Læreplanatlas

Europa sted

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og aandelig kultur, seder og skikke ved middelalderens slutning. Østeuropa (Rusland, mongoler, tyrker). Reformationstiden. Den begyndende absolutisme. 1500—1 6 60. Frankrigs kamp med Habsburg (de italienske krige). Renæssancens udbredelse i Vest- og Mellemeuropa. Reformationen og dens udbredelse mod nord (Skandinavien) og mod vest (Frankrig, Nederlandene, England, Skotland). Henrik VIII. Katolikernes bestræbelse for at stanse reformationen (Trientinerkoncilet. Jesuiterne. Inkvisitionen). Filip II …

Histories. 47 NB · 1903

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Revolutionens og keiserdømmets betydning for Frankrig og det øvrige Europa, særlig i politisk, religiøs, socialøkonomisk og national henseende.

Histories. 49 NB · 1903

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Rusland, Østerrig, Neapel, Spanien, Portugal, Danmark-Norge, Sverige). Den franske revolution og keiserdømmet. 1789—18 15. Frankrigs indre tilstand ved Ludvig XV's død. Turgot og Necker. Den grundlovgivende forsamling og revolutionens indtryk paa Europa. Den lovgivende forsamling og konventet: gironden og bjerget. Kongedømmets fald. Terrorismen. Konventets reformer. Kampen med udlandet. Forfatningen af aar 3. Krigen i Italien og Ægypten. Den anden koalition. …

Histories. 48 NB · 1903
Alle 5 sitater
1911Gymnasiet (1911)

4. Den europæiske reaktion. 1815—1830.

Histories. 99 NB
Alle 3 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 5. Europa ikring 1650—1814.

5. Europa ikring 165 0—1 8 1 4.

Historiei planen: Soge
«Europa ca. 1650—1814.»
Historie
s. 89 NB · 1965
s. 89 NB · 1962
s. 89 NB · 1957
«Hva de store oppdaginger betydde for Europa:»

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning.

Historie
s. 88 NB · 1962
s. 88 NB · 1965
Alle 48 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Kvinnens stilling i Europa gjennom tidene»
Samfunnsfags. 106 (utledet) NB · 1973

Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Epokene er sammensatt slik at ikke-europeiske kulturer kommer med- Velger sian emneområder eller tematiske lengdesnitt, må en også sørge for å tilgodese det globale aspekt- Likevel er dat rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter.

Samfunnsfags. 107 (utledet) NB · 1973

Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Øst-Europa bør få en relativt større plass enn tidligere.

Samfunnsfags. 107 (utledet) NB · 1973
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Dalføra på Austlandet. Elvar. Trøndelag. På garden: Flatbygdene på Austlandet. Jæren. Trøndelag. Ved kysten: Sørlandet. Vestlandet. Nord- Noreg. I fjordbygda: Vestlandsfjordane. Industristader. Topografisk oversikt over Noreg. 5. klassesteget Topografisk oversikt over Europa. Kva vatnet har å seie: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vasskraft, havet, havstraumar. Atlanterhavskysten. Fjellområda i Mellom-Europa Industriområde i Europa. Ved Middelhavet. Store vassvegar i Europa. (Volga, Rhinen, Donau.) …

Samfunnsfag
s. 182 NB · 1980
s. 182 NB · 1974

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Topografisk oversikt over Europa Vannets betydning: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vannkraft, havet, havstrømmer. Atlanterhavskysten. Fjellområdene i Mellom-Europa. Industriområder i Europa. Ved Middelhavet. Store vannveier i Europa (Volga, Rhinen, Donau). Lågland i nord og øst. I byene: Samferdsel. Handel. Transport. Hovedstaden. Institusjoner. Landsstyre. Storbyen. På fiske: Øygarden. Et fiskevær. Fiskeplasser. Kystfiske. Havfiske. Våre nordiske naboland: En rundtur i Norden. Natur. Næringsliv. …

Samfunnsfag
s. 182 NB · 1974
s. 182 NB · 1980

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Epoke.) Omveltingar i Europa: Einevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjonen. Napoleonstida. Nasjonale rørsler. Samling av Italia og Tyskland. (Epoke.) Samfunnet speglar seg av i kunsten: Renessanse.

Historiei planen: Samfunnsfags. 184 NB · 1980
Alle 35 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)

Samfunnskunnskap 147 Noreg og u-land Noreg og Europa Kommentar: Emnet bør leggjast opp slik at det blir samanheng med det som er lært om det norske politiske systemet (jf. underpunktet om den utanrikspolitiske avgjerdsprosessen i forhold til emna 2-9). Men emnet må også knytast nært til drøftingane av det internasjonale politiske systemet (emna 14 og 15), slik at omgrep derifrå …

Samfunnsfag
s. 147 NB · 1991
s. 147 NB · 1992
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMEFOLKET – SÁMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse

Det samiske samfunnet før: Den gamle siida-ordningen (samfunnsordning). Bruksområder og bosetting. Bruk av ressurser, helhetssyn. Førkristen tro. Kontroll og styring fra sentrale styresmakter. Handel og kulturfellesskap.

Samfunnsfag4.-6. klasses. 220 NB · 1991
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… analysere sosiale relasjoner innen og mellom grupper 3e kjenne til framveksten av Norge som et flerkulturelt samfunn og kunne drøfte årsaker til dannelse av fordommer 3f kunne drøfte forholdet mellom storsamfunnet og samer i Norge Mål 4 Elevene skal kunne vurdere sammenhengen mellom produksjon og samfunnsendring og kunne drøfte arbeid og produksjon i et internasjonalt, økologisk, økonomisk og sosialt perspektiv …

Samfunnsfags. 5 NB · 1996
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

… arbeide med samfunnsutviklinga i Europa frå slutten av mellomalderen til rundt år 1750.

Samfunnsfags. 183 NB · 1996

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Geografi - omverda vår

- arbeide med landa i Norden og eit utval land frå andre delar av Europa med vekt på landskapstypar, ressursar, næringar, busetjing og levevis

Samfunnsfags. 182 NB · 1996
Alle 7 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• samanlikne og påvise likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar fortelje om regnskog, grasslette, ørken og andre landskapstypar og forklare korleis menneske gjer seg nytte av dei forklare korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast forklare korleis vi i Noreg …

Samfunnsfags. 122 NB · 2006

Kompetansemål › Kultur

- presentere hovudtrekk ved samisk kultur i dag og reflektere over kva det vil seie å vere urfolk

SamfunnsfagEtter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplærings. SAF1-01#kompetansemaal-KMS236 Udir · 2006

Kompetansemål › Nyere tid og kritisk tenkning

- drøfte i hvilken grad samefolkets felles historie har betydning for moderne allsamisk identitet på tvers av statsgrensene

Histories. HIF1-01#kompetansemaal-KMS103 Udir · 2006
Alle 8 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte ulike interesser knyttet til ressurs- og arealbruk i Norge, Sápmi/Sábme/Sáepmie og nordområdene

Samfunnsfags. 4 Udir · 2019

Om fagene

Fagenes relevans og sentrale verdier Antikkens kultur handler om antikken og dens sentrale betydning for utviklingen av kultur, språk og politikk i Europa og andre deler av verden.

Histories. 2 Udir · 2021
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · N22 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · N25 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1947 (historie) · 1950 (norsk, historie, samfunnsfag) · L60 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag) · M71 (norsk, historie, samfunnsfag) · M85 (norsk, historie, samfunnsfag)
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler

    Viser 9 av 13 omtaler.

    • «Europas mægtigste Fyrster føgte hans Venskab.» 1831 s. 123
    • «den Christendom, som i dette Tidsrum lærtes ei alene i Norge, men over hele Europa.» 1831 s. 133
    • «medens den franske Rovolution rystede det ovrige Europa» 1831 s. 251
    • «over hele Europa» 1834 s. 97
    • «Europas mægtigste Fyrster ftgte hans Venstab.» 1834 s. 125
    • «som i dette Tidsrum llrrtes ei alene i Norge, men over hele Europa.» 1834 s. 136
    • «Europas mægtigste Fyrster søgte hans Venskab.» 1856 s. 101
    • «i Norge men over hele Europa.» 1856 s. 109
    • «Haugeverter maatte man hente fra England og Holland» 1856 s. 237
  2. Vis omtaler
    • «Det samme Religionssværmerie, som bragte saamange Tusinde over fast hele Europa» s. 7
  3. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «Sigurds Søn Ragnar Lodbrok hjemsøgte med sine Sønner Europas fjærneste Egne.» s. 7
    • «Europas fjærneste Egne» s. 7
    • «Det uindskrænkede Kongevælde, som herskede næsten overalt i Europa» s. 57
  4. Vis omtaler
  5. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «det nordligste Land i den Jorddel, som vi kalder Europa.» s. 1
    • «Europas Folk er følgelig komne fra Øst» s. 5
    • «vel i Danmark eller Sydsverrig» s. 55
  6. Vis omtaler

    Viser 8 av 22 omtaler.

    • «Af andre Folk i Europa er de nærmest beslegtede med Tydskerne og Engelskmændene» 1872 s. 1
    • «Kirken naaede samme Stilling som ellers i Europa.» 1872 s. 43 · 1874 s. 43
    • «i Europa at sville den vigtigste Rolle i Krigsvæsenet.» 1872 s. 68
    • «Europa» 1874 s. 68
    • «berømt over hele Europa for sin Lærdom og store Bogfamling» 1874 s. 101
    • «berømt over hele Europa for sin Lærdom og store Bogsamling» 1877 s. 101
    • «I Krigsvæsenet blev Sverige Læremester for det øvrige Europa.» 1877 s. 119
    • «Hendes Høf var et Samlingssted for Europas ypperste Lærde.» 1877 s. 120
  7. Vis omtaler
    • «Paa den Tid drog man fra de sydligere Lande i Europa paa Korstog for at vinde Jerusalem fra de Vantroende.» s. 9
  8. Vis omtaler

    Viser 3 av 19 omtaler.

    • «i Europa» s. 19
    • «Europa» s. 19
    • «Daa det kom Folk fraa Europa til Amerika umkring Aar 1500,» s. 66
  9. Vis omtaler
    • «Da hans Søster Europa af Zeus var bleven bortført til Kreta» s. 103
    • «Først i senere Tider, da man havde Bevidstheden om en urgammel Forbindelse mellem Grækenland og Orienten» s. 104
    • «Ilos, der byggede Staden Ilion (Troia)» s. 120
  10. Vis omtaler
    • «over Afrika og over Spanien eller som han selv helst ønskede det benævnt — over Europa.» s. 253
    • «I Asien, Grækenland og de øvrige østlige Lande havde han samlet en Hær paa over 70,000 Mand» s. 259
  11. Vis omtaler

    Viser 3 av 9 omtaler.

    • «og lagde grundvolden til en forfatning, som længe var den friefte i Europa.» s. 10
    • «som længe var den friefte i Europa.» s. 10
    • «som fom fra Asien og for herjende hele Europa rundt paa 8 aar.» s. 62
  12. Vis omtaler

    Viser 3 av 10 omtaler.

    • «Disse omvæltninger i Europa er det, vi kalder den store folkevandring.» s. 32
    • «Dog ogsaa dette blev til det gode for Europa;» s. 57
    • «guld og sølv strømmede ogsaa i masser fra den nye verden til Europa» s. 60
  13. Vis omtaler

    Viser 6 av 17 omtaler.

    • «Tyge Brahe skaffede sig et navn over hele Europa som astronom» 1884 s. 101
    • «svenskerne læremæestre for hele Europa.» 1884 s. 105
    • «da han frygtede keiserens og Spaniens overmagt i Europa.» 1884 s. 106
    • «hele Evropa» 1888 s. 102
    • «Den sorte død i Europa og Norden.» 1888 s. 170
    • «sig et navn over hele Evropa som astronom» 1888 s. 98
  14. Vis omtaler
    • «Jafets efterkommere kom hid til Enropa.» s. 3
    • «Jafets efterkommere kom hid til Enropa. Det sydlige Europa blev tidligst befolket.» s. 3
    • «Næsten hele Europa var derfor ræd Napoleon,» s. 87
  15. Vis omtaler

    Viser 3 av 9 omtaler.

    • «Rundt om i Europa førtes der voldsomme krige, som den store franske statsomveltning havde fremkaldtt» s. 3
    • «I denne tid, da næsten hele det øvrige Europa ved den franske keiser Napoleon I' overmod indvikledes i blodige og ødelæggende krige» s. 4
    • «Europas fyrster traadte sammen paa kongressen i Wien» s. 20
  16. Vis omtaler

    Viser 3 av 8 omtaler.

    • «Kirken naaede samme stilling som ellers i Europa.» s. 44
    • «I krigsvæsenet blev Sverige læremester for det øvrige Europa.» s. 119
    • «Danmark og Norge til det mest uindskrænkede kongedømme i Europa.» s. 123
  17. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «folkene i Europa korstog til det hellige land» s. 27
    • «Ved denne tid foretog folkene i Europa korstog til det hellige land» s. 27
    • «I et par aar havde raset i Europa» s. 38
  18. Vis omtaler

    Viser 6 av 11 omtaler.

    • «hid til Europa» 1888 s. 3
    • «i Europa.» 1888 s. 15
    • «til Syd-Europa» 1888 s. 49
    • «Vikingetiden var en raa og blodig tid. Men paa disse færder lærte vore fædre at kjende lande og folk, som var mer oplyst end de.» 1891 s. 14
    • «Næsten hele Europa var derfor ræd Napoleon» 1891 s. 82
    • «Alt som smaagut spilte han svære stykker af Europas største tonekunstnere.» 1891 s. 91
  19. Vis omtaler

    Viser 4 av 33 omtaler.

  20. Vis omtaler
    • «Paa den tid drog man fra de sydligere lande i Europa paa korstog for at vinde det «hellige land» fra muhamedånerne!.» s. 13
  21. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

  22. Vis omtaler

    Viser 3 av 11 omtaler.

    • «I Europa hørte alt vest for Rhinen og syd for Donau til det» s. 24
    • «375 brød hunnerne ind i Europa» s. 25
    • «Under Karl den stores svage efterfølgere plyndrede de paa kysterne i det vestligs Europa» s. 32
  23. Vis omtaler

    Viser 3 av 23 omtaler.

    • «Det er nemlig rimeligt, at det er ad literær vei, det er kommet til Europa fra orienten.» s. IV
    • «grækerne tog det meste af handelen paa Europa fra dem.» s. 11
    • «Europa» s. 43
  24. Vis omtaler
    • «store dele af Europa» s. 12
    • «over hele Europa» s. 29
  25. Vis omtaler

    Viser 6 av 7 omtaler.

    • «Dei norske bænderne var dei friaste i heile Europa» 1896 s. 57
    • «Upplysningstidii 1 heile Europa hadde einevaldskongar og adelsmenner lenge levt i glans og gleda,» 1896 s. 67
    • «Upplysningstidii 1 heile Europa hadde einevaldskongar» 1896 s. 67
    • «Svartedauden kom fra Asia og herja heile Europa.» 1900 s. 48
    • «heile Europa» 1900 s. 68
    • «Kristian Fredrik meinte at han for sin part hadde dei europæiske magterne imot seg» 1900 s. 76
  26. Vis omtaler
  27. Vis omtaler

    Viser 3 av 21 omtaler.

    • «alle europas stater.» s. 28
    • «De kom sommetider med store flaader paa flere hundrede skibe, og naar de kom til detisted de vilde herje, gik de enten iland paa kvsten,» s. 30
    • «Derfor kunde de, skjønt de var faa i tal, gjøre sig til herre i store dele af Europa.» s. 30
  28. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Efter Napoleons fald luttede Ruslands, Osterriges og Preussens herskere den hellige allianre.» s. 21
    • «Det hryggede just op til en stor europæisk krig.» s. 22
    • «i Europa. Femmagtsforbundet var nys bleven opløst.» s. 30
  29. Vis omtaler

    Viser 3 av 19 omtaler.

    • «i Europa alt vest for Rhinen og syd for Donau» s. 55
    • «Germanerne boede ikke i ordentlige byer» s. 66
    • «3. Irlands og Englands betydning for Europas kultur.» s. 78
  30. Vis omtaler

    Viser 6 av 21 omtaler.

    • «Fra Asien gik over Europa og tilslut naaede Norden.» 1900 s. 54
    • «de fleste fyrster i Europa faaet enevældig magt» 1900 s. 82
    • «Hær og flaade blev blandt de første i Europa.» 1900 s. 91
    • «Irlændeme stod paa hin tid høiere i kultur end noget andet folk i Europa.» 1902 s. 8
    • «Men langt værre var den frygtelige pest, som fra Asien~gik over Europa og tilslut naaede Norden.» 1902 s. 54
    • «Europa» 1902 s. 66
  31. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «herja heile Europa.» s. 48
    • «Dei norske bønderne var dei friaste i heile Europa, endaa dei ikkje hadde nokor politisk magt.» s. 57
    • «Kristian Fredrik meinte at han for sin part hadde dei europæiske magterne imot seg» s. 76
  32. Vis omtaler

    Viser 3 av 18 omtaler.

    • «de hører til den samme store germanske folkestamme som bor i Tyskland, England, Holland og mange andre lande i Europa og de andre verdensdele.» s. 5
    • «mange andre lande i Europa og de andre verdensdele.» s. 5
    • «Irlænderne stod paa hin tid høiere i kultur end noget andet folk i Europa.» s. 18
  33. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «Ved vikingferderne vart nordmanna-namnet kjent yver heile Europa» 1904 s. 10
    • «Denne sotti kom fraa Asia og herja heile Europa.» 1904 s. 49 · 1910 s. 79
    • «dei norske bønderne var dei friaste i heile Europa, endaa dei ikkje hadde nokor politisk magt.» 1904 s. 59
  34. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «Disse slog sig først ned i det sydlige Europa. Til Nord-Europa foregik indvandringen senere.» s. 3
    • «Europa» s. 3
    • «hans navn snart fløi over hele Europa.» s. 135
  35. Vis omtaler
    • «i Europa» s. 78
    • «de store krige i Europa» s. 91
    • «for en tid har givet den norske literatur en ledende stilling i Europa.» s. 105
  36. Vis omtaler
    • «kongen sig utenfor de store krige i Europa» s. 43
    • «Ellers holdt kongen sig utenfor de store krige i Europa» s. 43
  37. Vis omtaler

    Viser 3 av 19 omtaler.

    • «utover Europa» s. 89
    • «der kunde møte op til 8000 baater med omtr. 40000 mand ombord.» s. 91
    • «Men langt værre var den frygtelige pest som fra Asia gik over Europa og til slut naadde Norden.» s. 94
  38. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «Ved vikingfærdene blev nordmandsnavnet kjendt over hele Europa.» s. 5
    • «Denne pest kom fra Asien og herjet hele Europa.» s. 71
    • «Holberg hadde ryddet veien for europæiske strømninger. Den nye oplysning naadde derfor snart til Danmark og Norge.» s. 111
  39. Vis omtaler
    • «krige som da førtes i Europa (revolusjons-krigene» s. 78
    • «Men ogsaa utenfor Frankrikes grænser virket julirevolusjonen; det var som alle frihetsvenner over hele Europa fik nyt mod.» s. 89
    • «Intet andet land i Europa kan opvise en lignende vekst av befolkningen.» s. 102
  40. Vis omtaler

    Viser 3 av 10 omtaler.

  41. Vis omtaler
    • «fra disse har så kulturens strøm bredt sig ut over Europa.» s. 1
    • «Europa» s. 109
    • «Europa» s. 174
  42. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «I midten av det 14de århundre herjet en forferdelig pest i hele Europa.» s. 66
    • «Det var hendt store ting i Europa omkring år 1500.» s. 73
    • «Holberg så snart at det var en veldig forskjell på forholdene i Danmark-Norge og i de fremste landene ute i Europa.» s. 101
  43. Norges historie 1934 25 omtaler
    Vis omtaler

    Viser 3 av 25 omtaler.

    • «Alt den gang levde det mennesker i Europa, sønnafor iskanten, og like ens i Afrika og Asia.» s. 3
    • «i Europa enn nå.» s. 3
    • «skikk i Europa å seile langsmed kystene.» s. 24

Beslektet