Læreplanatlas

Peder Griffenfeld person (1635–1699)

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. TI.: 1660-—18 00. Enevoldsmagtens indførelse Det dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

Historie1903 s. 50 NB
1911Gymnasiet (1911)

II. 1660—1800.

Enevoldsmagtens indførelse. Det dansk-norske enevælde; forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Utenrikspolitikken 1660—1720. Fredstiden efter 1720; Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorff). Norge siden 1660.

Histories. 102 NB

I lærebøkene

  1. Vis omtaler

    Viser 8 av 12 omtaler.

  2. Vis omtaler
    • «hvilket skeete ved den af den unge Peder Schumacher (den under Christian V sormaaende Statsminister Greve af Griffenfeldt) forfattede Kongelov.» s. 22
    • «Christians Staksminister Griffenfeldt blev styrtet, dømt til Døde, men benaadet med Fængsel paa Munkholmen» s. 23
    • «Christians Staksminister Griffenfeldt blev styrtet, dømt til Døde, men benaadet med Fængsel paa Munkholmen, hvor han tilbragte 18 Aar.» s. 23
  3. Vis omtaler
    • «for den berømte, udmærkede Statsmand, Storkantsleren Griffenfeld,» s. 50
    • «Da Griffenfeld siden faldt i Unaade, og afsattes fra alle Værdigheder, fik Gyldenløve ogsaa Jarlsberg Grevskab,» s. 50
    • «Jarlsberg (1673) for den berømte, udmærkede Statsmand, Storkantsleren Griffenfeld» s. 50
  4. Vis omtaler
    • «den berømte, men ulykkelige Statsmand Peter Griffenfeldt» 1852 s. 41
    • «men ulykkelige Statsmand Peter Griffenfeldt det andet.» 1852 s. 41 · 1858 s. 41
    • «den benømte, men ulykkelige Statsmand Peter Griffenfeldt» 1858 s. 41
  5. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Schumacher adles under Navnet Griffenfeld og bliver Rigskantsler» s. 21
    • «han er 18 Aar paa Munkholmen» s. 21
    • «Peder Schumacher» s. 21
  6. Vis omtaler

    Viser 3 av 15 omtaler.

    • «Peter Schumacher» s. 130
    • «Griffenfeld» s. 130
    • «Tunsberg Grevskab for Schumacher, der blev adlet under Navnet Griffenfeld og udnævnt til Rigskansler.» s. 134
  7. Vis omtaler

    Viser 8 av 16 omtaler.

    • «Griffenfeldt, Danmarks største Statsmand.» 1872 s. 125
    • «Peter Schumacher.» 1872 s. 125 · 1874 s. 125
    • «Griffenfeldt.» 1872 s. 124
    • «Han var en kjøbenhavnsk Vintappers Søn og hed egentlig Peter Schumacher.» 1874 s. 125
    • «Griffenfeldt. Den skaanske Krig (1675–79).» 1874 s. 124
    • «Griffenfeldt. Den skaanske Krig (1625–79). F sine 6 første Regjeringsaar havde Kristian 5 en udmerket Støtte i Griffenfeldt, Danmarks største Statsmand.» 1877 s. 124
    • «Kongen og hans Generaler blev kjede deraf og vilde opgive Beleiringen; men Griffenfeldt nødte dem til at vedblive, indtil Byen blev tagen.» 1877 s. 125
    • «Griffenfeldt alene kjendte bedre mine Staters Tarv» 1877 s. 126
  8. Vis omtaler
    • «den store Statsmand Peder Griffenfeld» s. 25
    • «Det var den store Statsmand Peder Griffenfeld» s. 25
  9. Vis omtaler
  10. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «Peter Schumacher» s. 179
    • «Peter Schumacher skriva Kongelogi, som vart Grunnlog i Danmark og Norig.» s. 179
    • «Tunsberg aat Peter Schumacher, som no fekk Adelsrett og Namnet Griffenfeldt.» s. 181
  11. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «Siden lod kongen Peter Schumacher skrive kongeloven,» s. 89
    • «Peter Schumacher ophøiedes til greve og kaldtes siden Griffenfel dt» s. 90
    • «Peter Schumacher ophøiedes til greve og kaldtes siden Griffenfel dt, og han fik Tunsberg.» s. 90
  12. Vis omtaler

    Viser 6 av 13 omtaler.

  13. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «Peter Griffenfeldt. Fredrik 111's fornemste medhjælper i at skrive kongeloven var Peter Schumacher, som senere blev den navnkundige Griffenfeldt.» s. 66
    • «som senere blev den navnkundige Griffenfeldt.» s. 66
    • «blev greve og fik adelsnavnet Griffenfeldt» s. 67
  14. Vis omtaler
    • «Griffenfeldt. Den skaanske krig (1675—79). I sine 6 første regjeringsaar havde Kristian 5 en udmerket støtte i Grifrenfeldt, Danmarks største statsmand.» s. 124
    • «hed egentlig Peter Schumacher.» s. 124
    • «Griffenfeldt raadede kongen til at holde sig roligg Men Kristian vilde vinde krigerhæder og begyndte en ny kamp mod Sverige: den skaanske krig.» s. 125
  15. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Den dygtigste kongsraad i den tid var Peter Schumacher.» s. 56
    • «Efter Griffenfeldts raad oprettedes der en ny arveadel af grever og baroner» s. 58
    • «Det andet, Tonsberg, blev skjænket til Griffenfeldt, efter hvis fald det solgtes til den tyske feltmarskalk Wedel» s. 58
  16. Vis omtaler

    Viser 6 av 12 omtaler.

    • «Peter Griffenfeldtt Fredrik III's ypperste medhjælper i at skrive kongeloven var Peter Schumacher» 1888 s. 63
    • «som senere blev den navnkundige Griffenfeldt.» 1888 s. 63
    • «Peter Griffenfeldtt Fredrik III's ypperste medhjælper i at skrive kongeloven var Peter Schumacher, som senere blev den navnkundige Griffenfeldt.» 1888 s. 63
    • «Peter Griffenfeldt.» 1891 s. 62
    • «som senere blev den navnkundige Griffenfeldt Han» 1891 s. 62
    • «Peter Griffenfeldt. Fredrik III's ypperste medhjælper i at skrive kongeloven var Peter Schumacher, som senere blev den navnkundige Griffenfeldt» 1891 s. 62
  17. Vis omtaler

    Viser 5 av 8 omtaler.

  18. Vis omtaler
    • «Tønsbergs grevskab for Griffenfeld.» s. 28
  19. Vis omtaler
    • «Under Fredrik 3's søn Kristian 5 ledede den store statsmand Griffenfeld i begyndelsen regjeringen.» s. 113
  20. Vis omtaler
  21. Vis omtaler
    • «Sidan let han Peter Schumacher skriva ein grunnlov; men denne fekk folket ikke sjaa fyrr lenge etter.» 1896 s. 61
    • «Griffenfeld.» 1896 s. 62
    • «Tunsberg aat Schumacher, som no fekk adelsrett og vart kalla Griffenfeld» 1896 s. 62
    • «Sidan let han Peter Schumacher skriva ein grunnlov;» 1900 s. 62
    • «Tunsberg aat Schumacher, som no fekk adelsrett og v Griffenfeld.» 1900 s. 62
    • «Griffenfeld var son til ein vinhandlar i Kjøpenhamn, ståtsmann.» 1900 s. 62
  22. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «den store statsmand, kansleren Griffænfeld, regjeringen.» s. 307
    • «Han hed oprindelig Peder Schumacher» s. 307
    • «Under Kristian 5 steg han endnu høiere. Han blev førsteminister, greve under navn af Griffenfeld og styrede alt.» s. 307
  23. Vis omtaler

    Viser 6 av 15 omtaler.

    • «f. eks. Griffenfeldt» 1900 s. 86
    • «Under Kristian 5 levedo Danmarks største statsmand Peder Griffenfeldt.» 1900 s. 89
    • «Hans navn var egentlig Peder Schumacher» 1900 s. 89
    • «Griffenfeldt» 1902 s. 88
    • «Danmarks største statsmand Peder Griffenfeldt.» 1902 s. 90
    • «blev adlet under navnet Griffenfeldt» 1902 s. 90
  24. Vis omtaler
  25. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «den unge Peder Schumacher» s. 107
    • «Peder Griffenfeld» s. 108
    • «Peder Schumacher» s. 108
  26. Vis omtaler
    • «Sidan lét han Peter Schumacher skriva ei grunnlog;» 1904 s. 64
    • «Schumacher, som no fekk adelsrett og vart kalla Griffenfeld.» 1904 s. 64
    • «Sidan lét han Peter Schumacher skriva ei grunnlov;» 1910 s. 106
  27. Vis omtaler

    Viser 3 av 8 omtaler.

    • «med at skrive kongeloven var Peter Schumacher, som senere blev den navnkundige Griffenfeldt.» s. 86
    • «Peter Griffenfeldt. Fredrik III's yppperste medbjælper» s. 85
    • «Griffenfeldts» s. 85
  28. Vis omtaler
    • «Kong Kristian utnævnte ham til greve av Tønsberg med navnet Griffenfeldt» s. 66
    • «Griffenfeldt var kanske den dueligste statsmand som Danmark har hat.» s. 66
  29. Vis omtaler
    • «Tønsbergs grevskap for Griffenfeld. Denne dygtige mand het egentlig Schumacher» s. 32
    • «han blev dømt tildøde 1676.» s. 32
  30. Vis omtaler

    Viser 3 av 8 omtaler.

    • «Danmark og Norge i den følgende tid kom fra borgerlige hjem (f. eks. Griffenfeldt).» s. 148
    • «Under Kristian 5 levde Danmarks største statsmand,Peder Griffenfeldt.» s. 151
    • «Hans navn var egentlig Peder Schumacher, og han var søn av en rik vinhandler i Kjøbenhavn.» s. 151
  31. Vis omtaler
    • «Senere lot han Peter Schumacher skrive en grundlov» s. 97
    • «Peter Schumacher» s. 98
    • «Griffenfeldt» s. 98
  32. Vis omtaler
    • «Kong Kristian utnævnte ham til greve av Tønsberg med navnet Griffenfeldt og gjorde ham til rikskansler.» s. 66
    • «Feter Schumacher var søn av en vinhandler i Kjobenhavn;» s. 66
    • «Griffenfeldts raad» s. 67
  33. Vis omtaler

    Viser 3 av 8 omtaler.

    • «Peder Schumacher» s. 110
    • «Schumacher lenge den største innflytelse.» s. 112
    • «Tønsberg for Schumacher, som blev greve under navnet Griffenfeldt.» s. 112
  34. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «Griffenfeld, Danmark — Norges storkansler» s. 4
    • «Men Griffenfeld mente at det måtte være fred mellem de nordiske land» s. 89
    • «Griffenfeld, Danmark — Norges storkansler, men kongens tjener.» s. 89
  35. Norges historie 1934 2 omtaler
    Vis omtaler
    • «Noen år seinere satte kongen Peter Schumacher (som seinere fikk navnet Griffenfeld) til å skrive en grunnlov for landa (Kongeloven).» s. 86
    • «Griffenfeld fra København» s. 87