Europa sted
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › A. Fællesundervisningen. … og aandelig kultur, seder og skikke ved middelalderens slutning. Østeuropa (Rusland, mongoler, tyrker). Reformationstiden. Den begyndende absolutisme. 1500—1 6 60. Frankrigs kamp med Habsburg (de italienske krige). Renæssancens udbredelse i Vest- og Mellemeuropa. Reformationen og dens udbredelse mod nord (Skandinavien) og mod vest (Frankrig, Nederlandene, England, Skotland). Henrik VIII. Katolikernes bestræbelse for at stanse reformationen (Trientinerkoncilet. Jesuiterne. Inkvisitionen). Filip II … | Historie | 1903 s. 47 NB |
Historie. › A. Fællesundervisningen. Revolutionens og keiserdømmets betydning for Frankrig og det øvrige Europa, særlig i politisk, religiøs, socialøkonomisk og national henseende. | Historie | 1903 s. 49 NB | ||
| Alle 5 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn. | Historiei planen: Soge | 1964 s. 89 NB |
II. Minstekrav. De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsraaterialer til hus og skip, og metaller. | Historie | 1957 s. 78 NB | ||
| Alle 45 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Kvinnens stilling i Europa gjennom tidene» | Samfunnsfag | s. 106 (utledet) NB |
Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen. Epokene er sammensatt slik at ikke-europeiske kulturer kommer med- Velger sian emneområder eller tematiske lengdesnitt, må en også sørge for å tilgodese det globale aspekt- Likevel er dat rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter. | Samfunnsfag | s. 107 (utledet) NB | ||
| Alle 3 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn … sagatiden : Gard og hus. Bosetting. Gardsnavn. Ætta og folket. Bygdeting. Småriker. Norge blir ett rike: Folkevandring. Småriker. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken. Det norske folket blir kristnet : Nordboernes gudetro. Kristen misjon i Nord-Europa. Olav Haraldsson. Misjon og kamp. De første helgener. Norrøne utferder: Handelsferder. Vikingferder i øst og vest. Vikingriker. Utvandring og landnåm. Oppdagelser. | Historiei planen: Samfunnsfag (4. klassetrinn) | s. 183 NB |
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … Pilegrimsferder. Sjukestell. Skole. Kunst. Kyrkjebygg. Lensstyre og riddarliv: Føydalsamfunnet. Riddarborga. Riddaridealet. Krossferder. Ved Håkon Håkonssons hird. Kongsspegelen. Byar og handel: Kaupang og kjøpstad. Bryggja i Bergen. Varer. Skipsfart. Handelsvegar i Europa. 6. klassesteget Det gamle Egypt: Samfunnsliv. Styreform. Nilen si rolle. Byggverk. Kunst. Mytologi. Dei eldste rike i Mesopotamia: Verdsbyen Babylon. Handel. Kunst. Vitskap. Det gamle India: Byane ved Indus. … | Historiei planen: Samfunnsfag | |||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn … over Europa Vannets betydning: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vannkraft, havet, havstrømmer. Atlanterhavskysten. Fjellområdene i Mellom-Europa. Industriområder i Europa. Ved Middelhavet. Store vannveier i Europa (Volga, Rhinen, Donau). Lågland i nord og øst. I byene: Samferdsel. Handel. Transport. Hovedstaden. Institusjoner. Landsstyre. Storbyen. På fiske: Øygarden. Et fiskevær. Fiskeplasser. Kystfiske. Havfiske. Våre nordiske naboland: En rundtur i Norden. Natur. Næringsliv. Folk. Fellesskap. … | Samfunnsfag | s. 182 NB | ||
| Alle 32 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K) Samfunnskunnskap 147 Noreg og u-land Noreg og Europa Kommentar: Emnet bør leggjast opp slik at det blir samanheng med det som er lært om det norske politiske systemet (jf. underpunktet om den utanrikspolitiske avgjerdsprosessen i forhold til emna 2-9). Men emnet må også knytast nært til drøftingane av det internasjonale politiske systemet (emna 14 og 15), slik at omgrep derifrå … | Samfunnsfag | |
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMEFOLKET – SÁMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse Det samiske samfunnet før: Den gamle siida-ordningen (samfunnsordning). Bruksområder og bosetting. Bruk av ressurser, helhetssyn. Førkristen tro. Kontroll og styring fra sentrale styresmakter. Handel og kulturfellesskap. | Samfunnsfag4.-6. klasse | 1991 s. 220 NB |
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Menneske og samfunn før oss I opplæringa skal elevane høyre om dei første menneska som kom til landet vårt etter istida og lære om korleis steinaldermenneska i Noreg, Norden og Europa levde bli kjende med korleis menneska lærte å dyrke jorda og bruke husdyr og nytta plog og sal, vasshjul og vindmøller Å orientere seg i omverda I opplæringa skal elevane bli kjende med geografiske … | Samfunnsfag | s. 180 NB |
| Alle 7 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Økonomisk geografi - analysere samfunnsgeografiske forhold i samiske bosettingsområder | Samfunnsfag | 2016 Kompetansemål Udir |
| Alle 8 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Om fagene Fagenes relevans og sentrale verdier Antikkens kultur handler om antikken og dens sentrale betydning for utviklingen av kultur, språk og politikk i Europa og andre deler av verden. | Historie | 2021 s. 2 Udir |
| Alle 3 sitater |
Særskilte planer
- R94 – samiske planer 1 sitat
- Det samiske læreplanverket (L97S) 8 sitater
- LK06 – samiske planer 33 sitater
- LK20 – samiske planer 13 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
Viser 9 av 13 omtaler.
- «Europas mægtigste Fyrster føgte hans Venskab.» 1831 s. 123
- «den Christendom, som i dette Tidsrum lærtes ei alene i Norge, men over hele Europa.» 1831 s. 133
- «medens den franske Rovolution rystede det ovrige Europa» 1831 s. 251
- «over hele Europa» 1834 s. 97
- «Europas mægtigste Fyrster ftgte hans Venstab.» 1834 s. 125
- «som i dette Tidsrum llrrtes ei alene i Norge, men over hele Europa.» 1834 s. 136
- «Europas mægtigste Fyrster søgte hans Venskab.» 1856 s. 101
- «i Norge men over hele Europa.» 1856 s. 109
- «Haugeverter maatte man hente fra England og Holland» 1856 s. 237
Vis omtaler
- «Det samme Religionssværmerie, som bragte saamange Tusinde over fast hele Europa» s. 7
Vis omtaler
- «Europa» s. 83
Vis omtaler
Viser 8 av 22 omtaler.
- «Af andre Folk i Europa er de nærmest beslegtede med Tydskerne og Engelskmændene» 1872 s. 1
- «Kirken naaede samme Stilling som ellers i Europa.» 1872 s. 43 · 1874 s. 43
- «i Europa at sville den vigtigste Rolle i Krigsvæsenet.» 1872 s. 68
- «Europa» 1874 s. 68
- «berømt over hele Europa for sin Lærdom og store Bogfamling» 1874 s. 101
- «berømt over hele Europa for sin Lærdom og store Bogsamling» 1877 s. 101
- «I Krigsvæsenet blev Sverige Læremester for det øvrige Europa.» 1877 s. 119
- «Hendes Høf var et Samlingssted for Europas ypperste Lærde.» 1877 s. 120
Vis omtaler
- «Paa den Tid drog man fra de sydligere Lande i Europa paa Korstog for at vinde Jerusalem fra de Vantroende.» s. 9
Vis omtaler
Viser 6 av 17 omtaler.
- «Tyge Brahe skaffede sig et navn over hele Europa som astronom» 1884 s. 101
- «svenskerne læremæestre for hele Europa.» 1884 s. 105
- «da han frygtede keiserens og Spaniens overmagt i Europa.» 1884 s. 106
- «hele Evropa» 1888 s. 102
- «Den sorte død i Europa og Norden.» 1888 s. 170
- «sig et navn over hele Evropa som astronom» 1888 s. 98
Vis omtaler
Viser 3 av 9 omtaler.
- «Rundt om i Europa førtes der voldsomme krige, som den store franske statsomveltning havde fremkaldtt» s. 3
- «I denne tid, da næsten hele det øvrige Europa ved den franske keiser Napoleon I' overmod indvikledes i blodige og ødelæggende krige» s. 4
- «Europas fyrster traadte sammen paa kongressen i Wien» s. 20
Vis omtaler
Viser 6 av 11 omtaler.
- «hid til Europa» 1888 s. 3
- «i Europa.» 1888 s. 15
- «til Syd-Europa» 1888 s. 49
- «Vikingetiden var en raa og blodig tid. Men paa disse færder lærte vore fædre at kjende lande og folk, som var mer oplyst end de.» 1891 s. 14
- «Næsten hele Europa var derfor ræd Napoleon» 1891 s. 82
- «Alt som smaagut spilte han svære stykker af Europas største tonekunstnere.» 1891 s. 91
Vis omtaler
Viser 4 av 33 omtaler.
- «i Europa» 1890 s. 19 · 1906 s. 21
- «heile Europa» 1890 s. 20
- «Europa» 1890 s. 85 · 1906 s. 70
- «Dei fleste andre staderne i Europa var alt tiendi innførd,» 1906 s. 72
Vis omtaler
- «Paa den tid drog man fra de sydligere lande i Europa paa korstog for at vinde det «hellige land» fra muhamedånerne!.» s. 13
Vis omtaler
Viser 6 av 7 omtaler.
- «Dei norske bænderne var dei friaste i heile Europa» 1896 s. 57
- «Upplysningstidii 1 heile Europa hadde einevaldskongar og adelsmenner lenge levt i glans og gleda,» 1896 s. 67
- «Upplysningstidii 1 heile Europa hadde einevaldskongar» 1896 s. 67
- «Svartedauden kom fra Asia og herja heile Europa.» 1900 s. 48
- «heile Europa» 1900 s. 68
- «Kristian Fredrik meinte at han for sin part hadde dei europæiske magterne imot seg» 1900 s. 76
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 21 omtaler
Vis omtaler
Viser 6 av 21 omtaler.
- «Fra Asien gik over Europa og tilslut naaede Norden.» 1900 s. 54
- «de fleste fyrster i Europa faaet enevældig magt» 1900 s. 82
- «Hær og flaade blev blandt de første i Europa.» 1900 s. 91
- «Irlændeme stod paa hin tid høiere i kultur end noget andet folk i Europa.» 1902 s. 8
- «Men langt værre var den frygtelige pest, som fra Asien~gik over Europa og tilslut naaede Norden.» 1902 s. 54
- «Europa» 1902 s. 66
Vis omtaler
Viser 3 av 18 omtaler.
Vis omtaler
Viser 3 av 7 omtaler.
- «Ved vikingferderne vart nordmanna-namnet kjent yver heile Europa» 1904 s. 10
- «Denne sotti kom fraa Asia og herja heile Europa.» 1904 s. 49 · 1910 s. 79
- «dei norske bønderne var dei friaste i heile Europa, endaa dei ikkje hadde nokor politisk magt.» 1904 s. 59
Beslektet
Steder
Vis alle (98)
- Bælterne
- Bænder
- Danmark
- Donau
- Düna
- Egeerhavet
- Eideren
- Elben
- Estland
- Finland
- Fiskarøyi
- Fiskerøen
- Flandern
- Frankrike
- Friesland
- Gallia
- Germania
- Gibraltarstredet
- Hellas
- Hjelm og Hunehals
- Idefjorden
- Ingermanland
- Irland
- Irske Sjø
- Island
- Italia
- Jakobs- og Pasvikselvene
- Jakobselva
- Jomsborg
- Jotlands- eller Jyllandshav
- Karelen
- Karpatene
- Kattegat
- Kerkina
- Køge Bugt
- Langeness (på Man)
- Livland
- Makedonien
- Makedonien
- Malta
- Man
- Man (øy)
- Middelhavet
- Midtøsten
- Møsia
- Nederland
- Nidaros Erkebispedømme
- Nord-Europa
- Nordkalotten
- Nordsjøen
- Norge
- Pasvikselva
- Polen
- Portugal
- Romania
- Rumænien
- Russland
- Råden (øy ved Wollin)
- Sápmi
- Savoien
- Schlesien
- Sentral-Europa
- Serbien
- Sjøalpene
- Skagerrak
- Spania
- Storbritannia
- Suderøerne og Man
- Suderøernes Bispedømme
- Sudeterlandet
- Sveits
- Sverige
- Svinesund
- Svolder
- Svoldr (øy)
- Sør-Europa
- Tana (elv)
- Teis
- Tsjekkia
- Tyrkia
- Tyskland
- Ukraina
- Ungarn
- Verden
- Vest-Europa
- Øresund
- Østerrike
- Østersjøen
- Østersjølandene
- Østersjøprovinsene