Lesing

LITTERATUR

- få kjennskap til korleis ein skaffar seg bøker og tekstar, korleis ein vel medvite og les med utbyte Lese, lytte, framføre: Elevane må på alle klassesteg få lese litteratur og høyre på opplesing av litteratur.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Redigering og innlesing av tekst på lydbånd og videoopptak.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

• utvikle elevenes evne til å oppfatte, oppleve og verdsette innhold og språk i skjønnlitteratur, andre tekster og medier

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Skriftlig bruk av språket: Lese- og skriveopplæringen må gå hand i hand.

Mål

- la elevane lese litterære tekstar som skaper engasjement, gjev leseglede og estetiske opplevingar og stimulerer leselysta utvikle elevane si evne til å oppfatte, oppleve og verdsetje innhald og språk i skjønnlitteratur, andre tekstar og medium

LITTERATUR

Lage tekster selv: Litteraturarbeidet må i hovedsak gå ut på å lese litteratur, men elevene må også skrive tekster selv.

LITTERATUR

Lese, lytte, framføre: Elevene må få ulike klassetrinn få lese litteratur og høre på opplesing av litteratur.

LITTERATUR

Små opplesingsstunder kan skape stemning og skjerpe konsentrasjonen.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Språklære (leseopplæring): Alle elever har krav på tilpasset leseopplæring i et trygt og aksepterende miljø.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Dypere analyse i og del tekster gjennom enkel tolking og analyse.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

Forståelse av grunnleggende lese- og skriveretning for den som trenger det.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Inn skolingsperioden skal i tillegg til å stimulere og motivere elevene for leseprosessen også forberede dem på leseopplæringen.

LITTERATUR

Oversikt over emner og aktiviteter – knyttet til tekstmaterialet: 1.–3. klasse Aktiviteter: Lytte, lese, dramatisere, dramatisere. Spørreleker, fabulerе, samtale, diskutere, studere, vurdere, kritisere. Lek, gåter, gjetting, danse, lese seg, tegne osv. Skape fortellinger, dikt, utgangspunkt for og ramme om tekstutviklingen, lage tegningsoppslag til eller innslag i større prosjekter. Åpne etter, omskrive, skrive

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Opplæringen skal gi elevene lyst og motivasjon til å snakke, lese og skrive.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læreren leser høyt for elevene og bruker litteratur som gir opplevelse og identifikasjon for både gutter og jenter.

SPRÅKLÆRE

Tekst Gjennom hele grunnskolen arbeider elevene med tekster av mange slag, leser, lytter, framfører og skriver.

LITTERATUR › 4.-6. klasse

… og folkeviser). Gudedikt, heltedikt. Snorre. Det beste frå den klassiske leseboklitteraturen. Avpassa utsnitt frå vaksenlitteraturen (også frå lokallitteraturen). Meir moderne teksttypar - ungdomslitteratur, poptekstar, rocketekstar, seriemagasin/vekeblad, reklame. Sakprosasjangrar (sjå skriftleg bruk av språket). Elevtekstar. Litterære emne: Viktige forfattarar og forfattarskapar plasserte i si tid - mest mogleg levandegjorde. Nokre kriterium å vurdere tekstar etter. Låne- og lesevanar. Tekstkunnskap (sjå språklære).

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Leseopplæringen kan bygge på ulike prinsipper og metoder, og kombinere dem.

LITTERATUR

På selvstendig grunnlag vil elevene få si hva de liker og ikke liker å lese, og grunne det.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål › Lærestoff og progresjon

Grunnleggende lese- og skriveopplæring er det første hovedemnet og basis for de andre.

LITTERATUR

… hos den enkelte og styrke fellesskapet — bygge ut kunnskapen sin om ulike livsområder, ta stilling til verdispørsmål og skape seg framtidsbilder og framtidshåp — møte litteratur som illustrerer og tar del i det skjønnlitterære fellesset — få syn for historiske, sosiale og kulturelle sammenhenger (lokalt, nasjonalt, nordisk og globalt) — møte drama som kunstform, opplevelsesområde og uttrykksmiddel — utvikle …

LITTERATUR

Arbeid med ulike genrer: Elevene må få kjennskap til og erfaring med ulike skjønnlitterære genrer ved å de leser eller hører dikt, viser, fortellinger, eventyr, romaner, noveller og skuespill som viser diktet i nye, andre ord.

LITTERATUR

Kontakt med folkebiblioteket styrker låne- og lesevanene til elevene.

LITTERATUR

… språkøyre og lære om språklige virkemidler og litterære mønstre, blant annet ved å bruke dem i tekster de selv lager — vurdere holdninger og språk i alle slags tekster og få syn for de verdier, holdninger og intensjoner som ligger bak — få kjennskap til hvordan en skaffer seg bøker og tekster, hvordan en velger bevisst og leser med utbytte

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Opplæringen bør ta utgangspunkt i kjente ord og begreper fra de erfaringene elevene har.

LITTERATUR

Der hører inn under litteraturarbeidet å se nærmere på det en kan kalle bruksgenrer – læs, skrive, studere innhold, språk og komposisjon i reportasje, kåser, plakater, salgsannonser o.l.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

- utvikle elevenes evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at de greier å oppfatte andre og selv uttrykke seg sikkert og variert

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få hjelp til å velge hva de vil se, høre og lese, og få mulighet til å snakke med voksne om det de har sett, hørt og lest.

LITTERATUR

Det er en viktig oppgave å hjelpe elevene til å velge god litteratur.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

Litteraturlesing og litteraturarbeid kan her være en av de verdifulle språkhandlingene eleven trenger som motvekt i en larmende medie- verden.

LITTERATUR

Elevene må tidlig lære å bruke biblioteket og få lesevaner for det.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elever som alt kan lese, skal få en leseopplæring som tar utgangspunkt i det utviklingstrinnet de er på i leseprosessen.

LITTERATUR

Dessuten må elevene få lese om minoritets- og innvandrerkulturer – bakgrunn og livsvilkår nå – for å kunne leve seg inn i situasjonen til nye folkegrupper her i landet.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

• la elevene lese litterære tekster som setter engasjement, gir leseglede og estetiske opplevelser og stimulerer leselysten

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få bruke den tiden de trenger for å lære å lese, og få nye tid til lesetrening, slik at de øver opp leseferdigheten.

Mål

Undervisninga i norsk skal utvikle elevane si evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at dei greier å oppfatte andre og sjølv uttrykkje seg sikkert og variert gje elevane høve til aktiv språkleg samhandling - til å kommunisere i ulike samanhengar og for ulike formål

Mål

- la elevane lese litterære tekstar som skaper engasjement, gjev leseglede og estetiske opplevingar og stimulerer leselysta utvikle elevane si evne til å oppfatte, oppleve og verdsetje innhald og språk i skjønnlitteratur, andre tekstar og medium

SIDEMÅLET

Elevene leser selv tilpassede sidemålstekster fra 3.-4. klasse.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Høyt- lesing er en særlig verdifull fellesopplevelse helt fra første skoledag.

LITTERATUR

Elevene må få snakke om, lese høyt for hverandre, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest - både innenfor og utenfor klasserommet.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

Tekst og tekstsjangrer: Genrekunn knyttet til lesing og skriving.

SKRIFTFORMING

De må lære seg å lese skriften til andre og få øving i skrift til ulike formål, som bruksskrift, notatskrift, dekorativ skrift.

LITTERATUR

Elevene må samtidig møte mange genrer fra triviallitteraturen i litteraturundervisningen for å få hjelp til å lese slike tekster mer kritisk.