Lesing emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
? Brukstid ikke fastslått; anslått plassering
funnetikke i atlaset
I læreplanene
| År | Plan | Utdrag | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1834 | Plan for almueskolerne på landet (1834) | «a. Indenadslæsning,» | fellesramme | s. 684 NB |
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | «læses efter en kortfattet lærebog, der giver en oversigt over den gamle norsk-islandske litteratur og derefter især dvæler ved fælleslitteraturen og den norske litteratur efter» | Norsk | s. 11 NB · 1903 |
| Alle 13 utdrag | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | «læses i alle klasser med 1 ukentlig time.» | Norsk | s. 57 NB |
«Hvad elevene under denne har tilegnet sig, kan yderligere befæstes ved hjemmestudium.» | Norsk | s. 58 NB | ||
«Selvfølgelig bør ogsaa elevene kunne faa til hjemmeforberedelse et literaturstof som ikke paa forhaand er gjennemgaat paa skolen, helst et saadant til hvis forstaaelse literaturutvalget» | Norsk | s. 58 NB | ||
| Alle 23 utdrag | ||||
| 1911 | Middelskolen (1911) | «Efterhaanden bør enhver forbaandsgjennemgaaelse bortfalde.» | Norsk | s. 57 NB |
«Paa det første trin maa man særlig lægge vegt paa ren læsning.» | Norsk | s. 55 NB | ||
«Herunder kan man lære elevene enkelte av de almindeligste taleformer som personifikation, klimaks, ironi; men man indlater sig ikke paa læren om troper og figurer» | Norsk | s. 57 NB | ||
| Alle 17 utdrag | ||||
| 1916 | Landsgymnaset (1916) | «Aa kunna lesa baacle landsmaal og riksmaal tydeleg og med skyn, gjera greicla for eit utval av bokavlen i baae maal, paa lag 50 sidor,» | Norsk | s. 14 NB |
| 1921 | Treårig middelskole (1921) | «Iste klasse leser Norges geografi med undtagelse av den nærmere gjennemgåelse av »De enkelte landsdeler«, som utstår til øverste klasse; derefter de øvrige europeiske land» | Samfunnsfag | s. 5 NB |
«Ved siden herev leses både i denne og i 3dje klasse mest mulig kursorisk.» | Norsk | s. 2 NB | ||
«Iste klasse: Lesning efter en godkjent lesebok.» | Norsk | s. 2 NB | ||
| Alle 14 utdrag | ||||
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | «Læreren må ikke gå fra et lesestykke før klassen kan lese det noenlunde tilfredsstillende.» | Norsk | s. 17 NB · 1922 |
«Stille lesning med utgreiing om innholdet efterpå bør bli brukt i alle skoler.» | Norsk | s. 18 NB · 1922 | ||
| Alle 24 utdrag | ||||
| 1925 | Middelskolen (1925) | «Lesning efter en godkjent lesebok.» | Norsk | s. 12 NB |
«Opgaven er at stykket skal leses med opmerksomheten konsentrert om innhaldet.» | Norsk | s. 9 NB | ||
| Alle 32 utdrag | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Borna må bg få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.»✓ | Norsk | s. 48 NB · 1939 |
«Ho skal vekkja sansen for god lesnad og med det gjera sjelelivet til borna rikare — utvida førestellingslivet og tankelivet deira, utdjupa kjenslelivet og styrk»✓ | Norsk | s. 51 NB · 1939 | ||
«Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att» | Norsk | s. 48 NB · 1939 | ||
| Alle 604 utdrag | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | «Like etter nyttår les ein det samanhangande oversynet over norsk språkhistorie som ein skal ha med (om lag 10 t.).» | Norsk | s. 30 NB · 1959 |
«Det leste bør i alminnelighet ikke gjengis som «lekse», men utdypes og utvides ved samtaler, lette arbeidsoppgaver og nytt stoff som belyser tekstene nærmere.» | Norsk | s. 23 NB · 1959 | ||
«Attåt det ein les elles, skulle det vera råd å koma gjennom noko faglitteratur og essays.» | Norsk | s. 30 NB · 1959 | ||
| Alle 84 utdrag | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | «Når det gjeldei lesning, vil det være naturlig at en legger vekt på god høytlesning ved siden av at en øver opp stillelesningsteknikken.» | Norsk | s. 84 NB · 1960 |
«Siden kan en lese et enkelt faghefte eller faglige stykker i leseboka; her må oppgaven bli å få elevene til å trekke ut verdifulle opplysninger.» | Norsk | s. 67 NB · 1960 | ||
«Øvinger i leseferdighet må ikke stanse opp eller avsluttes i grunnskolen.» | Norsk | s. 64 NB · 1960 | ||
| Alle 78 utdrag | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | «Et annet viktig siktepunkt for leseopplæringen er å skape engasjement og leselyst.»✓ | Norsk | s. 100 NB |
«elevene må også få høve til fri lesning uten å måtte stå til regnskap for hva som er tilegnet.»✓ | Norsk | s. 100 NB | ||
«Høytlesning bør alltid være forberedt.» | Norsk | s. 102 NB | ||
| Alle 161 utdrag | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større inter^ esse for verdifull lesning,» | Norsk | s. 17 NB · 1973 |
| Alle 35 utdrag | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | «Eit anna viktig siktepunkt for leseopplæringa er å skape engasjement og leselyst.»✓ | Norsk | s. 104 NB · 1974 |
«Konkurransar og samanlikningar elevane imellom må ein unngå.» | Norsk | s. 105 NB · 1974 | ||
«Opplevingslesing.» | Norsk | s. 98 NB · 1980 | ||
| Alle 327 utdrag | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | «Når ein vel tekstar, må hovudmålet vere å utvikle lesegleda hos elevane.»✓ | Norsk | s. 70 NB · 1976 |
«Litteraturlesing er ei anna hovudside av undervisninga.» | Norsk | s. 17 NB · 1976 | ||
«Elevane skal først og fremst lese skjønnlitteratur, men også sakprosa med vekt på yrkesretta stoff.» | Norsk | s. 45 NB · 1976 | ||
| Alle 257 utdrag | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | «Elevane må på alle klassesteg få lese litteratur og høyre på opplesing av litteratur.» | Norsk | s. 116 NB · 1986 |
| Alle 51 utdrag | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | «Noen kriterier å vurdere tekster etter.» | Norsk | s. 138 NB · 1991 |
«– å utvikle elevenes evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at de greier å oppfatte andre og selv uttrykke seg sikkert og» | Norsk | s. 129 NB · 1991 | ||
«Samtale, fortelle, lytte til høytlesing, dramatisere, lese selv, skrive selv.» | Norsk | s. 134 NB · 1991 | ||
| Alle 16 utdrag | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | «ha kunnskap om elementær litteraturteori og kunne lese og analysere ulike slag tekstar» | Norsk | s. 12 NB · 1993 |
| Alle 14 utdrag | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | «Lesing må knytast til drøfting av det som blir lese, slik at elevane får røynsle i å formulere det dei undrast over eller reagerer på.» | Norsk | s. 113 NB · 1996 |
«Lesing og litteratur er derfor ei samanbindande kraft i samfunnet.» | Norsk | s. 111 NB · 1996 | ||
«Arbeidsmåtane i morsmålet må ha som mål å stimulere leselysta og lesegleda hjå elevane.» | Norsk | s. 113 NB · 1996 | ||
| Alle 20 utdrag | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | «- forklare argumentasjonen i sakprosatekster» | Norsk | s. NOR1-01#kompetansemaal-KMS49 Udir · 2006 |
| Alle 82 utdrag | ||||
| 2020 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | «Å kunne lese i antikkens kultur innebærer å trekke ut informasjon, reflektere over, vurdere og tolke formen og innholdet i antikkens tekster i oversettelse.» | Historie | s. 4 Udir · 2021 |
«Det går for eksempel en sammenhengende linje fra den første lese- og skriveopplæringen til det å kunne lese avanserte faglige tekster.» | fellesramme | |||
«Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa skal gi elevene mulighet til å reflektere over sentrale verdier og moralske spørsmål og bidra til at de får respekt» | Norsk | s. 2 Udir · 2026 | ||
| Alle 21 utdrag |
Særskilte planer
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 2 utdrag
- R94 – samiske planer 19 utdrag
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 32 utdrag
- L97 – språklige minoriteter 3 utdrag
- Det samiske læreplanverket (L97S) 17 utdrag
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 9 utdrag
- LK06 – språklige minoriteter 5 utdrag
- LK06 – samiske planer 8 utdrag
- LK20 – språklige minoriteter 2 utdrag
- LK20 – samiske planer 7 utdrag
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 4 utdrag
- LK20 – voksne 2 utdrag