Læreplanatlas

Guttorm Sindre person, forfatter

Ingen sitater fra læreplanene om Guttorm Sindre i atlaset.

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «den gjeve Skjald Guthorm Sindre» 1831 s. 33
    • «den vakkre Guthorm Sindre» 1831 s. 78
    • «Skjalden Guthorm Sindre» 1834 s. 39
    • «den gjeve Skald Guthorm Sindre» 1856 s. 28
    • «som Skalden Guthorm Sindre siden besang i et Drapa» 1856 s. 32
    • «Guthorm Sindre og Thiodolf hin Hvinværske, paa hvis Sange Snorre Sturlason har grundet sin Historie om Ynglingaætten.» 1856 s. 64
  2. Vis omtaler
    • «Morbroderen Guttorm.» s. 5
    • «Guttorm Sindre forliger Harald med Sønnen Halfdan Svarte» s. 5
    • «Guttorm Sindre forliger Harald» s. 5
  3. Vis omtaler
    • «I Halvdans Hær var en gjev Mand ved Navn Guthorm Sindre, der ogsaa havde været hos Harald og var godt likt af dem begge. Han» s. 10
  4. Vis omtaler
    • «Gutorm Sindre» s. 14
    • «Men en skald, som hedte Gutorm Sindre, havde tidligere digtet et kvad om Halvdan og et om Harald,» s. 14
  5. Vis omtaler
    • «Gutorm sindre» 1884 s. 16
    • «I Halvdans hær var en gjæv mand, ved navn Gutorm sindre,» 1884 s. 16 · 1888 s. 15
    • «I Halvdans hær var en gjæv mand, ved navn Gutorm Sindre, som ogsaa havde været hos Harald og var godt likt af dem begge.» 1888 s. 15
    • «Han var en ypperlig skald og havde digtet viser om faderen og sønnen» 1888 s. 15
  6. Vis omtaler
    • «Gutorm Sindre.» s. 23
    • «Men i Halvdans hær var en gjev mand ved navn Gutorm Sindre» s. 23
  7. Vis omtaler
  8. Vis omtaler
  9. Vis omtaler
  10. Vis omtaler
  11. Vis omtaler
    • «Men so stod der fram ein gjæv skald, som heitte Gutorm Sindre.» s. 16
  12. Vis omtaler
    • «gjæv skald, som heitte Gutorm Sindre» 1904 s. 14
    • «det fram ein gjæv skald, som heitte Gutorm Sindre;» 1910 s. 23
  13. Vis omtaler
  14. Vis omtaler
    • «Men nu stod der frem en gjæv mand, som hette Guttorm Sindre» s. 20
    • «han hadde digtet viser om Harald og Halvdan» s. 20
  15. Vis omtaler
    • «I Halvdans hæ Gutorm Sindre, som også ha< le været hos Harald og var godt likt av dem begge.» s. 23