Demokrati og styring emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Hellas's politiske udvikling. Spartas ældste historie. Den lykurgiske forfatning og samfundsordning. Sparta en mægtig krigerstat. Argos og Korinthh Athen før Solon. Drascon. Den solonske forfatning. Det attiske tyranni. Kleisthenes; overgangen til demokrati. Theben. Græske kolonier. Den hellenske enhed. Perserkrigene. Jonernes opstand. Marathon. Themistokles og Aristides. erxes's tog. Det attiske sjøforbund. Kampene mellem aristokratiet og demokratiet. Kimon. Perserkrigenes afslutning. Den perikleiske …

II. Statsmyndighetene. › 2. Stortinget.

Magtens fordeling mellem konge og storting. a) Den utøvende magt. b) Den lovgivende magt.

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen — Karl Johan — som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten..

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

207 Styre og stell. Kommunestyre . Skolestyre. (Situasjonen for elevane, elevråd, samarbeidsutval osv.). Demokratisk val og styreform (politiske parti). Dei som hjelper oss. Politiet (trafikk, ulykker, ro og orden, brotsverk) . Brannstellet (varsling, telefon, brannmeldar, sløkkingsmåtar. Kva som kan gjerast for å unngå brann) . Post (vegen til brevet, porto, stempel, ombering, pakkepost, rekommandering, postbanksparing, skjema for inn- og utbetaling) …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… av maten. Enkel menylære med praktiske eksempler. Ernæringslære. Munnhygiene. Klærne våre. Sosiale tiltak i velferdsstaten (barnekontroll, helse- og tannlegetjeneste i skolen, sykehus, eldreomsorg, trygdeordninger). Rettssamfunnet: Lover, lovbrudd, straff". Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Humanitært arbeid. Samfunnet og den enkeltes plikter og ansvar overfor sine medmennesker. Vårt forhold til de funksjonshemmede, gamle og syke. Samene. Den …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Forvaltninga og den einskilde Kommentar: For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt, og i forhold til kvarandre.

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Domstolene: rekruttering, jus og politikk 4. Beslutningsprosesser: Aktører og berørte i utredningsarbeid og planlegging Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende?

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.10. Kvinner i politikk og leiing (T)

Ein kan f.eks. ta opp kvinner si faktiske deltaking i politikk og leiing, og drøfte kva forhold som set grenser for deltakinga.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

NORGE OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Styringsverk og samfunnsliv: De lokale demokratier. Lag- og foreningsliv. Organisasjoner. Oversikt over det nasjonale styringsverket og vårt politiske system. Forsvaret. Sikkerhetspolitikk.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… forklare demokratibegrepet og analysere vårt og andre lands politiske systemer i lys av ulike oppfatninger om hva demokrati er 1c kunne analysere den politiske beslutningsprosessen, definere begrepene makt og ressurser og kunne drøfte formelle og uformelle maktforhold i vårt politiske system 1d kunne vise hvordan politikk kan analyseres ut fra harmoni/konflikt-perspektiver Mål 2 Elevene skal ha kunnskaper om politiske institusjoner …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og lokalt 1b kjenne til domstolsystemet og kunne noen årsaker til kriminalitet 1c kjenne til hva de politiske partiene står for 1d kunne gjøre rede for hvordan politisk innflytelse oppnås gjennom valg, partiarbeid, organisasjoner, aksjoner, massemedier og uformelle kanaler 1e kunne drøfte hvilke krefter som truer demokratiet, og hva som kan gjøres for å ta vare på og videreutvikle det …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Dei skal bli fortrulege med og utvikle og vise respekt for demokrati, ytringsfridom og menneskeverd.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

Lære om samanhengar mellom idear og krav bak den amerikanske fridomskampen, den franske revolusjonen og den norske grunnlova -vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia.

Kompetansemål › Politiske prosesser og institusjoner

- gjøre rede for viktige norske og samiske politiske institusjoner og organer og forklare hvilke funksjoner de har

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

Politiske ideer og ideologier

Hovedområdet politiske ideer og ideologier dreier seg om hvordan ideer og tenkemåter former ideologier.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Elevene skal kunne se at demokratiet ikke har vært og ikke er en selvfølge, men en følge av valg mennesker har tatt, tar og vil ta i framtiden.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for det norske politiske systemet lokalt og nasjonalt og drøfte hvilke utfordringer det norske demokratiet står overfor