Demokrati og styring emne

… hæren, skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar 1. Rigsdagsordningen 1866. Partierne i rigsdagen. Forholdet til Norgsæ. Aandelig og materiel udvikling. c. Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingerne. Bond ne og de nationalliberale. Striden med slesvigholst Skandinavismen. Kristian …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Hellas's politiske udvikling. Spartas ældste historie. Den lykurgiske forfatning og samfundsordning. Sparta en mægtig krigerstat. Argos og Korinthh Athen før Solon. Drascon. Den solonske forfatning. Det attiske tyranni. Kleisthenes; overgangen til demokrati. Theben. Græske kolonier. Den hellenske enhed. Perserkrigene. Jonernes opstand. Marathon. Themistokles og Aristides. erxes's tog. Det attiske sjøforbund. Kampene mellem aristokratiet og demokratiet. Kimon. Perserkrigenes afslutning. Den perikleiske …

Historie. › A. Forfatningen. › 2. Stortinget.

55 Magtens fordeling mellem konge og storting. a. Den udøvende magt. b. Den lovgivende magt. c. Den bevilgende magt. d. Den konstitutionelle kontrol.

II. Statsmyndighetene. › 2. Stortinget.

Magtens fordeling mellem konge og storting. a) Den utøvende magt. b) Den lovgivende magt.

II. Statsmyndighetene. › 2. Stortinget.

2. Stortinget. Magtens fordeling mellem konge og storting. a) Den utøvende magt. b) Den lovgivende magt.

I. Forfatningens grundtræk.

I. Forfatningens grundtræk.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… Arbeid for næringsliv og samferdsle, Schweigård og Fr, Stang. — Arbeidarrørsla (Thrane). Demokrati (Sverdrup og Jaabæk). Avhaldsrørsla (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaki), Aasen, Vinje. Riksrådsaki, vetostriden. Flaggsaki. Demokratiske umbøter, — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i nytidi: England heimsmakt, koloniar, Gladstone. Den nordamerikanske borgarkrigen. Lincoln. Krigane millom Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ikring 1830. 3. Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre i bygda. Formannskapslovene 1837. Kva dei hadde å seia då — og no. Den gongen — sjølvstende andsynes embetsmennene og oppskuling for bøndene i politikk. Ueland. Henrik Wergeland (død 1845). Brennevinsdrikkinga og striden …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

95 Røysterettskravet vert reist. Vinstrepartiet vert skipa. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til siger i 1884. Røysteretten vert utvida. Høgrepartiet vert skipa.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Norge i mellomkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa. De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeiderbevegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene. Demokratiet i Norden. 21. Kommune og stat i Norge i dag. Kommunalt seiv styre. Storting, regjering, domstoler: — Yis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider — ved å følge …

IV. Historie og geografi.

Elevane må få kjennskap til den franske revolusjonen, den tekniske og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2. verdskrigen, den økonomiske utviklinga, vitskap og teknikk i vår tid.

Ein tek for seg samfunnet som det no er og går inn på heim og huslyd, land og folk, arbeid og produksjon, kommune- og statsstyring, herunder skatt og finansar, domstolar, sosiale institusjonar, skuleverk og opplysningsarbeid, lag og samskipnader.

III. Samfunnslære.

… for det samfunnet de lever i. En tar for seg samfunnet som det nå er og går inn på heim og familie, land og folk, arbeid og produksjon, kommune og statstyring. her- under skatt og finanser, domstoler, sosiale institusjoner, skoleverk og opplys- ningsarbeid, lag og organisasjon. En tar etter hvert kort med det en trenger fra historie og geografi. Så …

Arbeidsplan.

Når det gjeld samfunnslæra, byd det kommunale livet på ei mengd med konkrete oppgåver. Heile kommunestyringa kan ein ta induktivt med seroppgåver.

Arbeidsplan.

Ein kan gje oppgåver om Noregs Storting, t. d. finne korleis ei norsk lov blir til, og ta for seg statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet, som gjev høve til mange serarbeid.

Arbeidsplan.

Døme: Oversyn over kommunale tiltak på grunnlag av kommunebudsjettet; å fylgje ei kommunal sak frå opptak til vedtak og iverksetjing; intervju med kommunale autoritetar om aktuelle kommunale oppgåver; kommunale spørsmål i fortid og notid, t.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

Det demokratiske styresettet i forskjellige representative land, på historisk bakgrunn.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Vårt demokratiske styresett: Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier og deres program. Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati og diktatur. Problemer i utviklings-land.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Det kommunale selvstyre : Kommunale oppgaver. Kommunevalg. Kommunestyre og formannskap. Økonomisk status. Skatter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid.

D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem? Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

A. POLITIKK

1. Det politiske system Forfatninger og statsmakt, begrensninger av statens makt Veksten i offentlig virksomhet Demokrati og diktatur Felles interesser og motstridende interesser, det sosiale grunnlaget for politikk, kampen om makt

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

207 Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper oss. Politivesen (trafikk, ulykker, ro og orden, forbrytelser) . Brannvesen (varsling, telefon, brannmelder, slokkingsmåter. Hva som kan gjøres for å unngå brann). Post (brevets vei, porto, stempel, …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

- Ulike former for såkalla irregulær politikk: personlege kontaktar, lobbyverk semd, pressgrupper Kommentar: Emnet tek spesielt for seg politisk påverknad innanfor dei ordinære kanalane, men som bryt med eller ligg på sida av reglane. Eksempelvis kan både korrupsjon og legal lobbyverksemd høre med her.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Domstolane

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

2. Politikk A Det politiske system Hva er politikk?

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Styringsverk og samfunnsliv: Det lokale demokratiet. Lags- og foreiningsliv. Organisasjonar. Oversyn over det nasjonale styringsverket og det politiske systemet vårt. Forsvaret. Tryggingspolitikk.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet må gi bred orientering om vårt demokratiske styresett og hvordan det har utviklet seg.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og strukturere informasjon ut fra en problemstilling ha kunnskaper om hvordan samfunn er bygd opp, ha innsikt i viktige samfunnsprosesser og kunne sammenligne ulike kulturer kunne påvise sammenhenger mellom politiske beslutninger lokalt, nasjonalt og globalt ha kunnskaper om samspillet mellom individ og samfunn, kunne drøfte hvordan mennesket kan forme egen utvikling og ta samfunnsansvar utvikle evne til å forstå og …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… 1900-tallet som konservatisme, liberalisme, sosialisme, anarkisme og fascisme 1c kunne vurdere sentrale politiske ideologiers samfunnsmessige betydning i dag Mål 2 Elevene skal ha kunnskaper om demokratiet og demokratiets begrensninger fra den klassiske greske bystaten og fram til i dag Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne gjøre rede for den historiske bakgrunnen til den greske bystaten og det athenske demokratiet 2b kunne …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… fordelingen av goder og byrder og drøfte deres betydning i vårt politiske system 3e kunne gjøre rede for ulike aksjonsformer og andre framgangsmåter som blir brukt av ulike pressgrupper og enkeltpersoner for å påvirke fordelingen av goder og byrder og kunne drøfte aksjoners betydning for demokratiet 3f kjenne de muligheter individet har til å påvirke saksbehandlingen i den offentlige forvaltningen

INNLEIING

Kvar ny generasjon må lære å ta del i og halde i hevd demokratiske spelereglar på ulike samfunnsområde.

Føremål

Faget skal gje innsikt i det politiske systemet i Noreg og i det internasjonale samfunnet, og gjere individet medvite om at politikk er prega av konflikt og samarbeid.

Føremål

Det skal gjere individet medvite om korleis det sosiale fellesskapet påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar, og korleis den einskilde kan påverke fellesskapet og sin eigen livssituasjon.

Kompetansemål › Politiske ideer og ideologier

- gjøre rede for utviklingen av demokratiske ideer og institusjoner i moderne tid og drøfte utfordringer knyttet til realiseringen av rettsstatlige og demokratiske idealer

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne hvordan demokratiet i antikken og demokratiet i vår tid har gitt mennesker ulike muligheter til demokratisk deltakelse

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hva det innebærer å være medborger, sammenligne ulike staters styreform og analysere demokratiets utvikling og utfordringer

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget skal videre gi elevene forståelse av hvordan de kan påvirke og delta i styringsprosesser, og forberede dem på videre studier og arbeidsliv.