Læreplanatlas

Rettskriving emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

II. Minstekrav. 2

4 Undersøkinger har vist at i klasser hvor elevene har alminnelig gode evner, vil de kunne greie gjennomsnittlig 70—80 pst. av disse rettskrivingsvanskeligheter når vanskelighetene finnes i ord som barna seiv bruker i stilene sine — altså alminnellge ord.

Norsk
s. 47 NB · 1957
s. 56 NB · 1947
s. 59 NB · 1965
s. 59 NB · 1964
s. 63 NB · 1940
s. 59 NB · 1954

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

De ord som elevene har skrevet galt, skriver de riktig inn i bøkene, eller om en vil i særskilte hefter, og elevene bør så få oppgåver som er egnet til å utrydde feilene.

Norsks. 55 NB · 1965

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Avskrift som ikke er gjennomgått på forhand, bør en ikke bruke på noe trin i skolen.

Norsks. 54 NB · 1965
Alle 161 sitater
1947Framhaldsskolens plan (1947)

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

En øver inn de viktigste reglene for rettskriving og tegnsetting.

Norsks. 25 NB
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Rettskriving Undervisninga i rettskriving har som mål at elevane lærer å skrive dei vanlegaste orda rett.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 108 NB · 1980

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Rettskriving. Ein tek rettskrivinga i samband med det skriftlege arbeidet til elevane og lagar spesielle øvingsoppgaver for elevar som treng det.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 101 NB · 1980

LÆRESTOFF

Ved sida av formelle skriftlege øvingar som skal gje trening i å skrive norsk ortografisk og grammatisk rett, må elevane også få øving i å skrive fritt og naturleg.

Norsks. 129 NB · 1980
Alle 4 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap

Øving i ortografi og teiknsetjing Gjennomgåing og øving av ordklassar og setningslære Arbeid med orddanning, framandord og lånord Skjerping av sansen for ordvalørar

Norsks. 19 NB · 1992

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må gå gjennom ei godkjend språklære som inneheld ein kort grammatikk, dei viktigaste rettskrivingsreglane, reglar for teiknsetjing og andre skrivereglar (deling av ord, forkortingar, store og små forbokstavar o.L).

Norsks. 55 NB

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.

Norsk
s. 31 NB · 1976
s. 30 NB · 1992
Alle 7 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk-og kommunikasjonslære og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmålet ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og …

Norsks. 7 NB
«ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmål og sidemål»
Norsks. 14 NB
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1899 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag)
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
  2. Vis omtaler
  3. Norges historie 1934 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Ei slik norsk rettskrivning for det vanlige bokmål («riksmålet») ble fastsatt for alle norske skoler i 1907, 1917 og 1938.» s. 132

Beslektet