Læreplanatlas

Kunst emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars diktatur og ordning. Cæsars død. Antonius og Octavian. Det andet triumvirat. Kampen mod aristokratiet. Actinm. Ænpgyptens erobring. Svækkelse af den religiøse følelse. Opdragelse. Den ciceronianske tids litteratur og kunst. Rom som keiserdømme. Den augusteiske forfatning, principatet. Fremgang for provinserne. Germanien. Mæcenas og Agrippa, den keiserlige familie. Den augusteiske tids litteratur; bygningskunst i Rom. De juliskklaudiske og …

Histories. 45 NB · 1903

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… England: Alfred, danerne, Vilhelm. erobrer. Lensstaten og kirken paa høiden af sin magt. Korstogenes tid. 12te og 13de aarhundred e. Korstogene og deres betydning for Vesteuropa i social, politisk, øk isk, aandelig 1 d Stændernes udvikling: adelen og riddervæsenet (ridderdigtningen); byerne og borgerstanden; bondestanden og landboforholdene. Videnskab (universiteter) og kunst (kirkebygningen). Tyskland og Italien: Hohenstauferne og deres kamp med pavedømmet

Histories. 46 NB · 1903
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Templer og kunst.»
Historie
s. 86 NB · 1957
s. 89 NB · 1948

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Renessanse — vitenskap, kunst og oppfinninger: Det nye verdensbilde, Kopernikus, Galilei (Newton). Leonardo, Michel Angelo, Rafael.

Histories. 88 NB · 1957

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning. 3. Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjø-landene og Norden. 4. Renessanse — vitenskap, kunst og oppfinninger: Det nye verdensbilde, Kopernikus, Galilei (Newton). Leonardo, Michel Angelo, Rafael. Boktrykkerkunsten. Kruttet og forandringen i krigføringen. Det trengs mer penger for å hevde seg i krig. 5. …

Historie
s. 88 NB · 1962
s. 88 NB · 1965
s. 92 NB · 1948
Alle 8 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… telegraf, satellitt, EDB. Er alle framstega eit gode for verda vår? Skole - utdanning. Skolen i dag (internasjonalt sett). Universitet. Handverksutdanning. (Laugsskipnad.) Riddarskolar. Barneskolar. (Omgangsskolar.) Katedralskolar. Klosterskolar. Kunst. Biletkunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personar gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. Dei store oppdagingane (Marco Polo 0.a.). Nye handelsvegar. (Kryddervegen frå India.) Nye varer for europearane. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personar.) Teknikk …

Histories. 210 NB · 1980

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… EDB. Betyr alle framskritt et gode for vår verden ? Skole — utdanning. Skolen i dag (internasjonalt sett). Universitet. Håndverksutdanning. (Laugsvesen. ) Ridderskoler. Barneskoler. (Omgangsskoler.) Katedralskoler. Klosterskoler. Kunst. Bildende kunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personer gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. De store oppdagelser (Marco Polo 0.a.). Nye handelsveier. (Krydderveien fra India.) Nye varer for europeerne. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personer.) …

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)s. 210 NB
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · N22 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · N25 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1947 (historie) · 1950 (norsk, historie, samfunnsfag) · L60 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag) · M71 (norsk, historie, samfunnsfag) · M85 (norsk, historie, samfunnsfag) · M87 (norsk, historie, samfunnsfag)
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
  2. Vis omtaler
    • «For Videnskab og Kunst gjordes særdeles meget under denne Konge.» s. 155
  3. Vis omtaler

    Viser 6 av 7 omtaler.

    • «han Sans for Dannelse, Videnskab og Kunst.» 1872 s. 45
    • «den Mængde Billedstøtter og Malerier» 1872 s. 101
    • «Dronning Kristina var som næsten hele Vasa-Slegten høit begavet, havde mange Kundskaber og megen Sans for Videnskab og Kunst.» 1872 s. 120 · 1877 s. 120
    • «Kunst» 1874 s. 120
    • «Kostbare Bogsamlinger og Malerier hjemsendtes som Krigsbytte.» 1877 s. 120
    • «Det nye Liv, som viser fig paa saa mange Felter af vor Udvikling fiden 1814, er ogsaa kommet tilsyne i Videnskab, Literatur og Kunst.» 1877 s. 166
  4. Vis omtaler
    • «dei hadde teket til aa granska dei gamle greske og romerske Kunstverk og Skrifter, og Kunst og Vitenskap vart atterfødde.» s. 157
  5. Vis omtaler
    • «Al Kunst, al Overdaadighed var banlyst fra det spartanske Liv.» s. 181
    • «Pheidias fulgte Indbydelsen, og ledsaget af en Skare attiske Kunstnere drog han til Olympia.» s. 423
    • «Men Mesteren selv skabte her det herligste Verk, den helleniske Plastik har frembragt, den olympiske Zeus.» s. 423
  6. Vis omtaler
    • «Videnskab og Kunst fandt i I-ucullus en gavmilg Beskytter.» s. 233
    • «Kunst og Videnskab fandt i Augustus en velvillig Støtte.» s. 332
  7. Vis omtaler
    • «Der blev ogsaa gjort meget for videnskab og kunst under hendes regjering, og dronningen indkaldte til sit hof navnkundige» 1884 s. 111
    • «Gustav gjorde meget for videnskab og kunst» 1884 s. 146
    • «Der blev ogsaa gjort meget for videnskab og kunst under hen)» 1888 s. 108
  8. Vis omtaler
    • «Videnskab, bogavl (literatur) og kunst har under disse 4 konger gjort god fremgang.» s. 90
  9. Vis omtaler
    • «blev Oehlenschlåger ansat som professor i æstetik (kunst! lære) ved universitetet i Kjøbenhavn» s. 17
  10. Vis omtaler
    • «I kunst,» s. 12
    • «at kunst og literatur blomstrede.» s. 12
  11. Vis omtaler
    • «J. Aandsliv. 1. I kunst, digtning og videnskab naaede grækerne høiere end noget andet af oldtidens folk.» s. 15
    • «De var efterligninger af de gamle romerske.» s. 58
  12. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «21. De store opdagelser. . 9» s. V
    • «arabesker» s. 60
    • «Kunst og poesi blomstrede ogsaa høiere fra korstogenes tid af.» s. 78
  13. Vis omtaler
    • «Men de blev et folk uden dannelse, og sans for kunst og videnskab var der ikke stort af i Sparta.» s. 7
    • «og sans for kunst og videnskab var der ikke stort af i Sparta.» s. 7
    • «I videnskab og kunst har nordmændene taget en ærefuld stilling blandt folkene.» s. 157
  14. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «10. Græsk kunst.» s. 29
    • «kunst og videnskab.» s. 75
    • «Kunsten at male med oljefarver var opfundet i Nederlandene» s. 121
  15. Vis omtaler
    • «Den ældste norske kunst» 1900 s. 10
    • «Hun interesserede sig levende for videnskab og kunst» 1900 s. 81
    • «I den ældste norske kunst er der mange etterligninger af irske forbilleder.» 1902 s. 10
    • «Paa øen Man findes endnu en mængde runekors, hugget af kristne nordmænd; de er etterligninger af irske kors, og fremstiller billeder fra den. gamle asatros» 1902 s. 10
    • «Denne interesse for det nationale har sat merke i nyere norsk kunst;» 1902 s. 122
  16. Vis omtaler
    • «I vor ældre norske kunst er der mange efterligninger af irske forbilleder, f. eks. dragehoder, baandslyngninger o. s. v.» s. 20
    • «Nyere digtning og kunst.» s. 163
  17. Vis omtaler
    • «Videnskab, bogavl dliteraturi og kunst har gjort god fremgang.» s. 133
  18. Vis omtaler
    • «Dei hadde teke til aa granska dei gamle greske og romerske kunstverk og skrifter, og kunst og vitskap vart atterfødde.» s. 132
  19. Vis omtaler

    Viser 3 av 9 omtaler.

    • «I Irland, hvor skaldekunst og sagaskrivning stod høit, lærte vore forfædre denne kunst,» s. 21
    • «Norske hjem og kirker — norsk kunst i middelalderen.» s. 78
    • «og skapt herlig kunst i marmor og paa lerret,» s. 124
  20. Vis omtaler
    • «Kunstmalerne Dahl, Tidemand og Gude fremstillet norsk natur og det norske folkeliv i sine herlige malerier.» s. 136
  21. Vis omtaler
    • «kunst» s. 105
    • «Norge har som alt nævnt hat en blomstringstid i literatur og kunst som har vakt opmerksomhet rundt om i Europa.» s. 105
  22. Vis omtaler
    • «videnskap og kunst» s. 105
    • «I kunst og diktning og især i videnskap har Danmark gitt store bidrag til den felles europeiske kultur.» s. 151
  23. Vis omtaler

    Viser 3 av 11 omtaler.

    • «Perikles fattet den plan å omdanne hele Akrop o 1 i s, som ennu lå øde efter Xerxes's brand, til en eneste samling av kunstverker.» s. 53
    • «Det egentlige kultussted, hvor Atene dyrkedes som Atens beskytterinne, var Erekt e i o n, et lite tempel som blev bygd i den lettere ioni» s. 53
    • «Han betegner et vendepunkt i den greske billedhuggerkunsts historie.» s. 53
  24. Vis omtaler
    • «norsk kunst og videnskap» s. 135

Beslektet