Norges historie : tillikemed Danmarks og Sveriges historie : for middelskolen

Emner

• Fagstoff

  • Historie

    Generelt2 sider

    Historie

    XI. Fra freden i Kjøbenhavn til slutten

    … Skåne og vant næsten hele dette land, på samme tid som den norske hær under Gyldenløve rykket inn i Båhuslen. Men den unge Karl 11 vant siden nogen slag over danskene, så de i Skåne bare beholdt festningene tilbake. Men til sjøs var de danske heldige; Nils Juel (s. 112) tok Gotland og 8 — Petersen: Norges historie for middelskolen.

    XVII. Norge og Sverige efter 1814.

    172 Statsforfatning og samfundsforhold. Norge er efter grunnloven et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Regjeringsf ormen er innskrenket monarkisk. Kronen er arvelig i kong Håkon den 7des like nedstigende mannlige slekt. Skulde ingen lovlig arving være til, velges ettermannen av stortinget. Kongen har den utøvende makt, men ansvaret påligger hans statsråd. Statsrådet består av en statsminister og minst 7 …

    I andre bøker og planer

    • Norsk historie25 sider

      I. De nordiske riker

      En nordmann Nadodd skulde fra Norge reise til Færøiene, men blev drevet langt ut i havet mot nordvest og fant der et stort übebodd land, som siden fikk navnet Island.

      I. De nordiske riker

      Kong Ella lot ham kaste i en ormegård, og her lot Ragnar sitt liv, idet han kvad: «Grynte vilde nok grisene, J om galtens kår de visste.»

      Også side 20, side 25, side 28, side 37, side 45, side 53, side 54, side 65, side 68, side 69, side 70, side 74, side 89, side 116, side 123, side 131, side 139, side 143, side 150, side 168, side 169, side 170, side 171

      I andre bøker og planer
    • Nordisk historie

      Generelt8 sider

      I. De nordiske riker › Innledning.

      Våre forfedre har bodd i de nordiske land i flere tusen år, men først sent får vi høre noget sikkert om dem.

      I. De nordiske riker

      Så kom der omkring 500 Helleristninger fra bronsealderen. år før Kristi fødsel en tid da våre forfedre lærte å bruke jern til våben og redskaper, det var jernalderen.

      Også side 10, side 68, side 92, side 120, side 138, side 150

      I andre bøker og planer

      • Stockholms blodbad2 sider

        VIII. Foreningens opløsning

        Det er denne tildragelse som blev kalt det stockholmske blodbad.

        VIII. Foreningens opløsning

        Da han der fikk høre tidenden om Stockholms blodbad, hvor også hans egen far var blitt henrettet, drog han nord til Dalarne med det faste forsett å befri sitt fedreland.

        I andre bøker og planer
    • Reformasjonen5 sider

      IX. Reformasjonstiden (1523-1570).

      84 preke. Da han vilde utbrede Luthers lære i Danmark, blev han forfulgt av de katolske prester; først satte de ham i fengsel, men sendte ham derpå til et kloster i Viborg. Der fikk han leilighet til å preke for mengden, som hørte ham med stort bifall. Dernæst blev reformasjonen forkynt i Malmø og i Kjøbenhavn, hvor Hans Taussønn blev …

      IX. Reformasjonstiden (1523-1570).

      Med Kristian den tredje seiret den danske adel og den lutherske lære i Danmark og Norge, som siden skal ses.

      Også side 87, side 88, side 90

      I andre bøker og planer
    • Nasjonsbygging etter 18144 sider

      XV. Norge i 1814.

      … hos Kri- Prof. Georg Sverdrup. stian Fredriks venn Carsten Anker, en mann som hadde varm kjærlighet til Norge og hadde inngitt Kristian Fredrik store tanker om landet (embedsmanns-møtet på Eidsvoll 16de februar). Prinsen hadde trodd at han som nærmeste tronarving nu burde la sig utrope til norsk konge; men møtets medlemmer, især professor Georg Sverdrup, overbeviste ham om, at da …

      XV. Norge i 1814.

      Foreningen mellem Sverige og Norge blev nærmere bestemt i 1815, idet de deler av den norske grunnlov som vedkom begge riker, blev optatt i riksakten; den blev antatt av den svenske riksdag og det norske storting og gjaldt til 1905.

      Også side 152, side 167

      I andre bøker og planer
    • Riksforsamlingen på Eidsvoll4 sider

      XV. Norge i 1814.

      Man blev enig om at Norge skulde forsvare sin selvstendighet, og at der skulde innkalles en riksforsamling for å gi en grunnlov.

      XV. Norge i 1814.

      Regenten utskrev valg til en riksforsamling på Eidsvoll.

      Også side 146, side 147

      I andre bøker og planer
    • Trettiårskrigen4 sider

      Denne krig brøt ut i Tyskland i 1618 («trettiårskrigen») og var lenge uheldig for protestantene.

      … fast en borg». Selv førte kongen den høire fløi og Bernhard av Sachsen-W eimar den venstre. Da tåken lettet, kommanderte kongen «fremad», og svenskene stormet så hårdt Hverving av soldater på trettiårskrigens tid. frem at de keiserlige i førstningen trakk sig tilbake; men det svenske fotfolk, som stod i midten, måtte vike for overmakten. Dette blev meldt kongen, og da …

      Også side 105, side 107

      I andre bøker og planer
    • Vikingtiden4 sider

      I. De nordiske riker

      Med vikingtogene begynner de nordiske folks sikre historie.

      I. De nordiske riker

      … til kristendommen. Både svensker og andre nordboer drog siden ofte til den greske keiser i Konstantinopel eller «Miklegard», hvor de tok tjeneste som krigsmenn. De blev her kalt væringer. Vikingtidens kultur. Fra først av kom vikingene til de fremmede land bare for å røve og plyndre. Griskhet efter gull og bytte hadde grepet dem alle. «Enhver vil eie gull inntil …

      Også side 18, side 19

      I andre bøker og planer
    • Enevelde3 sider

      XI. Fra freden i Kjøbenhavn til slutten

      111 skrive kongeloven, som gav kongen helt uinnskrenket makt; det eneste som ufravikelig blev pålagt ham, var at han skulde høre til den lutherske kirke, at han skulde bo i riket, og at han ikke måtte dele sine land.

      XI. Fra freden i Kjøbenhavn til slutten

      På den følgende riksdag i Stockholm 1682 fikk kongen hele den lovgivende myndighet; herved blev også stendenes makt innskrenket, og kongen fikk således fullstendig enevoldsmakt.

      Også side 153

      I andre bøker og planer
    • Grevefeiden3 sider

      IX. Reformasjonstiden (1523-1570).

      … Kristian til hjelp, fordi Esge Bilde hadde sendt en hær til Trondhjem. Nu måtte Olav atter gi sig under kong Fredrik og rede ut en stor pengesum i bøter. Grevens feide. Efter Fredriks død 1533 gikk styret efter gammel vedtekt over til rikenes råd. De danske stevnet en herredag til kongevalg. Adelsmennene og den lutherske læres venner ønsket til konge …

      IX. Reformasjonstiden (1523-1570).

      … Også her blev kirke- og klostergodset lagt under kongen, og kirkene plyndret. Men dansk sprog og danske religionsbøker blev dog ikke innført i den islandske kirke. Efter grevens feide var liibeckernes fremgang stanset. Kongen gav nu andre folk, engelskmenn og hollendere, del i landets handel, og litt efter litt begynte nordmennene selv å utføre den fisk og trelast som tyskerne …

      Også side 90

      I andre bøker og planer
    • Den store nordiske krig2 sider

      XI. Fra freden i Kjøbenhavn til slutten

      XI. Fra freden i Kjøbenhavn til slutten av den store nordiske krig (1660-1720).

      XI. Fra freden i Kjøbenhavn til slutten

      Derved blev Kristian 5 nødt til å slutte sig til Sveriges fiender, og den store nordiske krig blev følgen.

      I andre bøker og planer
    • Gravhaug2 sider

      I. De nordiske riker

      11 Våre forfedres våben var sverd, spyd, øks, og til vern: hjelm, skjold og ringbrynje. En kriger lot sig ved sin død begrave i full rustning i gravhaug; mange av disse hauger har man i vår tid gravd ut.

      I. De nordiske riker

      Vikingene brente kirker og klostre, plyndret gamle gravhauger, og skånte ingen, hverken kvinner, oldinger eller barn.

      I andre bøker og planer
    • Julirevolusjonen2 sider

      XVI. Danmark efter 1814.

      Efter julirevolusjonen (1830) blev mere frisinnede forfatninger innført i Frankrike og andre land; derfor blev også i Danmark ønsket om folkets del i styret så levende at Fredrik 6 gav sitt samtykke til å innføre rådgivende stender-f or samlinger, 4 i tallet: for øene, for Jylland, for Slesvig og for Holstein.

      XVII. Norge og Sverige efter 1814.

      … være pliktig til å søke skolen. [Dikteren Esaias T egner, dikteren og historikeren Erik Gustav Gei jer og kjemikeren Berzélius levde på den tid.] Karl Johans regjering var lenge kraftig og ansett; men da han stivt motsatte sig alle forandringer, opkom der snart misnøie. Efter 1830 (julirevolusjonen) blev regjeringens fiender sterkere, nye aviser som «Aftonbladet» kom frem og fikk stort

      I andre bøker og planer
    • Kalmarkrigen2 sider

      Kristian førte tre kriger, men bare den første var heldig (Kalmar-krigen 1611-13).

      … mot de landflyktige herrer som under hans strenge fars styre hadde forlatt Sverige, vant Gustav adelen for sig, og han visste å gjøre sig elsket av folket. Etterat Kalmar-krigen var endt i 1613, og Polen hadde inngått på en våbenstilstand, vendte Gustav sig til krigen med Russland (s. 94), som snart mistet hele Ingermanland. Det lyktes å få sluttet en …

      I andre bøker og planer
    • Middelalderen2 sider

      I. De nordiske riker › 11. Norge 1047-1319.

      Norges geografi i middelalderen. Norges rike nådde i nord til Finnmark og i syd til Gøtaelven; dertil hørte også Jemtland og Herjedalen øst for Kjølen samt Ranrike, nu Båhuslen i Sverige. Norges skattland var Finnmark, Færøiene, Orknøiene med Hjaltland (under en jarl), Sudrøiene med Man (under en konge) samt senere Island og Grønland. Norge var delt i 4 lagdømmer med …

      XVII. Norge og Sverige efter 1814.

      P. A. Munch og Rudolf Keyser lærte sig det gamle norske sprog, så de kunde lese de gamle håndskrifter av sagaer, dikt og lovtekster fra middelalderen.

      I andre bøker og planer
    • Norge fra vikingtiden til slutten av dansketiden2 sider

      I. De nordiske riker › Innledning.

      Da brukte de våben og redskaper av sten eller ben; denne eldste tid kalles stenalderen og kjennes mest fra Danmark og det sydlige Sverige.

      XII. Danmark og Norge i fredstiden

      XII. Danmark og Norge i fredstiden 1720-1807. Fredrik 4 (1699—1730). Fredrik 4 hadde lært lite i sin ungdom, og faren holdt ham borte fra alle statssaker; men da han blev konge, viste han allikevel lyst og iver for regjeringen. Især sørget han for at landets inntekter og utgifter kunde komme i orden; han så selv gjennem alle regnskaper, og ved …

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Svolder2 sider

      I. De nordiske riker

      Dette slag var skarpt og voldte stort folkespille.

      I. De nordiske riker

      … å vinne Norge tilbake; det lyktes ham også for en tid (s. 36). Knut fikk tilnavnet den mek Uge eller den store. Jarlene Eirik og Svein. Efter Svolder-slaget delte seierherrene Norge mellem sig; men den danske konge overlot styret i det meste av sin del til Eirik jarl, og den svenske konge sin del til Svein Billedsten ved Vang kirke, …

      I andre bøker og planer
    • Den franske revolusjon1 side

      … (På) i Sydfrankrike, hvor hans far var sakfører. I sitt 17de år blev han soldat, men som borgerlig var han ikke nådd videre enn til underofficer, da den franske revolusjon brøt ut. I revolusjonskrigene utmerket han sig i den grad at han alt i 1794 blev general. Bernadotte var gift med Desirée Clary, en rik kjøbmannsdatter fra Marseille, hvis søster …

      I andre bøker og planer
    • Første verdenskrig1 side

      XVI. Danmark efter 1814.

      … store bidrag til den felles europeiske kultur. Der finnes nu ikke noget land i Europa hvor åndelig dannelse og velstand er så almindelig utbredt som i Danmark. Efter verdenskrigen (1914 — 18) fastsatte de seirende stormakter at innbyggerne i Slesvig ved folkeavstemning skulde 1 Kristian 9 var død 1906. Han blev som konge etterfulgt av sin sønn, den nuværende konges …

      I andre bøker og planer
    • Historisk årsak og virkning1 side

      I. De nordiske riker

      59 Magnus omordnet krigsvesenet, fordi det gamle ledingsvesen var mest beregnet på sjøkrig og derfor ikke lenger passet.

      I andre bøker og planer
    • Korstogene1 side

      I. De nordiske riker

      Sigurd gjorde også et navnkundig korstog, hjalp kongen av Jerusalem å ta byen Sidon, og vendte over Konstantinopel tilbake til Norge efter å ha været

      I andre bøker og planer
    • Krimkrigen1 side

      XVII. Norge og Sverige efter 1814.

      Oskar 1 nærmet sig derfor til «vestmaktene», som kort efter kom i krig med Russland («Krimkrigen»), og han sluttet med England og Frankrike novembertraktaten (1855); her lovte vestmaktene de forenede riker hjelp, hvis Russland vilde gjøre sig til herre over havner eller fiskeplasser i Norge eller Sverige.

      I andre bøker og planer
    • Slaget på Stiklestad1 side

      I. De nordiske riker

      … står kong Olav i en gotisk portal. I høire hånd holder han det sedvanlige attributt, øksen Hel, i venstre rikseplet. I feltet øverst til venstre fremstilles kong Olavs drøm før slaget på Stiklestad, hvori hans forestående død varsles. I feltet nederst til venstre skjenker kong Olav en pung med penger til sjelemesser for dem som vil komme til å falle …

      I andre bøker og planer
  • Samfunn og politikk

    • Kunnskap om samfunnsordenen12 sider

      I. De nordiske riker

      Landet var delt mellem de frie menn, bøndene.

      I. De nordiske riker

      Landene var delt i herreder svarende omtrent til våre sogn, og i fylker eller folkland svarende omtrent til våre fylker.

      Også side 10, side 14, side 60, side 71, side 96, side 110, side 112, side 140, side 145, side 150

      I andre bøker og planer
    • Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse7 sider

      XI. Fra freden i Kjøbenhavn til slutten

      av den store nordiske krig (1660-1720). Enevoldsmakten i Danmark og Norge. Danmarks og Norges tilstand var ynkelig efter krigen; statsgjelden var øket og skattkammeret tomt, så hverken hæren eller embedsmennene kunde få sine lønninger. For å rette på den største nød kalte Fredrik 3 i 1660 en dansk riksdag sammen i Kjøbenhavn.

      XII. Danmark og Norge i fredstiden

      … tanker og brev o. s. v. Fra samme tid er også Nils Klims underjordiske reise (på latin). I denne fortelling våget han endog å spotte over mange villfarelser og urimeligheter i statenes styring, og den utsatte derfor Holberg for en hel del übehageligheter. — Holberg var ugift og levde meget tarvelig. Han stod op, spiste og la sig hver dag …

      Også side 133, side 145, side 155, side 161, side 172

      I andre bøker og planer
    • Arbeids- og næringsliv6 sider

      I. De nordiske riker

      Ofte sluttet vikingene fred på kort tid og begynte da å drive handel med de fremmede.

      I. De nordiske riker

      Til landets skade gav Magnus Lubeck og andre byer i Nordtyskland eller hansebyene handelsrettigheter i Norge, og fra denne konges tid begynte handelen mere og mere å komme i hansebyenes hender.

      Også side 69, side 91, side 133, side 151

      I andre bøker og planer
    • Rettigheter og plikter4 sider

      XII. Danmark og Norge i fredstiden

      Bøndene blev for utskrivningens skyld bundet til godset fra det 14de til det 36te år, og denne trældom blev så meget hårdere som stavnsbåndet blev utstrakt til hele Danmark, og godseierne fikk ta ut hvem de vilde til krigstjeneste.

      XV. Norge i 1814.

      … en fri forfatning: kongen skulde ha den utøvende makt, folket skulde ha rett til selv ved «stortinget» å gi sine lover og pålegge skatter; der skulde være religionsfrihet, trykkefrihet og almindelig verneplikt, og alle skulde være like for loven. En konstitusjonskomité på 15 mann (formann: Falsen) blev Sorenskriver Christie. valgt til å forfatte et forslag til en grunnlov efter disse …

      Også side 173, side 174

      I andre bøker og planer
    • Industrisamfunn2 sider

      XII. Danmark og Norge i fredstiden

      … for Norge, som Danmark ikke kunde avle korn nok til; enda varte loven like til 1788. Under Kristian 6's regjering blev der gjort meget for å hjelpe op handel og fabrikkdrift. I sitt arbeide med dette fulgte kongen og regjeringen det merkantile system (se verdenshistorien). Kristian. 6 var en særdeles gudfryktig mann; men hans gudsfrykt var mørk og sykelig. Hans …

      Kjøbmannen Jonas Alsirdmer gjorde sig især fortjent av å skape den svenske fabrikkdrift. Han hadde over i England været vidne til den voksende fabrikkvirksomhet der, og var blitt grepet av iver efter å skape en lignende virksomhet i sitt hjemland.

      I andre bøker og planer
    • Samliv, familie og samfunn2 sider

      I. De nordiske riker

      Husbonden hadde stor myndighet over sine folk; men husfruen hadde mest å si i husstellet, og kvinnene blev behandlet med aktelse.

      I. De nordiske riker

      Slektskapet var det bånd som bandt de gamle nordboer sterkest sammen.

      I andre bøker og planer
    • Økonomi og arbeidsliv2 sider

      XII. Danmark og Norge i fredstiden

      Under Kristian 6's regjering blev der gjort meget for å hjelpe op handel og fabrikkdrift.

      XVI. Danmark efter 1814.

      Også Danmarks handel er gått meget sterkt frem.

      I andre bøker og planer
    • Internasjonale samfunnsforhold1 side

      I. De nordiske riker

      På den måten blev det knyttet forbindelse mellem land som tidligere hadde været vidt adskilt. Fra Norge drog kjøbmenn til Danmark, Frisland, Flandern, Frankrike, England, Skottland og Irland. Mange drog østover til Gotland og Gardarike.

      I andre bøker og planer
  • Kunst, kultur og håndverk

    • Kunst2 sider

      … overtok selv regjeringen. Hun hadde ypperlige åndsgaver, og viste slik lyst til lesning og studeringer, at hun gjaldt for sin tids lærdeste kvinne. Der blev også gjort meget for videnskap og kunst under hennes regjering, og dronningen kalte til sitt hoff navnkundige lærde fra alle Europas land. Franskmannen Descartes opholdt 1 Broen over Brømse-å mellem Blekinge (dansk) og Kalmar-len (svensk).

      XVI. Danmark efter 1814.

      I kunst og diktning og især i videnskap har Danmark gitt store bidrag til den felles europeiske kultur.

      I andre bøker og planer
    • Klær1 side

      I. De nordiske riker

      Det stykke land en bonde eide, kaltes hans odel, og selv blev han kalt odelsmann. De som hadde jord til leie, kaltes leilendinger eller landboer.

      I andre bøker og planer
    • Kunsthåndverk1 side

      XII. Danmark og Norge i fredstiden

      Norsk bondekunst. De norske bønder hadde fra gammel tid av været dyktige i forskjellig slags kunsthåndverk, særlig treskjæring og smiearbeid.

      I andre bøker og planer
  • Litteratur

    Generelt3 sider

    I. De nordiske riker

    Den norrøne litteratur. Den norrøne litteratur er skrevet i det norrøne eller oldnorske sprog, som blev talt i Norge og på Island, og det meste og beste er skrevet på Island.

    XII. Danmark og Norge i fredstiden

    Den store dikter Johannes Ewald (f 1781) var hans elev.

    Også side 148

    I andre bøker og planer

    • Norrøn litteratur1 side

      I. De nordiske riker

      … de fikk en sønn, Magnus, som siden blev både Norges og Sveriges konge. Kong Håkon døde 1319, og med ham utdøde den mannlige gren av Harald Hårfagres kongeætt. Den norrøne litteratur. Den norrøne litteratur er skrevet i det norrøne eller oldnorske sprog, som blev talt i Norge og på Island, og det meste og beste er skrevet på Island. Den …

      I andre bøker og planer
  • Religion, livssyn og filosofi

    • Valhall2 sider

      I. De nordiske riker

      Gudenes far var Oden, som bodde i Valhall; han rådde for striden, og alle som falt i kamp kom efter døden til ham i Valhall og kaltes da ein-herjer.

      I. De nordiske riker

      Øivind skaldespiller diktet om kong Håkons fall og ferd til Valhall en herlig sang, som blev kalt Håkonarmål.

      I andre bøker og planer
    • Loke1 side

      I. De nordiske riker

      … var en modig og djerv gud som tapre menn påkalte; han var enhåndet, ti ulven Fenre bet hans høire hånd av. Baldr var god og vis; men han blev drept ved Lokes svik. De som døde av sykdom eller elde trodde man kom til r n ► *(*Q …

      I andre bøker og planer
  • Geografi

    • Mennesker og naturmiljø2 sider

      IX. Reformasjonstiden (1523-1570).

      Kongen foregikk bøndene med et godt eksempel som landmann og lærte dem hvorledes jorden skulde dyrkes på beste måte.

      XVI. Danmark efter 1814.

      Ved å dyrke op nytt land, især på den jyske hede, har danskene for en del vunnet vederlag for det landtap de led i den siste krig.

      I andre bøker og planer
  • Natur, kropp og helse

    • Sykdom2 sider

      I. De nordiske riker

      De som døde av sykdom eller elde trodde man kom til r n ► *(*Q …

      Der var uår i Norge, og da der ikke kom kornskiber fra utlandet, blev der megen sult og sykdom her i landet.

      I andre bøker og planer
  • Norsk språk

    • Rune1 side

      I. De nordiske riker

      På gravhaugene reiste man bautastener, og på stenene hugget man ofte inn innskrifter med runer, vår eldste bokstavskrift.

      I andre bøker og planer
• Ferdigheter og arbeidsmåter

  • Lesing

    • Fri lesing1 side

      HISTOR

      Snorre Sturlason. Av professor dr. Fr. Paasche. (Fri lesning). Illustrert. Kr. 0.45.

      I andre bøker og planer
  • Skriving

    • Rettskriving1 side

      XVII. Norge og Sverige efter 1814.

      … felles skriftsprog. Han satte selv tanken i verk og har skrevet dikt og annet på «landsmål». Samtidig virket Knud Knudsen for å gjøre vårt almindelige skriftsprog, «riksmålet», norskere i rettskrivning og uttrykksmåte. Siden Wergelands tid har Norge fått sin egen diktning og sin egen kunst. Wergelands samtidige var Welhaven, som vilde at nordmennene skulde holde ved like den ndelige forbindelse …

      I andre bøker og planer
• Andre emner

  • Norden4 sider

    I. De nordiske riker

    … naturen, på alver, dverger, jutuler, haugbønder, gjengangere o. 1. Troen på slike vesener har særlig været almindelig blandt de bønder som satt hjemme og ikke for i viking. Eldre riker i Norden. Folkene i Sverige og Danmark blev i tidlig tid forenet til tre riker: svear nes i Svealand, gøternes i Gøtaland, danerncs i Danmark. Svealands konger bodde ifølge sagnet …

    I. De nordiske riker

    En av dem lot på sin gård bygge den første kristne kirke i Norden.

    Også side 124, side 152

    I andre bøker og planer
  • Frigg1 side

    I. De nordiske riker

    … op igjen og gikk da glade sammen til drikkelag. Oden hadde en hest med 8 føtter, Sleipner, og et spyd, Gungner, som straff alt det han siktet på. Odens hustru hette Frigg. Deres sønn var den sterke Tor; når han kjørte over himmelen i sin kjerre, /ordnet det. Han var alltid i strid med trollene og brukte da sin gode …

    I andre bøker og planer
  • Njord1 side

    I. De nordiske riker

    Njord rådde for vind og sjø og delte rikdom ut blandt menneskene.

    I andre bøker og planer

Personer

• Karl XIV Johan9 sider

  Jean Baptiste Bernadotte (Sjang Battist Bernadott)

  Også side 142, side 146, side 147, side 148, side 152, side 153, side 154, side 157

  I andre bøker og planer
• Kristian IV7 sider

  sine siste dager fikk han krig med Kristian 4 (se s. 99).

  Også side 96, side 97, side 101, side 104, side 105, side 107

  I andre bøker og planer
• Einar Tambarskjelve6 sider

  Einar Tambarskjelve var den eneste som bare var 18 år; men Einar var også den sterkeste mann og beste bueskytter i Norge.

  Også side 33, side 36, side 37, side 38, side 42

  I andre bøker og planer
• Fredrik II6 sider

  Både han og hans far Fredrik var helt tyske

  Også side 90, side 91, side 93, side 96, side 134

  I andre bøker og planer
• Gustav II Adolf6 sider

  Gustav Adolf tilbød fred

  Også side 100, side 101, side 102, side 105, side 106

  I andre bøker og planer
• Christian 3.5 sider

  Fredriks eldste sønn, Kristian

  Også side 85, side 89, side 90, side 91

  I andre bøker og planer
• Fredrik I5 sider

  Fredrik I var blitt dansk konge ved herremennenes og riksrådets hjelp; derfor måtte han dele makten med dem.

  Også side 83, side 111, side 130, side 134

  I andre bøker og planer
• Fredrik III5 sider

  Fredrik 3 måtte avstå alt dansk land østenfor Øresund (Skåne, Halland, Blekinge og øen Bornholm) samt de norske landskaper Båhuslen og Trondhjems len.

  Også side 109, side 110, side 112, side 125

  I andre bøker og planer
• Gustav Vasa5 sider

  Kort efter tok svenskene Gustav Vasa til konge

  Også side 86, side 90, side 91, side 92

  I andre bøker og planer
• Harald Hardråde5 sider

  Harald Sigurdssønn

  Også side 39, side 41, side 42, side 63

  I andre bøker og planer
• Kristian Fredrik5 sider

  Kristian Fredrik, sønn av arveprins Fredrik (s. 130).

  Også side 145, side 146, side 147, side 154

  I andre bøker og planer
• Eirik Blodøks4 sider

  men hans kjæreste sønn, Eirik, skulde være overkonge.

  Også side 23, side 24, side 34

  I andre bøker og planer

Steder

• Norge69 sider

  Vårt fedreland fikk navnet Norvegr eller Noregr, det vil si nordveien eller nordlandet.

  Også side 8, side 12, side 14, side 15, side 18, side 22, side 26, side 27, side 28, side 29, side 32, side 33, side 34, side 35, side 37, side 38, side 39, side 40, side 42, side 43, side 44, side 45, side 46, side 47, side 51, side 53, side 56, side 57, side 60, side 61, side 72, side 79, side 81, side 82, side 84, side 86, side 87, side 88, side 92, side 93, side 95, side 97, side 104, side 107, side 108, side 109, side 111, side 119, side 126, side 127, side 130, side 131, side 141, side 142, side 143, side 145, side 146, side 147, side 149, side 152, side 153, side 155, side 156, side 158, side 166, side 167, side 169, side 172

  I andre bøker og planer
• Danmark51 sider

  De største hov var i Danmark ved Leire på Sjælland

  Også side 14, side 18, side 26, side 27, side 28, side 33, side 36, side 37, side 38, side 40, side 42, side 51, side 55, side 56, side 61, side 64, side 65, side 67, side 74, side 80, side 81, side 83, side 84, side 85, side 87, side 88, side 89, side 96, side 97, side 104, side 108, side 109, side 113, side 115, side 122, side 123, side 126, side 130, side 136, side 137, side 138, side 140, side 141, side 142, side 148, side 149, side 150, side 153, side 157, side 169

  I andre bøker og planer
• Sverige48 sider

  i Sverige ved Uppsala

  Også side 13, side 14, side 34, side 36, side 40, side 57, side 58, side 59, side 60, side 61, side 70, side 74, side 75, side 79, side 81, side 93, side 94, side 97, side 100, side 101, side 104, side 105, side 108, side 109, side 113, side 114, side 115, side 116, side 118, side 119, side 122, side 130, side 131, side 133, side 137, side 138, side 142, side 145, side 146, side 147, side 148, side 149, side 152, side 154, side 156, side 158, side 167

  I andre bøker og planer
• England26 sider

  Skottland og England eller til Irland

  Også side 17, side 18, side 20, side 29, side 32, side 33, side 34, side 35, side 36, side 37, side 38, side 40, side 42, side 61, side 91, side 109, side 130, side 131, side 133, side 137, side 138, side 139, side 142, side 154, side 158

  I andre bøker og planer
• Russland25 sider

  i kongens tjeneste i Gardarike eller Russland

  Også side 36, side 37, side 93, side 94, side 100, side 108, side 116, side 117, side 118, side 122, side 127, side 130, side 131, side 133, side 134, side 135, side 136, side 137, side 138, side 139, side 141, side 142, side 157, side 158

  I andre bøker og planer
• Oslo21 sider

  flere slike skiber er gravd ut og finnes nu i Kristiania.

  Også side 39, side 42, side 43, side 46, side 52, side 56, side 61, side 78, side 84, side 88, side 93, side 95, side 98, side 119, side 128, side 144, side 147, side 153, side 154, side 155

  I andre bøker og planer
• Trondheim20 sider

  Hans bror Halvdan Svarte, som rådde i Trondhjem, vilde hevne dette

  Også side 29, side 35, side 36, side 37, side 38, side 39, side 40, side 43, side 47, side 50, side 53, side 61, side 72, side 84, side 88, side 92, side 109, side 114, side 121

  I andre bøker og planer
• Bergen15 sider

  Under erkebiskopen i Nidaros stod 10 biskoper i: 1. Bergen, 2. Stavanger, 3. Oslo, 4. Hamar, 5. Færøiene, 6. Orknøiene, 7. Sudrøiene, 8. Skålholt og 9. Holar, begge på Island, 10. Gardar på Grønland.

  Også side 41, side 43, side 45, side 46, side 52, side 53, side 61, side 62, side 69, side 72, side 78, side 88, side 92, side 124

  I andre bøker og planer
• Island13 sider

  et stort übebodd land, som siden fikk navnet Island.

  Også side 22, side 31, side 32, side 39, side 47, side 53, side 56, side 57, side 62, side 88, side 97, side 142

  I andre bøker og planer
• København12 sider

  universitet i Kjøbenhavn

  Også side 78, side 82, side 86, side 87, side 88, side 96, side 98, side 108, side 109, side 116, side 139

  I andre bøker og planer
• Frankrike11 sider

  I Frankrike

  Også side 18, side 101, side 109, side 128, side 133, side 137, side 138, side 144, side 149, side 158

  I andre bøker og planer
• Holstein11 sider

  venderne fra Holstein med en stor hær herjet vidt og bredt i Jylland

  Også side 64, side 74, side 89, side 104, side 108, side 115, side 118, side 142, side 149, side 151

  I andre bøker og planer

Verk

• Fant2 sider

  Fant

  Også side 73

  I andre bøker og planer
• Bergens beskrivelse1 side

  Bergens beskrivelse

  I andre bøker og planer
• Bjarkemål1 side

  Om denne kamp var det at Bjarkemål blev kvedet.

  I andre bøker og planer
• Danmarks og Norges Beskrivelse1 side

  Danmarks og Norges beskrivelse

  I andre bøker og planer
• Den eldre Edda1 side

  Den eldre Edda

  I andre bøker og planer
• Erasmus Montanus1 side

  Erasmus Montanus.

  I andre bøker og planer
• Håvamål1 side

  Håvamål

  I andre bøker og planer
• Jeppe på Bierget1 side

  Jeppe på berget

  I andre bøker og planer
• Kongespeilet1 side

  Kongespeilet

  I andre bøker og planer
• Krohgstøtten1 side

  For ham er Krohgstøtten reist, det eldste offentlige monument i Kristiania.

  I andre bøker og planer
• Løvendals Galei1 side

  «Løvendals galei»

  I andre bøker og planer
• Niels Klims underjordiske reise1 side

  Fra samme tid er også Nils Klims underjordiske reise (på latin).

  I andre bøker og planer