Europa sted
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › A. Fællesundervisningen. … og aandelig kultur, seder og skikke ved middelalderens slutning. Østeuropa (Rusland, mongoler, tyrker). Reformationstiden. Den begyndende absolutisme. 1500—1 6 60. Frankrigs kamp med Habsburg (de italienske krige). Renæssancens udbredelse i Vest- og Mellemeuropa. Reformationen og dens udbredelse mod nord (Skandinavien) og mod vest (Frankrig, Nederlandene, England, Skotland). Henrik VIII. Katolikernes bestræbelse for at stanse reformationen (Trientinerkoncilet. Jesuiterne. Inkvisitionen). Filip II … | Historie | s. 47 NB · 1903 |
Historie. › A. Fællesundervisningen. Revolutionens og keiserdømmets betydning for Frankrig og det øvrige Europa, særlig i politisk, religiøs, socialøkonomisk og national henseende. | Historie | s. 49 NB · 1903 | ||
Historie. › A. Fællesundervisningen. … Rusland, Østerrig, Neapel, Spanien, Portugal, Danmark-Norge, Sverige). Den franske revolution og keiserdømmet. 1789—18 15. Frankrigs indre tilstand ved Ludvig XV's død. Turgot og Necker. Den grundlovgivende forsamling og revolutionens indtryk paa Europa. Den lovgivende forsamling og konventet: gironden og bjerget. Kongedømmets fald. Terrorismen. Konventets reformer. Kampen med udlandet. Forfatningen af aar 3. Krigen i Italien og Ægypten. Den anden koalition. … | Historie | s. 48 NB · 1903 | ||
| Alle 5 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | 4. Den europæiske reaktion. 1815—1830. | Historie | s. 99 NB |
| Alle 3 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 5. Europa ikring 1650—1814. 5. Europa ikring 165 0—1 8 1 4. | Historiei planen: Soge | |
«Europa ca. 1650—1814.» | Historie | |||
«Hva de store oppdaginger betydde for Europa:» 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse. 2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning. | Historie | |||
| Alle 48 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Kvinnens stilling i Europa gjennom tidene» | Samfunnsfag | s. 106 (utledet) NB · 1973 |
Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen. Epokene er sammensatt slik at ikke-europeiske kulturer kommer med- Velger sian emneområder eller tematiske lengdesnitt, må en også sørge for å tilgodese det globale aspekt- Likevel er dat rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter. | Samfunnsfag | s. 107 (utledet) NB · 1973 | ||
Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen. Øst-Europa bør få en relativt større plass enn tidligere. | Samfunnsfag | s. 107 (utledet) NB · 1973 | ||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … Dalføra på Austlandet. Elvar. Trøndelag. På garden: Flatbygdene på Austlandet. Jæren. Trøndelag. Ved kysten: Sørlandet. Vestlandet. Nord- Noreg. I fjordbygda: Vestlandsfjordane. Industristader. Topografisk oversikt over Noreg. 5. klassesteget Topografisk oversikt over Europa. Kva vatnet har å seie: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vasskraft, havet, havstraumar. Atlanterhavskysten. Fjellområda i Mellom-Europa Industriområde i Europa. Ved Middelhavet. Store vassvegar i Europa. (Volga, Rhinen, Donau.) … | Samfunnsfag | |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn Topografisk oversikt over Europa Vannets betydning: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vannkraft, havet, havstrømmer. Atlanterhavskysten. Fjellområdene i Mellom-Europa. Industriområder i Europa. Ved Middelhavet. Store vannveier i Europa (Volga, Rhinen, Donau). Lågland i nord og øst. I byene: Samferdsel. Handel. Transport. Hovedstaden. Institusjoner. Landsstyre. Storbyen. På fiske: Øygarden. Et fiskevær. Fiskeplasser. Kystfiske. Havfiske. Våre nordiske naboland: En rundtur i Norden. Natur. Næringsliv. … | Samfunnsfag | |||
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR (Epoke.) Omveltingar i Europa: Einevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjonen. Napoleonstida. Nasjonale rørsler. Samling av Italia og Tyskland. (Epoke.) Samfunnet speglar seg av i kunsten: Renessanse. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 184 NB · 1980 | ||
| Alle 35 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K) Samfunnskunnskap 147 Noreg og u-land Noreg og Europa Kommentar: Emnet bør leggjast opp slik at det blir samanheng med det som er lært om det norske politiske systemet (jf. underpunktet om den utanrikspolitiske avgjerdsprosessen i forhold til emna 2-9). Men emnet må også knytast nært til drøftingane av det internasjonale politiske systemet (emna 14 og 15), slik at omgrep derifrå … | Samfunnsfag | |
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMEFOLKET – SÁMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse Det samiske samfunnet før: Den gamle siida-ordningen (samfunnsordning). Bruksområder og bosetting. Bruk av ressurser, helhetssyn. Førkristen tro. Kontroll og styring fra sentrale styresmakter. Handel og kulturfellesskap. | Samfunnsfag4.-6. klasse | s. 220 NB · 1991 |
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovedmomenter … analysere sosiale relasjoner innen og mellom grupper 3e kjenne til framveksten av Norge som et flerkulturelt samfunn og kunne drøfte årsaker til dannelse av fordommer 3f kunne drøfte forholdet mellom storsamfunnet og samer i Norge Mål 4 Elevene skal kunne vurdere sammenhengen mellom produksjon og samfunnsendring og kunne drøfte arbeid og produksjon i et internasjonalt, økologisk, økonomisk og sosialt perspektiv … | Samfunnsfag | s. 5 NB · 1996 |
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene … arbeide med samfunnsutviklinga i Europa frå slutten av mellomalderen til rundt år 1750. | Samfunnsfag | s. 183 NB · 1996 |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Geografi - omverda vår - arbeide med landa i Norden og eit utval land frå andre delar av Europa med vekt på landskapstypar, ressursar, næringar, busetjing og levevis | Samfunnsfag | s. 182 NB · 1996 | ||
| Alle 7 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • samanlikne og påvise likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar fortelje om regnskog, grasslette, ørken og andre landskapstypar og forklare korleis menneske gjer seg nytte av dei forklare korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast forklare korleis vi i Noreg … | Samfunnsfag | s. 122 NB · 2006 |
Kompetansemål › Kultur - presentere hovudtrekk ved samisk kultur i dag og reflektere over kva det vil seie å vere urfolk | SamfunnsfagEtter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring | s. SAF1-01#kompetansemaal-KMS236 Udir · 2006 | ||
Kompetansemål › Nyere tid og kritisk tenkning - drøfte i hvilken grad samefolkets felles historie har betydning for moderne allsamisk identitet på tvers av statsgrensene | Historie | s. HIF1-01#kompetansemaal-KMS103 Udir · 2006 | ||
| Alle 8 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • drøfte ulike interesser knyttet til ressurs- og arealbruk i Norge, Sápmi/Sábme/Sáepmie og nordområdene | Samfunnsfag | s. 4 Udir · 2019 |
Om fagene Fagenes relevans og sentrale verdier Antikkens kultur handler om antikken og dens sentrale betydning for utviklingen av kultur, språk og politikk i Europa og andre deler av verden. | Historie | s. 2 Udir · 2021 |
Særskilte planer
- R94 – samiske planer 1 sitat
- Det samiske læreplanverket (L97S) 8 sitater
- LK06 – samiske planer 33 sitater
- LK20 – samiske planer 13 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
Viser 9 av 13 omtaler.
- «Europas mægtigste Fyrster føgte hans Venskab.» 1831 s. 123
- «den Christendom, som i dette Tidsrum lærtes ei alene i Norge, men over hele Europa.» 1831 s. 133
- «medens den franske Rovolution rystede det ovrige Europa» 1831 s. 251
- «over hele Europa» 1834 s. 97
- «Europas mægtigste Fyrster ftgte hans Venstab.» 1834 s. 125
- «som i dette Tidsrum llrrtes ei alene i Norge, men over hele Europa.» 1834 s. 136
- «Europas mægtigste Fyrster søgte hans Venskab.» 1856 s. 101
- «i Norge men over hele Europa.» 1856 s. 109
- «Haugeverter maatte man hente fra England og Holland» 1856 s. 237
Vis omtaler
- «Det samme Religionssværmerie, som bragte saamange Tusinde over fast hele Europa» s. 7
Vis omtaler
- «Europa» s. 83
Vis omtaler
Viser 8 av 22 omtaler.
- «Af andre Folk i Europa er de nærmest beslegtede med Tydskerne og Engelskmændene» 1872 s. 1
- «Kirken naaede samme Stilling som ellers i Europa.» 1872 s. 43 · 1874 s. 43
- «i Europa at sville den vigtigste Rolle i Krigsvæsenet.» 1872 s. 68
- «Europa» 1874 s. 68
- «berømt over hele Europa for sin Lærdom og store Bogfamling» 1874 s. 101
- «berømt over hele Europa for sin Lærdom og store Bogsamling» 1877 s. 101
- «I Krigsvæsenet blev Sverige Læremester for det øvrige Europa.» 1877 s. 119
- «Hendes Høf var et Samlingssted for Europas ypperste Lærde.» 1877 s. 120
Vis omtaler
- «Paa den Tid drog man fra de sydligere Lande i Europa paa Korstog for at vinde Jerusalem fra de Vantroende.» s. 9
Vis omtaler
Viser 6 av 17 omtaler.
- «Tyge Brahe skaffede sig et navn over hele Europa som astronom» 1884 s. 101
- «svenskerne læremæestre for hele Europa.» 1884 s. 105
- «da han frygtede keiserens og Spaniens overmagt i Europa.» 1884 s. 106
- «hele Evropa» 1888 s. 102
- «Den sorte død i Europa og Norden.» 1888 s. 170
- «sig et navn over hele Evropa som astronom» 1888 s. 98
Vis omtaler
Viser 3 av 9 omtaler.
- «Rundt om i Europa førtes der voldsomme krige, som den store franske statsomveltning havde fremkaldtt» s. 3
- «I denne tid, da næsten hele det øvrige Europa ved den franske keiser Napoleon I' overmod indvikledes i blodige og ødelæggende krige» s. 4
- «Europas fyrster traadte sammen paa kongressen i Wien» s. 20
Vis omtaler
Viser 6 av 11 omtaler.
- «hid til Europa» 1888 s. 3
- «i Europa.» 1888 s. 15
- «til Syd-Europa» 1888 s. 49
- «Vikingetiden var en raa og blodig tid. Men paa disse færder lærte vore fædre at kjende lande og folk, som var mer oplyst end de.» 1891 s. 14
- «Næsten hele Europa var derfor ræd Napoleon» 1891 s. 82
- «Alt som smaagut spilte han svære stykker af Europas største tonekunstnere.» 1891 s. 91
Vis omtaler
Viser 4 av 33 omtaler.
- «i Europa» 1890 s. 19 · 1906 s. 21
- «heile Europa» 1890 s. 20
- «Europa» 1890 s. 85 · 1906 s. 70
- «Dei fleste andre staderne i Europa var alt tiendi innførd,» 1906 s. 72
Vis omtaler
- «Paa den tid drog man fra de sydligere lande i Europa paa korstog for at vinde det «hellige land» fra muhamedånerne!.» s. 13
Vis omtaler
Viser 6 av 7 omtaler.
- «Dei norske bænderne var dei friaste i heile Europa» 1896 s. 57
- «Upplysningstidii 1 heile Europa hadde einevaldskongar og adelsmenner lenge levt i glans og gleda,» 1896 s. 67
- «Upplysningstidii 1 heile Europa hadde einevaldskongar» 1896 s. 67
- «Svartedauden kom fra Asia og herja heile Europa.» 1900 s. 48
- «heile Europa» 1900 s. 68
- «Kristian Fredrik meinte at han for sin part hadde dei europæiske magterne imot seg» 1900 s. 76
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 21 omtaler
Vis omtaler
Viser 6 av 21 omtaler.
- «Fra Asien gik over Europa og tilslut naaede Norden.» 1900 s. 54
- «de fleste fyrster i Europa faaet enevældig magt» 1900 s. 82
- «Hær og flaade blev blandt de første i Europa.» 1900 s. 91
- «Irlændeme stod paa hin tid høiere i kultur end noget andet folk i Europa.» 1902 s. 8
- «Men langt værre var den frygtelige pest, som fra Asien~gik over Europa og tilslut naaede Norden.» 1902 s. 54
- «Europa» 1902 s. 66
Vis omtaler
Viser 3 av 18 omtaler.
Vis omtaler
Viser 3 av 7 omtaler.
- «Ved vikingferderne vart nordmanna-namnet kjent yver heile Europa» 1904 s. 10
- «Denne sotti kom fraa Asia og herja heile Europa.» 1904 s. 49 · 1910 s. 79
- «dei norske bønderne var dei friaste i heile Europa, endaa dei ikkje hadde nokor politisk magt.» 1904 s. 59
Beslektet
- Alpene
- Belarus
- Belgia
- Danmark
- Estland
- Finland
- Første verdenskrig
- Frankrike
- Gallia
- Hellas
- Island
- Italia
- Midtøsten
- Napoleonskrigene
- Nederland
- Nordsjøen
- Norge
- Østerrike
- Østersjøen
- Østersjølandene
- Polen
- Russland
- Sør-Europa
- Spania
- Storbritannia
- Sveits
- Sverige
- Tsjekkia
- Tyrkia
- Tyskland
- Ukraina
- Ungarn
- Atlanterhavet
- Bælterne
- Egeerhavet
- Verden
- Germania
- Gibraltarstredet
- Ingermanland
- Irland
- Kattegat
- Køge Bugt
- Livland
- Middelhavet
- Nord-Europa
- Nordkalotten
- Øresund
- Østersjøprovinsene
- Sápmi
- Sentral-Europa