Kunst emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › A. Fællesundervisningen. … Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars diktatur og ordning. Cæsars død. Antonius og Octavian. Det andet triumvirat. Kampen mod aristokratiet. Actinm. Ænpgyptens erobring. Svækkelse af den religiøse følelse. Opdragelse. Den ciceronianske tids litteratur og kunst. Rom som keiserdømme. Den augusteiske forfatning, principatet. Fremgang for provinserne. Germanien. Mæcenas og Agrippa, den keiserlige familie. Den augusteiske tids litteratur; bygningskunst i Rom. De juliskklaudiske og … | Historie | s. 45 NB · 1903 |
Historie. › A. Fællesundervisningen. … England: Alfred, danerne, Vilhelm. erobrer. Lensstaten og kirken paa høiden af sin magt. Korstogenes tid. 12te og 13de aarhundred e. Korstogene og deres betydning for Vesteuropa i social, politisk, øk isk, aandelig 1 d Stændernes udvikling: adelen og riddervæsenet (ridderdigtningen); byerne og borgerstanden; bondestanden og landboforholdene. Videnskab (universiteter) og kunst (kirkebygningen). Tyskland og Italien: Hohenstauferne og deres kamp med pavedømmet | Historie | s. 46 NB · 1903 | ||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Templer og kunst.» | Historie | |
III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse. Renessanse — vitenskap, kunst og oppfinninger: Det nye verdensbilde, Kopernikus, Galilei (Newton). Leonardo, Michel Angelo, Rafael. | Historie | s. 88 NB · 1957 | ||
111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse. … Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning. 3. Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjø-landene og Norden. 4. Renessanse — vitenskap, kunst og oppfinninger: Det nye verdensbilde, Kopernikus, Galilei (Newton). Leonardo, Michel Angelo, Rafael. Boktrykkerkunsten. Kruttet og forandringen i krigføringen. Det trengs mer penger for å hevde seg i krig. 5. … | Historie | |||
| Alle 8 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … telegraf, satellitt, EDB. Er alle framstega eit gode for verda vår? Skole - utdanning. Skolen i dag (internasjonalt sett). Universitet. Handverksutdanning. (Laugsskipnad.) Riddarskolar. Barneskolar. (Omgangsskolar.) Katedralskolar. Klosterskolar. Kunst. Biletkunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personar gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. Dei store oppdagingane (Marco Polo 0.a.). Nye handelsvegar. (Kryddervegen frå India.) Nye varer for europearane. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personar.) Teknikk … | Historie | s. 210 NB · 1980 |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn … EDB. Betyr alle framskritt et gode for vår verden ? Skole — utdanning. Skolen i dag (internasjonalt sett). Universitet. Håndverksutdanning. (Laugsvesen. ) Ridderskoler. Barneskoler. (Omgangsskoler.) Katedralskoler. Klosterskoler. Kunst. Bildende kunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personer gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. De store oppdagelser (Marco Polo 0.a.). Nye handelsveier. (Krydderveien fra India.) Nye varer for europeerne. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personer.) … | Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn) | s. 210 NB |
Særskilte planer
- LK06 – samiske planer 5 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Kunstner» s. 246
Vis omtaler
- «For Videnskab og Kunst gjordes særdeles meget under denne Konge.» s. 155
Vis omtaler
Viser 6 av 7 omtaler.
- «han Sans for Dannelse, Videnskab og Kunst.» 1872 s. 45
- «den Mængde Billedstøtter og Malerier» 1872 s. 101
- «Dronning Kristina var som næsten hele Vasa-Slegten høit begavet, havde mange Kundskaber og megen Sans for Videnskab og Kunst.» 1872 s. 120 · 1877 s. 120
- «Kunst» 1874 s. 120
- «Kostbare Bogsamlinger og Malerier hjemsendtes som Krigsbytte.» 1877 s. 120
- «Det nye Liv, som viser fig paa saa mange Felter af vor Udvikling fiden 1814, er ogsaa kommet tilsyne i Videnskab, Literatur og Kunst.» 1877 s. 166
Vis omtaler
- «dei hadde teket til aa granska dei gamle greske og romerske Kunstverk og Skrifter, og Kunst og Vitenskap vart atterfødde.» s. 157
Vis omtaler
- «Der blev ogsaa gjort meget for videnskab og kunst under hendes regjering, og dronningen indkaldte til sit hof navnkundige» 1884 s. 111
- «Gustav gjorde meget for videnskab og kunst» 1884 s. 146
- «Der blev ogsaa gjort meget for videnskab og kunst under hen)» 1888 s. 108
Vis omtaler
- «Videnskab, bogavl (literatur) og kunst har under disse 4 konger gjort god fremgang.» s. 90
Vis omtaler
- «blev Oehlenschlåger ansat som professor i æstetik (kunst! lære) ved universitetet i Kjøbenhavn» s. 17
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 5 omtaler
Vis omtaler
- «Den ældste norske kunst» 1900 s. 10
- «Hun interesserede sig levende for videnskab og kunst» 1900 s. 81
- «I den ældste norske kunst er der mange etterligninger af irske forbilleder.» 1902 s. 10
- «Paa øen Man findes endnu en mængde runekors, hugget af kristne nordmænd; de er etterligninger af irske kors, og fremstiller billeder fra den. gamle asatros» 1902 s. 10
- «Denne interesse for det nationale har sat merke i nyere norsk kunst;» 1902 s. 122
- Norges Historie i Fortællinger : med træk af Sveriges og Danmarks Historie for Skolen og Hjemmet 1905 1 omtale
Vis omtaler
- «Videnskab, bogavl dliteraturi og kunst har gjort god fremgang.» s. 133
Vis omtaler
- «Dei hadde teke til aa granska dei gamle greske og romerske kunstverk og skrifter, og kunst og vitskap vart atterfødde.» s. 132
Vis omtaler
- «Kunstmalerne Dahl, Tidemand og Gude fremstillet norsk natur og det norske folkeliv i sine herlige malerier.» s. 136
Vis omtaler
Viser 3 av 11 omtaler.
- «Perikles fattet den plan å omdanne hele Akrop o 1 i s, som ennu lå øde efter Xerxes's brand, til en eneste samling av kunstverker.» s. 53
- «Det egentlige kultussted, hvor Atene dyrkedes som Atens beskytterinne, var Erekt e i o n, et lite tempel som blev bygd i den lettere ioni» s. 53
- «Han betegner et vendepunkt i den greske billedhuggerkunsts historie.» s. 53
Vis omtaler
- «norsk kunst og videnskap» s. 135