Historisk årsak og virkning emne

af Personer tilligemed sammenhængende Fremstillinger af Begivenhederne, deres Ophav, Udvikling og Følger.

… man skal bestræbe sig for „at give barnet, saavidt dette lader sig gjøre, et ordentligt begreb om, hvad historie virkelig er“ ved at fremholde begivenhedernes sammenhæng og de fremtrædende personers betydning for udviklingen. Mest indgaaende skal fædrelandets og den nyere tids historie behandles, forat eleverne navnlig kan ledes til forstaaelse af vor egen tid og det samfund, hvori de senere …

… forstaaelsen kræver større modenhed, ikke paa de tidligere trin har kunnet faa tilstrækkelig indgaaende behandling. (Eksempelvis kan nævnes „Indledningen“ — græsk stats- og aandsliv — romerstaten — kristendommens fremtræden — folkevandringerne — middelalderens lensvæsen og kirke — korstogenes følger — „Middelalderens slutning“ — reformationen — enevældets udvikling i den nyere tid¹) o. l.). Ved eksamen undersøges, om eksaminanden har kjendskab

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Hellas's natur og dennes betydning for landets historie.

Julirevolutionens følger i Belgien, Polen, Tyskland, Italien, Schweiz.

6. Tiden fra 1848—1871 (nationalitetskampenes tid).

Februarrevolutionens virkninger i Tyskland (Marsbevægelsen. Frankfurterparlamentet). Opstandene i det østerrikske monarki og kampen i Italien. Reaktionens seier. Den 2den franske republik. Nationalverkstedene. Statskupet 1851. Napoleon III og Frankrikes overvegt i Europa. Krimkrigen. Italiens samling. Vilhelm I av Preussen og krigen med Danmark 1864 og med Østerrike 1866. Det nordtyske forbund. I England vekslende ministerier. Kampen i Kina og i Ostindien. …

Ved repetisjonen av det samlede pensum som skal legges op til middelskoleeksamen må mest tid ofres på de kulturhistoriske og i sine følger viktigste begivenheter.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Det er det fredelege arbeidet som ber samfundet, og skaper grunnlaget for all framgang og vokster.

I. Mål.

Opplæringa i soge skal hjelpa elevane til kunnskapar som kan få dei til å skjøna at omskifta ikkje har komi på slump, men at dei er verknaden av visse årsaker som vi med større eller mindre visse kan linna fram til og skjøna.

I. Mål.

Opplæringa skal hjelpa elevane til så langt råd er i denne alderen å forstå det samfunnet dei lever i at samfunnet stendig brigdast, og at det er visse årsaker til omskiftet.

IV. Historie og geografi.

Ein freistar å få elevane til å sjå årsaker til hendingane og verknaden for vårt land.

IV. Historie og geografi.

En forsøker å få elevene til å se årsaker til hendingene og virkningene for vårt land.

Arbeidsplan.

Ein kan ta for seg dokument som kan kaste lys over personar, hendingar og rørsler i historia, eller velje ut ei hendingsrekkje og finne årsakssamanhengen, eller finne miljøbakgrunnen for ein historisk person, eller jamføre ulike syn på fenomen i historia, eller setje eit einskilt aktuelt spørsmål inn i historisk samanheng, t. d. Atlantpakta og tradisjonen i norsk utanrikspolitikk.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE

2. Å vekkje sans for dei viktigaste drivkreftene i samfunnsvoksteren i fortid og notid med tanke på å fremje samkjensle hos elevane med det samfunn og den verda dei lever i.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

I større mon enn på dei andre linene vil ein her kunne få tid til å klårgjere det nasjonale grunnlaget for utviklinga i landet, og samstundes påvise korleis innverknaden utanfrå har gjort seg gjeldande i kulturframvoksteren her heime.

IX. Plan for g. skoleår.

Hvordan har utviklingen av samferdsmidlene virket på det internasjonale samarbeidet?

I. Mdl.

I ungdomsskolen skal elevene — etter hvert som de blir modne for det — også få forståelse av historiske årsakssammenhenger som kan gi dem forutsetninger for å følge med i samfunnslivet og de mellomfolkelige forhold i vår egen tid.

LÆRESTOFF

En skal ikke gå utenom de konflikter som har oppstått, og kriger som har vært ført statene imellom, men i slike tilfeller er det viktigere å søke å belyse rsakene til konfliktene og følgene av krigen enn krigens gang.

ARBEIDSMÅTER

Fra samfunnskunnskap vil det være naturlig å ta med følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

Under behandlingen av handelspolitikken må det gis et historisk tilbake blikk hvor det pekes på årsaker til mer proteksjonistiske og frihandelsvennlige løsninger, og hvilke virkninger disse fikk, både globalt og nasjonalt.

LÆRESTOFF

Ein skal ikkje gå utanom konfliktar og krigar statane imellom, men i slike høve er det viktigare å kaste lys over årsakene til konfliktane og følgjene av krigen enn gangen i krigen.

LÆRESTOFF

Ein må prøve å komme fram til årsakene til at ein del av verda har ein rask materiell vokster, medan andre delar blir liggjande etter.

LÆRESTOFF

Ein bør ta sikte på å klårleggje årsakene til at kvinner ikkje har hatt høve til å innverke på den historiske utviklinga i same mon som mennene.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Det er viktig å utvikle forståelse for at mennesker og samfunn endrer seg over tid, og at både materielle vilkår, ideer og forestillinger påvirker denne omformingen.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

En bør belyse hvordan endringer i nærings- struktur og bosetting henger sammen med teknologisk og økonomisk utvikling og har ført til gjennomgripende endringer for enkeltmennesker og for samfunnet.

VERDA UTANFOR EUROPA

Elevane bør lære å finne fram til årsaksforhold, naturgjevne og menneskeskapte, som kan forklare og gje forståing av dei store variasjonane i geografiske miljø, i menneskelege levevilkår og levemåtar.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

En bør belyse hvordan endringer i næringsstruktur og bosetting henger sammen med teknologisk og økonomisk utvikling, og har ført til gjennomgripende endringer for enkeltmennesker og for samfunnet.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Elevene må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utviklet og formet av dem som har levd i dette landet før oss.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Elevene bør få trening i å søke etter årsaker til konflikter, og de må få innsikt i hvordan konflikter kan forebygges, bearbeides og løses, eventuelt hvordan en kan leve med konflikter.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

3 Mål 1 Elevene skal ha kunnskaper om hovedtrekk i norsk historie i et nordisk perspektiv og kunne forstå årsaker til at samfunn er stabile eller endrer seg Hovedmomenter Elevene skal 1a kunne gjøre rede for sentrale trekk ved ressursgrunnlaget og næringsutviklingen fra de eldste tider 1b kunne gjøre rede for befolkningsutvikling, endringer i bosetting og sosial organisering 1c kunne …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

3a kunne forstå grunnleggende historiske begreper som årsak og virkning og kontinuitet og endring 3b kjenne metoder som brukes til å samle inn, granske og analysere historisk materiale, og kunne bruke disse i eget arbeid 3c kunne gi eksempler på og vurdere ulike tolkninger av sentrale historiske temaer 3d kunne vurdere historiske framstillinger og bruk av historien spørrende og kritisk

Kapittel 1:

Historie er et ferdighetsfag som gir øvelse i vitenskapelig tenkemåte gjennom sine spørsmålstillinger, analyse av årsakssammenhenger og bruk av kildekritiske og andre metoder for å innhente kunnskap om fortiden.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

Dei skal finne årsaker til og følgjer av viktige historiske hendingar.

Kompetansemål › Renessanse og forklaring

- diskutere ulike typer forklaringer knyttet til emner fra renessansen gjennom filosofisk samtale

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca 1500 til ca 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden

Om faget › Kjerneelementer › Demokratiforståelse og deltakelse

De skal forstå hvorfor konflikter har oppstått og oppstår, og hvordan de har blitt og blir håndtert.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for historiske prosesser og filosofiske ideer som ledet fram mot det moderne demokratiet, og vurdere hvordan vanetenkning, maktstrukturer og andre hindre har stått, og står, i veien for utviklingen av demokrati og menneskerettigheter