Demokrati og styring emne

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

19. De demokratiske land og diktatur stat ene etter krigen* 20.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

arbeider ved å følge konkrete saker: 1) Byen skal ha nytt vannverk: De instansene som førebur saka, som avgjør den, som skaff er pengene, som leder arbeidet.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar.

IV. Historie og geografi.

… tid tar en bare med det en finner helt nødvendig. Dette gjelder også norsk historie. Elevene må få kjennskap til den franske revolusjon, den tekniske og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre. liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. den 2. verdenskrig. den økonomiske utviklinga, vitenskap og teknikk i vår tid, De forente nasjoner og fredssaka.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… av maten. Enkel menylære med praktiske eksempler. Ernæringslære. Munnhygiene. Klærne våre. Sosiale tiltak i velferdsstaten. (Barnekontroll, helse- og tannlegetjeneste i skolen, sykehus, eldreomsorg, trygdeordninger.) Rettssamfunnet: lover, lovbrudd, straff. Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Humanitært arbeid. Samfunnet og den enkeltes plikter og ansvar over sine medmennesker. Vårt forhold til de funksjonshemmede, gamle og syke. Mennesket som …

LÆRESTOFF

I denne forbindelse må skolen gi opplysning om de politiske partier og deres grunnleggende syn på viktige spørsmål.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) .

D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem? Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det er fornuftig å prioritere det som opptar elevene som førstegangsvelgere.

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer - Nasjonalforsamlingen, regjeringen, statsforvaltningen, kommunale og fylkeskommunale organer Organenes rekruttering, organisasjon, funksjoner, samspill

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.4. Den korporative kanalen (K)

3.3.4. Den korporative kanalen (K)

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Det bør trekkes sammenligninger med styreformer i andre land.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

En må skape innsikt i hvordan politiske beslutninger treffes, og hvordan politiske organer, interesseorganisasjoner o.l. har innflytelse på utformingen av samfunnet og den enkeltes liv.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… statens rolle som konfliktløser og regulerer av interesser og kunne drøfte ulike synspunkter på statens rolle i samfunnet Mål 4 Elevene skal ha kunnskaper om ulike typer politiske systemer og kunne drøfte forutsetninger for et levende folkestyre i vår tid Hovedmomenter Elevene skal 4a kunne gjøre rede for karakteristiske trekk ved fler-, to-og ettpartisystem og presidentsystem kontra parlamentarisk system 4b …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… for karakteristiske trekk ved fler-, to-og ettpartisystem og presidentsystem kontra parlamentarisk system 4b kunne sammenligne styresettet i de nordiske land med land fra ulike verdensdeler 4c kunne vise hvordan politiske beslutninger blir påvirket av internasjonaliseringsprosesser Mål 5 Elevene skal ha kunnskap om hovedtrekkene i det internasjonale politiske systemet, kjenne de viktigste aktørene, ha kjennskap til ulike former for internasjonalt samarbeid …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

1g kunne gjøre rede for endringer i politisk styreform og demokratiseringsprosessen i samfunns-og arbeidsliv 1h kunne gjøre rede for hovedtrekkene i Norges politiske og økonomiske forhold til andre land 1i kunne drøfte Norges plass i verdensøkonomien og kunne gjøre rede for endringer i Norges rolle som deltaker i det internasjonale samfunn 1j kunne gjøre rede for utviklingen av Norges utenriks-og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

- samanlikne forholda i samfunn med og utan ytringsfridom og sjå verdien av ytringsfridom for einskildmenneske og samfunn.

Struktur

… for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Historie og filosofi 1 Oldtid og myter Antikken og samtalen Middelalder og kildebruk Renessanse og forklaring Opplysningstid og perspektiver Nyere tid og kritisk tenkning Historie og filosofi 2 Mennesket i moderne tid Kunnskap og sannhetssøken Eksistens og mening Fellesskap, produksjon og forbruk Politiske ideer og ideologier

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Samfunn og mennesker i tid

- vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

Føremål

Gjennom samfunnsfaget får elevane verktøy til å analysere og drøfte historiske og aktuelle samfunnsspørsmål, og til å identifisere og diskutere ulike maktrelasjonar.

Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

I historie og filosofi handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utforske de historiske prosessene og de filosofiske ideene bak demokratiet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og gi eksempler på hvordan barn kan påvirke beslutninger og samarbeide om demokratiske prosesser