Kalmar sted
Folkeskole og grunnskole
1834Almueskolerne på landet–18611877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1986M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
1805Kathedralskolerne–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
anslått brukstid
funnetikke funnetikke i atlaset
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › A. Fællesundervisningen. … Norges forening med Danmark. Albrekt af Mecklenburg og adelens voksende magt i Sverige. Slaget ved Falköping. b) Danmarks opløsning under Kristofer IT og gjenopreisning under Valdemar Atterdag. Margrete. Mødet i Kalmar. Margretes politikk Erik af Pommern og Engelbrekt Engelbrektsson. Unionens opløsning 1448. Kristian I's og Hans's forsøg paa at fornye unionen. Kristian II. Materiel og aandelig kultur i unionstiden-. De … | Historie | s. 50 NB · 1903 |
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · N22 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · N25 (norsk, historie, samfunnsfag) · N39 (historie) · 1947 (historie) · 1950 (norsk, historie, samfunnsfag) · L60 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag) · M71 (norsk, historie, samfunnsfag) · M74 (norsk, historie, samfunnsfag) · M85 (norsk, historie, samfunnsfag) · M87 (norsk, historie, samfunnsfag)
I lærebøkene
Vis omtaler
Viser 6 av 9 omtaler.
- «Calmar» 1831 s. 169
- «i Calmar» 1831 s. 181
- «De I Rigers Befuldmægtigede kom virkelig fammen i Calmar, hvor Unionen blev fornyet» 1831 s. 181
- «blev Margretas 16aarige Søsterdattersøn Eirik kronet i Kalmar» 1856 s. 141
- «Kalmar» 1856 s. 152
- «Kalmar-Recessen» 1856 s. 170
Vis omtaler
- «i Calmar» s. 15
Vis omtaler
- «idet hun paa et Møde i Kalmar (1397) af Mænd fra alle tre Riger,» s. 37
Vis omtaler
- «Imidlertid tog Kristian Byen og Fæstningen Kalmar.» s. 118
Vis omtaler
Viser 7 av 10 omtaler.
- «i 1397 i Kalmar et Møde af Stormænd fra Norge, Sverige og Danmark.» 1872 s. 75
- «i Kalmar» 1872 s. 75
- «Saaledes udbrød Kalmarkrigen (1611–13). Kristian indtog Kalmar By og Slot.» 1872 s. 103
- «Margreta i 1397 i Kalmar et Møde af Stormænd fra Norge, Sverige og Danmark.» 1874 s. 75
- «Kalmarkrigen (1611–13).» 1874 s. 103
- «Ved Kalmar-Unionens Opløsning var den norske Borgerstand i den ynkeligste Forfatning.» 1874 s. 110 · 1877 s. 110
- «Kristian indtog Kalmar By og Slot.» 1877 s. 103
Vis omtaler
Viser 6 av 7 omtaler.
- «3Kalmø üb^olbt Selejringer, før be ouergat) fig.» 1872 s. 83
- «Sigurd Jorsala-fare et korstog til Smaaland (Kalmar-ledingen)» 1884 s. 55
- «og i 1397 blev han kronet i Kalmar som konge over alle tre riger.» 1884 s. 69
- «Kalmar» 1884 s. 78
- «paa et møde i Kalmar samme aar blev Hans ogsaa valgt til Sveriges konge;» 1888 s. 75
- «Broen over Brømse-aa mellem Blekinge (dansk) og Kalmar-len (svensk).» 1888 s. 108
Vis omtaler
- «han kronedes i Kalmar til konge over alle tre riger.» s. 53
Vis omtaler
- «Kristian tog byen Kalmar, og derfor kaldes denne ufred Kalmarkrigen.» 1888 s. 61
- «Kristian tog byen Kalmar» 1891 s. 60
Vis omtaler
- «i 1397 vart han krynt i Kalmar (i Sverik) til konge yver alle tri riki.» 1890 s. 140
- «Kalmar-samlaget sprengt.» 1890 s. 157
- «i 1397 vart han krynt i Kalmar (i Sverik)» 1906 s. 113
- En liden lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler paa landet 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «i Kalmar blev [397 i 1397 slattet en union mellem dem» s. 103
Vis omtaler
- «Kalmar» 1896 s. 49
- «Gustav Adolf gjekk sidan inn paa fred. Han gav upp kravet paa Finnmarki og gav ein million riksdalar for aa faa att Kalmar.» 1896 s. 59
- «for aa faa att Kalmar» 1896 s. 59
- «Margreta fekk sidan Erik av Pommern vald til konge de ¹ Damark og Sverike, og i Kalmar krynte dei han til» 1900 s. 49
- «Kristian tok Kalmar by og festning» 1900 s. 59
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 5 omtaler
Vis omtaler
- «Kalmar, men især Visby paa Gotland.» 1900 s. 12
- «Nogle aar senere modtes stormænd fra alle tre riger i byen Kalmar, men en virkelig ordning af f oreningen kom ikke istand.» 1900 s. 56
- «I Danmark reiste sig flere rige handelsbyer, f. ekåe Slesvig og Ribe; i Sverige kan nævnes Kalmar, men især Visby paa Gotland.» 1902 s. 12
- «Mange tyskere kom ind i Sverige, og fik de bedste stillinger; i landets største byer (Stockholm, Kalmar) blev de tyske kjøbmænd rent overmægtige.» 1902 s. 56
- «byen Kalmar» 1902 s. 58
Vis omtaler
- «Kalmar» 1904 s. 50 · 1910 s. 98
- «Gustav Adolf gjekk sidan inn paa fred; han gav upp kravet paa Finnmarki, og for ein million riksdalar fekk han att Kalmar.» 1904 s. 61
- «i Kalmar vart han krynt» 1910 s. 82
- «Kristian tok Kalmar; difor vart ufreden kalla Kalmarufreden.» 1910 s. 97
Vis omtaler
- «Erik blev derpaa i Kalmar kronet som konge over alle tre riker.» s. 22
Vis omtaler
Viser 3 av 4 omtaler.