Sverige sted
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › A. Fællesundervisningen. b) Sverige. Svear og Göter. Landskaberne. Samfundsforhold. Kampen mellem hedenskab og kristendom. | Historie | s. 49 NB · 1903 |
Historie. › A. Fællesundervisningen. 51 b. Sverige 1523—1 800. | Historie | s. 51 NB · 1903 | ||
Historie. › A. Fællesundervisningen. Oplysningslitteraturen og reformbestræbelserne i 18de aarhundrede («de oplyste despo« ter» og deres virksomhed i Preussev, Rusland, Østerrig, Neapel, Spanien, Portugal, Danmark-Norge, Sverige). | Historie | s. 48 NB · 1903 | ||
| Alle 10 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar I. Riksdagsordningen 1866. Partiene i riksdagen. Aandelig og materiel utvikling. | Historie | s. 104 NB |
2. Vikingtiden. Vikingtogene. Politiske og sociale forhold. Aasatroen og gudsdyrkelsen. Kristendommens første forkyndelse i Danmark og Sverige. Norge samles og kristnes (Harald Haarfagre, Haakon den gode, Olavene). Danmark det mægtigste rike i Norden (Harald Blaatand, Svein Tjugeskjeg, Knut den mægtige). | Historie | s. 101 NB | ||
Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet siden 1814. | Historie | s. 104 NB | ||
| Alle 6 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse. I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500 — 1660: østover i Østersjø-landene, vestover i Norge. | Historie | |
IV. Arbeidsplan for skuleåra. … røysterett for kvinner 1913. 8. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull, Edu Grieg. Nansen og Amundsen. 9. Unionsstriden med Sverike fram til 1905: Nordmennene ville ha større sjølvstende enn svenskane ville gå med på. Konsulatsaka (nemner at det var fleire andre saker). 10. Christian Michelsen og 7. juni 1905 11. … | Historiei planen: Soge | s. 95 NB · 1940 | ||
IV. Arbeidsplan for skuleåra. Sverike var nyst samla. Var ikkje nåme nær så stort som no. | Historiei planen: Soge | s. 89 NB · 1940 | ||
| Alle 53 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | «Danmark-Norge og Sverige.» | Historiei planen: Samfunnsfag (6. klassetrinn) | |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. | Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn) | s. 210 NB | ||
«Union med Sverige.» | Historiei planen: Samfunnsfag (8. klassetrinn) | |||
| Alle 6 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 - diskutere idear og krefter som førte til framvoksteren av nye nasjonalstatar i Europa, og til oppløysinga av unionen mellom Noreg og Sverige i 1905. Undersøkje korleis desse historiske hendingane har inspirert målarkunst, litteratur, arkitektur og musikk. Arbeide med omgrepa fedrelandskjærleik, nasjonal identitet og nasjonalisme | Samfunnsfag | s. 184 NB |
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for rettigheter i forbindelse med samisk språk og om utbredelsen av de samiske språkene i Norge, Sverige, Finland og Russland | Norsk | s. 48 NB |
Særskilte planer
- LK06 – samiske planer 3 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
Viser 9 av 50 omtaler.
- «en snar Flugt til Sverig undgik den spæde Kongeson hendes Efterstræbelser.» 1831 s. 45
- «i Sverig» 1831 s. 50
- «flygtede til Sverig» 1831 s. 54
- «Institutioner, som f. Ex. i Sverige» 1834 s. IX
- «regjerende Dronning i Danmark og Sverige, hvilke Riger hun forenede med Nsrge under et fcrlles Overhoved ved den calmarste ltmon af 1397.» 1834 s. XIV
- «'Christian eller Christjern af Oldenburg tillige Konge i Danmark og tildeels i Sverige ........ 1481 178» 1834 s. XV
- «hvor han ryddede Landet og stiftede et lidet Rige, der fik Navn af Vermaland.» 1856 s. 19
- «Sverige» 1856 s. 38
- «Ingi, Konge i Sverige» 1856 s. 77
- Momenter til støtte for hukommelsen ved den mundtlige undervisning i Norges historie 1851 · 1862 16 omtaler
Vis omtaler
Viser 5 av 16 omtaler.
- «Magnus Erikssøn Smek forener Norge og Sverige» 1851 s. 10
- «Sverrig» 1851 s. 10
- «over den botniske Bugt til Sverige» 1862 s. 4
- «Svein Jarl dør i Sverige» 1862 s. 9
- «Bjern Stallar og Hjalte Skeggessøn reiser til Sverige» 1862 s. 9
Vis omtaler
Viser 5 av 28 omtaler.
- «Sverige» 1852 s. 1 · 1858 s. 30
- «i Sverige» 1852 s. 14
- «i Sverige» 1852 s. 16
- «døde kort efter i Sverige.» 1858 s. 14
- «Den første bles sørt mod den svenske Konge Carl den Niende» 1858 s. 37
Vis omtaler
Viser 9 av 181 omtaler.
- «Rolv og hans Kjæmper udførte store Bedrifter, især mod Sveakongen Adils.» 1872 s. 4
- «baade i Sverige og Danmark» 1872 s. 5
- «I Øst krigede Vikingerne mod de finske og slaviske Folk ved Østersøen og den botniske Bugt.» 1872 s. 8
- «Sverige fra 1654 til 1814» 1874 side
- «Sverige indtil Kalmar- ninen.» 1874 side
- «Sverige» 1874 s. 4
- «Sverige indtil Kalmar- nntonn» 1877 side
- «Harald havde indsat sin Broderføn Sigurd Ring til Underkonge i Sverige; men da han blev gammel, svag og blind, gjorde Sigurd Oprør mod ham.» 1877 s. 5
- «Harald havde Daner og Saxer i sin Hær, med Sigurd fulgte de tapreste Svensker og Nordmænd;» 1877 s. 5
Vis omtaler
Viser 8 av 162 omtaler.
- «banff inbtil 1645.» 1872 s. 83
- «©igiåmunbå garbrober 9tiget3 Stgrelfe» 1872 s. 133
- «Unber fin Regjering §at)be tlfreb meb fttie Naboer» 1872 s. 134
- «i Sverige ved Upsala,» 1884 s. 4 · 1888 s. 4
- «under konger: svearnes i Svealand, gæternes i Gøtaland, danernes i Danmark.» 1884 s. 5
- «under konger: svearnes i Svealand, gæternes i Gøtaland, danernes i Danmark.» 1884 s. 5
- «han blev saaledes den første konge over hele Sverige.» 1888 s. 5
- «Sverige» 1888 s. 7
Vis omtaler
- «Ufreden med Sverige var begyndt» s. 56
Vis omtaler
Viser 3 av 15 omtaler.
Vis omtaler
Viser 6 av 43 omtaler.
- «Harald Hildetand var konge baade i Sverige og Danmark.» 1888 s. 13
- «Sverige og Danmark» 1888 s. 13
- «mænd fra Sverige grundede riger i Gardarike (Rusland).» 1888 s. 14
- «Braavallaslaget. Harald Hildetand var konge baade i Sverige og Danmark.» 1891 s. 12
- «Med Sigurd fulgte de djerveste svensker og nordmænd. Blandt nordmændene nævnes helte fra Trøndelagen, Møre, Fjordene, Sogn, Jæderen Agder, Toten og Telemarken» 1891 s. 13
- «Omkring aaret 850 predikede munken Ansgar den kristne tro i Danmark og Sverige.» 1891 s. 20
Vis omtaler
Viser 6 av 128 omtaler.
- «Norig og Sverik og Danmark» 1890 s. 2
- «Vikingar fraa Sverik og Danmark for og umkring,» 1890 s. 18
- «Harald bergjad fyrst sitt eiget land, og sidan tok han Vermeland og Raanrike (Bohuslen) fraa Sverik.» 1890 s. 23
- «Vikingar fraa Sverik og Danmark for og umkring, og alle desse gjekk i utlandet under namnet normanner» 1906 s. 19
- «Vikingar fraa Sverik og Danmark» 1906 s. 19
- «Ein vikingflokk, truleg fraa Sverik, drog til Russland og skipa i Novgorod det russiske riket 862, som dei kalla Gardarike.» 1906 s. 20
Vis omtaler
Viser 4 av 49 omtaler.
- «Titt slo mange seg i hop – stundom ogso med svenskar og danskar. I Frankrike vart alle kalla normanner» 1896 s. 12
- «Sverike hadde lenge vore eit rike,» 1896 s. 13 · 1900 s. 13
- «Sverike» 1896 s. 22 · 1900 s. 22
- «Sverike hadde lenge vore eit rike. Danmark ogso eit» 1900 s. 13
Vis omtaler
- «i Danmark (og tildels i Sverige og Norge)» s. 17
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 101 omtaler
Vis omtaler
Viser 6 av 101 omtaler.
- «For ikke at gjøre bogen større end nødvendigt, har jeg som regel kun taget med de store hovedtræk af Sveriges og Danmarks historie» 1900 side
- «De fleste jordfund fra sten- og broncealderen er gjort i Danmark og Sverige; Norge var endnu tyndt befolket.» 1900 s. 1
- «De gjæveste hov i det ældste Norden var Leire (Sjælland), Upsala (Sverige) og i Norge: Mæren ved Trondhjemsfjorden og Skiringssal nær Laurvik.» 1900 s. 4
- «fra Sveriges historie fortællingerne om Gustav Vasas eventyrlige færd i Dalarne.» 1902 side
- «som regel kun taget med de store hovedtræk af Sveriges og Danmarks historie» 1902 side
- «Danmark og Sverige» 1902 s. 1
Vis omtaler
Viser 4 av 43 omtaler.
- «Sverike hadde lenge vore eit rike, Danmark ogso eit» 1904 s. 11
- «Aastrid til Sverike; men ogso der vilde Gunnhild taka kongsbarnet, og no skulde Aastrid fly til Gardarike (Russland);» 1904 s. 19 · 1910 s. 29
- «Sverike» 1904 s. 28 · 1910 s. 32
- «Sverike» 1910 s. 35
Beslektet
- Båhus festning
- Birka
- Blekinge
- Bohuslän
- Carlstens festning
- Dalarna
- Dalsland
- De skandinaviske fjellene
- Falköping
- Göta älv
- Göta kanal
- Göteborg
- Gotland
- Halland
- Härjedalen
- Jämtland
- Kalmar
- Karlstad
- Kattegat
- Kolmården
- Konghelle
- Lidköping
- Lund
- Mälaren
- Malmö
- Marstrand
- Nordkalotten
- Øresund
- Skagerrak
- Skåne
- Stockholm
- Stockholms blodbad
- Strömstad
- Europa
- Sydsverige
- Uppsala
- Vänern
- Värmland
- Västerås
- Uranienborg