Verdenshistorie emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1805 | Undervisningsplan for kathedralskolerne (1805) | Paa den her lagte Grund bygges i 2den Classe en kortfattet Underviisning i Verdenshistorie eller en universalhistorisk Udsigt over Folkenes og Staternes politiske Forandringer, uden at indlade sig ved nogen Deel deraf i en alt for omstændelig, og derfor her ganske upassende Vidtløftighed. | Historie | s. 17 NB |
| 1889 | Departementets modellplan for landsfolkeskolen (1889) | «Med verdenshistoriens betydningsfuldeste begivenheder gjøres børnene bekjendt paa den maade, som foran i maalsbestemmelsen er antydet.» | Historie | s. 13 NB |
| Alle 3 sitater | ||||
| 1921 | Treårig middelskole (1921) | 3dje klasse: Man leser hvad der står tilbake av verdenshistorien og fedrelandshistorien; som innledning til »Norge efter 1814« gjennemgås hovedtrekkene av vår borgerlige samfundsordning. | Historie | s. 5 NB |
| Alle 6 sitater | ||||
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | «Frå heimssoga tek ein med hendingar som hev havt serleg verd for framvokstren i vårt land; ein bør alltid leggja dei fram for elevane slik» | Historie | s. 42 NB |
MÅL Kjennskap til dei viktigaste personane og hendingane i fedrelandssoga, dei hendingane i verdssoga som hev fått mest å segja for framvokstren åt folket vårt, grunndrag! | Historie | s. 39 NB | ||
MÅL O o 4 5 6 Av verdenshistorien tar en med hendinger som har hatt særlig mye å si for utviklingen i vårt land; de må alltid legges frem for elevene slik at sammenhengen mellem hendingene ute i verden og hendingene her i landet kommer tydelig og klart frem. | Historie | s. 41 NB | ||
| Alle 6 sitater | ||||
| 1925 | Middelskolen (1925) | «Klasse II (3 timer ukentlig): I verdenshistorie leses til »Tiden efter 1815«, i fedrelandshistorie til »Norge efter 1814«. » | Historie | s. 40 NB |
«Man leser hvad der står tilbake av verdenshistorien og fedrelandshistorien;» | Historie | s. 40 NB | ||
| Alle 5 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | I. Mål. Like eins bør borna få kjennskap til dei viktigaste hendingane og fremste personane i nokre av dei bolkane av heimssoga som har selt dei største merke etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt. | Historiei planen: Soge | 1947 s. 79 NB |
11. Minstekrav. Noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregssoga og de 1 bolkane av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt' Det stoffet som høyrer til minstekrava (d. | Historiei planen: Soge | 1964 s. 78 NB | ||
III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse. Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter og for nasjonal samling (i land som Italia, Tyskland). | Historie | 1957 s. 91 NB | ||
| Alle 47 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | «Ein les 7 obligatoriske epokar: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen,» | Historie | 1959 s. 76 NB |
HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan Når det gjeld ålmenne rettleiingar, viser ein til planen for 5-årsgymnaset. Klasse I (2 veketimar). Ein les verdshistoria til 1870 (grunnboka). Klasse II (2 veketimar). Ein les nordisk historie til og med året 1814 i gymnaslæreboka. Av samfunnslæra bør ein lese bolkar som høver saman med Noregs-soga. Klasse III (4 veketimar). Ein les anten dei 7 obligatoriske epokane på same … | Samfunnsfag | 1959 s. 84 NB | ||
HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan (Verdshistoria etter 1870 og samfunnslæra er ikkje eksamenspensum i denne klassen.) I samband med epokelesnaden må eksaminanden kunne gjere greie for viktige historiske data fram til 1815. | Samfunnsfag | 1959 s. 83 NB | ||
| Alle 36 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905. | Historiei planen: Samfunnsfag | 1966 s. 153 NB |
IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1. | SamfunnsfagV. Plan for 5. skoleår : | 1966 s. 148 NB | ||
| Alle 9 sitater | ||||
| 1964 | Undervisningsplaner for realskolen og gymnaset (1964) | «I klasse I leser en verdenshistorien fram til om lag 1870.» | Historie | skann 117 Kilde |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn … reise med bil, båt, bane, fly.. Tur- og ferieutstyr. De fem verdensdeler Europa. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Historie (enkelt). Historiske personer (f.eks. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr). Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. … | Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår) | s. 230 NB |
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Den resterende tid - ca. 80 undervisningstimer - brukes på tiden før 1870 i verdenshistorie og 1905 i Nordens historie.» | Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag | s. 104 (utledet) NB |
«Fordypningsemnene kan enten være historiske epoker, eller tematiske lengdesnitt, eller en kombinasjon av begge. » | Samfunnsfag | s. 105 (utledet) NB | ||
| Alle 11 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn Latin-Amerika : Kolonisering. Frigjøring. Politisk utvikling. Sosial ulikhet. Revolusjonære bevegelser. | Historiei planen: Samfunnsfag (9. klassetrinn) | s. 185 NB |
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Livet på jorda utanom dei gamle kulturrika, t.d. i Noreg. | Historie og Samfunnsfag | 1980 s. 209 NB | ||
LÆRESTOFF Historieundervisningen skal hjelpe elevene til å se stoffet i globalt perspektiv. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 179 NB | ||
| Alle 16 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie I verdenshistorien kan en velge mellom tre alternativer. Se nedenfor. | Historiei planen: Samfunnsfag | 1992 s. 408 NB |
I. Nordens historie › 2. Industriell revolusjon og industrialisme 2. Industriell revolusjon og industrialisme 3. Reaksjon, reformer og revolusjoner. Politiske ideologier Alternativ 3 Det vil være anledning til å legge vekt på visse perioder, der studiet av historisk endring som en bred, sammensatt samfunnsprosess er det sentrale. Tidsperspektivet og den sammenbindende oversikten vil en da kunne få fram ved å følge utviklingen av mer generelle samfunnsstrukturelle forhold, eventuelt slik … | Samfunnsfag | 1985 s. 162 NB | ||
I. Nordens historie › 5. Opplysningstida på 1700-tallet 5. Opplysningstida på 1700-tallet d) 1770-1850 | Samfunnsfag | 1985 s. 162 NB | ||
| Alle 57 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS Norsk og nordisk historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i fyrste rekkje takast med der utviklinga har hatt mykje å seie for den kulturkrinsen landet vårt høyrer til, eller for globale samfunnsforhold i dag. | Samfunnsfag | 1986 s. 201 NB |
«Ei breiare oversikt over verdshistoria må ein gje gjennom hovudemna Europa og verda utanfor Europa.» | Samfunnsfag | 1986 s. 215 NB | ||
KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål – å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhen- gen i den utviklingen som er skjedd | Samfunnsfag | 1986 s. 209 NB | ||
| Alle 9 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål - å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhengen i den utviklingen som er skjedd | Samfunnsfag | 1991 s. 228 NB |
KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS Norsk og nordisk historie kan ikke stå isolert, men på barnetrinnet skal europeisk historie og verdenshistorie i første rekke tas med der utviklingen har hatt mye å si for den kulturkretsen landet vårt tilhører, eller for globale samfunnsforhold i dag. | Samfunnsfag | 1991 s. 219 NB | ||
| Alle 7 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 4 sitater
- M87 – samiske planer 2 sitater
- LK06 – samiske planer 2 sitater
- LK20 – samiske planer 1 sitat
I lærebøkene
Vis omtaler
- «I tre Aar laa han ude paa Vikingstog, besøgte mange fremmede Lande» s. 17
Vis omtaler
- «vidt omkring» 1852 s. 13
- «den franske Armees Nederlag paa Leipzigs Marker 1813» 1852 s. 51
- «men solgte til Skotland Suderøerne, hvilket Nogle betragte som en af Aarsagerne til den norske Flaades Forfald.» 1858 s. 28
Vis omtaler
- «at han ei mere vilde blande sig i Tydsklands Anliggender.» s. 186
- Norges historie indtil Harald Haarfager : tilligemed en udførlig Fremstilling af Nordmændenes gamle Kulturforhold 1857 3 omtaler
Vis omtaler
Vis omtaler
- «i Aaret 1000 Amerika» s. 24
Vis omtaler
Viser 5 av 8 omtaler.
- «Verdenshistorten» 1872 s. 148
- «De levede af Jagt og Fiskeri.» 1874 s. 1
- «Denne Tid kaldes Stenalderen.» 1874 s. 1
- «Den næste Tidsalder kaldes Broncealderen, fordi man da kjendte Brugen af Bronce, en Blanding af Kobber og Tin.» 1874 s. 1
- «de nye frisindede Meninger, som i denne «Oplysningens Tidsalder» gik Europa rundt» 1877 s. 134
Vis omtaler
Vis omtaler
Viser 6 av 11 omtaler.
- «krig udbrød i Tyskland i 1618 (tretiaarskrigen»)» 1884 s. 106
- «langt større hær i det tre dage lange slag udenfor Varschau.» 1884 s. 113
- «krigen mod Napoleon» 1884 s. 156
- «den store folkevandring» 1888 s. 7
- «de store krige i Evropa» 1888 s. 165
- «Verdenshistorie.» 1888 s. 169
Vis omtaler
- «Rundt om i Europa førtes der voldsomme krige» s. 3
Vis omtaler
- «13. Syvaarskrigen (1563—1570). Hvad der især bidrog meget til at kue Norges fremgang, var en syvaarig krig, som den danske og svenske konge førte.» s. 50
Vis omtaler
- «Kristian førte tre krige; de to var med Sverige, og i den tredie tog han del i tretiaarskrigen i Tyskland.» s. 61
Vis omtaler
- «Armfelt drog med den finske heren mot Trondheim,» 1896 s. 65
- «Verdenshistorie med kirkehistorie for folkeskolen av Jonas Vellesen.» 1896 s. 93
- «verdens-, kirke- og Norges historie er flettet sammen til et» 1896 s. 93
- «dei kalla han trettiaarskrigen» 1900 s. 60
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 4 omtaler
Vis omtaler
- «Henvisningerne til verdenshistorien gjælder adjunkt Sigurd Røsts lærebog.» 1900 side
- «Men det maa ikke glemmes, at nordmændene først af alle folk i aaben baad og uden kompas seilede over verdenshavet.» 1900 s. 28
- «Henvisningerne til verdenshistorien gjælder adjunkt Sigurd Høsfs lærebog (2den udgave).» 1902 side
- «Hvilken svensk konge har havt størst betydning for verdenshistorien?» 1902 s. 138
Vis omtaler
Vis omtaler
- «Verdenshistorie med kirkehistorie for folkeskolen, godkjendt ved kungelig resolution, 0.70.» side
Vis omtaler
- «grækernes krige i Asien og paa Sicilien» s. 28
Vis omtaler
- «Den tyske keiser vilde tvinge protestantene til at gaa over til den katolske kirke. Da blev det ufred, og den varte saa længe, at den» s. 91
Vis omtaler
Viser 3 av 4 omtaler.
- «De store lærde (Kopernikus, Gallilei, Keppler) hadde for lenge siden vist at jorden er en liten planet i verdensrummet og beveger sig omkring solen.» s. 101
- «Engelskmannen Newton hadde opdaget tyngdeloven.» s. 101
- «Og just på Holbergs tid hadde store engelske, franske, hollandske og tyske tenkere drøftet nye tanker om politikk og religion.» s. 101
Vis omtaler
Viser 3 av 4 omtaler.