Læreplanatlas

Sverige sted

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Historie. › A. Fællesundervisningen.

b) Sverige. Svear og Göter. Landskaberne. Samfundsforhold. Kampen mellem hedenskab og kristendom.

Histories. 49 NB · 1903

Historie. › A. Fællesundervisningen.

51 b. Sverige 1523—1 800.

Histories. 51 NB · 1903

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Oplysningslitteraturen og reformbestræbelserne i 18de aarhundrede («de oplyste despo« ter» og deres virksomhed i Preussev, Rusland, Østerrig, Neapel, Spanien, Portugal, Danmark-Norge, Sverige).

Histories. 48 NB · 1903
Alle 10 sitater
1911Gymnasiet (1911)

b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar I. Riksdagsordningen 1866. Partiene i riksdagen. Aandelig og materiel utvikling.

Histories. 104 NB

2. Vikingtiden.

Vikingtogene. Politiske og sociale forhold. Aasatroen og gudsdyrkelsen. Kristendommens første forkyndelse i Danmark og Sverige. Norge samles og kristnes (Harald Haarfagre, Haakon den gode, Olavene). Danmark det mægtigste rike i Norden (Harald Blaatand, Svein Tjugeskjeg, Knut den mægtige).

Histories. 101 NB

Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet siden 1814.

Histories. 104 NB
Alle 6 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500 — 1660: østover i Østersjø-landene, vestover i Norge.

Historie
s. 89 NB · 1957
s. 89 NB · 1962
s. 93 NB · 1948
s. 89 NB · 1965

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… røysterett for kvinner 1913. 8. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull, Edu Grieg. Nansen og Amundsen. 9. Unionsstriden med Sverike fram til 1905: Nordmennene ville ha større sjølvstende enn svenskane ville gå med på. Konsulatsaka (nemner at det var fleire andre saker). 10. Christian Michelsen og 7. juni 1905 11. …

Historiei planen: Soges. 95 NB · 1940

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sverike var nyst samla. Var ikkje nåme nær så stort som no.

Historiei planen: Soges. 89 NB · 1940
Alle 53 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74
«Danmark-Norge og Sverige.»
Historiei planen: Samfunnsfag (6. klassetrinn)
s. 184 NB · 1974
s. 184 NB · 1980

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter.

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)s. 210 NB
«Union med Sverige.»
Historiei planen: Samfunnsfag (8. klassetrinn)
s. 184 NB · 1974
s. 184 NB · 1980
Alle 6 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- diskutere idear og krefter som førte til framvoksteren av nye nasjonalstatar i Europa, og til oppløysinga av unionen mellom Noreg og Sverige i 1905. Undersøkje korleis desse historiske hendingane har inspirert målarkunst, litteratur, arkitektur og musikk. Arbeide med omgrepa fedrelandskjærleik, nasjonal identitet og nasjonalisme

Samfunnsfags. 184 NB
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for rettigheter i forbindelse med samisk språk og om utbredelsen av de samiske språkene i Norge, Sverige, Finland og Russland

Norsks. 48 NB
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · N25 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1947 (historie) · 1950 (norsk, historie, samfunnsfag) · L60 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag) · M71 (norsk, historie, samfunnsfag) · M85 (norsk, historie, samfunnsfag) · M87 (norsk, historie, samfunnsfag)
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler

    Viser 9 av 50 omtaler.

    • «en snar Flugt til Sverig undgik den spæde Kongeson hendes Efterstræbelser.» 1831 s. 45
    • «i Sverig» 1831 s. 50
    • «flygtede til Sverig» 1831 s. 54
    • «Institutioner, som f. Ex. i Sverige» 1834 s. IX
    • «regjerende Dronning i Danmark og Sverige, hvilke Riger hun forenede med Nsrge under et fcrlles Overhoved ved den calmarste ltmon af 1397.» 1834 s. XIV
    • «'Christian eller Christjern af Oldenburg tillige Konge i Danmark og tildeels i Sverige ........ 1481 178» 1834 s. XV
    • «hvor han ryddede Landet og stiftede et lidet Rige, der fik Navn af Vermaland.» 1856 s. 19
    • «Sverige» 1856 s. 38
    • «Ingi, Konge i Sverige» 1856 s. 77
  2. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «den ridderlige svenske Hertug Erik» s. 13
    • «Norge og Sverig første Gang forenet under een Konge; men hvert Rige beholdt sin Selvsiændighed.» s. 13
    • «indkaldte den med ham besvogrede Albrecht af Mecklenburg.» s. 14
  3. Vis omtaler

    Viser 3 av 22 omtaler.

    • «det sydlige Sverige og Danmark» s. 1
    • «Sverige» s. 3
    • «De egentlige Nordmænd og Svenskerne boede saa langt fra hverandre, at de i mange Tider intet havde med hinanden at bestille.» s. 3
  4. Vis omtaler

    Viser 3 av 9 omtaler.

    • «Hugleik i Uppsal i Sverige» s. 7
    • «Den rigeste Konge i Norden var paa denne Tid Hugleik i Uppsal i Sverige» s. 7
    • «til Danmark, Sverige eller England» s. 35
  5. Vis omtaler

    Viser 5 av 16 omtaler.

    • «Magnus Erikssøn Smek forener Norge og Sverige» 1851 s. 10
    • «Sverrig» 1851 s. 10
    • «over den botniske Bugt til Sverige» 1862 s. 4
    • «Svein Jarl dør i Sverige» 1862 s. 9
    • «Bjern Stallar og Hjalte Skeggessøn reiser til Sverige» 1862 s. 9
  6. Vis omtaler

    Viser 5 av 28 omtaler.

  7. Vis omtaler
    • «ogsaa noget om Danmark og Sverrig» s. 14
    • «Sverrig» s. 76
    • «Bjørn Jærnside blev Konge i Sverrig, og de følgende svenske Konger nedstammede fra ham.» s. 138
  8. Vis omtaler

    Viser 3 av 23 omtaler.

    • «Thing; det var Heredsthing for det enkelte Hered, Fylkesthing sor hele Fylket og desuden fælles Thing sor flere Fylker.» s. 4
    • «i Sverige i 2 Aar» s. 19
    • «til Sverige og senere til Rusland, hvor hans Maag Kong Jaroslav og Dronning Ingegerd tog godt imod ham.» s. 38
  9. Vis omtaler

    Viser 9 av 181 omtaler.

    • «Rolv og hans Kjæmper udførte store Bedrifter, især mod Sveakongen Adils.» 1872 s. 4
    • «baade i Sverige og Danmark» 1872 s. 5
    • «I Øst krigede Vikingerne mod de finske og slaviske Folk ved Østersøen og den botniske Bugt.» 1872 s. 8
    • «Sverige fra 1654 til 1814» 1874 side
    • «Sverige indtil Kalmar- ninen.» 1874 side
    • «Sverige» 1874 s. 4
    • «Sverige indtil Kalmar- nntonn» 1877 side
    • «Harald havde indsat sin Broderføn Sigurd Ring til Underkonge i Sverige; men da han blev gammel, svag og blind, gjorde Sigurd Oprør mod ham.» 1877 s. 5
    • «Harald havde Daner og Saxer i sin Hær, med Sigurd fulgte de tapreste Svensker og Nordmænd;» 1877 s. 5
  10. Vis omtaler

    Viser 8 av 162 omtaler.

    • «banff inbtil 1645.» 1872 s. 83
    • «©igiåmunbå garbrober 9tiget3 Stgrelfe» 1872 s. 133
    • «Unber fin Regjering §at)be tlfreb meb fttie Naboer» 1872 s. 134
    • «i Sverige ved Upsala,» 1884 s. 4 · 1888 s. 4
    • «under konger: svearnes i Svealand, gæternes i Gøtaland, danernes i Danmark.» 1884 s. 5
    • «under konger: svearnes i Svealand, gæternes i Gøtaland, danernes i Danmark.» 1884 s. 5
    • «han blev saaledes den første konge over hele Sverige.» 1888 s. 5
    • «Sverige» 1888 s. 7
  11. Vis omtaler

    Viser 3 av 16 omtaler.

    • «Dernæst havde han Ufred med Sverige» s. 9
    • «og Margreta blev da ogsaa Dronning i Sverige 1389.» s. 15
    • «Foreningen mellem Norge og Sverige blev fuldstændig opløst» s. 15
  12. Vis omtaler
    • «Ufreden med Sverige var begyndt» s. 56
  13. Vis omtaler

    Viser 3 av 57 omtaler.

    • «Fraa Jarnalderen sinst det mange Merke baade i Norig og Sverik og Danmark.» s. 2
    • «Vikingar fraa Sverik og Danmark» s. 17
    • «Ein Vikingfloff, truleg fraa Sverik, drog til Russland og skipad i Novgorod det russiske Riket 862, som dei kallad Gardarike.» s. 18
  14. Vis omtaler

    Viser 3 av 47 omtaler.

    • «En vikingflok, rimeligvis fra Sverige, stiftede det russiske rige» s. 10
    • «En vikingflok, rimeligvis fra Sverige, stiftede det russiske rige, som de kaldte Gardarike.» s. 10
    • «Sverige og Danmark under eet for Nordveg eller Noreg,» s. 10
  15. Vis omtaler

    Viser 3 av 26 omtaler.

  16. Vis omtaler

    Viser 3 av 20 omtaler.

    • «Harald hildetand var konge baade i Sverige og Danmark.» s. 16
    • «Til denne æt, som skal være kommen fra Sverige, hørte Halvdan svarte.» s. 18
    • «i Danmark og Sverige.» s. 24
  17. Vis omtaler

    Viser 3 av 15 omtaler.

    • «Dette vilde Rusland, Sverige og DanmarkNorge ikke finde sig i» s. 3
    • «Nu brød krigen med England ud (novbr. 1807), og faa maaneder efter fik Danmark-Norge en ny fiende i Sverige.» s. 6
    • «Henimod udgangen af 1809 blev der sluttet fred mellem Sverige og Danmark-Norge.» s. 7
  18. Vis omtaler

    Viser 3 av 55 omtaler.

    • «Sverige indtil Kalmarunionen» side
    • «Sverige» s. 5
    • «Jarlen drog til sine venner i Sverige og døde der samme aar.» s. 22
  19. Vis omtaler

    Viser 3 av 17 omtaler.

    • «Olav fik hjælp af sin svoger, den svenske konge Anund Jakob.» s. 18
    • «Sverige» s. 18
    • «Siden kom han op i krig med Sverige om Dalsland.» s. 26
  20. Vis omtaler

    Viser 6 av 43 omtaler.

    • «Harald Hildetand var konge baade i Sverige og Danmark.» 1888 s. 13
    • «Sverige og Danmark» 1888 s. 13
    • «mænd fra Sverige grundede riger i Gardarike (Rusland).» 1888 s. 14
    • «Braavallaslaget. Harald Hildetand var konge baade i Sverige og Danmark.» 1891 s. 12
    • «Med Sigurd fulgte de djerveste svensker og nordmænd. Blandt nordmændene nævnes helte fra Trøndelagen, Møre, Fjordene, Sogn, Jæderen Agder, Toten og Telemarken» 1891 s. 13
    • «Omkring aaret 850 predikede munken Ansgar den kristne tro i Danmark og Sverige.» 1891 s. 20
  21. Vis omtaler

    Viser 6 av 128 omtaler.

    • «Norig og Sverik og Danmark» 1890 s. 2
    • «Vikingar fraa Sverik og Danmark for og umkring,» 1890 s. 18
    • «Harald bergjad fyrst sitt eiget land, og sidan tok han Vermeland og Raanrike (Bohuslen) fraa Sverik.» 1890 s. 23
    • «Vikingar fraa Sverik og Danmark for og umkring, og alle desse gjekk i utlandet under namnet normanner» 1906 s. 19
    • «Vikingar fraa Sverik og Danmark» 1906 s. 19
    • «Ein vikingflokk, truleg fraa Sverik, drog til Russland og skipa i Novgorod det russiske riket 862, som dei kalla Gardarike.» 1906 s. 20
  22. Vis omtaler

    Viser 3 av 16 omtaler.

    • «kommet fra Sverige» s. 6
    • «som skal være kommet fra Sverige» s. 6
    • «Dernæst havde han ufred med Sverige» s. 13
  23. Vis omtaler

    Viser 3 av 25 omtaler.

    • «Sverige» s. 51
    • «England og Rusland vilde ikke anerkjende den nye keiser og forbandt sig mod ham med Osterrig og Sverige.» s. 72
    • «Ogsaa England og Sverige tog del i denne krig mod Napoleon.» s. 73
  24. Vis omtaler

    Viser 3 av 22 omtaler.

    • «den svenske konge, Gustav 2 Adolf» s. 71
    • «Sverige» s. 86
    • «England og Rusland vilde ikke anerkjende den nye keiser og forbandt sig mod ham med Osterrig og Sverige.» s. 99
  25. Vis omtaler

    Viser 3 av 52 omtaler.

    • «I vaaren 1630 ordnede han regjeringen i Sverige» s. 127
    • «Sverige og Frankrig, spillede mester i landet» s. 130
    • «Sverige» s. 154
  26. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Jemterne, som igjen havde givet sig under Sverige» s. 64
    • «der byggedes kirker, viet til St. Olav, ogsaa i Sverige og Danmark og England.» s. 64
    • «rømme over grænsen til Sverige» s. 67
  27. Vis omtaler

    Viser 4 av 49 omtaler.

  28. Vis omtaler
    • «i Danmark (og tildels i Sverige og Norge)» s. 17
  29. Vis omtaler

    Viser 3 av 24 omtaler.

    • «folkene i Norge; Sverige og Danmark» s. 29
    • «Svenskerne var ikke stort med paa de vikingetog vi her har nævnt.» s. 31
    • «Danmark og Sverige blev tidlig samlet til kongeriger;» s. 32
  30. Vis omtaler

    Viser 3 av 26 omtaler.

    • «Dette vilde Rusland, Sverige og Danmarkorge ikke finde ig i.» side
    • «Rusland tog Finland fra Sverige.» s. 1
    • «Sverige og Danmark-Norge» s. 6
  31. Vis omtaler

    Viser 3 av 51 omtaler.

    • «den svenske konge, Gustav 2 Adolf.» s. 156
    • «i vaaren 1630 ordnede han regjeringen i Sverige» s. 156
    • «Sverige 1648 fik da en del af Pommern og Frankrig det meste af Elsass;» s. 159
  32. Vis omtaler

    Viser 6 av 101 omtaler.

    • «For ikke at gjøre bogen større end nødvendigt, har jeg som regel kun taget med de store hovedtræk af Sveriges og Danmarks historie» 1900 side
    • «De fleste jordfund fra sten- og broncealderen er gjort i Danmark og Sverige; Norge var endnu tyndt befolket.» 1900 s. 1
    • «De gjæveste hov i det ældste Norden var Leire (Sjælland), Upsala (Sverige) og i Norge: Mæren ved Trondhjemsfjorden og Skiringssal nær Laurvik.» 1900 s. 4
    • «fra Sveriges historie fortællingerne om Gustav Vasas eventyrlige færd i Dalarne.» 1902 side
    • «som regel kun taget med de store hovedtræk af Sveriges og Danmarks historie» 1902 side
    • «Danmark og Sverige» 1902 s. 1
  33. Vis omtaler

    Viser 3 av 25 omtaler.

    • «Sverike» s. 22
    • «Motlaus for han til Sverike.» s. 40
    • «Ingeborg, dotter hans, vart gift med hertug Erik i Sverike og fekk med han sonen Magnus.» s. 47
  34. Vis omtaler

    Viser 3 av 51 omtaler.

    • «De sider af Sveriges og Danmarks historie fra denne tid som er tat med» s. 3
    • «Baade Danmark, Sverige og Norge eier en række sagn om drabelige helter og kjæmper.» s. 15
    • «Der mødtes kjøbmænd fra Danmark, Sverige og Østersjøens kyster med de indfødte handelsmænd» s. 22
  35. Vis omtaler

    Viser 4 av 43 omtaler.

  36. Vis omtaler

    Viser 3 av 31 omtaler.

    • «Harald Hildetand var konge baade i Sverige og Danmark.» s. 13
    • «Harald Hildetand var konge baade i Sverige og Danmark.» s. 13
    • «i Danmark og Sverige» s. 22
  37. Vis omtaler

    Viser 3 av 41 omtaler.

  38. Vis omtaler

    Viser 3 av 15 omtaler.

    • «Sverige» s. 12
    • «Dem æst hadde hau ufred med Sverige,» s. 14
    • «Sverige» s. 21
  39. Vis omtaler

    Viser 3 av 62 omtaler.

    • «Austrvegsfærdene utgik mest fra Sverige.» s. 17
    • «Danmark, Sverige og Østersjøens kyster» s. 23
    • «drog en mængde av Norges gjæveste mænd ut av landet, nogen til Sverige, andre til øene i Vesterhavet» s. 26
  40. Vis omtaler

    Viser 3 av 28 omtaler.

    • «Ynglingene i Sverige» s. 15
    • «rømte Astrid med ham til Sverige» s. 26
    • «til Sverige» s. 38
  41. Vis omtaler

    Viser 3 av 30 omtaler.

    • «fra Sverige» s. 9
    • «flygtet hans dronning Astrid med sin lille søn Olav ut av landet til Sverige.» s. 18
    • «Sverige» s. 25
  42. Vis omtaler

    Viser 3 av 69 omtaler.

    • «i Sverige ved Uppsala» s. 12
    • «Rolvs ferd til Sverige til kong Adils i Uppsala er blitt mest omtalt.» s. 13
    • «Sverige» s. 14
  43. Vis omtaler

    Viser 3 av 29 omtaler.

    • «Norge og Sverige får samme konge (1319). Norges vanmakt» s. 3
    • «Ufred mcd Sverige» s. 4
    • «Forening mcd Sverige» s. 4
  44. Norges historie 1934 41 omtaler
    Vis omtaler

    Viser 3 av 41 omtaler.

    • «opp gjennom Sverige kom de» s. 5
    • «Sverige» s. 16
    • «øst gjennom skogene til Sverige.» s. 27

Beslektet