Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att
111. Norsk. › I. Mål.
Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att det meste av det dei les.
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk
V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.
Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av bilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig.
111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.
… eleven har nådd i god leseteknikk. Det som helst hindrar ei tydeleg og god lesing, er: 1. uturvande lange opphald, 2. oppattak, 3. overspringingar, 4. å setja til ord, 5. brigde. Still lesing. Gjennom alle skuleåra skal borna få øving i still lesing. På alle steg må læraren finna ei rimeleg skifting mellom still lesing og høgtlesing. Serleg høveleg for …
4. Inga bok må brukast dersom: a) typane er for små, b) storleiken på boka er uhendig, uhøveleg (t. d. for lange liner), c) roma
111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.
4. Inga bok må brukast dersom: a) typane er for små, b) storleiken på boka er uhendig, uhøveleg (t. d. for lange liner), c) roma mellom linene for små, d) papiret er gjennomskinleg, eller det kastar ljoset for sterkt tilbake.
III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.
IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
… ord. 2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing. I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene. Dramatisering av fortellinger. Utfyllende lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lysinger. Søknader. Organisasjon — møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. …
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Har leseboka stykke som krev fleire timar lesing, må ein dela dei opp i naturlege leseeiningar.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Ljodmåten : Borna lærer ljodane og bokstavane som teikn for ljod.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar leksjonar.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Ljod- og ordbiletmåten: a) Ljod og ljodteikn vert lærde og samandregne til ord.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.
… Lesefarten rettar seg elles etter kor langt eleven har nådd i god leseteknikk. Det som helst hindrar ei tydeleg og god lesing, er: 1. uturvande lange opphald, 2. oppattak, 3. overspringingar, 4. å setja til ord, 5. brigde. Still lesing. Gjennom alle skuleåra skal borna få øving i still lesing. På alle steg må læraren finna ei rimeleg skifting mellom …
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
III. Norsk. › II. Minstekrav.
Den jamne lesinga rettar seg etter om borna skjønar orda,
111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.
Den jamne lesinga rettar seg etter om borna skjønar orda, om dei fort får oversyn over ordgruppene, 2 og om dei lett kan eigna til seg innhaldet.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… ved hjelp av denne boka kunna: 1) skriva einfelte avskrifter, 2) svara på lette spørsmål. I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik. 6) Her tek ein og med arbeid i sandkasse, leire og plastilina — om det er høve til det. Kvar einskild bøyingsform …
111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.
… læraren gradvis freista auka lesefarten. Lesefarten rettar seg elles etter kor langt eleven har nådd i god leseteknikk. Det som helst hindrar ei tydeleg og god lesing, er: 1. uturvande lange opphald, 2. oppattak, 3. overspringingar, 4. å setja til ord, 5. brigde. Still lesing. Gjennom alle skuleåra skal borna få øving i still lesing. På alle steg må læraren …
1. Lydmåten. Barna lærer lydene og bokstavene som tegn for lyd.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Barna skal tidlig lære å kjenne igjen alminnelige ord som var, på, til, han, så, er, o. l. som enheter.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom ljodinnhaldet i små bolkar. Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 minutt av ein time. Øving i å lesa opp for kameratane. Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet. Innhald av lesestykke nyttar ein ut til leik. Utfyllande
3. I fyrste skuleåret må leseperioden vera etter måten stutt, ikkje meir enn 15 — 20 min. om gongen. To stutte periodar er betre enn
111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.
3. I fyrste skuleåret må leseperioden vera etter måten stutt, ikkje meir enn 15 — 20 min. om gongen. To stutte periodar er betre enn ein, dersom denne eine er så lang som dei to stutte er til saman. På dette steget må leseperiodane skifta med anna arbeid som ikkje røyner augo.
III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.
Lesefarten rettar seg elles etter om det er god leseteknikk.
1 Barna skal tidlig lære å kjenne igjen alminnelige ord som var, på, li!, han, så, er, o. 1. som enheter. De må derfor få
IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.
1 Barna skal tidlig lære å kjenne igjen alminnelige ord som var, på, li!, han, så, er, o. 1. som enheter. De må derfor få nødvendig øving i a lese slike ord, så de oppfatter ordet med det samme de ser det.
Før barna lærer lydene, lærer de å kjenne igjen og lese en del alminnelige ord som enheter.
Utfyllende lesing:
IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.
Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.
IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.
Før barna får leseboka, skal de ved skriftlige arbeidsoppgåver: 1. ha lært lydene og lydtegnene, 2. kunne trekke dem sammen til ord og kunne lese korte setninger sammenhengende.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom lydinnhaldet i små bolkar.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Lesing — i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk, a. Still lesing: Lesestykke som borna kan greia på eiga hand, nyttar ein til still lesing.
å forstå og gjengi¹ det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing,
111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.
2. Elevane skal sitja i naturleg stilling med augo om lag 30 cm frå boka.
å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing,
111. Norsk»
å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig uten grovere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing, 3.
111. Norsk. › I. Mål.
I dei to fyrste skuleåra bør ikkje læraren leggja noko større arbeid på å driva lesefarten opp, men meir på å få ein tydeleg artikulert
111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.
I dei to fyrste skuleåra bør ikkje læraren leggja noko større arbeid på å driva lesefarten opp, men meir på å få ein tydeleg artikulert uttale.
III. Norsk. › I. Mål.
111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.
Still lesing skal serleg freista øva opp konsentrasjon om hoffet.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter.
111. Norsk. › I. Mål.
1 Det tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga.
Ein kan skriva opp på plansjar einskilde ord, fyrst einstavingsord med ein medlyd føre sjølvlyd, så ord med fleire medlydar føre sjølvlyd:
111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.
… etter kor langt eleven har nådd i god leseteknikk. Det som helst hindrar ei tydeleg og god lesing, er: 1. uturvande lange opphald, 2. oppattak, 3. overspringingar, 4. å setja til ord, 5. brigde. Still lesing. Gjennom alle skuleåra skal borna få øving i still lesing. På alle steg må læraren finna ei rimeleg skifting mellom still lesing og høgtlesing. …
2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgaver og høgtlesing.
111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.
60 Før barna får leseboka, skal de ved skriftlige arbeidsoppgåver; 1) ba lært lydene og lydtegnene, 2) kunne trekke dem sammen til ord og kunne lese korte setninger sammenhengende.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
5. å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt,
111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.
Lesestykkene bør i første skoleår i størst mulig grad danne lese-enheter leksjoner.
