Europa sted
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › A. Fællesundervisningen. Revolutionens og keiserdømmets betydning for Frankrig og det øvrige Europa, særlig i politisk, religiøs, socialøkonomisk og national henseende. | Historie | 1903 s. 49 NB |
Historie. › A. Fællesundervisningen. … Rusland, Østerrig, Neapel, Spanien, Portugal, Danmark-Norge, Sverige). Den franske revolution og keiserdømmet. 1789—18 15. Frankrigs indre tilstand ved Ludvig XV's død. Turgot og Necker. Den grundlovgivende forsamling og revolutionens indtryk paa Europa. Den lovgivende forsamling og konventet: gironden og bjerget. Kongedømmets fald. Terrorismen. Konventets reformer. Kampen med udlandet. Forfatningen af aar 3. Krigen i Italien og Ægypten. Den anden koalition. … | Historie | 1903 s. 48 NB | ||
Historie. › A. Fællesundervisningen. … første kamp med keisermagten (Gregor VII's reformer). England: Alfred, danerne, Vilhelm. erobrer. Lensstaten og kirken paa høiden af sin magt. Korstogenes tid. 12te og 13de aarhundred e. Korstogene og deres betydning for Vesteuropa i social, politisk, øk isk, aandelig 1 d Stændernes udvikling: adelen og riddervæsenet (ridderdigtningen); byerne og borgerstanden; bondestanden og landboforholdene. Videnskab (universiteter) og kunst (kirkebygningen). Tyskland og … | Historie | 1903 s. 46 NB | ||
| Alle 5 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe : fisk, tømmer, jern. | Historie | |
IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn. | Historiei planen: Soge | |||
II. Minstekrav. 4 5, Portugiserne var den ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år. Lissabon Europas viktigste havneby. Seinere overtok nederlenderne og engelskmennene handelen på India. Magellans jordomseiling. Årsakene til at europeerne kunne våge seg ut på verdenshavene: bedre seilskuter og sjømannskap, kompass (oppfunnet av kineserne). Det som dreiv europeerne ut på oppdagerferder: De gamle handelsveiene østover blir stengt av et … | Historie | |||
| Alle 45 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen. Øst-Europa bør få en relativt større plass enn tidligere. | Samfunnsfag | s. 107 (utledet) NB |
| Alle 3 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Menneske og samfunn før oss I opplæringa skal elevane høyre om dei første menneska som kom til landet vårt etter istida og lære om korleis steinaldermenneska i Noreg, Norden og Europa levde bli kjende med korleis menneska lærte å dyrke jorda og bruke husdyr og nytta plog og sal, vasshjul og vindmøller Å orientere seg i omverda I opplæringa skal elevane bli kjende med geografiske … | Samfunnsfag | s. 180 NB |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Geografi - omverda vår - øve seg i å bruke kart for å lokalisere viktige fjellområde, elvar, land og byar i Norden og andre regionar i Europa. | Samfunnsfag | s. 182 NB | ||
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 - diskutere idear og krefter som førte til framvoksteren av nye nasjonalstatar i Europa, og til oppløysinga av unionen mellom Noreg og Sverige i 1905. Undersøkje korleis desse historiske hendingane har inspirert målarkunst, litteratur, arkitektur og musikk. Arbeide med omgrepa fedrelandskjærleik, nasjonal identitet og nasjonalisme | Samfunnsfag | s. 184 NB | ||
| Alle 7 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa, og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga | Historie | s. 122 NB |
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • fortelje om sentrale trekk ved kulturen og levekåra til samane frå vikingtida til slutten av dansketida, og om forholdet deira til statane på Nordkalotten i denne perioden | Historie | s. 122 NB | ||
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar | Historie | s. 122 NB | ||
| Alle 8 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål › Underveisvurdering Elevene viser og utvikler kompetanse når de arbeider med antikken og dens sentrale betydning for utviklingen av kultur, språk og politikk i Europa og andre deler av verden. | Historie | 2021 s. 5 Udir |
| Alle 3 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 5 sitater
- R94 – samiske planer 1 sitat
- Det samiske læreplanverket (L97S) 8 sitater
- LK06 – samiske planer 33 sitater
- LK20 – samiske planer 13 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
Viser 9 av 13 omtaler.
- «Europas mægtigste Fyrster føgte hans Venskab.» 1831 s. 123
- «den Christendom, som i dette Tidsrum lærtes ei alene i Norge, men over hele Europa.» 1831 s. 133
- «medens den franske Rovolution rystede det ovrige Europa» 1831 s. 251
- «over hele Europa» 1834 s. 97
- «Europas mægtigste Fyrster ftgte hans Venstab.» 1834 s. 125
- «som i dette Tidsrum llrrtes ei alene i Norge, men over hele Europa.» 1834 s. 136
- «Europas mægtigste Fyrster søgte hans Venskab.» 1856 s. 101
- «i Norge men over hele Europa.» 1856 s. 109
- «Haugeverter maatte man hente fra England og Holland» 1856 s. 237
Vis omtaler
- «Det samme Religionssværmerie, som bragte saamange Tusinde over fast hele Europa» s. 7
Vis omtaler
- «Europa» s. 83
Vis omtaler
Viser 8 av 22 omtaler.
- «Af andre Folk i Europa er de nærmest beslegtede med Tydskerne og Engelskmændene» 1872 s. 1
- «Kirken naaede samme Stilling som ellers i Europa.» 1872 s. 43 · 1874 s. 43
- «i Europa at sville den vigtigste Rolle i Krigsvæsenet.» 1872 s. 68
- «Europa» 1874 s. 68
- «berømt over hele Europa for sin Lærdom og store Bogfamling» 1874 s. 101
- «berømt over hele Europa for sin Lærdom og store Bogsamling» 1877 s. 101
- «I Krigsvæsenet blev Sverige Læremester for det øvrige Europa.» 1877 s. 119
- «Hendes Høf var et Samlingssted for Europas ypperste Lærde.» 1877 s. 120
Vis omtaler
- «Paa den Tid drog man fra de sydligere Lande i Europa paa Korstog for at vinde Jerusalem fra de Vantroende.» s. 9
Vis omtaler
Viser 6 av 17 omtaler.
- «Tyge Brahe skaffede sig et navn over hele Europa som astronom» 1884 s. 101
- «svenskerne læremæestre for hele Europa.» 1884 s. 105
- «da han frygtede keiserens og Spaniens overmagt i Europa.» 1884 s. 106
- «hele Evropa» 1888 s. 102
- «Den sorte død i Europa og Norden.» 1888 s. 170
- «sig et navn over hele Evropa som astronom» 1888 s. 98
Vis omtaler
Viser 3 av 9 omtaler.
- «Rundt om i Europa førtes der voldsomme krige, som den store franske statsomveltning havde fremkaldtt» s. 3
- «I denne tid, da næsten hele det øvrige Europa ved den franske keiser Napoleon I' overmod indvikledes i blodige og ødelæggende krige» s. 4
- «Europas fyrster traadte sammen paa kongressen i Wien» s. 20
Vis omtaler
Viser 6 av 11 omtaler.
- «hid til Europa» 1888 s. 3
- «i Europa.» 1888 s. 15
- «til Syd-Europa» 1888 s. 49
- «Vikingetiden var en raa og blodig tid. Men paa disse færder lærte vore fædre at kjende lande og folk, som var mer oplyst end de.» 1891 s. 14
- «Næsten hele Europa var derfor ræd Napoleon» 1891 s. 82
- «Alt som smaagut spilte han svære stykker af Europas største tonekunstnere.» 1891 s. 91
Vis omtaler
Viser 4 av 33 omtaler.
- «i Europa» 1890 s. 19 · 1906 s. 21
- «heile Europa» 1890 s. 20
- «Europa» 1890 s. 85 · 1906 s. 70
- «Dei fleste andre staderne i Europa var alt tiendi innførd,» 1906 s. 72
Vis omtaler
- «Paa den tid drog man fra de sydligere lande i Europa paa korstog for at vinde det «hellige land» fra muhamedånerne!.» s. 13
Vis omtaler
Viser 6 av 7 omtaler.
- «Dei norske bænderne var dei friaste i heile Europa» 1896 s. 57
- «Upplysningstidii 1 heile Europa hadde einevaldskongar og adelsmenner lenge levt i glans og gleda,» 1896 s. 67
- «Upplysningstidii 1 heile Europa hadde einevaldskongar» 1896 s. 67
- «Svartedauden kom fra Asia og herja heile Europa.» 1900 s. 48
- «heile Europa» 1900 s. 68
- «Kristian Fredrik meinte at han for sin part hadde dei europæiske magterne imot seg» 1900 s. 76
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 21 omtaler
Vis omtaler
Viser 6 av 21 omtaler.
- «Fra Asien gik over Europa og tilslut naaede Norden.» 1900 s. 54
- «de fleste fyrster i Europa faaet enevældig magt» 1900 s. 82
- «Hær og flaade blev blandt de første i Europa.» 1900 s. 91
- «Irlændeme stod paa hin tid høiere i kultur end noget andet folk i Europa.» 1902 s. 8
- «Men langt værre var den frygtelige pest, som fra Asien~gik over Europa og tilslut naaede Norden.» 1902 s. 54
- «Europa» 1902 s. 66
Vis omtaler
Viser 3 av 18 omtaler.
Vis omtaler
Viser 3 av 7 omtaler.
- «Ved vikingferderne vart nordmanna-namnet kjent yver heile Europa» 1904 s. 10
- «Denne sotti kom fraa Asia og herja heile Europa.» 1904 s. 49 · 1910 s. 79
- «dei norske bønderne var dei friaste i heile Europa, endaa dei ikkje hadde nokor politisk magt.» 1904 s. 59
Beslektet
Steder
Vis alle (98)
- Bælterne
- Bænder
- Danmark
- Donau
- Düna
- Egeerhavet
- Eideren
- Elben
- Estland
- Finland
- Fiskarøyi
- Fiskerøen
- Flandern
- Frankrike
- Friesland
- Gallia
- Germania
- Gibraltarstredet
- Hellas
- Hjelm og Hunehals
- Idefjorden
- Ingermanland
- Irland
- Irske Sjø
- Island
- Italia
- Jakobs- og Pasvikselvene
- Jakobselva
- Jomsborg
- Jotlands- eller Jyllandshav
- Karelen
- Karpatene
- Kattegat
- Kerkina
- Køge Bugt
- Langeness (på Man)
- Livland
- Makedonien
- Makedonien
- Malta
- Man
- Man (øy)
- Middelhavet
- Midtøsten
- Møsia
- Nederland
- Nidaros Erkebispedømme
- Nord-Europa
- Nordkalotten
- Nordsjøen
- Norge
- Pasvikselva
- Polen
- Portugal
- Romania
- Rumænien
- Russland
- Råden (øy ved Wollin)
- Sápmi
- Savoien
- Schlesien
- Sentral-Europa
- Serbien
- Sjøalpene
- Skagerrak
- Spania
- Storbritannia
- Suderøerne og Man
- Suderøernes Bispedømme
- Sudeterlandet
- Sveits
- Sverige
- Svinesund
- Svolder
- Svoldr (øy)
- Sør-Europa
- Tana (elv)
- Teis
- Tsjekkia
- Tyrkia
- Tyskland
- Ukraina
- Ungarn
- Verden
- Vest-Europa
- Øresund
- Østerrike
- Østersjøen
- Østersjølandene
- Østersjøprovinsene