Norges historie : mindre utgave for folkeskolen

Emner

• Fagstoff

  • Historie

    Generelt3 sider

    I. Norge til 1319

    … store domkirke (s. 37). Magnus den gode. Nu raadde Magnus over Norge, og Knut den stores søn Hartleknut over Danmark. Hardeknut krævde Norge efter sin bror, og det var nær kommet til krig; men høvdingene fik de unge konger forlikt paa et møte ved Gøta-elven, og der blev det fastsat at dersom en av dem døde uten sønner, skulde den …

    I. Norge til 1319

    30 Harald Haardraade, Olav Kyrre. hjælp, rustet sig og seilte med en stor flaate paa 240 skibe til Nord-England. I begyndelsen var han heldig imot engelskmændene, og borgerne i York overgav ham sin by; men efterat Harald en aften var vendt tilbake til sine skibe for at overnatte, kom den engelske konge med en vældig hær og drog ind i …

    Også side 60

    I andre bøker og planer

    • Norsk historie21 sider

      I. Norge til 1319

      Worge blir ett rilie. Halvdan blev stamfar for den norske kongeæt; ti hans son Harald Haarfagre blev den første konge i hele Norge.

      I. Norge til 1319

      Siden slaget i Hafsfjord hersket Harald over hele landet; han holdt god fred inclenlands og straffet strengt al ufred.

      Også side 13, side 19, side 22, side 34, side 37, side 39, side 41, side 44, side 46, side 54, side 56, side 62, side 65, side 73, side 83, side 84, side 87, side 88, side 102

      I andre bøker og planer
    • Nasjonsbygging etter 18145 sider

      IV. Norge under de enevældige

      … i mange dele hadde skade av at staa under den enevældige danske konge; men nu hk de øinene op for hvor mimelig foreningen med Danmark var, især nåar man skulde ligge i krig med Sverige, og flere fremsynte mænd, især grev Herman Wedel, mente da at det var bedre at forene Norge og Sverige og skaffe Norge en fri forfatning.

      IV. Norge under de enevældige

      Dermed var det forbi med foreningen mellem Danmark og Norge, som hadde vart i over 400 aar.

      Også side 86, side 102, side 105

      I andre bøker og planer
    • Den store nordiske krig4 sider

      IV. Norge under de enevældige

      Kristian den femte. Den store nordiske krig. 67 til Sverige, begyndte Kristian imot Grriffenfeldts raad krig med Sverige. Denne krig førtes fra 1675 til 1679, og kaldes den skaanske krig, da den især førtes i Skaane, hvor de danske tapte to slag. Tilsjøs var de danske heldige, ti Nils Juel vandt et stort slag i Kjøgébugt. Danmark hadde ingen fordel …

      IV. Norge under de enevældige

      68 Den store nordiske krig. den anden; men de svenske samlet i hast en hær og slog de danske tilbake ved Helsingborg. Det kom ogsaa til et sjøslag i Kjøgebugt mellem den danske og den svenske flaate. Nordmanden Ivar Huitfeldt var høveclsmand paa skibet «Danebrog», som laa fiendens ild nærmest. I førstningen av træfningen kom der ild i «Danebrog», og …

      Også side 69, side 71

      I andre bøker og planer
    • Norge fra vikingtiden til slutten av dansketiden4 sider

      I. Norge til 1319

      … far meget lik. Haakon blev siden fostret hos den engelske konge Adelsten", som lot ham døpe og lære op i den kristne tro, gode seder og alskens idrætter. Da Haakon Adelstensfostre hørte om sin far kong Haralds død, gjorde han sig straks færdig til hjemreise; av Adelsten fik han 1 eller Sem, elet nu værende Jarlsberg; Bjørn blev gravlagt i …

      I. Norge til 1319

      I Haakons tid blev Island og Grønland lagt under Norges konge.

      Også side 48, side 64

      I andre bøker og planer
    • Nordisk historie

      Generelt2 sider

      I. Norge til 1319

      Biskopen valgtes av kongen, og biskopen indsatte prester; men biskopene blev indviet av erkebiskopen i Lund, som styrte kirkerne i alle de nordiske land.

      I. Norge til 1319 › 11. Norge i foreningen med Sverige

      Omtrent paa samme tid blev Magnus ogsaa valgt til konge i Sverige, og saaledes blev nu Norge og Sverige for første gang forenet under samme konge.

      I andre bøker og planer

      • Stockholms blodbad1 side

        I. Norge til 1319 › 11. Norge i foreningen med Sverige

        Det er denne tildragelse som kaldes det stockholmslce blodbad.

        I andre bøker og planer
    • Befolkning og migrasjon2 sider

      IV. Norge under de enevældige

      I den lange fredstid (fra 1720) hadde Norges folkemængde, handel og sjøfart steget betydelig; ved 1660 var der i Norge bare 450,000 mennesker, men i 1767 var der 723,000, og handelsflaaten var vokset fra 50 skibe til 1150, og mange av disse skibe var store og for paa fjerne farvand.

      I. Aasen.

      Norge vil derfor efterhvert faa bruk for alle sine folk, saa ingen av den grund trænger til at utvandre.

      I andre bøker og planer
    • Reformasjonen2 sider

      I. Norge til 1319 › 11. Norge i foreningen med Sverige

      … 1536 hadde kongen tat alle de danske biskoper tilfange; riksdagen besluttet at den katolske tro skulde avskaffes, bispestolenes og klostrenes gods overgi ves til kongen, og at Luthers lære skulde inclføres i Danmark. Endvidere hadde kongen lovt den danske adel at Norge ikke længere skulde ha noget eget riksraad og ikke være et eget rike, men styres som et dansk …

      I. Norge til 1319 › 11. Norge i foreningen med Sverige

      Reformasjonen (krkeforbedringen). Fredrik den anden. 57 Den lutherske lære skulde nu ogsaa indføres i Norge; men her var den litet kjenclt, og nordmændene holdt længe fast ved den gamle tro. Biskopene blev avsat, undtagen Gjeble Pederssøn i Bergen, som gik over til den lutherske lære og beholdt sin bispestol; derefter drog danske høvedsmænd om i riket, la bispestolenes gods og …

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Svolder2 sider

      I. Norge til 1319

      … var de straks rede til denne færd og samlet en stor flaate og hær. Danekongen Svein, svenskekongen Olav og Erik jarl la sig nu med hele sin styrke ved Svolder 1 for at vente paa Olav, nåar han kom tilbake fra Vendland. Olav Tryggvessøn hadde forlatt Vendland med 60 skibe; men alle smaaskibene, som seilte raskere, gik fra de andre, …

      I. Norge til 1319

      … sine mænd op paa Ormen; mandefaldet blev nu stort, og tilsidst stod bare 8 mand tilbake paa Ormen foruten kongen seiv; da lop han overbord og druknet. Dette slag stod i aar 1000; Olav var kun 36 aar. Jarlene. Efter Svolder-slaget skiftet den danske og svenske konge samt Erik jarl Norge mellem sig; begge kongerne lot sin del styre av …

      I andre bøker og planer
    • Den franske revolusjon1 side

      … i det sydlige Frankrike, hvor hans far var sakfører. I sit 17de aar blev han soldat, men som borgelig var han ikke naadd videre end til underofficer da den franske revolusjon brøt ut. I revolusjonskrigene utmerket han sig i den grad at han alt i 1794 blev general, og derpaa anførte han franske hæravdelinger i Belgien. ved Rhinen og i …

      I andre bøker og planer
    • Gravhaug1 side

      I. Norge til 1319

      De ældste tider. Vikingetiden. 8 var: sverd, spyd og øks, eller til vern: hjelm, skjold og ringbrynje. De lot sig ved sin død begrave i fuld rustning i gravhauger; mange av disse har man siden gravet ut. Ofte blev høvdingene hauglagt i sine langskibe; tre slike skibe er utgravet og findes nu i Kristiania. Paa gravhaugen e reiste man bautastener, …

      I andre bøker og planer
    • Grevefeiden1 side

      I. Norge til 1319 › 11. Norge i foreningen med Sverige

      Grevens feide. 55 Borgen Sønderborg paa øen Als og holdtes her i fængsel i 17 aar. Han døde i 1559, 78 aar gammel. Erkebiskopen hadde ikke kunnet komme Kristian til hjælp i Oslo, fordi de danske hadde sendt en hær til Trondhjem; nu maatte Olav atter gi sig under kong Fredrik og rede ut en stor pengesum i bøter. Kong …

      I andre bøker og planer
    • Korstogene1 side

      I. Norge til 1319

      Paa den tid var korstogene begyndt; det var tog som gjordes fra Frankrike og andre land for at ta det Hellige Land fra muhamedanerne 1 .

      I andre bøker og planer
    • Slaget på Kalvskinnet1 side

      I. Norge til 1319

      Sverre sig sterk nok til at gaa imot Erling og Magnus, og i et slag paa Kalvskindet ved Nidaros i aaret 1179 vandt han over Erling jarl, som faldt i kampen.

      I andre bøker og planer
    • Verdenshistorie1 side

      I. Norge til 1319

      … var Harald reist til Rusland og derfrå til Myklegaard eller Konstantinopel med en skare væringer, l som gik i keiserens tjeneste. I spidsen for dem tok han del i grækernes krige i Asien og paa Sicilien. Han kjæmpet med araberne og vandt jevnlig seier og hærfang; da han 1 Saa kaldtes mænd fra de nordiske land i Rusland og Grækenlaud.

      I andre bøker og planer
  • Samfunn og politikk

    • Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse5 sider

      I. Norge til 1319

      Bønderne i et fylke hadde mellern sig forsamlinger, som kaldtes ting; der møttes alle bønder, gav love for hele fylket og dømte i retssaker.

      V. Norge i 1814.

      Men alle var enige om at Norge for fremtiden skulde ha en fri forfatning: kongen skulde ha den utøvende magt, folket skulde ha ret til seiv ved «stortinget» at gi sine love og paalægge skatter; der skulde være religions f riket, trykkefrihet og almindelig vernepligt, og alle skulde være like for loven.

      Også side 90, side 93, side 95

      I andre bøker og planer
    • Kunnskap om samfunnsordenen4 sider

      I. Norge til 1319

      I Haraldssønnenes tid sendte paven kardinal Nikolaus til Norge (1152); ban fastsatte at biskopene ikke længer skulde staa under en utenlandsk erkebiskop, men at biskopen i Nidaros skulde være erkebiskop og ha 10 biskoper under sig: 4 biskoper i Norge, 2 paa Island, 1 paa Grønland, 1 paa Sudrøene, 1 paa Færøene og 1 paa Orknoene.

      I. Norge til 1319 › 11. Norge i foreningen med Sverige

      Begge land beholdt sin særegne riksordning og sine egne love; mens Magnus var mindreaarig, raadde formyndere for hvert av landene.

      Også side 83, side 95

      I andre bøker og planer
    • Arbeids- og næringsliv3 sider

      IV. Norge under de enevældige

      Egede sørget ikke alene for kristendommens utbredelse; han virket ogsaa med held for handelens opkomst, og fra hans tid optok den danske regjering ogsaa handelen paa Grønland, som nu blev et dansk skatland.

      I disse aar hadde handel, skibsfart og næring været i god fremgang, saa at landet efterhaanden kom sig op av fattigdommen.

      Også side 104

      I andre bøker og planer
    • Industrisamfunn1 side

      Industrien er endnu i sin første utvikling; men man kan alt se at den engang vil bli av stor vigtighet for landet.

      I andre bøker og planer
    • Internasjonale samfunnsforhold1 side

      V. Norge i 1814.

      Derved fik nordmændene tid til at ordne sig; men de led stor nød, da engelskmændene med sine skibe sperret al korntilførsel, fordi nordmændene ikke gik ind paa Kieler-freden.

      I andre bøker og planer
    • Rettigheter og plikter1 side

      V. Norge i 1814.

      Men alle var enige om at Norge for fremtiden skulde ha en fri forfatning: kongen skulde ha den utøvende magt, folket skulde ha ret til seiv ved «stortinget» at gi sine love og paalægge skatter; der skulde være religions f riket, trykkefrihet og almindelig vernepligt, og alle skulde være like for loven.

      I andre bøker og planer
    • Økonomiske systemer og makt1 side

      I. Norge til 1319 › 11. Norge i foreningen med Sverige

      … tok Albrekt av Meklenburg til konge, skulde Haakon hjælpe Magnus til at vinde Sverige tilbake; men de tapte et slag, Magnus blev fanget og Haakon saaret. Haakon hadde imidlertid faat krig med hansestæderne; men da han fik fred med dem, samlet han en hær og trængte ind i Sverige like til Stockholm og tvang Albrekt til at gi Magnus fri; …

      I andre bøker og planer
  • Kunst, kultur og håndverk

    • Klær3 sider

      I. Norge til 1319

      Olav Kyiu-e. Magnus Barfot 31 sten eller planker; før brukte man at drikke av dyrehorn, men nu kom bægere og skaaler i bruk. Staselige klær av silke og skarlagen (kostbart klæde) blev ogsaa indført. Olav var en meget gudfrygtig mand; ban ordnet kirkelige saker, indsatte biskoper og prester og bygde mange kirker. Han døde sottedød efter at ha styrt landet …

      IV. Norge under de enevældige

      … En stor del av clen norske hær var sendt syd tii Danmark; i Norge stod omtrent 6 000 mand, som var i den ynkeligste tilstand; de hadde kverken klær eller vaaben, og kornbodene og pengekassen stod tomme. Ad tre veier drog Karls hærer ind i Norge; seiv trængte han ind i Høland. Her vilde oberst Kruse med sine 200 mand …

      Også side 85

      I andre bøker og planer
  • Religion, livssyn og filosofi

    • Religion1 side

      I. Aasen.

      Religion. Den evangelisk-lutkerske religion er statens offentlige religion («statskirke») og understøttes av staten; kongen skal bekjende sig til den og er dens overhoved; likeledes skal statsraader, dommere, overøvrigheter, religionslærere og bestyrere av offentlige skoler tilhøre statskirken.

      I andre bøker og planer
    • Valhall1 side

      I. Norge til 1319

      Gudernes far var Oden, som hodde i Valhall; han raadde for striden, og alle som faldt i kamp, kom efter døden til ham i Valhall.

      I andre bøker og planer
  • Norsk språk

    • Rune1 side

      I. Norge til 1319

      … blev høvdingene hauglagt i sine langskibe; tre slike skibe er utgravet og findes nu i Kristiania. Paa gravhaugen e reiste man bautastener, og paa dem hugget man indskrifter med runer, vor ældste bokstavskrift. Nordmændene var som de andre germanske folk 1 hedninger og dyrket mange guder. Vore forfædre trodde at guderne var gode og kraftige og hjalp menneskene, især mot …

      I andre bøker og planer
• Ferdigheter og arbeidsmåter

  • Lesing1 side

    IV. Norge under de enevældige

    I komedierne gjorde Holberg atter nar av folks daarlighet; hans sprog var let og fattelig, og derfor saa og læste man gjerne hans komédier, og det gjorde baade lærde og læge.

    I andre bøker og planer
  • Tenkning, samarbeid og holdninger

    • Samfunnsengasjement1 side

      Dette storting gav den vigtige lov om formandskaper (1837), som gav hver by og hvert herred ret til at styre sine egne saker ved en valgt herreds-styrelse.

      I andre bøker og planer
• Andre emner

  • Frigg1 side

    I. Norge til 1319

    … de op igjen. Oden hadde en hest med 8 føtter, Sleipner, og et spyd, Gungner, som traf alt det han sigtet paa. Od ens hustru, hette Frigg, deres søn var den sterke Tor; nåar han kjørte over himmelen i sin kjærre, fordnet det. Han var altid i strid med trollene og brukte da sin gode hammer, Mjølner, som trollene var …

    I andre bøker og planer
  • Njord1 side

    I. Norge til 1319

    … sin kjærre, fordnet det. Han var altid i strid med trollene og brukte da sin gode hammer, Mjølner, som trollene var ræd for, da den knuste alt. Njord raadde for vind og sjø og delte rigdom ut blandt menneskene; hans søn Frøi raadde for godt aar, og hans datter Frøia var kjærlighetens gudinde. Tyr var en modig og djerv gud, …

    I andre bøker og planer

Personer

• Olav den hellige8 sider

  Olav den hellige

  Også side 21, side 22, side 23, side 24, side 25, side 26, side 27

  I andre bøker og planer
• Karl XIV Johan7 sider

  Rusland ønsket hjælp av Sverige og gik i forbund med den nye svenske kronprins Karl Johan, som av Rusland fik løfte paa Norge.

  Også side 84, side 85, side 86, side 87, side 88, side 89

  I andre bøker og planer
• Kristian IV7 sider

  Kristian 4

  Også side 58, side 60, side 61, side 62, side 65, side 74

  I andre bøker og planer
• Einar Tambarskjelve6 sider

  Einar Tambeskjelve stod midtskibs paa Ormen lange

  Også side 24, side 26, side 27, side 28, side 29

  I andre bøker og planer
• Fredrik IV5 sider

  gik i forbund med Rusland og Polen og tok atter del i krigen.

  Også side 69, side 71, side 72, side 73

  I andre bøker og planer
• Håkon Håkonsson5 sider

  Haakon Haakonssøn

  Også side 39, side 40, side 41, side 62

  I andre bøker og planer
• Magnus Lagabøte5 sider

  Magnus Lagabøter

  Også side 42, side 43, side 44, side 51

  I andre bøker og planer
• Frederik VI4 sider

  Kronprins Fredrik.

  Også side 79, side 80, side 82

  I andre bøker og planer
• Harald Gille4 sider

  Harald Gille

  Også side 32, side 33, side 34

  I andre bøker og planer
• Håkon den gode4 sider

  Haakon Adelstens- fostre

  Også side 12, side 13, side 14

  I andre bøker og planer
• Håkon Grjotgardsson4 sider

  Sigurd jarl hadde en søn, Haakon Lade-jarl, som trønderne tok til høvding efter faren

  Også side 16, side 17, side 18

  I andre bøker og planer
• Kristian Fredrik4 sider

  overtok prinsen styrelsen som regent, utnævnte statsraader og indrettet norske regjeringskontorer, som fik navnet departementer.

  Også side 84, side 85, side 86

  I andre bøker og planer

Steder

• Norge50 sider

  et tilbakeblik over Norges utvikling i den senere tid

  Også side 5, side 6, side 9, side 12, side 13, side 16, side 17, side 18, side 21, side 22, side 24, side 25, side 27, side 28, side 29, side 32, side 35, side 41, side 43, side 44, side 45, side 46, side 48, side 51, side 52, side 55, side 56, side 57, side 58, side 59, side 62, side 63, side 64, side 66, side 68, side 70, side 72, side 78, side 80, side 81, side 82, side 83, side 85, side 87, side 89, side 91, side 93, side 97, side 106

  I andre bøker og planer
• Sverige31 sider

  Sverig

  Også side 9, side 18, side 22, side 25, side 27, side 44, side 45, side 46, side 47, side 48, side 51, side 52, side 60, side 61, side 62, side 63, side 64, side 68, side 71, side 78, side 79, side 80, side 81, side 82, side 84, side 85, side 86, side 87, side 90, side 91

  I andre bøker og planer
• Danmark24 sider

  Harald Blaatand fik nu ved svik og list Harald Graafeld lokket ned til Danmark

  Også side 18, side 22, side 23, side 27, side 28, side 29, side 33, side 38, side 44, side 46, side 47, side 48, side 55, side 56, side 63, side 64, side 68, side 79, side 80, side 81, side 82, side 88, side 91

  I andre bøker og planer
• Trondheim22 sider

  kom til Trondhjem

  Også side 19, side 23, side 24, side 25, side 26, side 27, side 28, side 29, side 30, side 33, side 36, side 37, side 40, side 46, side 55, side 56, side 57, side 63, side 66, side 70, side 87

  I andre bøker og planer
• England19 sider

  Skotland og England eller til Irland

  Også side 16, side 18, side 21, side 22, side 23, side 24, side 27, side 29, side 30, side 45, side 73, side 79, side 80, side 81, side 82, side 89, side 91, side 102

  I andre bøker og planer
• Oslo18 sider

  KRISTIANIA

  Også side 8, side 29, side 30, side 38, side 45, side 54, side 57, side 58, side 60, side 64, side 68, side 80, side 86, side 87, side 88, side 89, side 107

  I andre bøker og planer
• Bergen12 sider

  han grundet kjøpstaden Bergen

  Også side 33, side 38, side 40, side 41, side 46, side 47, side 48, side 55, side 57, side 69, side 76

  I andre bøker og planer
• Frankrike10 sider

  til Frankrike og England

  Også side 11, side 45, side 73, side 76, side 79, side 87, side 89, side 91, side 102

  I andre bøker og planer
• København10 sider

  I Kristians senere aar blev der grundlagt et universitet (høiskole) i Kjøbenhavn for begge riker;

  Også side 53, side 55, side 56, side 57, side 63, side 64, side 65, side 66, side 79

  I andre bøker og planer
• Russland9 sider

  Rusland

  Også side 27, side 28, side 67, side 76, side 79, side 82, side 91, side 102

  I andre bøker og planer
• Akershus slott og festning7 sider

  Akershus.

  Også side 45, side 52, side 54, side 56, side 58, side 68

  I andre bøker og planer
• Island7 sider

  fandt der et stort, ode land, som fik navnet Island

  Også side 11, side 19, side 41, side 43, side 62, side 82

  I andre bøker og planer

Verk

• Brand2 sider

  Brand

  Også side 79

  I andre bøker og planer
• Ormen Lange2 sider

  Kongen hadde da netop latt bygge et skib som var større og kosteligere end alle de skibe som da var i landet; han kaldte det Ormen lange; paa dette skib maatte ingen være ældre end

  Også side 20

  I andre bøker og planer
• Sigurd Slembe2 sider

  Sigurd Slembe. Da Harald hadde været konge i 6 aar, kom Sigurd Slemte til Norge,

  Også side 34

  I andre bøker og planer
• Bergens beskrivelse1 side

  Senere vendte han sig til alvorlige arbeider og skrev f. eks. Danmarks historie, Bergens beskrivelse, Danmarks og Norges beskrivelse, en kirkehistorie, en jødisk historie, moralske tanker og breve o. s. v.

  I andre bøker og planer
• Danmarks og Norges Beskrivelse1 side

  Senere vendte han sig til alvorlige arbeider og skrev f. eks. Danmarks historie, Bergens beskrivelse, Danmarks og Norges beskrivelse, en kirkehistorie, en jødisk historie, moralske tanker og breve o. s. v.

  I andre bøker og planer
• Erasmus Montanus1 side

  Eråsmus Montånus

  I andre bøker og planer
• Jeppe på Bierget1 side

  Jeppe paa bjerget

  I andre bøker og planer
• Kongespeilet1 side

  sønnen spør, og faren svarer og fortæller om merkelige ting i havet og landene om Norge, især Irland, Island og Grønland; desuten gir han leveregler for handelsmænd, hirdmænd og konger.

  I andre bøker og planer
• Løvendals Galei1 side

  «Løvendals galei»

  I andre bøker og planer
• Niels Klims underjordiske reise1 side

  Fra samme tid er ogsaa Nils Klims underjordiske reise (paa latin);

  I andre bøker og planer
• Nordlands trompet1 side

  et digt, som kaldes «Nordlands trompet»

  I andre bøker og planer
• Peder Paars1 side

  Den tidligste av hans bøker er Peder Paars, en spøkefuld historie paa vers

  I andre bøker og planer
• Snorres kongesoger1 side

  Snorres «norske kongers sagaer» gaar fra den ældste tid og til slaget paa Ee 1177 ; boken kaldes ogsaa Heimskringla

  I andre bøker og planer