Demokrati og styring

Partier: Historisk utvikling, ett-partisystem og flerpartisystem, partienes struktur og funksjon

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem? Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

A. POLITIKK

1. Det politiske system Forfatninger og statsmakt, begrensninger av statens makt Veksten i offentlig virksomhet Demokrati og diktatur Felles interesser og motstridende interesser, det sosiale grunnlaget for politikk, kampen om makt

- Kommune: lokalpolitikk og rikspolitikk, lokalt selvstyre, kommunale institusjoner og valg, interkommunalt samarbeid, fylkeskommuner

Ideologier B. Politisk deltakelse, politisk aktivitet, opinionsdannelse - Valgsystemer: representant og velger, nominasjon, valgbarhet og stemmerett, valgordninger, referendum og opplysningsrett - Velgeratferd:

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk

Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem?

må skolen yte en innsats når det gjelder å gi kunnskaper og å utvikle ferdigheter for politisk og sosial aktivitet som gir mulighet til aktiv

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Dette innebærer at det ikke bare skal gis informasjon, men også at alle parter som saken angår, informeres på et så tidlig tidspunkt at de kan komme inn og øve innflytelse for beslutninger blir fattet.

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

For å hindre at enkeltpersoner skal få for stor makt i de ulike organer, bør en også overveie forsøk der leder- skapet er delvis eller fullstendig desentralisert, eller der leder- funksjonen går på omgang ide ulike fora.

De komitéinnstillinger og proposisjoner som ligger til grunn for gymnasreformen, understreker alle betydningen av at alle parter i skolesamfunnet må bli reelt representert og få

Det parlamentariske demokrati

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Skolesamfunnet kan administreres autokratisk slik at alle vesentlige beslutninger foretas av rektor alene eller i samråd med lærere (autokratisk modell). På den annen side kan beslutninger fattes ved stemmegivjng der alle stemmer (elevens, lærerens, vaktmesterens, rektors) teiler likt (referendum -modell). Mellom disse to ytterpunktene kan det opereres med ulike grader av medbestemmelse.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Elevene bør ved selvsyn få anledning til å sette seg inn i hvordan bygda eller byen blir styrt.

Pressgrupper, påvirkning

På den annen side bør en arbeide med å bygge opp et beslutningssystem der alle parter i skolesamfunnet får reell medbestemmelse.

- Nasjonalforsamlingen: organisasjon og arbeidsmåte, hvordan lovgivningsfunksjonene, bevilgningsfunksjonene, kontrollfunksjoner og løsning av interessemotsetninger ivaretas

Konge og storting - parlamentarisme - partier

Demokratiet

- Regjeringen: forholdet til partier og politikere, til statssjef, til nasjonalforsamlingen, til forvaltningsmyndigheter. Formell og reell myndighet. Parlamentariske og ikke-parlamentariske systemer.

- Andre organisasjoner: Organisasjoner i arbeids- og næringsliv, sosiale, humanitære og religiøse organisasjoner. Deres forhold til offentlig myndigheter og politikk.

SAMFUNNSFAG › D. Oversikt over større internasjonale organisasjoner

… æst å gjenncmgj d© viktigste politiske ideologiane. under historle-carset 1 …