Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Hellas's politiske udvikling. Spartas ældste historie. Den lykurgiske forfatning og samfundsordning. Sparta en mægtig krigerstat. Argos og Korinthh Athen før Solon. Drascon. Den solonske forfatning. Det attiske tyranni. Kleisthenes; overgangen til demokrati. Theben. Græske kolonier. Den hellenske enhed. Perserkrigene. Jonernes opstand. Marathon. Themistokles og Aristides. erxes's tog. Det attiske sjøforbund. Kampene mellem aristokratiet og demokratiet. Kimon. Perserkrigenes afslutning. Den perikleiske …

Historie. › A. Forfatningen. › 2. Stortinget.

55 Magtens fordeling mellem konge og storting. a. Den udøvende magt. b. Den lovgivende magt. c. Den bevilgende magt. d. Den konstitutionelle kontrol.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… kolonier. Den hellenske enhed. Perserkrigene. Jonernes opstand. Marathon. Themistokles og Aristides. erxes's tog. Det attiske sjøforbund. Kampene mellem aristokratiet og demokratiet. Kimon. Perserkrigenes afslutning. Den perikleiske tid. Perikles. Det rene demokratis gjennemførelse. Athen den græske verdens midtpunkt. Byggeforetagender og kunst. Litteratur. Peloponneserkrigen. Tiaarskrigen. Toget til Sieilien. Alkibiadess Den dekeleiske krig. Athens fald. Spartas hegemoni. De 30 tyranner. De titusendes tog. …

II. Statsmyndighetene. › 2. Stortinget.

Magtens fordeling mellem konge og storting. a) Den utøvende magt. b) Den lovgivende magt.

II. Statsmyndighetene. › 2. Stortinget.

2. Stortinget. Magtens fordeling mellem konge og storting. a) Den utøvende magt. b) Den lovgivende magt.

I. Forfatningens grundtræk.

I. Forfatningens grundtræk.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… Arbeid for næringsliv og samferdsle, Schweigård og Fr, Stang. — Arbeidarrørsla (Thrane). Demokrati (Sverdrup og Jaabæk). Avhaldsrørsla (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaki), Aasen, Vinje. Riksrådsaki, vetostriden. Flaggsaki. Demokratiske umbøter, — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i nytidi: England heimsmakt, koloniar, Gladstone. Den nordamerikanske borgarkrigen. Lincoln. Krigane millom Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

95 Røysterettskravet vert reist. Vinstrepartiet vert skipa. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til siger i 1884. Røysteretten vert utvida. Høgrepartiet vert skipa.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord-Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i sentrum, senere igjen til en viss grad i utkant. 1 England ikke enevelde, men parlament. I parlamentet har først de gamle jordherrer istørste mak ten (middelaldersamfunnet), seinere etter hvert de rike handelsmennene i byene (ny-tidens samfunnsform). Parlamentet vil bestemme over pengene (budsjettet),

IV. Historie og geografi.

Elevane må få kjennskap til den franske revolusjonen, den tekniske og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2. verdskrigen, den økonomiske utviklinga, vitskap og teknikk i vår tid.

Ein tek for seg samfunnet som det no er og går inn på heim og huslyd, land og folk, arbeid og produksjon, kommune- og statsstyring, herunder skatt og finansar, domstolar, sosiale institusjonar, skuleverk og opplysningsarbeid, lag og samskipnader.

III. Samfunnslære.

… for det samfunnet de lever i. En tar for seg samfunnet som det nå er og går inn på heim og familie, land og folk, arbeid og produksjon, kommune og statstyring. her- under skatt og finanser, domstoler, sosiale institusjoner, skoleverk og opplys- ningsarbeid, lag og organisasjon. En tar etter hvert kort med det en trenger fra historie og geografi. Så …

Samfunnslæren skal gi kjennskap til Norges statsforfatning og stats- og kommuneforvaltning og til de viktigste elementer av samfunnsøkonomien.

Arbeidsplan.

Ein kan gje oppgåver om Noregs Storting, t. d. finne korleis ei norsk lov blir til, og ta for seg statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet, som gjev høve til mange serarbeid.

Arbeidsplan.

Døme: Oversyn over kommunale tiltak på grunnlag av kommunebudsjettet; å fylgje ei kommunal sak frå opptak til vedtak og iverksetjing; intervju med kommunale autoritetar om aktuelle kommunale oppgåver; kommunale spørsmål i fortid og notid, t.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

Det demokratiske styresettet i forskjellige representative land, på historisk bakgrunn.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Vårt demokratiske styresett: Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier og deres program. Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati og diktatur. Problemer i utviklings-land.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Det kommunale selvstyre : Kommunale oppgaver. Kommunevalg. Kommunestyre og formannskap. Økonomisk status. Skatter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid.

D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem? Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

A. POLITIKK

1. Det politiske system Forfatninger og statsmakt, begrensninger av statens makt Veksten i offentlig virksomhet Demokrati og diktatur Felles interesser og motstridende interesser, det sosiale grunnlaget for politikk, kampen om makt

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

207 Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper oss. Politivesen (trafikk, ulykker, ro og orden, forbrytelser) . Brannvesen (varsling, telefon, brannmelder, slokkingsmåter. Hva som kan gjøres for å unngå brann). Post (brevets vei, porto, stempel, …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

- Ulike former for såkalla irregulær politikk: personlege kontaktar, lobbyverk semd, pressgrupper Kommentar: Emnet tek spesielt for seg politisk påverknad innanfor dei ordinære kanalane, men som bryt med eller ligg på sida av reglane. Eksempelvis kan både korrupsjon og legal lobbyverksemd høre med her.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Domstolane

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

2. Politikk A Det politiske system Hva er politikk?

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Styringsverk og samfunnsliv: Det lokale demokratiet. Lags- og foreiningsliv. Organisasjonar. Oversyn over det nasjonale styringsverket og det politiske systemet vårt. Forsvaret. Tryggingspolitikk.

KOMMUNIKASJON, MEDIER OG PÅVIRKNING

Elevene bør få lære hvordan de på en konstruktiv måte kan øve innflytelse overfor det som skjer i skole og informasjon.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet må gi bred orientering om vårt demokratiske styresett og hvordan det har utviklet seg.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og strukturere informasjon ut fra en problemstilling ha kunnskaper om hvordan samfunn er bygd opp, ha innsikt i viktige samfunnsprosesser og kunne sammenligne ulike kulturer kunne påvise sammenhenger mellom politiske beslutninger lokalt, nasjonalt og globalt ha kunnskaper om samspillet mellom individ og samfunn, kunne drøfte hvordan mennesket kan forme egen utvikling og ta samfunnsansvar utvikle evne til å forstå og …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… 1900-tallet som konservatisme, liberalisme, sosialisme, anarkisme og fascisme 1c kunne vurdere sentrale politiske ideologiers samfunnsmessige betydning i dag Mål 2 Elevene skal ha kunnskaper om demokratiet og demokratiets begrensninger fra den klassiske greske bystaten og fram til i dag Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne gjøre rede for den historiske bakgrunnen til den greske bystaten og det athenske demokratiet 2b kunne …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… fordelingen av goder og byrder og drøfte deres betydning i vårt politiske system 3e kunne gjøre rede for ulike aksjonsformer og andre framgangsmåter som blir brukt av ulike pressgrupper og enkeltpersoner for å påvirke fordelingen av goder og byrder og kunne drøfte aksjoners betydning for demokratiet 3f kjenne de muligheter individet har til å påvirke saksbehandlingen i den offentlige forvaltningen

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

Lære om samanhengar mellom idear og krav bak den amerikanske fridomskampen, den franske revolusjonen og den norske grunnlova -vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

- bli kjende med viktige institusjonar i demokratiet vårt: dei politiske partia, Stortinget, regjeringa, Sametinget, fylkesting, kommunestyre, rettsstell og forsvaret

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Lære om reglane i skulesamfunnet og ta del i arbeidet i rådsorgan og erfare korleis reglane dei er med på å fastsetje, påverkar skulekvardagen undersøkje korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje behova vi har.

Føremål

Faget skal gje innsikt i det politiske systemet i Noreg og i det internasjonale samfunnet, og gjere individet medvite om at politikk er prega av konflikt og samarbeid.

Føremål

Det skal gjere individet medvite om korleis det sosiale fellesskapet påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar, og korleis den einskilde kan påverke fellesskapet og sin eigen livssituasjon.

Kompetansemål › Politiske ideer og ideologier

- gjøre rede for utviklingen av demokratiske ideer og institusjoner i moderne tid og drøfte utfordringer knyttet til realiseringen av rettsstatlige og demokratiske idealer

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne hvordan demokratiet i antikken og demokratiet i vår tid har gitt mennesker ulike muligheter til demokratisk deltakelse

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hva det innebærer å være medborger, sammenligne ulike staters styreform og analysere demokratiets utvikling og utfordringer

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget skal videre gi elevene forståelse av hvordan de kan påvirke og delta i styringsprosesser, og forberede dem på videre studier og arbeidsliv.