Lesing

Når det gjelder lesning, vil det være naturlig at en legger vekt på god høytlesning ved siden av at en øver opp stillelesningsteknikken.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Siden kan en lese et enkelt faghefte eller faglige stykker i leseboka; her må oppgaven bli å få elevene til å trekke ut verdifulle opplysninger.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk

Øvinger i leseferdighet må ikke stanse opp eller avsluttes i grunnskolen.

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

Lesningen skal først og fremst tjene opplæringen i morsmålet.

NORSK › Lesning.

Det skal også leses mye sakprosa : orienteringer om kulturliv og samfunnsliv fra artikkelsamlinger og aviser.

NORSK › Lesning.

Valget av yrkesorienterende stoff bør være fritt og lesningen bør foregå stille, men slik at hver elev skal redegjøre for det han har lest og svare på spørsmål fra klassen.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

I tillegg til det stoffet som er nevnt ovenfor, skal elevene lese ca. 75 sider sakprosa om ulike sider av norsk næringsliv.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Det vil trolig være gunstig om en begynner med en spennende gutte- eller jentebok, og veksler mellom høytlesning ved læreren og stillelesning.

V. Plan 2. › Lesning.

Det gjelder å øve opp evnen til å lese forholdsvis sikkert og raskt, evnen til å oppfatte vesentlige momenter i en tekst, og evnen til å trekke ut verdifulle opplysninger og synspunkter.

VI. Plan 3.

Elevene bør kunne lese prosastykker og dikt for klassen på en slik måte at de andre ikke behøver å se i boka for å få full forståelse av teksten.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

Men gjennom den innføring i ulike emner som lesningen gir, vil den også i høy grad støtte andre fag, særlig da orienteringsfagene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Det vil trolig være gunstig om en begynner med en spennende gutte- eller jentebok, og veksler mellom høytlesning og stillelesning.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

… velge ut stoff som mer direkte peker inn mot spesielle yrker. En legger da særlig stor vekt på det stoffet som gir opplysninger om det lokale yrkeslivet. Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren forklarer vanskelige ord og faguttrykk. I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å forberede muntlige framstillinger av det de har lest, med støtte i notater.

V. Plan 2. › Pensum 75 sider.

50 sider; 5. å lese stille gjennom et kapitel og ta notater, og deretter gi en muntlig framstilling av det leste med støtte i notatene.

IV. Plan 1.

Det gjelder å trene opp evnen til å lese forholdsvis sikkert og raskt, evnen til å oppfatte vesentlige momenter i en tekst, og evnen til å trekke ut verdifulle opplysninger og synspunkter.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider nytt stoff fra lesebøker eller hefter, og klassen repeterer tidligere lest stoff som skal høre med til pensum.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Også denne lesningen er stille; elevene kan velge å lese forskjellige hefte- eller stykker, og kan redegjøre for klassen om det de har lest.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En samtaler om det en leser, og søker å få elevene til å finne vesentlige trekk i miljø- og personskildringen.

IV. Plan 1.

Det vil være særlig gunstig om lesningen kan få et konkret mål, som f. eks. å orientere omkring et besøk ved en bedrift, å redegjøre for et yrke elevene har tenkt å velge, å gi bakgrunn for vesentlige begivenheter i samtiden, å rettleie om aktiviteter som hører hjemme i skolens liv og samfunnslivet.

V. Plan 2. › Lesning.

I lesning må en legge særlig vekt på å utvikle elevenes evne til stillelesning.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk

En må drive øvinger i lesekonsentrasjon og leseteknikk gjennom alle tre årene i ungdomsskolen.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

… sider dansk (f. eks. noen av H. C. Andersens kunsteventyr) og 10 sider svensk på originalspråkene. I tillegg til det stoffet som er nevnt ovenfor, skal elevene lese ca. 75 sider sakprosa om ulike sider av norsk næringsliv. Stoffet bør helst være fordelt på hovednæringene — jordbruk, skogbruk, industri, skipsfart, handel, fiske, fangst. Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser også et utvalg faglige stykker med emner fra yrkesliv og ungdomspsykologi.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

I tillegg til det som er nevnt, skal elevene lese ca. ioo sider sakprosa hvor stoffet er hentet fra liv og arbeidsforhold i ulike yrker.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En samtaler om det en leser, og søker å få elevene til å finne vesentlige trekk i miljø- og personskildringen.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

… legge vekt på stoff om alkoholspørsmål, ungdomsspørsmål og ungdomsorganisasjoner, film, teater, sport, idrett o. 1. Til sammea bør særstoff for Plan 2 helst ikke overstige 80 sider. Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren forklarer vanskelige ord og faguttrykk. Der det passer, bør lesestoffet gi utgangspunkt for klassediskusjoner. I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å forberede muntlige sammendrag …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

… en videst mulig samfunnsmessig sammenheng, men stoffet skal også gi kunnskaper om selve yrkesaktivitetene. Særlig skal en legge vekt på de yrkene som preger det lokale yrkeslivet. Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren forklarer vanskelige ord og faguttrykk. I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å gi muntlige framstillinger av det de har lest, med støtte i notater. …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

… stoff om internasjonalt fredsarbeid, nyere litteratur og kunst, film, teater, folkeopplysning o. 1. Til sammen bør særstoffet for Plan 2, 8. skoleår, helst ikke overstige 100 sider. Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren forklarer vanskelige ord og faguttrykk. Der det passer, kan stoffet gi utgangspunkt for klassediskusjoner. I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å gi muntlige sammendrag …

NORSK › Lesning.

Denne lesning bør være grunnlaget for samtaler og diskusjoner.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En skal for øvrig lese særstoff etter de samme retningslinjer som for 7. og 8. skoleår, og velge ut aktuelt stoff med almenkulturelt innhold.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser også et utvalg faglige stykker med emner fra yrkesliv og ungdomspsykologi.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

I leseboka leser klassen en del enkelt faglig stoff omkring yrke og arbeidsliv; mest blir det stille lesning med kontrollspørsmål.

Det må være en forutsetning at en del verdifull litteratur leses samlet under lærerens ledelse.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Dette stoffet bør omfatte i alt 100 sider lesebok- og leseheftestoff.

En periode må avsettes til lesning av dikt, både episke og lyriske.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Dette året kan en lese en roman av en av våre klassikere eller en nyere roman, f. eks. en av Bjørnsons bondefortellinger, Jonas Lic: Livsslaven, Familien på Gilje, Rølvåg: I De Dager, Hamsun: Markens Grøde, Bojer: Den siste Viking, Undset: Kristin Lavransdatter, Christiansen: To levende og en død, Tvedt: Madli und Apalen, Moren: Storskogen.

En kan f. eks. begynne med å lese noen noveller, gjerne høyt, og sammenlikne ukebladsnoveller med klassiske noveller, slik at elevene etter hvert oppfatter forskjellen

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

En del spørsmål må også ta sikte på å få elevene til å trekke sammenlikninger mellom stykker som det vil passe å lese etter hverandre.

I. Mål

60 2. å utvikle elevenes evne til å oppfatte og oppleve de estetiske og etiske verdier som rommes i diktning, og til å få faglig utbytte av framstillinger i sakprosa, 3.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Spørsmålene må være utarbeidd slik at de retter elevenes oppmerksomhet mot hoveddrag i stykket, mot spesielle karakterdrag ved personene, mot stemnings - skapende elementer, mot kunstneriske virkemidler, osv., mot verdifulle opplysninger og interessante detaljer.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

79 Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

I tillegg til dette skal elevene lese ca. ioo sider sakprosa hvor stoffet er hentet fra ulike sider av yrkeslivet.

Klassen bør ikke få det inntrykk at den er under noen pensumtvang når det gjelder lesning.

3. leseprøve, med stille lesning og svar på stensilerte spørsmål til teksten,

For en stor del av den ekstensive lesnings vedkommende må elevene få velge fritt innenfor den ramme som klassebibliotek, skolebibliotek og folkeboksamling setter.

Perioden må innledes med at en leser noen dikt sammen, så læreren får anledning til å orientere om hva et dikt er og kan gi.

3. å utvide elevenes kjennskap til norsk diktning og norsk språk, bokmål og nynorsk, og venne dem til å lese noe svensk og dansk litteratur,

IV. Plan 1.

Elevene må instrueres i gruppearbeid, og få høve til å arbeide med felles oppgaver som krever lesning, samtale og diskusjon og skriftlig framstilling.