Samliv, familie og samfunn emne

Ei blot i Læretimerne, men ogsaa i Fritiden bør Læreren holde Øie med Børnene, at de opføre sig mod hinanden skikkeligen, og ei gjøre hinanden Fortred eller Skade.

MÅL.

… med pinner om en vil. Dele papiret op i halvdeler, fjerdedeler o. s. v. Lage små måleband i papir, papp o. 1. Heimen. Sammenligning med skolen. Foreldre, søsken o. s. v.; deres arbeid. — Husdyr. Eks. på arbeidsøvinger: Stue, kjøkken; møbler og kjøkkentøi får barna legge med pinner, tegne. Hus av kartong får de brette, klippe ut, klistre sammen. Planter. …

111. Rettleiing.

Førestellingslivet og viljelivet hjå barnet er bygd opp i miljøet i heimen.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… i heimen. Framferd heime og borte. Småarbeid: Laga bunadsting av kartong, hus og hage av kartong eller tome øskjer, teikna hus, stover, soverom, kjøken, bunadsting og kjøkensaker. Jul: Arbeid i heimen føre jul. Julenek, juletre. Døme på arbeidsøving: Klippa juletre (grøn kartong), teikna juletre, juleljos, ljosstakar, kornband, kyrkjeklokker. Laga juletrepynt av ymse slag. Lette julegåver av kartong, ty, papir o. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… reknebrikker o. m. Lita bok til dei fyrste orda, kulørt omlag. Klasseromet og dei ymse ting der. Pult, bord, stol, kateter, skåp, veggtavle, dør, vindaugo, blomane i vindaugo. Skulehuset. Ordningsøvingar, framferd. Døme på arbeidsøving: Måling med steg og med metermål, bretta og klippa firkantar og trekantar i papir og kartong. Fargeleggja. Pinnelegging eller teikning av ymse ting i klasseromet. Hagen. …

Ein tek for seg samfunnet som det no er og går inn på heim og huslyd, land og folk, arbeid og produksjon, kommune- og statsstyring, herunder skatt og finansar, domstolar, sosiale institusjonar, skuleverk og opplysningsarbeid, lag og samskipnader.

III. Samfunnslære.

En tar for seg samfunnet som det nå er og går inn på heim og familie, land og folk, arbeid og produksjon, kommune og statstyring.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Emner i samfunnskunnskap : 10. Om seder og skikker i eldre tid. Kort skissering av noen krav til god åtferd i eldre tidsepoker; Hellas, Roma, sagatida, mellomalderen (ridderidealet). Krav til høflighet og korrekt åtferd i våre dager (på skolen, blant kamerater utenfor skolen, i klubber og forsamlinger).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Barnet i hjem og skole Skole og kamerater. Skolesamfunnet. Hjelpe nybegynnere til å trives på skolen.

LÆRESTOFF

… gradvis utvide elevenes perspektiv når det gjelder deres samfunnssyn, slik at de føler ansvar for de oppgavene de skal være med på å løse i de forskjellige gruppedannelser. Familien er en gruppe. Det samme er kameratflokken, skolemiljøet og den skolekretsen som elevene bor i. Den enkelte kommune og landet som helhet er større enheter. Av hensyn til samfunnet og fellesskapet …

LÆRESTOFF

Særlig på 1. klassetrinn ligger det nær å la barnet i hjemmet være gjennomgangstema.

C. Naturlandskapet › 1. Familien

1. Familien - Kjernefamilien, storfamilien - Kjernefamiliens oppgaver - forventning, norm, sosialisering

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… bibliotek, museum, kirke, kino, teater. Hjem og familie. Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk hos gamle, syke, ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Samfunnet: Hjemstedet. Huset vi bor i : Husbygging. Rommene i huset og deres funksjon. Ulike slags bygg (rekkehus, høyblokk, enebolig, skole, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… familie. Hva er et hjem? Forskjellige familietyper. De forskjellige familiemedlemmene og deres arbeid, hobbyer, gjøremål i hjemmet. Forholdet barn — foreldre/voksne. Det nyfødte barnet (fosterutvikling, stell, ansvar) . Min plass i familien. Hvem er jeg? (kjennskap til kroppen og de enkleste kroppsfunksjoner) . Helseregler (kosthold, rikelig søvn og mosjon, riktig påkledning, hygiene, tannpleie). Klær og klima. Skoleveien. Trafikksikkerhet til og …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Dei ulike familiemedlemmene og arbeidet deira, hobbyar, gjeremål i heimen.

OBLIGATORISKE EMNER › 1. Familien

1. Familien

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Sosialisering og identitet, verdivalg og livssyn Her kan en skifte mellom synsvinklene: individets behov og samfunnets behov.

Del 3 a › 2. MÅL

… storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og psykiske behov; familien som konsumentenhet. ”Funksjonstapping” — andre enheter i samfunnet har etter hvert …

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Elevene må få innsikt i forskjellige familiers struktur og funksjoner og i familieroller og samlivsformer.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Fredsarbeid: Hva skjer når vi blir uvenner? Flere løsninger på uenighet og konflikter. Samarbeid og fred mellom mennesker.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Å løse sammen: Ulike samværsformer. Omsorg for medmennesker lokalt og globalt.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KROPP OG HELSE › 1.-3. klasse

Samlivslære: Hjem, familie, samliv. Kjærlighet. Troskap. Forplantning. Familielieforhold i andre land.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Elevene må få innsikt i endringer i familiens struktur og funksjoner og i familieroller og samlivsformer.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse

Samlivslære: Puberteten – fysisk og psykisk utvikling. Heterofili, homofili. Forelskelse. Seksualilivets funksjon og konsekvens. En første omtale av prevensjon. Fosterutvikling, fødsel. Livssyklusen.

Kapittel 1:

Opplæringen i samfunnskunnskap (3SK-B), sosialkunnskap, skal gi innsikt i forholdet mellom menneske og samfunn i forskjellige livsfaser, og gi kunnskaper om levekår til barn, voksne og gamle.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… ha kjennskap til framveksten av samfunnsvitenskapene nasjonalt og internasjonalt 1b ha kunnskap om noen sentrale forklaringsmodeller og teorier i samfunnsvitenskapene 1c kunne bruke samfunnsvitenskapelige metoder til å gjennomføre mindre undersøkelser og kunne peke på feilkilder ved slike undersøkelser 1d kunne kritisk vurdere resultater av undersøkelser Mål 2 Elevene skal ha kunnskaper om hvordan sosialiseringsprosessen former individets personlige og sosiale utvikling.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… oppvekstmiljøet som kan påvirke tilfredsstillelsen av grunnleggende menneskelige behov 1b ha kunnskaper om ulike former for barnemishandling og kunne drøfte tiltak for å hindre overgrep mot barn 1c kunne gjøre rede for viktige endringer i barns oppvekstvilkår fra bondesamfunnet fram til vår tid 1d kunne gjøre rede for offentlige myndigheters planer og ansvar for å sikre gode oppvekstvilkår i Norge

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Individ og samfunn

- lære om ulike familietypar og slektningar og at måten samliv og familiestrukturar er ordna på, varierer frå land til land og over tid -gjere seg kjende med skulen, kvifor vi har skule, og oppgåvene og rollene til dei som arbeider der.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Arbeide med og utforske forhold som er viktige for samspel mellom menneske i ulike roller: foreldre og barn, gutar og jenter, kvinner og menn, lærarar og elevar og mellom venner.

INNLEIING

Samfunnskunnskap arbeider med mellommenneskelege samspel og konfliktar og drøftar rettar og plikter, påverknader og utfordringar som den einskilde møter som deltakar i ulike samfunn.

Kompetansemål

- fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg

Kompetansemål › Individ og samfunn

- gjere greie for endringar i familie- og samlivsformer

Sosialisering

Det handler også om kommunikasjon mellom mennesker og sosiale avvik.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

Innsikt i hvordan relasjoner og tilhørighet blir påvirket av samhandling med andre, også digitalt, er en del av kompetansen i faget.