Rettskriving

NORSK › MÅL

Ord som ikke er lydrette, men som har stor frekvens, bør innøves særskilt ved varierte oppgaver, slik at elevene fester dem i hukommelsen som ordbilder.

NORSK › ARBEIDSPLAN FOR KLASSENE › 8. klasse.

Elevenes kunnskapsnivå vil være bestemmende for hvor mye en skal arbeide med rettskrivning, og hvilke rettskrivningsøvinger en skal bruke.

NORSK › ARBEIDSPLAN FOR KLASSENE › 8. klasse.

Enkelte av elevene vil muligens kunne mestre de enkleste kommaregler. Læreren bør ta med så mye av dette stoffet som han mener at elevene kan gjøre seg nytte av.

NORSK › ARBEIDSPLAN FOR KLASSENE › 2. klasse.

Skrivningen bør ta sikte på å øve barna til å lytte seg fram til de riktige lydene.

NORSK › ARBEIDSPLAN FOR KLASSENE

En riktig lyderingsteknikk vil også være til stor hjelp i skrivning. Elever som er vant til å «synge» på lydene når de leser, vil gjøre det også når de skriver, og på vårt lydrette språk er det en god støtte for ortografien.

NORSK › ARBEIDSPLAN FOR KLASSENE › 6. klasse.

Hvor mye en skal gjennomgå av disse problemordene, avhenger av elevmateriellet ; men erfaring viser at en som regel har større utbytte av å øve inn et visuelt bilde av ordet enn å lære elevene regler.

NORSK › ARBEIDSPLAN FOR KLASSENE › 9. klasse.

Elevene vil fremdeles ha behov for øving i rettskrivning, men ordlista vil nå kunne hjelpe stadig flere til å skrive noenlunde riktig.

NORSK › MÅL

De fleste vil kunne lære å sette punktum og spørretegn, men andre skilletegn vil en, i hvert fall i barneskolen, bare kunne kreve ved avskrift.

NORSK › MÅL

Ved et slikt ordkortsystem får hver enkelt elev samlet sine spesielle svakheter i ortografi.

NORSK › ARBEIDSPLAN FOR KLASSENE › 4. klasse

Også her bør en først øve på bare kj-lyden med mange eksempler til lydinntrykket er festet. Skrivemåten innøves samtidig, og en tar med unntak foran i og y. Etter en pause tar en for seg skj -lyden på samme måte.

NORSK › MÅL

Ettersom vårt språk er relativt lydrett, vil tydelig uttale og øving i å lytte til språklydene danne det beste grunnlaget for rettskrivning.

NORSK › ARBEIDSPLAN FOR KLASSENE › 2. klasse.

En kan f. eks. gi elevene en serie med kartongbrikker, ett lydrett ord på hver brikke. Eleven leser ordet på en brikke, snur den, og forsøker å skrive ordet.

NORSK › ARBEIDSPLAN FOR KLASSENE › 2. klasse.

Vanlig diktat med et ord om gangen kan også brukes, hvis elevene i klassen er noenlunde jevne eller kan arbeide i grupper.

NORSK › MÅL

Regler bør en vanligvis unngå, da de erfaringsmessig forvirrer elevene.

NORSK › ARBEIDSPLAN FOR KLASSENE › 4. klasse

Enkelt og dobbelt konsonant er et av de vanskeligste punktene i rettskrivningen. Det auditive inntrykk av lang og kort vokal kan understrekes av bevegelser på flere måter.

NORSK › MÅL

Den tradisjonelle måten å rette på ved at eleven skriver rettelsene et visst antall ganger som avskrift, kan med hell varieres med ordkortmetoden.

NORSK › ARBEIDSPLAN FOR KLASSENE › 3. klasse.

En bør venne elevene til å uttrykke seg i korte setninger, bruke punktum og stor bokstav etter punktum.

NORSK › MÅL

Elevene samler på disse kortene, tar dem fram av og til, og en kontrollerer om eleven husker skrivemåten.

NORSK › MÅL

Ord med uregelrett skrivemåte (stum h, g osv.) kan samles i grupper og innøves på forskjellige måter.

NORSK › MÅL

Eleven bygger det feilskrevne ord riktig ved hjelp av lesekasse, skriver det som utenatskrift i en spesiell øvebok, og skriver det så på et kort (størrelse som et visittkort).