Læreplanatlas

Samfunnsengasjement emne

I læreplanene

ÅrPlanUtdragFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

111. Rettleiing.

Der ein meiner det er turvande å ta med forteljingar eller skildringar frå krigssoga, bør ein halda fram at ufreden etter kvart har vorti ei stendig større folkeulykke og hindring for kulturen (endå om ufreden no ikkje kjem så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstid som gjev varande framgang i åndeleg og materiell kultur.

Historiei planen: Soges. 80 NB · 1964

I. Mål. › n. Minstekrav.

På tinget møtte alle frie menn for å jevne ut strid og for å samrå seg om felles opptreden.

Histories. 77 NB · 1965

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Arbeiderne danner sitt politiske parti Arbeiderpartiet i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

Histories. 92 NB · 1965
1947Framhaldsskolens plan (1947)
«Arbeidet går ut på å klårleggja for elevane plikter og rettar for ein borgar i det demokratiske samfunnet, og å vekkja ansvarskjensla deira for det»

Arbeidet går ut på å klårleggja for elevane plikter og rettar for ein borgar i det demokratiske samfunnet, og å vekkja ansvarskjensla deira for det samfunnet dei lever i.

Samfunnsfags. 25 NB · 1948
Alle 2 utdrag
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

I. Mdl.

Videre skal undervisningen forsøke å skape interesse for samfunnsspørsmål og hjelpe elevene til å føle ansvar for samfunnets utvikling.

Samfunnsfags. 140 NB · 1966
Alle 6 utdrag
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

MÅL

… kjennskap til sine muligheter, å anspore til ansvar, omsorg og respekt for medmennesker og ellers alt som lever, — å hjelpe eleven til en positiv og aktiv innstilling til de oppgaver den enkelte vil bli stilt overfor i hjem, skole og samfunn, — å fremme forståelsen for de verdier vår kulturarv representerer i dagens og framtidens samfunn, — å vekke …

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 223 NB
«Skolen må gradvis utvide elevenes perspektiv når det gjelder deres samfunnssyn, slik at de føler ansvar for de oppgavene de skal være med på å»

LÆRESTOFF

Skolen må gradvis utvide elevenes perspektiv når det gjelder deres samfunnssyn, slik at de føler ansvar for de oppgavene de skal være med på å løse i de forskjellige gruppedannelser.

Samfunnsfags. 202 NB

MÅL

Gjennom aktuelt lærestoff skal de unge aktiviseres til beste for seg selv og for samfunnet.

Samfunnsfags. 198 NB
Alle 7 utdrag
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

FAGPLANER FOR SAMFUNNSFAGLIG LINJE › pensum for annen klasse.

… ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform en kritisk og vurderende holdning til samfunnsspørsmål, samtidig forståelse for andre samfunns og kulturers særpreg og toleranse overfor annerledes tenkende impulser som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet innblikk i problemstillinger og arbeidsmetoder som er karakteristiske for de forskjellige samfunnsfag

Samfunnsfags. 87 NB · 1974
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

MÅL

… kjennskap til sine muligheter, å anspore til ansvar, omsorg og respekt for medmennesker og ellers alt som lever, — å hjelpe eleven til en positiv og aktiv innstilling til de oppgaver den enkelte vil bli stilt overfor i hjem, skole og samfunn, — å fremme forståelsen for de verdier vår kulturarv representerer i dagens og framtidens samfunn, — å vekke …

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)s. 203 NB · 1974

MÅL

Undervisningen i samfunnsfag skal ta sikte på levevis og tradisjoner, og hjelpe elevene til å forstå hvordan konflikter å gjøre elevene kjent med hva et kan oppstå og samarbeid kan etableres og bevares, samfunn er, hvordan det utvikles og hvordan det virker, — å stimulere elevene til aktivt og ansvars bevisst samfunnsengasjement.

Samfunnsfags. 176 NB · 1974

MÅL

- å stimulere elevane til aktivt og ansvarleg sosialt engasjement.

Samfunnsfags. 176 NB · 1980
Alle 14 utdrag
1976Læreplan for den videregående skoleR76

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

Faget har som mål at elevene skal bli bedre i stand til å treffe bevisste valg og delta aktivt i samfunnslivet.

Samfunnsfags. 374 NB · 1992

2. MÅL

Gjennom arbeidet med samfunnslære skal elevene - bli bedre i stand til å treffe bevisste valg og delta aktivt i samfunnslivet.

Samfunnsfags. 375 NB · 1992
Alle 9 utdrag
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

ULIKE TEKSTER › Mål

– å stimulere elevene til å vise omsorg for medmennesker og gi dem grunnlag for å ta ansvar i samfunnet

Samfunnsfags. 195 NB · 1986

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › 7.-9. KLASSE

Aktiv samfunnsdeltakelse forutsetter allsidige kunnskaper om samfunnsfor- hold og samfunnsprosesser, og ferdigheter i å ta del i beslutningsprosesser.

Samfunnsfags. 209 NB · 1986

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål

– å utvikle elevenes ansvarsfølelse for seg selv, sine medmennesker og sine omgivelser og stimulere dem til aktivt samfunnsengasjement

Samfunnsfags. 209 NB · 1986
Alle 22 utdrag
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE

Et demokratisk samfunn er avhengig av aktive og ansvarlige samfunnsmedlemmer.

Samfunnsfags. 228 NB · 1991

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

De skal lære å praktisere demokratiske samarbeidsformer i hverdagen, og etter hvert få innsikt i de demokratiske verdiene samfunnet vårt bygger på.

Samfunnsfags. 218 NB · 1991

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

En må peke på framtidens muligheter og utfordringer og forsøke å vekke elevenes interesse og medansvar for utviklingen av framtidens samfunn.

Samfunnsfags. 230 NB · 1991
Alle 12 utdrag
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94
«Videre er det et mål for faget at elevene skal kunne engasjere seg i samfunnsproblemer som de kan kjenne igjen fra sin egen virkelighet eller»

Kapittel 1:

Videre er det et mål for faget at elevene skal kunne engasjere seg i samfunnsproblemer som de kan kjenne igjen fra sin egen virkelighet eller fra nyhetsbildet, og som berører sentrale verdier.

Samfunnsfags. 1 NB · 1996
Alle 6 utdrag
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

INNLEIING

• at elevane utviklar interesse for å skaffe seg kunnskap om samfunnslivet og kunne ta aktivt del i oppgåver dei møter

Samfunnsfags. 178 NB · 1996
Alle 12 utdrag
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Formål

Videre skal faget motivere for samfunnsengasjement og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Samfunnsfags. SOK1-01#formaal Udir · 2006

Føremål

Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking.

Samfunnsfags. SAF1-03#formaal Udir · 2013

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Føremålet med faget Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking.

Samfunnsfags. 117 NB · 2006
Alle 10 utdrag
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Om fagene

Samfunnsøkonomi skal bidra til at elevene blir engasjerte deltakere i samfunnet med forståelse av hvordan den økonomiske utviklingen påvirker og legger grunnlag for politiske beslutninger.

Samfunnsfags. 2 Udir · 2021

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Faget skal bidra til bevisstgjøring om vår rolle som medborgere i samfunnet og vårt ansvar for å utvikle demokratiet i dialog med mennesker som har andre meninger.

Samfunnsfags. 3 Udir · 2024

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Utforsking i samfunnsgeografi skal bidra til at elevene utvikler forståelse av og engasjement for samfunnsutvikling på ulike geografiske nivåer og forståelse av den rollen ressurser, klima og miljø spiller i dette.

Samfunnsfags. 2 Udir · 2021
Alle 26 utdrag
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1899 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · N22 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · N25 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1950 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag)
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Nogle udvalgte Mænd udarbeidede» s. 271
  2. Vis omtaler
    • «Uden Folkets Samtykke kunde Intet besluttes.» s. 164
  3. Vis omtaler
    • «Norge herefter ikke kom til at tage Del i Kongevalget» s. 111
  4. Vis omtaler

    Viser 4 av 5 omtaler.

    • «Folket afgjorde selv sine Sager paa Tingene; disse vare dels Heredsting, dels Fylkesting; her gaves Love, og Tvistigheder afgjordes.» 1872 s. 8
    • «Herved svækkedes Folkets Interesse for det offentlige Liv.» 1872 s. 43 · 1877 s. 43
    • «Forresten var Enevoldskongernes Styrelse alt andet end despotisk. De tog sig tvertimod med landsfaderlig Omhu af Undersaatternes Ve og Vel og førgede med Held for» 1872 s. 140
    • «det menige Folks Selvstyrelse» 1874 s. 59
  5. Vis omtaler
    • «Perikles Demokratiet som den eneste Statsform, der kunde gjøre Regning paa Varighed.» s. 318
  6. Vis omtaler
    • «Andre gik ud paa vikingetog til fremmede lande.» s. 11
  7. Vis omtaler
    • «Landet var lukkelegt, men folket, som ingen part hadde i styringi, vart meir og meir like glad i offentlege saker» s. 126
  8. Vis omtaler
    • «Folket gjorde for det meste som hovdingarne; men var det nokon som la imot, refste han dei strengt.» s. 22
    • «Nordmennerne hadde no rett aa taka til konge kven dei vilde.» s. 72
  9. Vis omtaler
    • «forskjel mellem folkets klasser, modarbeide embedsvældet, udvide det kommunale selvstyre» s. 49
  10. Vis omtaler
    • «Aarlige Storting. Helt fra 1815 havde stortinget været samlet kun hvert tredje aar» s. 127
  11. Vis omtaler
    • «gav hver by og hvert herred ret til at styre sine egne saker ved en valgt herreds-styrelse» s. 90
  12. Vis omtaler
    • «Han viste sig som en egte folkeven, der arbeidet for oplysning blandt vort folk, forat alle kunde bli nyttige borgere og være med i samfundsarbeidet.» s. 213
  13. Norges historie 1934 2 omtaler
    Vis omtaler
    • «Derfra sendte de krav til stortinget om at arbeiderne skulle få være med og velge stortingsmenn, at folkeskolene skulle bli bedre, at det skulle bli» s. 127
    • «De utvidde stemmeretten til omtrent alle menn over 25 år («alminnelig stemmerett», 1898), de bestemte at Norges handelsflagg skulle være uten unionsmerke som flagget av» s. 141

Beslektet