Læreplanatlas

Nord-Amerika sted

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord- Amerika og den store franske revolusjonen.

Historiei planen: Soge
s. 93 NB · 1940
s. 91 NB · 1964
s. 93 NB · 1947
s. 91 NB · 1954
«Vis òg kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og auststranda av Amerika og frå Nord-Amerika til Sør-Europa.»
Historiei planen: Heimstadlære
s. 90 NB · 1954
s. 90 NB · 1964

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Industri og handel. Koloniar, serleg i Nord- Amerika. Kolonistrid med Frankrike.

Historiei planen: Soge
s. 90 NB · 1964
s. 92 NB · 1947
s. 92 NB · 1940
s. 90 NB · 1954
Alle 16 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

De store skogene: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift.

Samfunnsfag
s. 182 NB · 1974
s. 182 NB · 1980

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Dei store skogane: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift.

Samfunnsfags. 182 NB · 1980

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… skogen spelar. Naturvern. Metall og metallurgisk industri: Mineralførekomstane, gruvedrift-utnytting. Industri og handverk. Elektrokjemisk industri: Råstoff. Syntetiske produkt. 9. klassesteget Handel og transport: Samhandel. Kommunikasjonar. Handelsbalanse. Regionar: Sovjetunionen. Midt-Austen. Latin-Amerika. Nord-Amerika. Søraust-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa: Blokker. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: Samhandel. Felles oppgåver. Einskap i Norden. Nordkalottsamarbeid. Kulturelle fellesoppgåver for samar. Noreg: Folkesetnadstrukturen. By og land Næringsliv.

Samfunnsfags. 183 NB · 1980
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Geografi - omverda vår

- samanlikne landskap, ressursar og næringar i utvalde regionar og land frå verdsdelane Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Oseania og arbeide med variasjon, likskapar og ulikskapar i busetjing og leve- vis i verda

Samfunnsfags. 183 NB
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1899 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · N22 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · N25 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1947 (historie) · 1950 (norsk, historie, samfunnsfag) · L60 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag) · M71 (norsk, historie, samfunnsfag) · M85 (norsk, historie, samfunnsfag) · M87 (norsk, historie, samfunnsfag)

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «det sydligere Nordamerikas Kyst» s. 77
  2. Vis omtaler
    • «saa langt, at de siden kom baade til Grønland og Nordamerika.» s. 264
    • «Nordamerika» s. 264
  3. Vis omtaler
    • «Leiv Erikssøn opdager Vinland (Nordamerika)» s. 9
  4. Vis omtaler
    • «Paa denne Tidi stridde dei engelske Nybygderne i Nordamerika fyr Fridomen sin, og reiv seg lause fraa England.» s. 206
    • «Daa dei engelske Nybygderne i Nordamerika hadde gjort seg frie,» s. 208
  5. Vis omtaler
    • «Mordamerika» s. 69
    • «den første koloni i Mordamerika» s. 69
  6. Vis omtaler
  7. Vis omtaler

    Viser 6 av 9 omtaler.

    • «Leiv Eiriksson siglde ut paa lande-leit og fann eit land, som han kallad Helleland (truleg Labrador i Nordamerika).» 1890 s. 67
    • «Sidan for Torfinn Karlserne ut med ein heil flokk, menner og kvinnfolk (160 ialt) og buskap, og vilde grunnleggja ei nybygdt» 1890 s. 68
    • «Paa denne tidi stridde dei engelske nybygderne i Nordamerika fyr fridomen sin, og reiv seg lause fraa England.» 1890 s. 217
    • «Paa denne tidi stridde dei engelske nybygderne i Nordamerika for fridomen sin, og reiv seg lause fraa England.» 1906 s. 174
    • «I slutten av det 18de hundradaaret heldt det paa med ufred i Europa. Daa dei engelske nybygderne i Nordamerika hadde gjort seg frie,» 1906 s. 176
    • «Daa dei engelske nybygderne i Nordamerika hadde gjort seg frie» 1906 s. 176
  8. Vis omtaler
    • «er en del af Nordamerika.» s. 9
  9. Vis omtaler
    • «englænderne grundede da den første engelske koloni i Nordamerika.» s. 53
    • «Nordamerika» s. 59
    • «1. Baade englænderne og franskmændene havde grundet kolonier i Nordamerika.» s. 63
  10. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «De trængte portugiserne ud af handelen paa Indien og stiftede kolonier baade der og i Nordamerika.» s. 68
    • «kolonier baade der og i Nordamerika.» s. 68
    • «I Nordamerika grundede MWalter Raleigh Rali) den første engelske koloni, som han kaldte Virginia» s. 70
  11. Vis omtaler

    Viser 3 av 12 omtaler.

    • «navnet Amerika. De øer, Columbus havde fundet, kaldte man Vestindien.» s. 100
    • «I Nordamerika grundede Walter Raleigh (Råli) den første engelske koloni, som han kaldte Virginia (: jomfrulandst) til ære for den ugifte Elisabeth.» s. 119
    • «I Nordamerika grundede Walter Raleigh (Råli) den første engelske koloni, som han kaldte Virginia» s. 119
  12. Vis omtaler
    • «det er England og dei sambundne statarne i Nord-Amerika» s. 82
    • «dei sambundne statarne i Nord-Amerika» s. 82
  13. Vis omtaler
    • «Nordamerika» s. 39
    • «Paa Elisabets tid grundlagde ogsaa englænderne sin første koloni i Nordamerika» s. 83
  14. Vis omtaler

    Viser 3 av 9 omtaler.

    • «Portugiserne havde allerede iforveien bemægtiget sig Brasilien, og franskmænd og englændere stiftede senere kolonier i Nordamerika.» s. 116
    • «franskmænd og englændere stiftede senere kolonier i Nordamerika.» s. 116
    • «I Nordamerika grundede Walter Ralrigh (Råli) den første en10» s. 145
  15. Vis omtaler
    • «og det er England og dei sambundne statarne i Nord-Amerika.» s. 84
  16. Vis omtaler
    • «De engelske kolonier i Nordamerika river sig løs fra England (den nordamerikanske frihedskamp)» s. 106
  17. Vis omtaler
    • «Det er en del av Nordamerika,» s. 19
    • «Det er en del av Nordamerika,» s. 19
    • «Desuten har i de sidste 50 aar over Va million vandret ut til Nordamerika.» s. 102
  18. Vis omtaler
    • «det er en del av Nordamerika» s. 10
  19. Vis omtaler
    • «De lærde mener at det laa paa det nuværende Nordamerikas østkyst.» s. 47
    • «Der blev ingen norrøn bygd i Nordamerika; vinlandsfærdene hørte derfor snart op,» s. 47
    • «sin seilads med «Gjøa» rundt Nordamerika (Nordvestpassagen) i 1904—07,» s. 238
  20. Vis omtaler
    • «de forenede stater i Nord-Amerika» s. 143
    • «Haakon 7 blev kronet i Trondhjems domkirke med megen stas (1906). Der møtte utsendinger fra mange land, ja endog fra Nord-Amerika og Japan.» s. 156
  21. Vis omtaler
    • «Det er en del av Nordamerika.» s. 19
  22. Vis omtaler
    • «Det land hvor Leiv landet, var Nordamerika.» s. 32
  23. Norges historie 1934 3 omtaler
    Vis omtaler
    • «Nord- Amerika» s. 33
    • «Nord-Amerika, Asia, Afrika og Australia» s. 102
    • «Nord-Amerika» s. 102

Beslektet