Læreplanatlas

Henrik Ibsen person, forfatter (1828–1906)

Henrik Johan Ibsen (1828–1906) var en norsk dramatiker og lyriker. Ibsen regnes som det moderne dramas far, og som den mest kjente dramatikeren i verden på 1800-tallet. Hans mest kjente verk er Brand, Peer Gynt, En folkefiende, Kejser og Galilæer, Et dukkehjem, Hedda Gabler, Gengangere, Vildanden og Rosmersholm. Wikipedia · CC BY-SA 4.0 · via Kulturbase

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1911Gymnasiet (1911)

I. Literaturlæsning.

3. Den nationalromantiske periode: Asbjørnsen, Moe, Welhaven, Ibsen, Bjørnson.

Norsks. 55 NB

I. Literaturlæsning.

4. Den nyere virkelighedsskildring: Camilla Collett, Ibsen, Bjørnson, Lie, Kristian Elster, Kielland.

Norsks. 55 NB

I. Literaturlæsning.

Ibsen: Kongsemnerne, Brand, De Unges Forbund, Samfundets Støtter.

Norsks. 56 NB
Alle 4 sitater
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

MÅL › 1. Fra 1814 til vår tid.

40 Arbeiderbevegelsen (Thrane). Demokrati. (Sverdrup og Jaabæk). Avholdsbevegelsen (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådsaken, vetostriden. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeiderspørsmål. — Utvandring. 2. Fr a verdenslivet i nytiden: England som verdensmakt, kolonier, Gladstone. Den nordamerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene. mellem Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914— 1918. …

HistorieHistorie · 7. skoleårs. 40 NB
1925Normalplan for byfolkeskolen (N25)

MÅL › 7. klasse. › 1. Fra 1814 til vår tid.

36 krati (Sverdrup og Jaabæk). Avholdsbevegelsen (Kloster). Bjørnson, Ibsen, Camilla Gollett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådssaken, veto stri den. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). Storindustri og arbeiderspørsmål. •— Utvandring. 2. Fra verdenslivet i mjtiden: England som verdensmakt; kolonier, Gladstone. Den nord-amerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene mellem Danmark og Tyskland, Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914 —1918. Fredssaken. Folkeforbundet.

Histories. 36 NB
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

8. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull, Edu Grieg. Nansen og Amundsen.

Historiei planen: Soge

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… 1898. Camilla Collett. Kvin- nene blir dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv. Krev røysterett dei og. Ålmenn røysterett for kvinner 1913. 8. Bjørnson (f 1832), Ibsen (/. 1828), Vinje og Garborg. Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland: Ole Bull, Edv. Grieg. Nansen og Amundsen 9. Unionsstriden med Sverike fram til 1905: Nordmennene ville ha større sjølvstende enn svenskane …

Historiei planen: Soge
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

IV. Gamalnorsk.

Alt i 3. klassen les ein gjerne sagaverk, segner og eventyr, eller eit historisk skodespel av Bjørnson eller Ibsen, medan mange ventar med tekster som er vanskelegare (Wergeland-Welhaventida) til 4. eller 5. klassen.

Norsks. 25 NB
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

V. Plan 2. › 3. Pensum — Muntlig prøve

… pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene og heftene kan ha litterært innhold og/eller enkelt faglig innhold. 2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg,Wergaland, Vinje, Ibsen, Asbjørnsen eller Moe, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre. Omkring 1/ 3 bør være på sidemålet.

NorskPlan 2 · muntlig avgangsprøves. 83 NB
1964Undervisningsplaner for realskolen og gymnaset (1964)
«eller eit historisk skodespel av Bjørnson eller Ibsen,»
Norskskann 35 Kilde
1964Undervisningsplan for økonomisk gymnasium (1964)

II. Litteraturhistorie. › 1. klasse

Ibsen —: Kongsemnerne, De unges forbund, En folkefiende, Et dukkehjem

Norsks. 11 NB

II. Litteraturhistorie. › 2. klasse

En del norsklærere har med godt resultat foretatt en grundigere gjennomgåelse av Bjørn- son og/eller Ibsen, Garborg og/eller Vinje i 2. klasse.

Norsks. 13 NB
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE UTVALG AV SANGER › 1.-3. klassetrinn

… R. Nilsen. Så synger vi på vår tur. B. Bjørnson. Vi vandrer med M. Berg. G h-D 2 D-D 2 C-D 2 B. Bérulfsen. D Wehrli. C Samme freidig mot. H. Ibsen. Blåmann, Blåmann. Aa. Vinje. Alle fugler. J. Nicolaisen. Hør hvor vestavinden Wehrli. C C-D 2 a-D 2 C-C 2 mel A. Haavie. D t. folket. C C- C …

Musikks. 250 NB
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE UTVAL AV SONGAR

Bjørnson Wehrli C Vi vandrer med freidig mot H. Ibsen Wehrli C Blåmanri, Blåmann Aa.

Musikk

RETTLEIANDE UTVAL AV SONGAR

… Berg G Det lå en pjokk og lukte R. Nilsen B. Berulfsen D Så synger vi på vår tur B. Bjørnson Wehrli C Vi vandrer med Same freidig mot H. Ibsen Wehrli C C-D 2 melodi a-D 2 Blåmann, Blåmann Aa. O. Vinje A. Haavie D Alle fugler J. Nicolaissen ty. folketone C C-C 2 Hør hvor vestavinden L. A. …

Musikk1980 s. 231 NB
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

ca. 1870-ca. 1890 Eit utval litteratur der eit drama av Henrik Ibsen bør vere med.

Norsks. 17 NB
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Lese og skrive

- lese eit utval tekstar av forfattarar som til dømes Knut Hamsun, Sigrid Undset, Olav Duun, Cora Sandel og nyare norske forfattarar, og få innblikk i ulike menneskelagnader, arbeide fagleg med dramatiske tekstar av mellom andre Henrik Ibsen og nyare forfattarar, presentere stoffet i eit større skriftleg arbeid, til dømes som tema- eller prosjektoppgåve.

Norsks. 128 NB
Særskilte planer

Egne bøker 1 trykk

  1. 1915
Tekster i andres lesebøker · 215 trykk
  1. 1861
  2. 1868
  3. 1870
  4. 1873
  5. 1874
  6. 1875
  7. 1876
  8. 1878
  9. 1879
  10. 1880
  11. 1881
  12. 1882
  13. 1884
  14. 1885
  15. 1886
  16. 1887
  17. 1889
  18. 1890
  19. 1892
  20. 1893
  21. 1894
  22. 1895
  23. 1896
  24. 1897
  25. 1899
  26. 1900
  27. 1901
  28. 1902
  29. 1904
  30. 1906
  31. 1908
  32. 1910
  33. 1911
  34. 1915
  35. 1919
  36. 1920
  37. 1921
  38. 1922
  39. 1924
  40. 1925
  41. 1926
  42. 1927
  43. 1928
  44. 1929
  45. 1930
  46. 1931
  47. 1932
  48. 1933
  49. 1935
  50. 1939
  51. 1940
  52. 1941
  53. 1946
  54. 1947
  55. 1948
  56. 1949
  57. 1950
  58. 1951
  59. 1952
  60. 1953
  61. 1954
  62. 1955
  63. 1956
  64. 1957
  65. 1961
  66. 1962
  67. 1964
  68. 1965
  69. 1966
  70. 1969
  71. 1974
  72. 1984
  73. 1985
  74. 1986
  75. 1987
  76. 1988
  77. 1990
  78. 1992
  79. 1993
  80. 1994
  81. 1995
  82. 1996
  83. 1997
  84. 1998
  85. 1999
  86. 2001

Verk i lesebøkene 63 tekster

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Henrik Wergeland (T 1845), I. S. Welhaven ( 1873), Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen» s. 174
  2. Vis omtaler
    • «Som Digtere har især udmerket sig Henrik Wergeland, I. S. Welhaven, Andreas Munch, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.» 1872 s. 166 · 1874 s. 166 · 1877 s. 166
  3. Vis omtaler
    • «Ditktararne Henrik Ibsen» s. 234
    • «størst Namn hev Ditktararne Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.» s. 234
  4. Vis omtaler
    • «I vore dage er digterne Bjørnstjerne Bjørnson og HenrikIbsen blevne bekjendte langt udenfor Norges grænser.» s. 117
  5. Vis omtaler
    • «H. Ibsen: Terje Viken.» s. 85
    • «Henrik Wergeland, Johan Sebastian Welhaven, Andreas Munch, Jørgen Moe, Peter Asbjørnsen, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie.» s. 94
  6. Vis omtaler
    • «Ibsen først og fremst fremdrager skrøbelighederne ved det bestaaende» s. 64
    • «Norge, som vore digtere Bjørnstjerne Bjornson (f. i Kvikne i Østerdalen 1832) og Henrik Ibsen (f. i Skien 1828).» s. 64
  7. Vis omtaler
    • «Som idigtere har især udmerket sig Henrik Wergeland. J. S. Welhaven, Andreas Munch, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.» s. 165
  8. Vis omtaler
  9. Vis omtaler
    • «digterne Welhaven [f 1873], Bjørnson og Ibsen» s. 166
  10. Vis omtaler
    • «Bjørnstjerne Bjørnson og Henril: Ibsen skreiv sine fyrste diktarverk.» 1890 s. 267
    • «Bjørnson og Ibsen teiknad bilæte av det norske samfunds-liv, som det er, og gav folket mangt eit sannings-ord til aa tenkja paa.» 1890 s. 268
    • «Henrik Ibsen.» 1906 s. 218
    • «Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen (d. 1906) skreiv sine fyrste diktarverk.» 1906 s. 219
    • «Bjørnson og Ibsen teikna bilæte av det norske samfunds-liv, som det er, og gav folket mangt eit sanningsord til aa tenkja paa.» 1906 s. 220
  11. Vis omtaler

    Viser 5 av 13 omtaler.

  12. Vis omtaler
    • «Henril: Ibsen (født 1828);» s. 121
    • «Henril: Ibsen» s. 121
  13. Vis omtaler
    • «Henrik Ibsen (fedt 1828) i sine historiske skuespil og Bjørnstjerne Bjørnson (født 1832) i sine bondefortællinger og historiske skuespil» s. 165
    • «Henrik Ibsen (fedt 1828) i sine historiske skuespil» s. 165
  14. Vis omtaler
    • «Henrik Ibsen (født 1828) i sine historiske skuespil» s. 277
  15. Vis omtaler
    • «Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen» 1896 s. 81
    • «Millom dei var Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen, som no er namngjetne i heile Europa.» 1896 s. 81 · 1900 s. 82
  16. Vis omtaler
    • «mtidig med Vinje fremstod Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson som bannerførere for en ny literatur» s. 48
    • «Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson som bannerførere for en ny literatur» s. 48
  17. Vis omtaler
    • «Henrik Ibsen (født 1828) i sine historiske skuespil» s. 335
    • «har Ibsen skildret sjælelivet i mange af dets former (t.» s. 335
  18. Vis omtaler
    • «Benrife Ibsen har skildret denne trengselstid i sit digt: Terje Viken.» 1900 s. 111
    • «med Ibsen og Bjørnson i spidsen,» 1900 s. 120 · 1902 s. 121
    • «Norges nyere literatur og digtere, med Ibsen og Bjørnson i spidsen, er vel kjendt i Europa» 1900 s. 120
    • «Henrik Ibsen har skildret denne trængselstid i sit digt : Terje VBtÆ» 1902 s. 112
  19. Vis omtaler
    • «Millom dei var Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen» s. 82
    • «Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen, som no er namngjetne i heile Europa.» s. 82
  20. Vis omtaler
    • «Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen» s. 157
    • «Ibsen og Bjørnson stod som høvdinger for digternes skare; de skrev verker som læstes og opførtes paa» s. 163
  21. Vis omtaler
    • «Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen, som no er namngjetne i heile Europa.» s. 86
    • «Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen» s. 86
  22. Vis omtaler
  23. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Ibsen» s. 92
    • «Henrik Ibsen.» s. 96
    • «digterne Welhaven (t 1873), Bjørnson og Ibsen (f 1908)» s. 92
  24. Vis omtaler
    • «med Sigurd Ibsen som statsminister i Stockholm» s. 47
  25. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «(Ibsen.)» s. 72
    • «» (Ibsen.» s. 72
    • «Henrik Ibsen har skildret denne trængselstid isitdigt: Terje Viken.» s. 191
  26. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Deres bøker blev oversat i de fleste europæiske sprog og har gjort deres navn kjendt jorden rundt.» s. 137
    • «Da Ibsen blev gravlagt i Kristiania (1906), kom det sendemænd fra mange land og fulgte ham til graven.» s. 137
    • «Bjørnstjerne Bjørnson. Henrik Ibsen (født 1828) skrev ogsaa mange skuespil.» s. 137
  27. Vis omtaler
  28. Vis omtaler
    • «I annen Bjerk i storm. Maleri av J. C. Dahl. halvdel av århundret har Ibsen og Bjørnson, Jonas Lic og Alexander Kielland skrevet sine verker.» s. 169
  29. Vis omtaler
  30. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «Bjørnson, Ibsen» s. 126
    • «Ibsen og Bjørnson skrev ildnende dikt» s. 132
    • «Også Henrik Ibsen var i førstningen norskhetsmann og stred for norsk teater» s. 135
  31. Norges historie 1934 13 omtaler
    Vis omtaler

    Viser 3 av 13 omtaler.

    • «(Henrik Ibsen: «Terje Viken).» s. 106
    • «Henrik Ibsen: «Terje Viken).» s. 106
    • «Bjørnson og Ibsen skreiv flere dikt om at Norge og Sverige skulle sende soldater til å hjelpe danskene» s. 131