Finnmark sted
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse. Trondheim tatt av svenskene én gang. De prøvde å ta Finnmark. | Historie | |
IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660. Trondheim teken av svenskane ein gong. Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest Gotaeiv-osen. | Historiei planen: Soge | s. 90 NB · 1964 | ||
«Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest — Götaelv-osen.» | Historiei planen: Heimstadlære | |||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | «Finnmark på 1700- og 1800 tallet: Samene blir kristnet. Seminarium lapponicum, Læstadianismen. Norsk bosetting i Finnmark. Finsk innvandring. Pomorhandelen. Markeder. Grensereguleringer. Lappekodisillen. » | Historiei planen: Samfunnsfag (7. klassetrinn) | s. 184 NB |
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR (Lengdesnitt.) Finnmark på 1700- og 1800-talet: Samane blir kristna. Seminarium Lapponicum. Læstadianismen. Norsk busetjing i Finnmark. Finsk innvandring. Pomorhandelen. Mark- nader. Grensereguleringar. Lappekodisillen. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 184 NB · 1980 | ||
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Hungersnaud i Finland. Finsk busetnad i Finnmark og elles i landet. | Historie | s. 207 NB · 1980 | ||
| Alle 5 sitater |
I lærebøkene
Vis omtaler
Viser 8 av 20 omtaler.
- «Finmarken» 1831 s. 123 · 1834 s. 125
- «Finmarken.» 1831 s. 125
- «Finmarken» 1831 s. 172
- «For at fremme Christendommen blandt Finlapperne stiftedes 1714 et Missionscollegium.» 1834 s. 247
- «Handelen paa Island, Grenland og Finmarken blev bortforpagtet til Interessentstaber, der behandlede dem som erobrede Lande.» 1834 s. 250
- «tyede til Finmarken» 1856 s. 101
- «de hedenske Bjarmer, som af Frygt for Tartarerne (Mongolerne) vare tyede til Finmarken» 1856 s. 101
- «1349) plyndrede Finmarken og Halogaland lige til Bjarkey.» 1856 s. 124
Vis omtaler
- «nedsatte Nordmænd sig først i Finmarken» 1852 s. 29 · 1858 s. 29
- «Finmarken» 1852 s. 29
Vis omtaler
Viser 5 av 21 omtaler.
- «Frostatinget omsluttede alt det nordlige Norge ligetil Finmarkens Grænser» 1872 s. 15 · 1874 s. 15
- «i Finmarken» 1872 s. 49 · 1877 s. 49
- «der var Strid med Svenskerne om Finmarken» 1872 s. 102 · 1874 s. 102 · 1877 s. 102
- «Russerne herjede i Finmarken» 1874 s. 49
- «Sverige opgav alt Krav paa Finmarken, men fik Kalmar igjen.» 1877 s. 103
Vis omtaler
- «de farligste af disse Uvenner var Erling Skjalgssøn, Ejnar Thambarskelve, Kalv Arnessøn, Thore Hund paa Bjarkøy i Finmarken og Haarek i Thjotta paa Helgeland.» s. 6
Vis omtaler
Viser 5 av 16 omtaler.
- «Finmarken» 1884 s. 15
- «I Haralds tid blev Finmarken skatland under Norges konge;» 1884 s. 15 · 1888 s. 15
- ««Saaledes dræber vi bjørne nord i Finmarken».» 1884 s. 33
- «I Haralds tid blev Finmarken skatland under Norges konge» 1888 s. 15
- «Finmarken og i syd til Gøtaelven; dertil hørte ogsaa Jæmtland og Herjedalen øst for Kjølen samt Ranrike, nu Baahuslen i Sverige.» 1888 s. 34
Vis omtaler
Viser 5 av 7 omtaler.
- «at den svenske konge gjorde krav paa Finmarken og Nordlandene lige ned til Tysfjorden i Salten.» 1888 s. 61
- «Finmarken» 1888 s. 61 · 1891 s. 60
- «finnerne» 1888 s. 75
- «Finmarken og Nordlandene lige ned til Tysfjorden i Salten.» 1891 s. 60
- «Egede sørgede ikke bare for kristendommens udbredelse paa Grønland, men virkede ogsaa med held for handelens opkomst.» 1891 s. 75
Vis omtaler
Viser 6 av 29 omtaler.
- «og attaat yver dei skotske øyarne, og tok skatt av finnarne i Finnmarki og halvøyi Kola, som no høyrer til Russland» 1890 s. 26
- «Haakon fritt som ein konge i alle sjøbygderne fraa Finnmarki til Lindesnes» 1890 s. 40
- «fr aa Finnmarki til» 1890 s. 43
- «og tok skatt av finnarne i Finnmarki og halvøyi Kola,» 1906 s. 26
- «Finnmarki til Lindesnes» 1906 s. 37
- «at bønderne kasta stein paa liket og hengde hovudet hans i ein galge.» 1906 s. 39
Vis omtaler
- «fra Finmarken» s. 25
Vis omtaler
- «Finmarken» s. 46
Vis omtaler
Viser 6 av 11 omtaler.
- «Det norske riket gjekk no fraa Gotaelvi til Grønland og fraa Man til Finnmarki.» 1896 s. 44
- «Finnmarkii Kristian» 1896 s. 58
- «Gustav Adolf gjekk sidan inn paa fred. Han gav upp kravet paa Finnmarki og gav ein million riksdalar for aa faa att Kalmar.» 1896 s. 59
- «Han gav upp krave paa Finnmarki» 1900 s. 59
- «Finnmarki» 1900 s. 66
- «handelen med finnarne, og den hadde dei brukt slik, at Finnmarki mest laag øyde» 1900 s. 70
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 7 omtaler
Vis omtaler
Viser 6 av 7 omtaler.
- «Finmarken.» 1900 s. 73
- «Stavanger adskibede tømmer, ligesaa Nordland og Finmarken.» 1900 s. 73
- «Finmarken» 1900 s. 88
- «landet syd og nord for Stavanger udskibede tømmer, ligesaa Nordland og Finmarken» 1902 s. 74
- «Borgerne og Trondhjem sørgede en tid for dets forsyning, men senere blev det overladt til nogle kjøbenhavnské kjøbmænd at drive al handel med Finmarken.» 1902 s. 90
- «I 1788 blev den skadelige kornlov for det søndenfjeldske Norge ophævet, og handelen paa Finmarken blev fri; her reiste sig byerne Tromsø, Hammerfest og Vardø.» 1902 s. 106
Vis omtaler
Viser 6 av 12 omtaler.
- «Finnmarki» 1904 s. 41
- «Finnmarki» 1904 s. 61
- «Gustav Adolf gjekk sidan inn paa fred; han gav upp kravet paa Finnmarki, og for ein million riksdalar fekk han att Kalmar.» 1904 s. 61
- «Finmarki» 1910 s. 64
- «Nebben naadde sør til landsenden, velet til Finmarki» 1910 s. 64
- «Det norske riket gjekk no fraa Gautelvi til Grønland og fraa Man til Finnmarki.» 1910 s. 70
Vis omtaler
- «Finmarken» s. 12