Island sted
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › A. Fællesundervisningen. … nordiske riger 1030—13 19. a) Norge. Velmagtstiden til 1130. Politiske og sociale forhold. Levesæt. Tronstridighederne; lendermandsvældet, kirken, kongemagtens kamp med kirken under Sverre. Kongemagtens stadige vekst under hans efterfølgere. Island. Aandslivet. b) Sverige. Svear og Göter. Landskaberne. Samfundsforhold. Kampen mellem hedenskab og kristendom. Birger Jarl og Magnus Lagabøter. De frelse og ofrelse stænder. Finland. c) Danmark. Sven Estridsssn og hans … | Historie | s. 49 NB · 1903 |
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord — Vesterhavsøyene. Island.» | Historie | |
«Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv òg nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land — Vesterhavsøyane. Island. » | Historiei planen: Soge | |||
111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse. … Vikingskipene. Leding. De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord — Vesterhavsøyene. Island. Håkon den gode, Olav Tryggvesson (kort). Over hundre års strider før hele Norge blir samlet igjen av d. Olav Haraldsson (død 1030): Han prøver å gjøre nordmennene til kristne. Olav kom i strid … | Historie | s. 86 NB · 1962 | ||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære: Ny litteratur frå Island og Færøyane i norsk omsetjing, helst nynorsk. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 101 NB · 1980 |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. | Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn) | s. 210 NB | ||
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilete. Sentrale personar. | Historie | s. 209 NB · 1980 |
I lærebøkene
Vis omtaler
Viser 8 av 37 omtaler.
- «christne Island» 1831 s. 51 · 1834 s. 53
- «at christne Island» 1831 s. 51
- «Danmark, England, Scotland, Island, Spanien, ja selv Middelhavets fjerne Kyster vare Vidner til deres krigerske Daad.» 1831 s. 79
- «Ingolf, en mcrgtig Mand fra Fialafylke, tilligemed hans Fcetter Leif anseesforat vwre de fyrste, som for bestandig nedsatte sig paaOen.» 1834 s. 31
- «De sieste af Norges misfornolde, storcrttcde Familier tyede imidlertid til Island, som for den Tid var fast übeboet.» 1834 s. 31
- «De fleste af Norges misfornøiede, storættede Familier tyede imidlertid til Island, som før den Tid var næsten ubeboet.» 1856 s. 26
- «Leif, der var en Søn af Nordmanden Eirik Raude, som fra Island opdagede Grønland og der bosatte sig?).» 1856 s. 43
- «Norge, Island, Grønland, Færvøerne, Orkenøerne, Syderøerne og Man» 1856 s. 85
Vis omtaler
- «det lyktedes Hakon at bringe de frihedelskende Islænder under sit Herredømme.» s. 12
Vis omtaler
Viser 3 av 5 omtaler.
- «Øen Island var nylig opdaget (870), didhen søgte de Fleste med alle deres Tilhængere og oprettede her en Fristat, der» s. 9
- «Øen Island var nylig opdaget (870), didhen søgte de Fleste med alle deres Tilhængere og oprettede her en Fristat» s. 9
- «Island og det nylig (983) opdagede og bebyggede Grønland christnedes, ligeledes Færøerne, Hjaltland og Orknøerne» s. 16
Vis omtaler
Viser 3 av 15 omtaler.
- Momenter til støtte for hukommelsen ved den mundtlige undervisning i Norges historie 1851 · 1862 8 omtaler
Vis omtaler
Viser 6 av 8 omtaler.
Vis omtaler
- «af Landets magtigste agter Nogle droge over til de skotske Der, andre befolkede I taland og Helsingialand;» 1852 s. 3
- «De fleste og gjeveste Familier begave sig i Aaret 874 og følgende Aaringer over til det kort tilforn opdagede Island, hvor de oprettede en Fristat.» 1852 s. 3
- «de oprettede en Fristat. Alle offentlige Anliggender bleve der afgjorte paa et almindeligt Thing, som kaldtes Althinget» 1858 s. 3
- «Island» 1858 s. 11
- «Han fuldendte ogsaa Islands Underkastelse, som allerede var begyndt under hans Fader» 1858 s. 28
Vis omtaler
Viser 8 av 32 omtaler.
- «Iøland blev saaledes en Fristat» 1872 s. 12
- «Ogsaa Island fik Kongen kristnet. Han sendte did den saxiske Prest Tangbrand» 1872 s. 19
- «Island» 1872 s. 37 · 1874 s. 11
- «Endnu mange flere drog til Isl and, som nys var opdaget.» 1874 s. 12
- «Mange af dem drog i Vikingfærd og kom ikke mere igjen. Saaledes blev Færøer ne bebyggede. Endnu mange flere drog til Isl and, som nys» 1874 s. 12
- «Island blev saaledes en Fristat, men stod bestandig i livlig Forbindelse med Moderlandet, hvis Konger det omsider maatte underkaste sig.» 1877 s. 12
- «Endnu mange flere drog til Island, som nys var opdaget.» 1877 s. 12
- «Omtr. 930 fik Islændingerne en almindelig Lov for hele Øen og begyndte at holde et fælles Ting, Altinget, som baade havde Ret til at dømme» 1877 s. 12
Vis omtaler
Viser 3 av 14 omtaler.
Vis omtaler
Viser 6 av 23 omtaler.
- «8. Staalholt og 9. Hole, begge paa Island» 1884 s. 36
- «i Olav Tryggvessøns tid udgravede man ligene og byggede en kirke paa øen.» 1884 s. 36
- «og indførte den norske lov paa Island, hvor den blev kaldt /dnsbogen og gjælder endnu den dag idag.» 1884 s. 50
- «En nordmand Naddodd, som fra Norge skulde reise til Færøerne, blev drevet langt ud i havet mod nordvest og fandt der et stort ubeboet land,» 1888 s. 9
- «det vestlige Island» 1888 s. 27
- «Men tilslut skjønte de, at en ordning var nødvendig, og sendte nordmanden Ulvljôt over til Norge for at lære Gulatingsloven nærmere at kjende. Da han» 1888 s. 26
Vis omtaler
- «Bilandene Island, Grønland og Færøerne holdt den danske konge derimod tilbage» s. 11
Vis omtaler
Viser 6 av 14 omtaler.
- «Island, som de kaldte Sneland» 1888 s. 18
- «men de fleste nedsatte sig paa det nys opdagede Island.» 1888 s. 18
- «Den første nordmand, som bosatte sig paa Island, var Ingolv» 1888 s. 18
- «Islands opdagelse.» 1891 s. 17
- «De landede ved Island, som de kaldte Sneland» 1891 s. 17
- «Islands opdagelse. Den første opdagelse af dette merkelige land var en ren slumpetræf.» 1891 s. 17
Vis omtaler
Viser 6 av 43 omtaler.
- «Inkje lenge fyrr hadde nokre vikingar funnet Island.» 1890 s. 24
- «lsland» 1890 s. 25
- «Nettupp dei ætterne, som hadde den største upplysning og rikdom og hadde fostrat den norske skaldskapen, vandrad ut til den nye heimen langt ute i» 1890 s. 26
- «Island funne og bygt.» 1906 s. 25
- «Tvo aar etter slaget i Hafrsf jorden drog brøderne Ingolv og Leiv dit og busette seg (874),» 1906 s. 25
- «Um Ingolv er det fortalt, at han kasta høgsætes-stolparne i sjøen, og at dei dreiv i land der, som no heiter Røykjavik, og der sette» 1906 s. 25
- Lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler, amtsskoler og middelskoler 1894 5 omtaler
Vis omtaler
Viser 3 av 5 omtaler.
Vis omtaler
Viser 6 av 22 omtaler.
- «Island vart funne av nokre som skulde til Færøyarne,» 1896 s. 15
- «Daa vende utvandringsstraumen seg mot Island.» 1896 s. 15
- «Daa han kom ut paa havet, slepte han den eine ramnen etter den andre. Den fyrste kom snart til han att, og den andre tok» 1896 s. 15
- «Harald Haarfagre. lsland. 15» 1900 s. 15
- «Han kalla det Island.» 1900 s. 15
- «Tvo aar etter slage ved Havrsfjord drog Ingolv fraa Sunnfjord til lsland.» 1900 s. 15
Vis omtaler
- «Bilandene Island, Grønland og Færøerne holdt den danske del af den dansk-norske rig en forholdsmæs konge derimod tilbage» s. 10
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 21 omtaler
Vis omtaler
Viser 5 av 21 omtaler.
- «og paa den tid blev Island fundet.» 1900 s. 15
- «Island» 1900 s. 26 · 1902 s. 14
- «Island, Grønland og øerne i vest.» 1900 s. 36
- «Island fundet» 1902 s. 15
- «Island.» 1902 s. 26
Vis omtaler
Viser 6 av 26 omtaler.
- «Island vart funne av nokre som skulde til Færøyarne, men tok for langt mot nord.» 1904 s. 12
- «Daa vende utvandringsstraumen seg mot Island.» 1904 s. 12
- «Tvo aar etter slaget ved Hafsfjord drog Ingolv fraa Sunnfjord til Island.» 1904 s. 12
- «Dei kalla det Snøland, for di der var snø paa fjelli.» 1910 s. 20
- «Daa vende utvandrings-straumen seg mot Island.» 1910 s. 20
- «Island» 1910 s. 21
Vis omtaler
Viser 3 av 11 omtaler.