Læreplanatlas

Verdenshistorie emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1805Undervisningsplan for kathedralskolerne (1805)

Paa den her lagte Grund bygges i 2den Classe en kortfattet Underviisning i Verdenshistorie eller en universalhistorisk Udsigt over Folkenes og Staternes politiske Forandringer, uden at indlade sig ved nogen Deel deraf i en alt for omstændelig, og derfor her ganske upassende Vidtløftighed.

Histories. 17 NB
1889Departementets modellplan for landsfolkeskolen (1889)
«Med verdenshistoriens betydningsfuldeste begivenheder gjøres børnene bekjendt paa den maade, som foran i maalsbestemmelsen er antydet.»
Histories. 13 NB
Alle 3 sitater
1921Treårig middelskole (1921)

3dje klasse: Man leser hvad der står tilbake av verdenshistorien og fedrelandshistorien; som innledning til »Norge efter 1814« gjennemgås hovedtrekkene av vår borgerlige samfundsordning.

Histories. 5 NB
Alle 6 sitater
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)
«Frå heimssoga tek ein med hendingar som hev havt serleg verd for framvokstren i vårt land; ein bør alltid leggja dei fram for elevane slik»
Histories. 42 NB

MÅL

Kjennskap til dei viktigaste personane og hendingane i fedrelandssoga, dei hendingane i verdssoga som hev fått mest å segja for framvokstren åt folket vårt, grunndrag!

Histories. 39 NB

MÅL

O o 4 5 6 Av verdenshistorien tar en med hendinger som har hatt særlig mye å si for utviklingen i vårt land; de må alltid legges frem for elevene slik at sammenhengen mellem hendingene ute i verden og hendingene her i landet kommer tydelig og klart frem.

Histories. 41 NB
Alle 6 sitater
1925Middelskolen (1925)
«Klasse II (3 timer ukentlig): I verdenshistorie leses til »Tiden efter 1815«, i fedrelandshistorie til »Norge efter 1814«. »
Histories. 40 NB
«Man leser hvad der står tilbake av verdenshistorien og fedrelandshistorien;»
Histories. 40 NB
Alle 5 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

I. Mål.

Like eins bør borna få kjennskap til dei viktigaste hendingane og fremste personane i nokre av dei bolkane av heimssoga som har selt dei største merke etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt.

Historiei planen: Soge1947 s. 79 NB

11. Minstekrav.

Noko kjennskap til dei viktigaste bolkane av Noregssoga og de 1 bolkane av heimssoga som har hatt mest å seia for folket vårt' Det stoffet som høyrer til minstekrava (d.

Historiei planen: Soge1964 s. 78 NB

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter og for nasjonal samling (i land som Italia, Tyskland).

Historie1957 s. 91 NB
Alle 47 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)
«Ein les 7 obligatoriske epokar: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen,»
Historie1959 s. 76 NB

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Når det gjeld ålmenne rettleiingar, viser ein til planen for 5-årsgymnaset. Klasse I (2 veketimar). Ein les verdshistoria til 1870 (grunnboka). Klasse II (2 veketimar). Ein les nordisk historie til og med året 1814 i gymnaslæreboka. Av samfunnslæra bør ein lese bolkar som høver saman med Noregs-soga. Klasse III (4 veketimar). Ein les anten dei 7 obligatoriske epokane på same …

Samfunnsfag1959 s. 84 NB

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

(Verdshistoria etter 1870 og samfunnslæra er ikkje eksamenspensum i denne klassen.) I samband med epokelesnaden må eksaminanden kunne gjere greie for viktige historiske data fram til 1815.

Samfunnsfag1959 s. 83 NB
Alle 36 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905.

Historiei planen: Samfunnsfag1966 s. 153 NB

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Emner i historie Undervisningen skal samle seg om sentrale emner fra verdens historien og Norges-historien: 1.

SamfunnsfagV. Plan for 5. skoleår :1966 s. 148 NB
Alle 9 sitater
1964Undervisningsplaner for realskolen og gymnaset (1964)
«I klasse I leser en verdenshistorien fram til om lag 1870.»
Historieskann 117 Kilde
Alle 2 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… reise med bil, båt, bane, fly.. Tur- og ferieutstyr. De fem verdensdeler Europa. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Historie (enkelt). Historiske personer (f.eks. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr). Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. …

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 230 NB
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Den resterende tid - ca. 80 undervisningstimer - brukes på tiden før 1870 i verdenshistorie og 1905 i Nordens historie.»
Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfags. 104 (utledet) NB
«Fordypningsemnene kan enten være historiske epoker, eller tematiske lengdesnitt, eller en kombinasjon av begge. »
Samfunnsfags. 105 (utledet) NB
Alle 11 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Latin-Amerika : Kolonisering. Frigjøring. Politisk utvikling. Sosial ulikhet. Revolusjonære bevegelser.

Historiei planen: Samfunnsfag (9. klassetrinn)s. 185 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Livet på jorda utanom dei gamle kulturrika, t.d. i Noreg.

Historie og Samfunnsfag1980 s. 209 NB

LÆRESTOFF

Historieundervisningen skal hjelpe elevene til å se stoffet i globalt perspektiv.

Historiei planen: Samfunnsfags. 179 NB
Alle 16 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie

I verdenshistorien kan en velge mellom tre alternativer. Se nedenfor.

Historiei planen: Samfunnsfag1992 s. 408 NB

I. Nordens historie › 2. Industriell revolusjon og industrialisme

2. Industriell revolusjon og industrialisme 3. Reaksjon, reformer og revolusjoner. Politiske ideologier Alternativ 3 Det vil være anledning til å legge vekt på visse perioder, der studiet av historisk endring som en bred, sammensatt samfunnsprosess er det sentrale. Tidsperspektivet og den sammenbindende oversikten vil en da kunne få fram ved å følge utviklingen av mer generelle samfunnsstrukturelle forhold, eventuelt slik …

Samfunnsfag1985 s. 162 NB

I. Nordens historie › 5. Opplysningstida på 1700-tallet

5. Opplysningstida på 1700-tallet d) 1770-1850

Samfunnsfag1985 s. 162 NB
Alle 57 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i fyrste rekkje takast med der utviklinga har hatt mykje å seie for den kulturkrinsen landet vårt høyrer til, eller for globale samfunnsforhold i dag.

Samfunnsfag1986 s. 201 NB
«Ei breiare oversikt over verdshistoria må ein gje gjennom hovudemna Europa og verda utanfor Europa.»
Samfunnsfag1986 s. 215 NB

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål

– å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhen- gen i den utviklingen som er skjedd

Samfunnsfag1986 s. 209 NB
Alle 9 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

- å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhengen i den utviklingen som er skjedd

Samfunnsfag1991 s. 228 NB

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikke stå isolert, men på barnetrinnet skal europeisk historie og verdenshistorie i første rekke tas med der utviklingen har hatt mye å si for den kulturkretsen landet vårt tilhører, eller for globale samfunnsforhold i dag.

Samfunnsfag1991 s. 219 NB
Alle 7 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «I tre Aar laa han ude paa Vikingstog, besøgte mange fremmede Lande» s. 17
  2. Vis omtaler
    • «vidt omkring» 1852 s. 13
    • «den franske Armees Nederlag paa Leipzigs Marker 1813» 1852 s. 51
    • «men solgte til Skotland Suderøerne, hvilket Nogle betragte som en af Aarsagerne til den norske Flaades Forfald.» 1858 s. 28
  3. Vis omtaler
    • «at han ei mere vilde blande sig i Tydsklands Anliggender.» s. 186
  4. Vis omtaler
    • «i den vide Verden» s. 176
    • «Den store gotiske Folkeudvandring et Par Hundrede Aar efter Kristus kom vel især fra de gotiske Landskaber, gik, som vi ved, imod Syd, knuste med» s. 275
    • «Anglernes Udvandring fra Slesvig (tilligemed Saksernes fra Nordtyskland) gik for sig omtrent Aar 450.» s. 275
  5. Vis omtaler
    • «i Aaret 1000 Amerika» s. 24
  6. Vis omtaler

    Viser 5 av 8 omtaler.

    • «Verdenshistorten» 1872 s. 148
    • «De levede af Jagt og Fiskeri.» 1874 s. 1
    • «Denne Tid kaldes Stenalderen.» 1874 s. 1
    • «Den næste Tidsalder kaldes Broncealderen, fordi man da kjendte Brugen af Bronce, en Blanding af Kobber og Tin.» 1874 s. 1
    • «de nye frisindede Meninger, som i denne «Oplysningens Tidsalder» gik Europa rundt» 1877 s. 134
  7. Vis omtaler
    • «Øiegwart petersen: Verdenshistorie.» side
    • «Lærebog i Verdenshistoørien» side
  8. Vis omtaler
    • «Sagnene om Menneskenes Tilblivelse og om den store Vandflom optraadte hos Grækerne.» s. 70
    • «Han skrev en almindelig Verdenshistorie, der gik til Aaret 60 f. Kr.» s. 230
    • «Den store Kamp, som nu begyndte mellem Persien og Grækenland, er af den største verdenshistoriske Betydning» s. 251
  9. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «22. Den første puniske Krig 264–241 f. Kr.» s. 105
    • «28. Hannibal og Scipio Africanus den ærldre. Anden puniske Krig 218—201 f. Kr.» s. 114
    • «Paa den femtende Dag, etterat han havde overtaget Kommandoen, havde han i én Times Kamp kuldkastet Alexanders Rige.» s. 149
  10. Vis omtaler
    • «Det var en pest, som fom fra Asien og for herjende hele Europa rundt paa 8 aar.» s. 62
    • «Man havde nylig fundet Amerika og sjøveien til Ostindien, krudtet og bogtrykkerkunsten havde man opfundet, og en renere tro indførtes mange steder.» s. 78
  11. Vis omtaler
    • «nogle ganske faa af de allervigtigste verdenshistoriske begivenheder, institutioner og personer fra middelalderen og den nyere tid» side
    • «lidt kundskab om de allervigtigste begivenheder og personer i verdenshistorien» side
    • «Indien var allerede i oldtiden bekjendt som et skjønt og rigt land» s. 58
  12. Vis omtaler

    Viser 6 av 11 omtaler.

  13. Vis omtaler
    • «Rundt om i Europa førtes der voldsomme krige» s. 3
  14. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «I 1672 angreb Ludvig 14 Holland og fremkaldte derved en almindelig europæisk krig.» s. 125
    • «nordamerikanerne sin frihedskamp» s. 135
    • «freden i Tilsit (1807) mellem Frankrige, Rusland og Preussen» s. 137
  15. Vis omtaler
    • «13. Syvaarskrigen (1563—1570). Hvad der især bidrog meget til at kue Norges fremgang, var en syvaarig krig, som den danske og svenske konge førte.» s. 50
  16. Vis omtaler
    • «Kristian førte tre krige; de to var med Sverige, og i den tredie tog han del i tretiaarskrigen i Tyskland.» s. 61
  17. Vis omtaler
    • «Henvisningen til «verdenshistorien» gjælder «en liden illustreret verdenshistorie for folkeskolen ved Siegw. Petersen, 4de omarbeidede og forøgede udgave ved prof. Gustav Storm.» s. 4
    • ««verdenshistorien»» s. 4
    • «I. Verdenshistorie. II. Norges historie.» side
  18. Vis omtaler
    • «Verdenshistorien deles i tre store afsnit:» s. 3
    • «Verdenshistorien beretter om, hvorledes det er gaaet jordens folk ligefra de tider, vi først har noget kjendskab til, og til vor egen tid.» s. 3
  19. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «verdenshistorien beretter om, hvad der er hændt alle disse folk igjennem tiderne» s. 1
    • «Verdenshistorien deles i tre store afsnit» s. 2
    • «Verdenshistorien» s. 2
  20. Vis omtaler
    • «Om kulturfolkene derimod lærer ogsaa rerdenshistorien: den beretter om. hvad der er hændt disse folk igjennem tiderne, og viser, hvorledes de er gaaede frem eller» s. 1
    • «Italien havt en digter af verdenshistorisk betydning, Dante.» s. 103
    • «41. Opdagelsesreiser.» s. 200
  21. Vis omtaler
    • «Jeg begrænsede opgaven, saa bogen kun kom til at behandle en del af historien, den del nemlig, som først og fremst har krav paa en» s. III
    • «Nordmændene opdager Amerika.» s. 39
  22. Vis omtaler
    • «Armfelt drog med den finske heren mot Trondheim,» 1896 s. 65
    • «Verdenshistorie med kirkehistorie for folkeskolen av Jonas Vellesen.» 1896 s. 93
    • «verdens-, kirke- og Norges historie er flettet sammen til et» 1896 s. 93
    • «dei kalla han trettiaarskrigen» 1900 s. 60
  23. Vis omtaler
    • «men vind og storm var perserne imod, og de led et forfærdeligt nederlag.» s. 9
    • «Efter perserkrigene naadde Grækenland sin høieste magt.» s. 9
    • «Rom som verdensrige.» s. 16
  24. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «VERDENSHISTORIE» s. I
    • «Verdenshistorien deles i tre store afsnit: oldtiden, fra de ældste kjendte tider til henved aar 500 e. Kr.» s. 2
    • «Grækenland var i hele oldtiden delt i mange smaa stater,» s. 19
  25. Vis omtaler
    • «Henvisningerne til verdenshistorien gjælder adjunkt Sigurd Røsts lærebog.» 1900 side
    • «Men det maa ikke glemmes, at nordmændene først af alle folk i aaben baad og uden kompas seilede over verdenshavet.» 1900 s. 28
    • «Henvisningerne til verdenshistorien gjælder adjunkt Sigurd Høsfs lærebog (2den udgave).» 1902 side
    • «Hvilken svensk konge har havt størst betydning for verdenshistorien?» 1902 s. 138
  26. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Nordmennerne hæyrer til den ger manske folkeætt.» s. 12
    • «dei kalla han trettiaarskrigen» s. 60
    • «Verdenshistorie med kirkehistorie for folkeskolen, godkjendt ved kongelig resolution, 0.70.» side
  27. Vis omtaler
    • «I1 verdenshistorien læser vi, at Gange-Rolvs ætling, Vilhelm robreren, gjorde en navnkundig hærfærd til England (1066);» s. 19
    • «De store korstoq til det hellige land begynder omkr. aar 1100 og ender omkr. aar 1300.» s. 72
    • «En ny tid. Omkring aar 1500 begynder en ny tid i verdenshistorien.» s. 90
  28. Vis omtaler
    • «Verdenshistorie med kirkehistorie for folkeskolen, godkjendt ved kungelig resolution, 0.70.» side
  29. Vis omtaler
    • «Det tør antages, at et ønske især for de skoler, hvor verdenshistorie ikke læses er imødekommet.» s. 2
    • «Vore fædre var raske sjømænd, og flere drog over havet for at vinde ære og gods i fremmede lande.» s. 15
  30. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «og grunnlagt eit kriste rike der;» s. 70
    • «krossferder» s. 70
    • «Dei hadde nyleg funne Amerika og sjøvegen til Austindia.» s. 132
  31. Vis omtaler
    • «grækernes krige i Asien og paa Sicilien» s. 28
  32. Vis omtaler
    • «Henvisningen til «verdenshistorien» gjælder» s. 4
    • «Henvisningen til «verdenshistorien» gjælder «En liten verdenshistorie for folkeskolen» ved Siegw. Petersen.» s. 4
  33. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «Ved de germanske folkevandringer» s. 6
    • «Ved de germanske folkevandringer i det ste aarh. e. Kr. blev handelen med romerriket og Vesten avbrutt.» s. 6
    • «ja i hele verdenshistorien.» s. 22
  34. Vis omtaler
    • «Den tyske keiser vilde tvinge protestantene til at gaa over til den katolske kirke. Da blev det ufred, og den varte saa længe, at den» s. 91
  35. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «kronologien for den eldre orientalske histories vedkommende» s. III
    • «verdenshistorisk rolle» s. 13
    • «Xerxes's tog 480—479.» s. 44
  36. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «De store lærde (Kopernikus, Gallilei, Keppler) hadde for lenge siden vist at jorden er en liten planet i verdensrummet og beveger sig omkring solen.» s. 101
    • «Engelskmannen Newton hadde opdaget tyngdeloven.» s. 101
    • «Og just på Holbergs tid hadde store engelske, franske, hollandske og tyske tenkere drøftet nye tanker om politikk og religion.» s. 101
  37. Norges historie 1934 4 omtaler
    Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «De levde nesten som ville dyr, i bergholer eller jordhytter. Redskapen lagde de av flintestein, bein og tre, rå og tarvelig.» s. 3
    • «På den tida hadde korstoga nettopp begynt ute i Europa» s. 47
    • «Der skulle de avgjøre hvem som for ettertida skulle rå over de landa Napoleon hadde hatt.» s. 116

Beslektet

Hendelser og emner