? Brukstid ikke fastslått; anslått plassering
funnetikke i atlaset
I læreplanene
| År | Plan | Utdrag | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1805 | Undervisningsplan for kathedralskolerne (1805) | «en kortfattet Underviisning i Verdenshistorie eller en universalhistorisk Udsigt over Folkenes og Staternes politiske Forandringer, uden at indlade sig ved nogen Deel deraf i en» | Historie | s. 17 NB |
| 1885 | Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885) | «Forsaavidt Verdenshistorie og Nordens Historie foredrages efter særskilte Lærebøger, vil Stoffet kunne fordeles saaledes:» | Historie | s. 17 NB |
«Fra andet Halvaar af Kl. II benyttes en mere udførlig Fremstilling af» | Historie | s. 16 NB | ||
| Alle 5 utdrag | ||||
| 1889 | Departementets modellplan for landsfolkeskolen (1889) | «Med verdensbistoriens betydningsfuldeste begivenbeder gjøres børnene bekjendt paa den maade, som foran i maalsbestemmelsen er antydet.» | Historie | s. 13 NB |
«I forbindelse hermed samt med undervisningen i bibel- og kirkehistorie og i jordbeskrivelse gjøres børnene bekjendt med de for verdensudviklingen betijdniugsfuldeste begivenheder i andre lande.» | Historie | s. 13 NB | ||
«Saaledes kan f. eks. det vigtigste af oldtidens historie behandles i forbindelse med bibel- og kirkehistorien, korstegene med fædrelandsbistorien, de store opdagelser med jordbeskrivelsen o.» | Historie | s. 13 NB | ||
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | «Fædrelandets historie, hvortil maa knyttes de vigtigere dele af Danmarks og Sveriges historie, bør afsnitsvis læses i m med den v historie.» | Historie | s. 41 NB · 1903 |
| 1911 | Gymnasiet (1911) | «I almindelig verdenshistorie bør man i 1 G.» | Historie | s. 93 NB |
«Maalet er for samtlige elevers vedkommende at de skal ha erhvervet fyldigere kjendskap til de mere fremtrædende partier av oldtidens, fædrelandets, Frankrikes, Tysklands og Englands» | Historie | s. 93 NB | ||
| 1911 | Middelskolen (1911) | «Under repetitionen gjennemgaaes derfor fuldstændig de dele av læreboken som omfatter fædrelandshistorien og verdenshistorien fra den nyere tid av.» | Historie | s. 86 NB |
«Maalet for undervisningen i middelskolen er »kjendskap til hovedtrækkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fædrelandets vedkommende; kjendskap til vor borgerlige samfundsordning«.» | Historie | s. 83 NB | ||
| 1916 | Landsgymnaset (1916) | «Historia. Støcl kjennskap til hovuddragi av fedrelandssoga og noko greida paa dei vigtugaste bolkarne av verdshistoria.» | Historie | s. 14 NB |
| 1921 | Treårig middelskole (1921) | «2nen klasse: Verdenshistorie leses til »Tiden efter 1815«, i fedrelandshistorie til »Norge efter 1814«.» | Samfunnsfag | s. 5 NB |
| Alle 6 utdrag | ||||
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | «Verdenskrigen 1914— 1918.» | Historie | s. 40 NB · 1922 |
«2. de hendinger i verdenshistorien som har hatt mest å si for vår egen historie.» | Historie | s. 38 NB · 1922 | ||
| Alle 8 utdrag | ||||
| 1925 | Middelskolen (1925) | «Klasse II (3 timer ukentlig): I verdenshistorie Ifeses til »Tiden efter 1815«, i fedrelandshistorie til »Norge efter 1814«.» | Historie | s. 40 NB |
«Man leser hvad der står tilbake av verdenshistorien og fedrelandshistorien;» | Historie | s. 40 NB | ||
«Målet for undervisningen i middelskolen er »kjennskap til hovedtrekkene av verdenshistorien,» | Historie | s. 39 NB | ||
| Alle 5 utdrag | ||||
| 1925 | Normalplan for byfolkeskolen (N25) | «Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914 —1918.» | Historie | s. 36 NB |
«2. de hendinger i verdenshistorien som har hatt mest å si for vår egen historie.» | Historie | s. 34 NB | ||
«3. I verdenshistorien legger en vekten på de hendingene som har hatt særlig mye å si for utviklingen i vårt land; de må alltid legges» | Historie | s. 36 NB | ||
| Alle 5 utdrag | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «17. Verdenskrigen 1914 18 (kort). Versaillesfreden. Folkeforbundet, Fridtjof Nansens innsats der. Den russiske revolusjon 1917.»✓ | Historie | |
«Like eins bør borna få kjennskap til dei viktigaste hendingane og fremste personane i nokre av dei bolkane av heimssoga som har sett dei største»✓ | Historie | s. 79 NB · 1939 | ||
«De store oppdaginger, omkr. 1500 (6. klasse).» | Historie | s. 81 NB · 1948 | ||
| Alle 75 utdrag | ||||
| 1947 | Framhaldsskolens plan (1947) | «Elevane må få kjennskap til den franske revolusjonen, den tekniske og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen,» | Historie | s. 26 NB · 1948 |
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | «III. I avgangsklassen skal ein ha ei lærebok i verdshistoria frå 1815 til vår eiga tid på om lag 150 sider. Hovudvekta legg ein på» | Historie | s. 77 NB · 1959 |
| Alle 54 utdrag | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | «1. Stormaktalliansene og den 1. verdenskrig.» | Historie | s. 154 NB · 1966 |
«1. De to verdenskrigene.» | Samfunnsfag | s. 155 NB · 1966 | ||
«Historie (2 t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750— 1850 med særlig vekt på:» | Samfunnsfag | s. 152 NB · 1966 | ||
| Alle 20 utdrag | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | «Europa inn i 1900-årene: Nasjonalstater Imperialisme. Den første verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. (Epoke).» | Samfunnsfag | s. 205 NB |
| Alle 2 utdrag | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Verdens og Hordens historie 1917 - 1945» | Historie | s. 109 NB · 1973 |
«ørsto verdanskrls» | Historie | s. 109 NB · 1973 | ||
| Alle 14 utdrag | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | «Krigen 1940-45.» | Samfunnsfag | s. 207 NB · 1980 |
«Den første verdenskrig. Fredsslutning.» | Historie | s. 185 NB · 1974 | ||
«Europa inn i 1900-åra: Nasjonalstatar. Imperialisme. Den første verdskrigen. Fredsslutning. Nye statar. (Epoke.)» | Samfunnsfag | s. 185 NB · 1974 | ||
| Alle 20 utdrag | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | ««Verdenshistorie» kan ikke lenger skrives som Europas historie. Epokene bør settes sammen slik at ikke-europeiske kulturer kommer med.»✓ | Historie | s. 412 NB · 1992 |
«Likevel er det rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter.» | Samfunnsfag | s. 412 NB · 1992 | ||
«2. Føydalsamfunnet» | Samfunnsfag | s. 162 NB · 1985 | ||
| Alle 68 utdrag | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | «Verdskrigane.» | Samfunnsfag | s. 217 NB · 1986 |
«Norge under første verdenskrig.» | Samfunnsfag | s. 215 NB · 1986 | ||
| Alle 15 utdrag | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | «Fra europeisk historie og verdenshistorie: For eksempel det gamle Hellas og Romerriket. Det kinesiske riket. Europa i høymiddelalderen og under de store oppdagelsene. Kolonisering.» | Samfunnsfag | s. 220 NB · 1991 |
«En bredere oversikt over verdenshistorien må gis gjennom hovedemnene Europa og verden utenfor Europa.» | Samfunnsfag | s. 234 NB · 1991 | ||
| Alle 11 utdrag | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | «Elevene skal ha kunnskaper om hovedtrekk i samfunn og kultur i verdenshistorien og kjenne til ulike veier for økonomisk og politisk utvikling» | Historie | s. 5 NB · 1996 |
«kunne gjøre rede for framvekst og særtrekk ved sentrale sivilisasjoner» | Historie | s. 3 NB · 1996 | ||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | «samanlikne utviklinga i to regionar i Afrika, Asia eller Sør-Amerika med to regionar i Nord- Amerika eller Vest-Europa med vekt på forhold som har skapt» | Historie | s. 187 NB · 1996 |
«- arbeide med krefter, konfliktar og val som førte til dei to verdskrigane, og samanhengar mellom dei. Gjere seg kjende med gang- en i krigane» | Historie | s. 185 NB · 1996 | ||
«Dei skal kjenne til viktige hendingar og personar i landet vårt og verda elles.» | Samfunnsfag | s. 180 NB · 1996 | ||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | «- gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn» | Historie | |
| 2020 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | «beskrive bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter på 1900-tallet og reflektere over om fredsslutningene bidro til å skape fred og» | Historie | s. 9 Udir · 2019 |
«Elevene skal opparbeide seg innsikt i og oversikt over viktig historisk innhold og viktige temaer og perioder i norsk og internasjonal historie gjennom arbeid med» | Historie | s. 3 Udir · 2019 | ||
«drøfte bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter, og reflektere over om fredsslutninger har bidratt til å skape fred og forsoning» | Historie | s. 7 Udir · 2019 | ||
| Alle 5 utdrag |
Særskilte planer
- M87 – samiske planer 5 utdrag
- Det samiske læreplanverket (L97S) 2 utdrag
- LK06 – samiske planer 4 utdrag
- LK20 – samiske planer 3 utdrag