Verdenshistorie

V. Soge. › I. Mål.

Like eins bør borna få kjennskap til dei viktigaste hendingane og fremste personane i nokre av dei bolkane av heimssoga som har sett dei største✓ merke etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt, men ennå i forholdsvis store tidsavsnitt i 6. skoleår.

de viktigste hendinger og personer i noen av de avsnitt av verdenshistoria som har satt de største merker etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt.

Y. Historie. › g. Mål.

Likeså bør barna få kjennskap til de viktigste hendinger og personer i noen av de avsnitt av verdenshistoria som har satt de største merker etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt.

. Dei store oppdagingar og oppfinningar (ikring 1500):

V. Soge › I. Mål.

Like eins bør borna få kjennskap til dei viktigaste hendingane og fremste personane i nokre av dei bolkane av heimssoga som har selt dei største merke etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregssoga og de 1 bolkane av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt' Det stoffet som høyrer til minstekrava (d.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter og for nasjonal samling (i land som Italia, Tyskland).

kjennskap til de viktigste deler av Norges historie og til noen av de deler av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

V. Soge. › I. Mål.

… som åtte mykje gods, rådde over mange tenarar som dei kunne væpna og møta fram med i ufred. Stundom kalla dei slike hovdingar for småkongar. 3. Dei store oppdagingar, ikring 1500 (6. skuleåret). Kolumbus finn att Amerika. Leiv Eiriksson hadde vori der i år 1000. Kolumbus drog vestetter og ville finna vegen til India, og han trudde han kom dit …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

2. Noe kjennskap til de viktigste deler av Norges-historia og de avsnitt av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

V. Historie. › I. Mål.

Likeså bør barna få kjennskap til de viktigste hendinger og personer i noen av de avsnitt av verdenshistoria som har sått de største merker etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt.

I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt,

V. Soge › I. Mål.

Elevane skal få noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregs soge og til nokre av dei bolkar av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… enkelte stormenn, høvdinger, som eide mye gods, rådde over mange tjenere som de kunne væpne og føre i krig. Somme tider kaltes slike høvdinger for småkonger. De store oppdaginger, omkr. 1500 (6. klasse). Kolumbus gjenoppdager Amerika. Leiv Eiriksson hadde vært der i år 1000. Kolumbus drog ut for å finne veien til India mot vest, og trodde han kom dit …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… skoleår. En støtter stadig undervisningen til kart og bilder. Barna tegner noen enkle kartskisser. Tida fra omkr. 1450 til 1814. 1. De store oppdaginger (omkr. 1500): Europeerne lærer å kjenne mer av verden. Den verden romerne kjente på Augustus' tid. Den verden Gregor VII og Sigurd Jorsalfar kjente. Kolumbus' og Vasco da Garnas reiser. Hvorfor europeerne nå kunne våge seg …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar

Dei store oppdagingar og oppfinningar (ikring 1500): Europearane lærer å kjenna meir av verda.

V. Soge. › I. Mål.

Like eins bør borna få kjennskap til dei viktigaste hendingane og fremste personane i nokre av dei bolkane av heimssoga som har sett dei største merke etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt.

2. Noe kjennskap til de viktigste deler av Norges-historia og de avsnitt av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

De store oppdaginger (omkr. 1500): Europeerne lærer å kjenne mer av verden.

V. Soge › I. Mål.

78 til dei viktigaste hendingane og fremste personane i nokre av dei bolkane av heimssoga som har sett dei største merke etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

2. Noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregssoga og de 1 bolkane av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt - Det stoffet som høyrer til minstekrava (d.

V. Soge. › I. Mål.

2. Elevane skal få noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregs soge og til nokre av dei bolkar av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt.

I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt,

Y. Historie. › g. Mål.

2. Elevene skal få noe kjennskap til de viktigste deler av Norges historie og til noen av de deler av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Hittil har verdenshistoria og Norges-historia stort sett vært behandlet hver for seg i store tidsavsnitt.

3. Det lever folkeslag mange steder i verden i dag på helt annet vis enn vi gjør her i Norge: Eskimoliv. Livet i en negerstamme

V. Historie. › I. Mål.

Likeså bør barna få kjennskap til de viktigste hendinger og personer i noen av de avsnitt av verdenshistoria som har satt de største merker etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

89 Tida ikring 1450 til 1814. 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar (ikring 1500): Europearane lærer å kjenna meir av verda. Den verda romarane kjende på Augustus si tid. Den verda Gregor VII og Sigurd Jorsalfare kjende. Ferdene til Kolumbus og Vasco da Gama. Kvifor europearane no kunne våga seg ut på heimshava. Betre seglskuter og sjømannsskap. Kompas. Det som …

V. Soge › II. Minstekrav.

Noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregssoga og dei bolkane av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt.

2. Elevane skal få noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregs soge og til nokre av dei bolkar av heimssoga som har hatt mest

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Kort repetisjon av steinalder-forhold i Norge: Samtidig med at folk i Norge levde slik, så det helt annerledes ut på andre steder i verden.

6. klasse. Hittil har verdenshistoria og Norges-historia stort sett vært behandlet hver for seg i store tidsavsnitt.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2 2 4 Folkevandringane. F r anka r riket og Romarkyrkj a: Her fortel ein heilt stutt at framande — «barbarar» — braut inn over grensene til Romarriket, som vart delt opp i mange nye og mindre rike.

V. Soge. › I. Mål.

… over mange tenarar som dei kunne væpna og møta fram med i ufred. Stundom kalla dei slike hovdingar for småkongar. 3. Dei store oppdagingar, ikring 1500 (6. skuleåret). Kolumbus finn att Amerika. Leiv Eiriksson hadde vori der i år 1000. Kolumbus drog vestetter og ville finna vegen til India, og han trudde han kom dit (Vest-lndia — indianar). Vasco da …

V. Soge. › I. Mål.

Noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregssoga og dei bolkane av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt.

V. Historie. › I. Mål.

Elevene skal få noe kjennskap til de viktigste deler av Norges historie og til noen av de deler av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Noe kjennskap til de viktigste deler av Norges-historia og de avsnitt av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… framstilling av bystaten. Slaver gjør det tunge arbeidet på jorda og i handverket. Idrettsleiker (de olympiske leiker). Templer og kunst. Sokrates (omkr. 400 f. K.). 4. Romerriket: Kampen mellom Rom og Kartago. Cæsar. Augustus (omkr. Kr. f.). Bilder fra Pompei — skildring av livet der. Samfunnsforhold i keisertida: Borgere — frie menn, treller. Kristendommen. 5. Folkevandringene. Frankerriket og Romerkirken: Her …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Muhamed (ikring 60 0) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… dem støtte seg til grafisk framstilling. De skulle også ha visse muligheter for å forstå enkel historisk sammenheng. I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt, men ennå i forholdsvis store tidsavsnitt i 6. skoleår. En støtter stadig undervisningen til kart og bilder. Barna tegner noen enkle kartskisser. Tida fra omkr. …

1. De store oppdaginger (omkr. 1500): Europeerne lærer å kjenne mer av verden.

Hittil har verdenshistoria og Norges-historia stort sett vært behandlet hver for seg i store tidsavsnitt.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

De nevnes bare — deres historie blir ikke gjennomgått.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

86 Foruten Egypt fans andre storriker i elvedaler rundt det innerste av Middelhavet og østover i Asia: Babylonia, Assyria, India, China. De nevnes bare — deres historie blir ikke gjennomgått. 3. Hellas: Landet skildres ganske kort. Delt opp i småsamfunn. Perikles og Athen på hans tid; i samband med det en ganske enkel framstilling av bystaten. Slaver gjør det tunge …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Romarkyrkj a: Her fortel ein heilt stutt at framande — «barbarar» — braut inn over grensene til Romarriket, som vart delt opp i mange nye og mindre rike. Døme: Vandringa til vestgotane. Frankarriket var eit av dei nye rika, Karl den store (ikring 800). Gregor VII og kyrkjemakta. Eit mellomaldersgods og livet der. Ein mellomaldersby. Handverkarlag. Muhamed (ikring 60 0) …

De nevnes bare — deres historie blir ikke gjennomgått.