Læreplanatlas

Danmark–Norge sted, statsdannelse

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden.

Histories. 50 NB · 1903

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Unionens opløsning 1448. Kristian I's og Hans's forsøg paa at fornye unionen. Kristian II. Materiel og aandelig kultur i unionstiden-. De nordiske riger 1523—1800. a. Danmark—N orge. 1. 1623–1660. Reformationen. Grevefeiden og dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. TI.: 1660-—18 …

Histories. 50 NB · 1903

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… aandelig kultur i unionstiden-. De nordiske riger 1523—1800. a. Danmark—N orge. 1. 1623–1660. Reformationen. Grevefeiden og dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. TI.: 1660-—18 00. Enevoldsmagtens indførelse Det dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet …

Histories. 50 NB · 1903
Alle 21 sitater
1911Gymnasiet (1911)

II. 1660—1800.

Enevoldsmagtens indførelse. Det dansk-norske enevælde; forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Utenrikspolitikken 1660—1720. Fredstiden efter 1720; Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorff). Norge siden 1660.

Histories. 102 NB

5. De nordiske riker 1523—1800.

a. Danmark—Norge.

Histories. 102 NB

Oplysningsliteraturen og reformbestræbelsene i det 18de aarhundrede (»de oplyste despoter« og deres virksomhet i Preussen, Rusland, Østerrike, Danmark-Norge, Sverige).

Histories. 98 NB
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

MÅL

— Luther, reformasjonen i Danmark og Norig, Norig vert eit lydrike (1536).

Histories. 40 NB
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

d Kristian IV (død 1648) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København.

Historiei planen: Soge
s. 90 NB · 1964
s. 91 NB · 1947
s. 91 NB · 1939

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Ufred fleire gonger mellom Danmark — Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser vert fastsette endeleg i 1660.

Historiei planen: Soge
s. 91 NB · 1939
s. 91 NB · 1947

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Kongen må selja jordgods som går over til kjøpmenn i byane og embetsmenn og seinare til leiglendingane.

Historiei planen: Soges. 91 NB
Alle 35 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum: › 6. Kristian IV og Danmark—Norge.

6. Kristian IV og Danmark—Norge. 7. Arbeidsliv og samfunnsklasser (ca. 1600 —1800). Framgang i næringslivet. Om bønder, husmenn, fiskere, bergverksfolk, arbeidere, kjøpmenn, embetsmenn. Emner i samfunnskunnskap: 8. Om yrkesgrupper i samfunnet (integreres med historien under punkt 7). Hvilke oppgåver har de enkelte yrkesgrupper? 9. Bøkenes og avisenes betydning i samfunnet (kan også integreres med historien under punkt 4. Eks. på …

Historiei planen: Samfunnsfags. 150 NB · 1966
Alle 2 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Norge i union med Danmark : Kristian 4. og Danmark-Norge. Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige.

Historiei planen: Samfunnsfag (6. klassetrinn)s. 204 NB
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Noreg i union med Danmark: Kristian 4. og Danmark-Noreg. Nye byar. Lensstyre. Danmark-Noreg og Sverige.

Historiei planen: Samfunnsfag
s. 184 NB · 1974
s. 184 NB · 1980
«Norge i union med Danmark: Kristian 4. og Danmark-Norge. Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige. »
Historiei planen: Samfunnsfag (6. klassetrinn)s. 184 NB
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

… for kvinner og menn. Liv, arbeid med historiske kilder. Myter og sagn. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emner som: Det tidlige bondesamfunnet. Vikingtiden. Norge blir ett rike. Statsdannelsen. Økonomisk vekst og ny utvikling fra 1500-tallet. Reformasjonen. Danmark — Norge. Norskekysten. Danmark– Norge under napoleonskrigene. Krigen med Sverige. Grunnloven. Lengdesnitt: Emner som viser historisk utvikling over lengre tid, der enkelte

Histories. 201 NB · 1986
Alle 2 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

- arbeide med samfunnsutviklinga i Norden i tida frå svartedauden og fram til om lag 1750 og møte omgrep som til dømes hanseatar, danevelde og dansketida Kun ikke bange for Cholera!

Historiei planen: Samfunnsfag (6. klasse)s. 183 NB
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · N25 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1947 (historie) · 1950 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag) · M87 (norsk, historie, samfunnsfag)
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Christian 111 til Norges Adskillelse fra Danmark 1536—1814.» 1831 side
    • «For at befæste Foreningen mellem de tre , nordiske Niger sammenkaldte hun de tre Nigers Naad, hvor Erik blev kronet af Erkebispen i Lund, og» 1834 s. 173
  2. Vis omtaler
    • «Dermed var det forbi med Foreningen mellemDanmarkog Norge, som havde varetiover400Aar.» s. 162
  3. Vis omtaler

    Viser 7 av 10 omtaler.

    • «Fredrik 4 af Danmark-Norge» 1872 s. 148 · 1874 s. 148
    • «Danmark-Norge» 1872 s. 156 · 1877 s. 148
    • «med Rusland og med Danmark-Norge (1808 –9).» 1872 s. 156
    • «Gøteborg, der truedes af den norske Hær, blev undsat, og Fred tilveiebragt med Danmark-Norge.» 1874 s. 155
    • «Fred tilveiebragt med Danmark-Norge.» 1874 s. 155
    • «Gøteborg, der truedes af den norske Hær, blev undsat, og Fred tilveiebragtes med Danmark-Norge.» 1877 s. 155
    • «ligesom deres Fædre havde fulgt Gustav Vasa og Gustav Adolf» 1877 s. 154
  4. Vis omtaler
  5. Vis omtaler
    • «Dermed gav Norge sig under Kristian den tredje. 1537.» s. 76
    • «at Norge herefter ikke skulde være et kongerige for sig selv, men bare være en del af Danmark.» s. 77
  6. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «konge i Danmark-Norge» s. 70
    • «Da kom Kristian 4, konge i Danmark-Norge, dem tilhjelp.» s. 70
    • «Danmark-Norge sluttedes den i Ajødenhavn (1660)» s. 77
  7. Vis omtaler

    Viser 6 av 10 omtaler.

    • «Danmark-Norge den saakaldte vædonede neutralitet imod England» 1884 s. 139
    • «Danmark-Norge i 1800 ind i et forbund med Sverige og Rusland» 1884 s. 140
    • «Danmark-Norge havde sluttet fred med Sverige» 1884 s. 151
    • «For end mere at sikre skibsfarten indgik Rusland og Sverige 1780 sammen med Danmark-Norge den saakaldte ræönede næitralitét imod» 1888 s. 136
    • «Danmark og Norge holdt sig udenfor de krige, som dengang førtes i Evropa» 1888 s. 137
    • «For at modsætte sig dette, gik Danmark.Norge i 1800 ind i et forbund med Sverige, Preussen og Rus-» 1888 s. 137
  8. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «Danmark og Norge endnu forenede under en konge» s. 3
    • «erklærede de Danmark-Norge krig» s. 3
    • «I begyndelsen af dette aarhundrede var Danmark og Norge endnu forenede under en konge, som herskede med uindskrænket magt.» s. 3
  9. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «1788 understøttede Danmark-Norge Rusland i en krig mod Sverige.» s. 136
    • «Danmark-Norge Rusland i en krig mod Sverige» s. 136
    • «Danmark-Norge» s. 147
  10. Vis omtaler
    • «Tyve aar efter kom det igjen til krig mellem Danmark-Norge og Sverige.» s. 60
    • «Danmark-Norge» s. 60
  11. Vis omtaler
    • «Danmark-Norge stod udenfor krigen (var neutrale),» s. 72
  12. Vis omtaler
    • «foreningen med Danmark» s. 33
  13. Vis omtaler

    Viser 3 av 14 omtaler.

    • «Norge, som var forenet med Danmark, blev trukket ind baade i den krig og i mange senere krige.» s. 86
    • «Sverige i stor fare; for det havde krig paa en gang baade med Danmark-Norge og Rusland og Polen.» s. 86
    • «Danmark-Norge» s. 93
  14. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «Da det 19de aarhundrede gik ind, var Norge og Danmark endnu forenede under fælles styre.» side
    • «Men den dansk-norske kronprins og hans statsmænd holdt de forenede riger udenfor dette røre» side
    • «erklærede han Danmark-Norge krig.» side
  15. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «Danmark-Norge var ikke længer et valgrige, men et arverige.» s. 85
    • «Danmark-Norge stod udenfor krigen (var neutrale)» s. 100
    • «hjalp med til Norges adskillelse fra Danmark.» s. 109
  16. Vis omtaler
    • «For at motsætte sig dette gik Danmark-Norge i 1800 ind i et forbund med Sverige og Rusland» s. 79
    • «Danmark-Norge i 1800 ind i et forbund med Sverige og Rusland» s. 79
    • «Sverige og Napoleon Danmark-Norge til at lukke sine havner for engelskmændene.» s. 79
  17. Vis omtaler
    • «For at motsætte sig dette gik Danmark-Norge i 1800 ind i et forbund med Sverige og Rusland, og derved fik vi krig med England.» s. 79
    • «Aleksander skulde tvinge Sverige og Napoleon Danmark-Norge til at lukke sine havner for engelskmændene.» s. 79
  18. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «De protestantiske makter var England, Nederlandene, Danmark-Norge og Sverige samt de fleste fyrster i Nordtyskland.» s. 101
    • «Danmark og Norge hadde stor fordel av sin skibsfart under krigen, da skiber fra de fredelige (nøitrale) makter fritt kunde fare mellem de krigførende lands» s. 130
    • «For enda mere å sikre skibsf arten gikk Russland og Sverige 1780 sammen med Danmark-Norge inn i den såkalte væbnede nøitralitet mot England,» s. 130
  19. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «Til slutt blev han storkansler, og det var han som styrte både Danmark og Norge på vegne av kongen.» s. 89
    • «Holberg så snart at det var en veldig forskjell på forholdene i Danmark-Norge og i de fremste landene ute i Europa.» s. 101
    • «Danmark-Norge» s. 105
  20. Norges historie 1934 4 omtaler
    Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «denne kunne Danmark — Norge stenge.» s. 78
    • «Hans høgste ønske var å ta fra Sverige igjen de landsdelene som Kristian 4 og Frederik 3 hadde mista. Derfor slutta han forbund med Peter» s. 88
    • «Straks etter begynte Danmark-Norge og Polen på nytt å være med i krigen mot Karl 12.» s. 88

Beslektet