Norigs soga : Lærebok aat amts- og folkehøgskular

Emner

• Fagstoff

  • Historie

    • Norsk historie42 sider

      Norigssoga

      Truleg budde alt fraa steinalderen dei same folki i desse landi, som endaa bur her, fraa Eideren i Danmark til Lofoten i Norig.

      Fylki var soleids i fyrstningi smaa sjølvstyrde rike, der stormennerne (odelsbønderne) raadde mest (aristokratiske republikkar), men etter kvart trengde kongsmagti' seg inn i mange fylke.) Vikingferderne.

      Også side 20, side 30, side 35, side 37, side 44, side 45, side 55, side 66, side 70, side 85, side 88, side 89, side 94, side 117, side 118, side 119, side 120, side 121, side 123, side 127, side 128, side 132, side 158, side 165, side 170, side 172, side 175, side 178, side 195, side 199, side 216, side 217, side 236, side 247, side 249, side 254, side 265, side 267, side 268, side 269

      I andre bøker og planer
    • Nordisk historie

      Generelt10 sider

      … i fred, endaa han hekk ihop med den heidenske trui, og landsmaalet, Norrøna, kom til æra. Det fyrste, som vart uppskrivet, var Frostatingslogi under Magnus den gode, og dei islendske logerne, daa Sigurd Jorsalafar livde. (1117.) Baade desse logbøkerne vart kallad »Graagaasi. Strakst etter tok islendingarne Are Torgilsson og Sæmund Siyfusson til aa iva upp gamle og nye hendingar paa …

      Sistpaa vart det gjort fred millom alle tri rike i Helsingborg 1313.

      Også side 134, side 138, side 144, side 150, side 168, side 196, side 255, side 267

      I andre bøker og planer

      • Stockholms blodbad1 side

        155 og brent. Denne ugjerningi kallar dei »det stockholmske blodbad«. Andre stader let han gjera det same, og paa heimvegen til Danmark heldt han paa og drap. Det er fortalt, at han tok livet av 600 menner, endaa det nok inkje var fullt so mange. Han kravde vaapni av dei svenske bønderne og lagde paa nye skattar, og so for …

        I andre bøker og planer
    • Norge fra vikingtiden til slutten av dansketiden9 sider

      Imot slutten av det aattande aarhundrad etter Kristus hadde fedrarne vaare naatt so langt fram i styrke ) Der var 31 fylke: 1.

      Det vart elles inkje so mange smaakongar, som ein skulde tenkt, fyr fleire av Haralds-sønerne slo kvarandre ihel, daa dei inkje kunne forlikast um magti.

      Også side 103, side 172, side 177, side 179, side 213, side 229, side 267

      I andre bøker og planer
    • Befolkning og migrasjon5 sider

      Norigssoga

      Naar fedrarne vaare vandrad inn og kvat veg dei kom, veit me inkje. Dei kom vandrande i mindre flokkar, som dei kallad rfolke (som raumar, ryger, hordar, trønder, hader).

      Sistpan kom heile Grønland i gløymeboki, og folket døydde av naud og armodsdom elder vart drepne av eskimoarne.

      Også side 164, side 178, side 203

      I andre bøker og planer
    • Nasjonsbygging etter 18144 sider

      Paa denne maaten fekk den oldenborgske hongsætti styringi yver Norig og hadde ho radt til 1814.

      Denne samlad alt det mannskapet han kunne faa, men i oktober 1813 tapte han slaget ved Leipsig, og daa var det ute med han.

      Også side 237, side 243

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Svolder3 sider

      … skipi, og no siglde Olav med dei 11 største skipi etter Sigvalde, men hine siglde fraa han. Danakongen og Sviakongen og Eirik Jarl laag med heile heren sin ved øyi Svolder (paa austsida av Rygen). Sigvalde lagde seg inn under øyi, og daa den norske floten paa 11 skip fylgde etter Sigvalde, kom heile den store floten til dei tri …

      49 til jarl yver. Alt det andre tok Eirik Jarl, so nær som at Erling Skjalgsson, som var komen til aa sigla fraa Olav Tryggvason, verbroder sin, ved Svolder, raadde som han vilde i dei fylke, han hadde fenget av kong Olav. Paa Upplandi tok smaakongarne landet sitt til len af danakongen. Soleids hadde Norig no mange herrar. Den, som …

      Også side 87

      I andre bøker og planer
    • Den franske revolusjon2 sider

      … aarh. heldt det paa med ufred i Europa. Daa dei engelske nybygderne i Nordamerika hadde gjort seg frie, tok fridoms-tankarne større vokster i Europa og. I 1789 braut den store franske rerolutionen ut. Folket, som hadde voret trælkat som eit dyr, reiste seg no som eit dyr og riste av seg alle lekkjur, baade prestevelde og adelsvelde; alle skulde vera …

      … at han inkje hadde vanslægtat, og av di at Karl Johan visste, at stormagterne, som no hadde avsett Napoleon, inkje likad dei, som var komne til æra ved den franske revolutionen. Soframt det drog ut med ufreden, kunne det soleids lett henda, at stormagterne helder vilde hava ske ætti til konge i Norig kk, var Norig det einaste ein av …

      I andre bøker og planer
    • Brømsebrofreden1 side

      Endaa kassa var tom og heren uævd, meinte endaa Fredrik og riksraadet, at dei no kunne taka att det, som Norig og Danmark hadde misst ved Brømsebro-freden, og dei sagde upp freden.

      I andre bøker og planer
    • Gravhaug1 side

      … vaapn likad dei og godt. Vaapni deira var: sverd, spjot, øks, boge og skjold, og naar dei hadde raad, hjelm og brynja. Naar dei døydde, vart dei lagde i gravhaug med vaapni sine; stundom vart dei gravsette i langskipi. Paa haugen sette dei bautasteinar og hogg innskrifter med runer. Kvar fri mann, odelsbonde og leiglending, raadde fritt i sitt eiget …

      I andre bøker og planer
    • Historisk sammenheng1 side

      Desse storverk, som nordmennerne hadde gjort mot utlendingar, knytte nordlendingar og vestlendingar og vikverjar ihop med ein sams eigedom av store minne.

      Den norske leidingsheren hadde slegest manneleg paa Danevirke og i Hjørung avaag, og desse storverk, som nordmennerne hadde gjort mot utlendingar, knytte nordlendingar og vestlendingar og vikverjar ihop med ein sams eigedom av store minne.

      I andre bøker og planer
    • Historisk årsak og virkning1 side

      Naar den gamle trui løyste seg upp, kunne inkje det gamle stormanns-veldet og fylkes-sjølvstyret halda seg ved lag helder, av " di det nettupp hekk ihop med trui.

      I andre bøker og planer
    • Opplysningstiden1 side

      … elder dronningi, og dreiv paa med turing og lauslivnad, til han gjekk reint fraa vitet. Bernstorft styrde i fyrstningi, men sidan fekk ein tyskar, ohan Fredril: Struensee, all magti. Upplysnings-tidi. I lange tider hadde einvaldskongar og stormenner i Europa livt i leik og gleda, men aalmugen hadde trælat og slitet i aandelegt myrker. Kristendomen, som skulde vera ei trøyst fyr …

      I andre bøker og planer
    • Slaget på Kalvskinnet1 side

      … taka paa Magnus og Erling i Nidaros. Fyre slaget lovad han birkebeinarne, at den, som drap ein lendmann, skulde verta lendmann, og den, som drap ein hirdmann, skulde verta hirdmann sjølv. Slaget stod paa Kalrskinnet. Birkebeinarne gjekk so hardt paa, at fylkingi hans Magnus strakst seig attende, og Erling og mange lendmenner og hirdmenner fall, og Magnus flydde. 1179. g

      I andre bøker og planer
  • Samfunn og politikk

    • Kunnskap om samfunnsordenen17 sider

      Norigssoga

      Kvart folk var bytt i fleire mindre »herar«*), og det stykke land, som ein »her« busette seg i, kallad dei herad.

      Norigssoga

      Der fanst ufrie folk og, som dei kallad trælar, som dei anten hadde kaupt elder fangat paa herferd.

      Også side 66, side 99, side 106, side 121, side 126, side 127, side 128, side 136, side 137, side 175, side 193, side 194, side 195, side 254, side 255

      I andre bøker og planer
    • Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse11 sider

      Naar det var ufred i heradet elder fylket, sende den, som fyrst merkad fienden, bodstikka umkring, og daa møtte bønderne fram, og hersen, som styrde heradet elder fylket, førde dei mot fienden.

      … vera det som Olav, daa alle ihop var ættad fraa Harald Haarfagre. Men endaa vart enden paa raadleggjingi, at dei vart samstellte um aa reisa uppatt Haralds-ætti og taka Olav til yverkonge. Sidan fekk Olav kongsnamn paa eit ting etter dei upplendske logerne, og so for han til Trondheim. Svein jarl var nett paa Steinkjer, som var kaupstad, og som …

      Også side 53, side 100, side 101, side 102, side 106, side 164, side 193, side 248, side 251

      I andre bøker og planer
    • Arbeids- og næringsliv9 sider

      Norigssoga

      Frænde-folki til fedrarne vaare fann flatare lende til aa byggja, og dei busette seg helst i landsbyar og dreiv sambruk, soleids at jordi høyrde til heile landsbyen, og den einskilde mannen aatte berre huset, han budde i, og tufti, det stod paa.

      Han hadde mange trælar og gav dei eit visst dagsarbeid, og naar dei hadde gjort undan, kunne dei arbeida aat seg sjølve resten av dagen. Soleids kunne dei paa tvo-tri aar tena so myket, at dei kunne kaupa seg frie, og daa søtts Erling dei i veg paa einkvar maaten, og kaupte andre trælar fyr løysepengarne.

      Også side 132, side 138, side 164, side 176, side 178, side 194, side 222

      I andre bøker og planer
    • Økonomi og arbeidsliv7 sider

      … giftad seg, og prestestandet skilde seg inkje so myket ut fraa folket og kongsmangti. Medan Sigurd og brødrarne hans livde, var Nori megtigare og rikare enn fyrr. Handel og skips treivst utifraa godt, og folket var fritt og lukkelegt. Kongarne hadde strakst i fyrstningi avlyst fleire paalegg, som endaa var att fraa Svein Alfivasons tid, og detta gjorde myket til …

      agad dei tyske kaupmennerne, som stødt vilde riva til seg større handelsrett, og gav ut fleire strenge paabod mot dei.

      Også side 129, side 193, side 194, side 208, side 250

      I andre bøker og planer
    • Samliv, familie og samfunn3 sider

      Kvar fri mann, odelsbonde og leiglending, raadde fritt i sitt eiget hus. Naar eit barn var født, kunne han segja fraa, um dei skulde føda det upp elder »setja det ut«, so det døydde. Giftarmaal gjekk fyr seg som ein handel, og mannen kunne hava fleire konur, men detta hende sjeldan.

      Ingebjørg vart trulovad med hertug Eirik, men seinare vart det ufred millom Eirik og Haakon.

      Også side 128

      I andre bøker og planer
    • Industrisamfunn2 sider

      … um bot og umvending og trui paa Guds naade i Kristus, og eit sterkt kristelegt liv vaknad mange stader. Samstundes lærde han folket upp til betre stell og skipad fabrikkar. »Haugianararne hadde mest som ein svip av dei franske hugenottarne med brennande tru og klokt arbeid. Det var inkje aa venta, at statskyrkja og det bureaukratiske stellet hennar skulde lika …

      … fram i mange land, og rikdom og handel aukad paa. Paa denne tidi fekk Norig handels-traktatar med framande land og fekk vera med i det store kappspranget. Fabrik-drifti tok seg og godt fram. Etter all denne blømingi kom det i 1857 ein penge-krise (penge-naud), som herjad mest i heile Europa, og gamle grunnfeste handelshus ramlad alle stader. Han kom til …

      I andre bøker og planer
    • Internasjonale samfunnsforhold2 sider

      Samferdsli med England og Irland og Frankrike fekk fyrr i tidi kulturen fraa Europa til aa strøyma til Norig

      Det var stormennerne, som heldt bokriket uppe, og samferdsli med England og Irland og Frankrike fekk fyrr i tidi kulturen fraa Europa til aa strøyma til Norig og gjeva rikare vokster aat det nationale livet og bokriket.

      Samferdsli millom Norig og Vesteuropa tok av, daa skipsferdi tok av, og samferdsli med Tyskland tok til.

      I andre bøker og planer
    • Rettigheter og plikter1 side

      Trælarne kunne dei drepa elder selja, men dei var fyr det meste snilde med dei, og gav dei tidt frie. Kona stod høgt i æra og hadde tidt serskild eigedom (heimanfylgja si og det som mannen hadde kaupt ho fyr).

      I andre bøker og planer
    • Skole1 side

      Her gjekk han paa latinskulen og vart student i 1702.

      I andre bøker og planer
    • Økonomiske systemer og makt1 side

      Haakon strævad liksom dei fyrre norske kongarne med aa gjera ende paa den yvermagti, dei tyske kaupmennerne hadde rivet til seg.

      I andre bøker og planer
  • Geografi

    • Mennesker og naturmiljø2 sider

      Norigssoga

      Norig er eit bakkutt og fjellutt land, med mange tronge dalar og faa sletter. I gamle dagar var landet myket meir skogvakset, helst ned paa flatlandet.

      … aa flytja:). Soleids kom bønderne under endaa større trældom enn fyrr. Men daa vart det for ille. Mange visste inkje si arme raad, annat dei rømde radt or landet. Gardarne gjekk ned i pris til det halve, og tridjeparten av Danmark laag reint i øyde. Med dei ] ) Det var berre faa sjølveigarar paa denne tidi i Danmark. 13

      I andre bøker og planer
    • Samferdsel2 sider

      Daa nordmennerne sluttad med aa fara paa sjøen, kom den norske floten reint i forfall, og detta vart faarlegt no, fyr di andre folk tok til aa byggja større og sterkare skip enn fyrr.) Det var litet samferdsel millom Norig og skattlandi.

      Samferdsli med England og Irland og Frankrike fekk fyrr i tidi kulturen fraa Europa til aa strøyma til Norig

      Det var stormennerne, som heldt bokriket uppe, og samferdsli med England og Irland og Frankrike fekk fyrr i tidi kulturen fraa Europa til aa strøyma til Norig og gjeva rikare vokster aat det nationale livet og bokriket.

      I andre bøker og planer
    • Jordbruk1 side

      Næringsvegerne var jordbruk, feavl, skytteri, fiske og handel.

      I andre bøker og planer
  • Litteratur

    • Romantikken2 sider

      … Daa Vergeland døydde 1845, syrgde heile folket, og aldri hadde Norig set maken til likferd. I dei siste aari hadde det stilnat av med striden, og den tysk-danske romantikken fekk yverhand i Norig, men vart so national, so han kom til aa gjera ei stor gjerning. I 1838 gav Jakob Aall (d. 1844) ut si umskrift av kongesogurne; for umskrifti …

      268 slaa ned løningarne fyr embættsmennerne, og bondens maal kravde sitt gamle rom att. Samstundes som den politiske striden braut ut i 60-aari, trengde realismen romantikken undan. Bjørnson og Ibsen teiknad bilæte av det norske samfunds-liv, som det er, og gav folket mangt eit sannings-ord til aa tenkja paa. Bokriket vart inkje til hugnad lenger, men til tugt. Cumilla Collet, …

      I andre bøker og planer
    • Norsk og utenlandsk litteratur i leseopplæringen1 side

      I Danmark og Sverik hadde dei teket til aa dikta visur etter tysk mynster. Derfraa kom denné visediktingi til Norig og derfraa til lIsland.

      I andre bøker og planer
    • Oversatt litteratur1 side

      daa Norig og Sverik hadde konge ihop, vart dei riddarrromanarne, som var umsette paa Norsk,

      Daa Norig og Sverik hadde konge ihop, vart dei riddarrromanarne, som var umsette paa Norsk, 10 aar etter gjekk «barnodauden» i dei tri landi, og 1371 herjad ei gruseleg farsott i Norig att.

      I andre bøker og planer
    • Realisme1 side

      268 slaa ned løningarne fyr embættsmennerne, og bondens maal kravde sitt gamle rom att. Samstundes som den politiske striden braut ut i 60-aari, trengde realismen romantikken undan. Bjørnson og Ibsen teiknad bilæte av det norske samfunds-liv, som det er, og gav folket mangt eit sannings-ord til aa tenkja paa. Bokriket vart inkje til hugnad lenger, men til tugt. Cumilla Collet, …

      I andre bøker og planer
  • Natur, kropp og helse

    • Sykdom5 sider

      … fyr den norske kyrkja; ho hadde i seg dei same emne til vanmagt, som heile riket elles (paven lagde seg for myket upp i kyrkjesakerne, so bisparne inkje fekk den magti, dei trengde til). Kyrkja kom seg aldri rett etter detta. Pesti kom til skattlandi og, so nær som til Island og Grønland. Seinare kom det pest og andre sjukdomar

      Det gjekk fælt med sjukdomar

      … stakk ihel dei, som var sjuke og saarad, som han fann der, og i byen kunne ein høyra, at dei bad fyr seg. Byen vart mest øydelagd, det gjekk fælt med sjukdomar, og dei vantad baade mat og krut, og naudi og svulten aukad paa med kvar dag. Daa byen hadde voret kringsett i 6 vikur, gjorde svensken stormlaup paa …

      Også side 203, side 223, side 227

      I andre bøker og planer
  • Religion, livssyn og filosofi

    • Yggdrasil2 sider

      Norigssoga

      Dei held ting under i Fggdrasil. Det er det gjævaste av alle tre, med grøne greiner utyver all verdi.

      … slær han ut, dryp det i andletet hans. Soleids ligg han til ragnarok (gudedauden, domedag) 1) I den eldste tidi var Balder ein solgud, og bans helferd vil segja, at soli gjeng fraa oss um hausten. Seinare vart Balder tenkt som gud fyr det gode. Samoleids var Yggdrasil i den eldste tidi eit bilæte paa skyerne, men seinare paa mannelivet.

      I andre bøker og planer
    • Loke1 side

      Norigssoga

      … ei usynleg fylgja. Alrar bur i lufti og inne i jordi. Dvergar bur i bergi og er dugande smedar. Troll og draugar og mangeslags vette finst det i mengd. Loke er av jotunætt, men fosterbror hans Odin. Han er fager, men vond og ful og gjer myket vondt fyr æserne. Med jotungjenta Angerboda hev han tri born: Fenrisulven, Midgardsormen og …

      I andre bøker og planer
    • Valhall1 side

      Norigssoga

      Han hev ei stor hall, som heiter Valhall.

      I andre bøker og planer
  • Norsk språk

    • Rune2 sider

      Norigssoga

      Men i den seinaste tidi hev dei funnet ymse ting paa marki og i kjempehangar, og av dei kann me sjaa, at i den aller-eldste tidi budde det folk her, som hadde reidskap og vaapn av bein og stein, og livde av aa fiska og veida dyr.

      … hjelm og brynja. Naar dei døydde, vart dei lagde i gravhaug med vaapni sine; stundom vart dei gravsette i langskipi. Paa haugen sette dei bautasteinar og hogg innskrifter med runer. Kvar fri mann, odelsbonde og leiglending, raadde fritt i sitt eiget hus. Naar eit barn var født, kunne han segja fraa, um dei skulde føda det upp elder »setja det …

      I andre bøker og planer
• Ferdigheter og arbeidsmåter

  • Lesing1 side

    … med ein heil flokk, menner og kvinnfolk (160 ialt) og buskap, og vilde grunnleggja ei nybygdt Han kom so langt som til Providence i Rhode Island paa lag. (Uttal: Providens, Rod Eilen.) Dei innfødde, indianararne, som nordmennerne kallad fyr srætingar, kom og handlad med dei, men det vart snart slutt paa handelen, og skrælingarne sette pa dei fleire gonger. Nokre …

    I andre bøker og planer
  • Tenkning, samarbeid og holdninger

    • Samfunnsengasjement1 side

      Landet var lukkelegt, men folket, som ingen part hadde i styringi, vart meir og meir like glad i offentlege saker og brydde seg inkje um aa møta paa lagtingi lenger, som rimelegt var, daa lagtingi ingi magt hadde.

      I andre bøker og planer
  • Undervisning og arbeidsformer

    • Lek1 side

      … at han kom til aa læra det daa. Kristjan den femte. 1670 1698. Kristjan, son hans Fredrik, var ein veik konge og rettad seg myket etter andre, var glad i stas og leik og øydde upp mange pengar. Ny adel i Danmark. Han mistenkte den gamle adelen og skipad i Danmark ein ny adel, ein hofadel, av greivar og baronar. …

      I andre bøker og planer
• Andre emner

  • Frøy2 sider

    Norigssoga

    ⁷ utmed havet, og ho gjeng paa skid og veider dyr paa fjellet. Gjerd er og ei jotundotter og er gift med Frøy. Han gav sitt sverd til aa faa ho, og difyr er han sverdlaus i den siste striden. Idun, kona hans Brage, gjøymer gullepli, som gudarne et av til inkje aa eldast. Tøya, syster hans Frøy, raader fyr …

    Frøy gjeng mot Surt, men daa han hev selt sverdet sitt, er han vaapnlaus og fell.

    I andre bøker og planer
  • Fenrisulven1 side

    Norigssoga

    … mengd. Loke er av jotunætt, men fosterbror hans Odin. Han er fager, men vond og ful og gjer myket vondt fyr æserne. Med jotungjenta Angerboda hev han tri born: Fenrisulven, Midgardsormen og Hel. serne vilde binda Fenrisulven med ei snor, men han var rædd, at det var trollskap med snori, so han inkje skulde koma laus att. Daa stakk Tyr …

    I andre bøker og planer
  • Idun1 side

    Norigssoga

    Idun, kona hans Brage, gjøymer gullepli, som gudarne et av til inkje aa eldast.

    I andre bøker og planer
  • Njord1 side

    Norigssoga

    … paa jordi og i himlen. Nokre av gudarne kallad dei Faner; dei hadde fyrst ufred med æserne, men vart sidan forlikte med dei. Til Vanerne høyrde: Njord, som raader fyr vind og sjæ. Han bur i Nodtun utmed sjøen og hev ein son Trøy, som bur paa Ålvheim og raader fyr regn og solskin. Han sender fred og gode aaringar, …

    I andre bøker og planer

Personer

• Harald Hårfagre20 sider

  Harald Haarfagre. 860-980.

  Også side 26, side 27, side 28, side 30, side 35, side 42, side 50, side 51, side 55, side 62, side 63, side 89, side 90, side 99, side 109, side 128, side 136, side 247, side 257

  I andre bøker og planer
• Karl XIV Johan13 sider

  Svenskarne hadde valt ein av dei franske herførararne, Bernadotte, til krunprins etter Kristjan August, og daa tok han namnet Karl Johan.

  Også side 228, side 231, side 234, side 235, side 236, side 239, side 240, side 242, side 247, side 249, side 251, side 257

  I andre bøker og planer
• Olav Tryggvason12 sider

  Olav Tryggvason med sine 5 skip til Agdenes (ved innlaupet til Trondhjemsfjorden), og drap Erlend, son hans Haakon jarl

  Også side 43, side 46, side 48, side 49, side 50, side 53, side 54, side 62, side 64, side 90, side 213

  I andre bøker og planer
• Sigurd Jorsalfar10 sider

  Daa samlad kongarne ein flote paa 60 skip og 10,000 utvalde stridsmenner, som alle ihop var friviljuge, og Sigurd vart hovding.

  Også side 86, side 88, side 90, side 91, side 92, side 96, side 102, side 109, side 175

  I andre bøker og planer
• Harald Blåtann8 sider

  danakongen Harald Gormsson Blaatonn

  Også side 36, side 37, side 38, side 39, side 45, side 48, side 50

  I andre bøker og planer
• Olav den hellige8 sider

  Olav Haraldsson den heilage. 1016—1080.

  Også side 53, side 54, side 55, side 62, side 67, side 99, side 102

  I andre bøker og planer
• Sverre Sigurdsson8 sider

  Sverre Sigurdsson. 1177—1202.

  Også side 106, side 107, side 108, side 109, side 114, side 115, side 175

  I andre bøker og planer
• Håkon den gode7 sider

  Daa Haakon fekk tidend um detta, sende han bod paa Sigurd Jarl og andre hovdingar i Trondheim

  Også side 35, side 52, side 85, side 90, side 99, side 115

  I andre bøker og planer
• Håkon Håkonsson7 sider

  Haakon Haakonsson den gamle. 1217—1263.

  Også side 113, side 115, side 116, side 117, side 118, side 175

  I andre bøker og planer
• Einar Tambarskjelve6 sider

  Einar Tambeskjelvar, ein av dei faa, som vart bergjad i slaget ved Svolder, vart gift med Bergljot, syster deira

  Også side 51, side 56, side 60, side 71, side 74

  I andre bøker og planer
• Erling Skjalgsson6 sider

  Olav tok strakst til aa innføra kristendomen.

  Også side 49, side 50, side 51, side 52, side 56

  I andre bøker og planer
• Harald Hardråde6 sider

  Harald Sigurdsson (son til Sigurd Syr og Aasta, som var moder hans Olav)

  Også side 60, side 72, side 73, side 76, side 79

  I andre bøker og planer

Steder

• Norge103 sider

  Fyr heimlandet vart desse vikingferderne og til myket gagn.

  Også side 20, side 21, side 23, side 26, side 31, side 38, side 41, side 43, side 48, side 49, side 50, side 51, side 53, side 54, side 56, side 59, side 61, side 67, side 70, side 72, side 73, side 77, side 79, side 80, side 83, side 86, side 87, side 90, side 92, side 94, side 95, side 103, side 104, side 112, side 116, side 118, side 124, side 127, side 128, side 129, side 131, side 132, side 135, side 140, side 142, side 143, side 144, side 146, side 148, side 149, side 152, side 154, side 156, side 157, side 158, side 161, side 163, side 168, side 169, side 171, side 172, side 173, side 177, side 179, side 180, side 181, side 182, side 183, side 184, side 187, side 189, side 192, side 194, side 195, side 197, side 201, side 203, side 204, side 205, side 207, side 209, side 210, side 211, side 215, side 216, side 217, side 218, side 221, side 227, side 228, side 237, side 239, side 240, side 241, side 242, side 246, side 247, side 250, side 254, side 265, side 266, side 267

  I andre bøker og planer
• Danmark68 sider

  Norig og Sverik og Danmark

  Også side 18, side 19, side 21, side 31, side 47, side 49, side 57, side 71, side 73, side 74, side 76, side 79, side 87, side 105, side 110, side 124, side 126, side 129, side 132, side 133, side 135, side 139, side 141, side 142, side 146, side 148, side 152, side 153, side 154, side 156, side 157, side 158, side 159, side 161, side 170, side 171, side 173, side 178, side 179, side 180, side 181, side 183, side 184, side 187, side 192, side 194, side 203, side 204, side 209, side 210, side 216, side 217, side 218, side 221, side 227, side 228, side 231, side 237, side 240, side 241, side 243, side 248, side 249, side 254, side 264, side 266, side 267

  I andre bøker og planer
• Sverige49 sider

  Norig og Sverik og Danmark

  Også side 18, side 23, side 31, side 45, side 53, side 57, side 59, side 71, side 84, side 87, side 90, side 127, side 128, side 129, side 132, side 133, side 134, side 140, side 142, side 144, side 147, side 154, side 157, side 166, side 177, side 179, side 180, side 182, side 183, side 184, side 187, side 192, side 203, side 217, side 219, side 220, side 221, side 227, side 228, side 230, side 233, side 239, side 246, side 247, side 248, side 252, side 255, side 264

  I andre bøker og planer
• Trondheim35 sider

  med ein her yver Dovre og ned i Trondheim

  Også side 29, side 30, side 39, side 44, side 45, side 46, side 49, side 51, side 52, side 59, side 61, side 71, side 74, side 79, side 80, side 87, side 95, side 97, side 98, side 104, side 105, side 110, side 114, side 126, side 160, side 162, side 169, side 177, side 182, side 191, side 195, side 200, side 229, side 238

  I andre bøker og planer
• England28 sider

  Dei for i vesterviking til England, Skotland, Irland og Frankrike

  Også side 19, side 29, side 31, side 44, side 50, side 53, side 57, side 71, side 75, side 76, side 77, side 79, side 85, side 90, side 99, side 131, side 132, side 158, side 209, side 211, side 217, side 219, side 221, side 227, side 230, side 246, side 249

  I andre bøker og planer
• Bergen24 sider

  Bjørgvin (Bergen)

  Også side 80, side 87, side 95, side 97, side 106, side 113, side 114, side 126, side 129, side 131, side 135, side 142, side 144, side 146, side 148, side 153, side 169, side 170, side 174, side 175, side 208, side 211, side 216

  I andre bøker og planer
• København21 sider

  Endeleg gjorde dei fred millom baade riki i Kjøbenhavn 1309.

  Også side 135, side 141, side 153, side 156, side 159, side 160, side 161, side 162, side 163, side 174, side 180, side 182, side 184, side 187, side 190, side 191, side 204, side 211, side 220, side 221

  I andre bøker og planer
• Oslo20 sider

  Oslo

  Også side 79, side 80, side 87, side 95, side 96, side 108, side 114, side 126, side 158, side 162, side 170, side 175, side 192, side 198, side 216, side 242, side 255, side 261, side 265

  I andre bøker og planer
• Europa17 sider

  i Europa

  Også side 20, side 85, side 97, side 131, side 132, side 183, side 188, side 213, side 219, side 225, side 227, side 242, side 246, side 248, side 250, side 265

  I andre bøker og planer
• Island17 sider

  Inkje lenge fyrr hadde nokre vikingar funnet Island.

  Også side 25, side 26, side 65, side 67, side 76, side 90, side 95, side 117, side 131, side 158, side 163, side 176, side 189, side 209, side 218, side 228

  I andre bøker og planer
• Russland13 sider

  Ein vikingflokk, truleg fraa Sverik, drog til Russland og skipad i Novgorod det russiske riket 862

  Også side 26, side 116, side 196, side 197, side 203, side 207, side 217, side 219, side 221, side 227, side 230, side 249

  I andre bøker og planer
• Frankrike12 sider

  Dei for i vesterviking til England, Skotland, Irland og Frankrike

  Også side 19, side 132, side 192, side 211, side 213, side 217, side 220, side 221, side 243, side 248, side 249

  I andre bøker og planer

Verk

• Gift3 sider

  Gift

  Også side 56, side 200

  I andre bøker og planer
• Det nye testamentet2 sider

  Hans Miklelsen umsette det nye testamentet paa Dansk.

  Også side 268

  I andre bøker og planer
• Den eldre Edda1 side

  den eldre edda (elder Sæmundar edda)

  I andre bøker og planer
• Niels Klims underjordiske reise1 side

  Mange av bøkerne hans, som Peder Paars, Komedierne og Nils Klim,

  I andre bøker og planer
• Nordlands trompet1 side

  »Nordlands Trompet«

  I andre bøker og planer
• Norges Dæmring1 side

  1834 skreiv Velhaven Norges dæmring

  I andre bøker og planer
• Ormen Lange1 side

  Ormen lange

  I andre bøker og planer
• Peder Paars1 side

  Mange av bøkerne hans, som Peder Paars, Komedierne og Nils Klim,

  I andre bøker og planer
• Snorres kongesoger1 side

  Han sette ihop ei samling norske kongesogur, som dei kallar Heimskringla (jordskiva, etter det fyrste ordet i boki)

  I andre bøker og planer