Læreplanatlas

Finnmark sted

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Trondheim tatt av svenskene én gang. De prøvde å ta Finnmark.

Historie
s. 89 NB · 1962
s. 93 NB · 1948
s. 89 NB · 1939
s. 89 NB · 1957
s. 90 NB · 1964
s. 91 NB · 1940

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Trondheim teken av svenskane ein gong. Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest Gotaeiv-osen.

Historiei planen: Soges. 90 NB · 1964
«Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest — Götaelv-osen.»
Historiei planen: Heimstadlære
s. 90 NB · 1954
s. 91 NB · 1947
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74
«Finnmark på 1700- og 1800 tallet: Samene blir kristnet. Seminarium lapponicum, Læstadianismen. Norsk bosetting i Finnmark. Finsk innvandring. Pomorhandelen. Markeder. Grensereguleringer. Lappekodisillen. »
Historiei planen: Samfunnsfag (7. klassetrinn)s. 184 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Lengdesnitt.) Finnmark på 1700- og 1800-talet: Samane blir kristna. Seminarium Lapponicum. Læstadianismen. Norsk busetjing i Finnmark. Finsk innvandring. Pomorhandelen. Mark- nader. Grensereguleringar. Lappekodisillen.

Historiei planen: Samfunnsfags. 184 NB · 1980

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Hungersnaud i Finland. Finsk busetnad i Finnmark og elles i landet.

Histories. 207 NB · 1980
Alle 5 sitater
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1899 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · N22 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · N25 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1947 (historie) · 1950 (norsk, historie, samfunnsfag) · L60 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag) · M71 (norsk, historie, samfunnsfag) · M85 (norsk, historie, samfunnsfag) · M87 (norsk, historie, samfunnsfag)

I lærebøkene

  1. Vis omtaler

    Viser 8 av 20 omtaler.

    • «Finmarken» 1831 s. 123 · 1834 s. 125
    • «Finmarken.» 1831 s. 125
    • «Finmarken» 1831 s. 172
    • «For at fremme Christendommen blandt Finlapperne stiftedes 1714 et Missionscollegium.» 1834 s. 247
    • «Handelen paa Island, Grenland og Finmarken blev bortforpagtet til Interessentstaber, der behandlede dem som erobrede Lande.» 1834 s. 250
    • «tyede til Finmarken» 1856 s. 101
    • «de hedenske Bjarmer, som af Frygt for Tartarerne (Mongolerne) vare tyede til Finmarken» 1856 s. 101
    • «1349) plyndrede Finmarken og Halogaland lige til Bjarkey.» 1856 s. 124
  2. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «gjennem det nuværende Finmarken» s. 1
    • «gjennem det nuværende Finmarken,» s. 1
    • «Finmarken var ikke egentlig undertvunget, men han lod kræve Skat ligetil det hvide Hav.» s. 9
  3. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «overdrog ham den indbringende Handel med Finnerne» s. 32
    • «han drog om i Finmarken paa egen Haand og samlede Kostbarheder» s. 34
    • «at han drog om i Finmarken paa egen Haand og samlede Kostbarheder.» s. 34
  4. Vis omtaler
  5. Vis omtaler

    Viser 3 av 8 omtaler.

    • «Det nordligste af Norge (nemlig Storstedelen af Finmarken, eller det Hele nordenfor Malangen) var i gamle Dage slet ikke bebod af Normænd.» s. 8
    • «Finmarken» s. 8
    • «Finmarken nedover til Væneren, Götaelven og Kattegat.» s. 9
  6. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «Finmarken» s. 86
    • «paa hele Finmarken og Nordlandene til Tysfjorden (i Salten.)» s. 118
    • «Gustav Adolf opgav Kravet paa norsk Finmarken» s. 121
  7. Vis omtaler

    Viser 5 av 21 omtaler.

  8. Vis omtaler
    • «de farligste af disse Uvenner var Erling Skjalgssøn, Ejnar Thambarskelve, Kalv Arnessøn, Thore Hund paa Bjarkøy i Finmarken og Haarek i Thjotta paa Helgeland.» s. 6
  9. Vis omtaler

    Viser 3 av 18 omtaler.

    • «tok Skatt av Finnarne i Finnmarki» s. 25
    • «Finnmarki til Lindesnes» s. 39
    • «fraa Finnmarki til Gjøta-Elvi» s. 42
  10. Vis omtaler

    Viser 3 av 13 omtaler.

    • «Nu raadede Harald over hele Norge fra Gøtaelven til Finmarken» s. 13
    • «som var norsk skatland og endnu ikke var en del af Norge» s. 54
    • «Han styrede fra Man til Finmarken og fra Gøtaelven til Grønland.» s. 55
  11. Vis omtaler
    • «Finmarken» s. 74
    • «Den svenske konge vilde nemlig tilrive sig Finmarken» s. 74
  12. Vis omtaler

    Viser 5 av 16 omtaler.

    • «Finmarken» 1884 s. 15
    • «I Haralds tid blev Finmarken skatland under Norges konge;» 1884 s. 15 · 1888 s. 15
    • ««Saaledes dræber vi bjørne nord i Finmarken».» 1884 s. 33
    • «I Haralds tid blev Finmarken skatland under Norges konge» 1888 s. 15
    • «Finmarken og i syd til Gøtaelven; dertil hørte ogsaa Jæmtland og Herjedalen øst for Kjølen samt Ranrike, nu Baahuslen i Sverige.» 1888 s. 34
  13. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «at den svenske konge gjorde krav paa Finmarken og Nordlandene lige ned til Tysfjorden i Salten.» s. 64
    • «den svenske konge gjorde krav paa Finmarken og Nordlandene lige ned til Tysfjorden i Salten.» s. 64
    • «Finmarken» s. 80
  14. Vis omtaler

    Viser 3 av 8 omtaler.

    • «Rausserne herjede i Finmarken» s. 51
    • «i Finmarken» s. 51
    • «der var strid med svenskerne om Finmarken,» s. 102
  15. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Kongen her, Karl IX, vilde have Finmarken og krævede skat af de norske finner. Dette var grunden til krigen.» s. 52
    • «Finmarken» s. 52
    • «I Nordland og Finmarken brændte man saaledes i løbet af faa aar (omkr. 1620) ikke mindre end 30—940 saakaldte hekse.» s. 64
  16. Vis omtaler

    Viser 5 av 7 omtaler.

    • «at den svenske konge gjorde krav paa Finmarken og Nordlandene lige ned til Tysfjorden i Salten.» 1888 s. 61
    • «Finmarken» 1888 s. 61 · 1891 s. 60
    • «finnerne» 1888 s. 75
    • «Finmarken og Nordlandene lige ned til Tysfjorden i Salten.» 1891 s. 60
    • «Egede sørgede ikke bare for kristendommens udbredelse paa Grønland, men virkede ogsaa med held for handelens opkomst.» 1891 s. 75
  17. Vis omtaler

    Viser 6 av 29 omtaler.

    • «og attaat yver dei skotske øyarne, og tok skatt av finnarne i Finnmarki og halvøyi Kola, som no høyrer til Russland» 1890 s. 26
    • «Haakon fritt som ein konge i alle sjøbygderne fraa Finnmarki til Lindesnes» 1890 s. 40
    • «fr aa Finnmarki til» 1890 s. 43
    • «og tok skatt av finnarne i Finnmarki og halvøyi Kola,» 1906 s. 26
    • «Finnmarki til Lindesnes» 1906 s. 37
    • «at bønderne kasta stein paa liket og hengde hovudet hans i ein galge.» 1906 s. 39
  18. Vis omtaler
  19. Vis omtaler
    • «Finmarken» s. 11
    • «1716—23. Westens missionsreiser i Nordland og Finmarken.» s. 48
  20. Vis omtaler
    • «I oldtiden boede nordmændene ikke saa langt nord i Finmarken som nu.» s. 204
    • «Finmarken» s. 246
  21. Vis omtaler
  22. Vis omtaler

    Viser 6 av 11 omtaler.

    • «Det norske riket gjekk no fraa Gotaelvi til Grønland og fraa Man til Finnmarki.» 1896 s. 44
    • «Finnmarkii Kristian» 1896 s. 58
    • «Gustav Adolf gjekk sidan inn paa fred. Han gav upp kravet paa Finnmarki og gav ein million riksdalar for aa faa att Kalmar.» 1896 s. 59
    • «Han gav upp krave paa Finnmarki» 1900 s. 59
    • «Finnmarki» 1900 s. 66
    • «handelen med finnarne, og den hadde dei brukt slik, at Finnmarki mest laag øyde» 1900 s. 70
  23. Vis omtaler
    • «I oldtiden boede nordmændene ikke saa langt nord i Finmarken som nu.» s. 250
    • «den svenske konge Karl 9 gjorde fordring paa det norske Finmarken» s. 296
  24. Vis omtaler

    Viser 6 av 7 omtaler.

    • «Finmarken.» 1900 s. 73
    • «Stavanger adskibede tømmer, ligesaa Nordland og Finmarken.» 1900 s. 73
    • «Finmarken» 1900 s. 88
    • «landet syd og nord for Stavanger udskibede tømmer, ligesaa Nordland og Finmarken» 1902 s. 74
    • «Borgerne og Trondhjem sørgede en tid for dets forsyning, men senere blev det overladt til nogle kjøbenhavnské kjøbmænd at drive al handel med Finmarken.» 1902 s. 90
    • «I 1788 blev den skadelige kornlov for det søndenfjeldske Norge ophævet, og handelen paa Finmarken blev fri; her reiste sig byerne Tromsø, Hammerfest og Vardø.» 1902 s. 106
  25. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «Man til Finnmarki» s. 45
    • «Gustav Adolf gjekk sidan inn paa fredd Han gav upp krave påa Finnmarki» s. 59
    • «Han gav upp krave påa Finnmarki, og for ein million riksdalar fekk han att Kalmar.» s. 59
  26. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

  27. Vis omtaler

    Viser 6 av 12 omtaler.

    • «Finnmarki» 1904 s. 41
    • «Finnmarki» 1904 s. 61
    • «Gustav Adolf gjekk sidan inn paa fred; han gav upp kravet paa Finnmarki, og for ein million riksdalar fekk han att Kalmar.» 1904 s. 61
    • «Finmarki» 1910 s. 64
    • «Nebben naadde sør til landsenden, velet til Finmarki» 1910 s. 64
    • «Det norske riket gjekk no fraa Gautelvi til Grønland og fraa Man til Finnmarki.» 1910 s. 70
  28. Vis omtaler
    • «Finmarken fik kjøbstæderne Tromsø, Hammerfest og Vardø.» s. 101
    • «gjorde selv tre haarde reiser til Finmarken.» s. 106
    • «Han naadde alt op til Nordland og Finmarken» s. 108
  29. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «i Finmarken.» s. 26
    • «Finmarken» s. 26
    • «og kom med krav paa hele Finmarken og Nordland syd til Tysfjorden.» s. 60
  30. Vis omtaler
  31. Vis omtaler

    Viser 3 av 10 omtaler.

    • «I Finmarken bodde de finsk-ugriske lapper; landet» s. 22
    • «Litt efter litt blev Norges vælde utstrakt baade over Finmarken og Kolahalvøen.» s. 28
    • «Litt efter litt blev Norges vælde utstrakt baade over Finmarken» s. 28
  32. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «Finmarken» s. 57
    • «russerne herjet i Finmarken aar efter aar.» s. 75
    • «Han gav op kravet paa Finmarken og fik igjen Kalmar» s. 91
  33. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «Finmarken» s. 26
    • «i Finmarken» s. 26
    • «og kom med krav paa hele Finmarken og Nordland syd til Tysfjorden.» s. 60
  34. Vis omtaler

    Viser 3 av 11 omtaler.

    • «I Haralds tid blev Finnmark skattland under Norges konge.» s. 22
    • «Norges rike nådde i nord til Finnmark og i syd til Gøtaelven;» s. 39
    • «Vardøhus i Finnmark.» s. 56
  35. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «På samme tid herjet russerne Finnmark år efter år.» s. 69
    • «borgerne i Bergen å handle med Nordland og Finnmark.» s. 79
    • «Finnmark» s. 79
  36. Norges historie 1934 8 omtaler
    Vis omtaler

    Viser 3 av 8 omtaler.

    • «De eldste spor av mennesker her i Norge finner vi i Finnmark («Komsa-kultur»).» s. 4
    • «i Finnmark («Komsa-kultur»).» s. 4
    • «I Finnmark, heilt til Gandvik (nå Kvitsjøen) for finnene om med reinsdyrflokkene sine.» s. 23

Beslektet