Demokrati og styring

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

- Ulike former for såkalla irregulær politikk: personlege kontaktar, lobbyverk semd, pressgrupper Kommentar: Emnet tek spesielt for seg politisk påverknad innanfor dei ordinære kanalane, men som bryt med eller ligg på sida av reglane. Eksempelvis kan både korrupsjon og legal lobbyverksemd høre med her.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Domstolane

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

2. Politikk A Det politiske system Hva er politikk?

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

3.3.5. Aksjonskanalen (K) — Ulike former for aksjonar, pressgrupper og ad hoc-organisasjonar og kva høve dei har til å påverke avgjerdsprosessane — Sivil ulydnad Kommentar: Eit av dei spørsmåla som bør drøftast, er om slike grupper og aksjonar har ein rettkommen plass innanfor eit representativt demokrati.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Forvaltninga og den einskilde Kommentar: For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt, og i forhold til kvarandre.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Domstolene: rekruttering, jus og politikk 4. Beslutningsprosesser: Aktører og berørte i utredningsarbeid og planlegging Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende?

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.10. Kvinner i politikk og leiing (T)

Ein kan f.eks. ta opp kvinner si faktiske deltaking i politikk og leiing, og drøfte kva forhold som set grenser for deltakinga.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Sametinget

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Former for deltaking og engasjement Valg av valgordninger, referendum, representasjon og representasjons- teorier Velgeratferd Partisystemer Partienes struktur og funksjon Andre organisasjoner og politiske pressegrupper 3.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Domstolene: rekruttering, jus og politikk 4. Beslutningsprosesser: Aktører og berørte i utredningsarbeid og planlegging Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende? Problemer, virkemidler og ressurser innenfor en begrenset sektor av offentlig politikk som illustrasjon av beslutningsprosesser: distrikts-

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Forvaltningsorganer: rekruttering, funksjoner og lojalitet. Kontroll med forvaltningen

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

- Ulike former for aksjonar, pressgrupper og ad hoc-organisasjonar og kva høve dei har til å påverke avgjerdsprosessane — Sivil ulydnad Kommentar: Eit av dei spørsmåla som bør drøftast, er om slike grupper og aksjonar har ein rettkommen plass innanfor eit representativt demokrati.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.3. Valkanalen (K)

Kva forhold påverkar stabilitet og endringar i veljarmassen?

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Ikkje minst emne 4 i VKII (den korporative kanalen) om organisasjonane som deltakarar i den politiske prosessen vil her vere sentralt.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.12. Likestilling mellom kjønna (T)

- Likestillingsarbeid: organisasjonar og pressgrupper, offentlege tiltak Kommentar: Ein bør freiste å få inn eit historisk perspektiv i somme av problemstillingane, utan at det historiske dermed skal vere dominerande. Det er også ønskjeleg at noko av stoffet får eit tverrkulturelt perspektiv. Den nærmare utveljinga av arbeidsstoff er opp til elevar og lærar. Emnet er ikkje definert utelukkande som likestilling for …

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Former for deltaking og engasjement Valg av valgordninger, referendum, representasjon og representasjons- teorier Velgeratferd Partisystemer Partienes struktur og funksjon Andre organisasjoner og politiske pressegrupper 3. Politiske institusjoner, myndighetsorganer

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

2. Politikk A. Det politiske system Hva er politikk? Forfatninger, statsmakt og menneskerettigheter Ulike politiske systemer B. Politisk deltaking Valgordninger og representasjon Velgeratferd Partienes funksjoner, partisystemer

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det er fornuftig å prioritere det som opptar elevene som førstegangsvelgere.

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

- Nasjonalforsamlingen, regjeringen, statsforvaltningen, kommunale og fylkeskommunale organer

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.4. Den korporative kanalen (K)

3.3.4. Den korporative kanalen (K)

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

- Organenes rekruttering, organisasjon, funksjoner, samspill

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

Skilnaden er at aksjonskanalen omhandlar direkte aksjonar nedanfrå, mens den irregulære politikken i emne 7 gjeld ein spesiell måte å opptre på innanfor dei ordinære kanalane.

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer - Nasjonalforsamlingen, regjeringen, statsforvaltningen, kommunale og fylkeskommunale organer Organenes rekruttering, organisasjon, funksjoner, samspill

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Demokrati og diktatur, politiske systemer B. Politisk deltakelse

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… og avmakt En vil da samtidig kunne peke på viktige avgjørelser, med konsekvenser for den enkelte og samfunnsutviklingen, som ikke er underlagt politisk styring i vårt samfunn. Ulike former for politisk deltaking Det politiske En presenterer viktige aktører og kanaler i vårt politiske system: partiene og hva de står for, valg, politiske styringsorgan, organisasjonene, mediene, utenomparlamentarisk systemet Partiene virksomhet. Hensikten …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

— Kva høve media kan ha til å påverke den politiske dagsorden

EMNEPLAN › 2. klasse

89 Behandling eller straff? Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte 7. Kommunikasjon, massemedier og opinion Privat og offentlig kommunikasjon Kommunikasjonsprosessen: seleksjon hos avsender og mottaker. Feed-back. Endring og forsterkning av holdninger. To-stegs-hypotesen Nyhets formidling, propaganda, reklame Kontroll over massemedier, objektivitet Propaganda og påvirkning som politisk virkemiddel

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan (K) — Stortinget — Regjeringa

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

- Kven bruker media i avgjerdsprosessen (politikarar, institusjonar, organisasjonar, aksjonistar) — Utvalskriterium i media, nyheitsformidling, opinionspåverknad

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er viktig at man ikke stopper med en formell beskrivelse av politiske organer og deres kompetanse, men legger vekt på samspillet mellom dem og på de faktiske beslutningsprosesser i samfunnet.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.12. Kommunalpolitikk (T)

Kommentar: Det politiske systemet slik det fungerer lokalt, nasjonalt og internasjonalt, kan ofte verke abstrakt og fjernt for elevane.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det er viktig å understreke fellesmønsteret i organisering, både politisk og administrativt fra nivå til nivå.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K)

- Kven har formelt/reelt tilgjenge til, og kven bruker dei ulike kanalane?

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Kva høve media kan ha til å påverke den politiske dagsorden Kven bruker media i avgjerdsprosessen (politikarar, institusjonar, organisasjonar, aksjonistar) Utvalskriterium i media, nyheitsformidling, opinionspåverknad Eigarforhold og økonomi i media Kommentar: Emnet tek ikkje sikte på ei generell behandling av massemedium, men konsentrerer seg om den rolla massemedia spelar i politiske prosessar.

. Beslutningsprosessene: - Aktører og berørte i utredningsarbeid og planlegging - Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende?

Del 3 a › 2. MÅL

- Politiske funksjoner b) Offentlige politiske institusjoner, forvaltningsorganer - Stortinget. Rekruttering, struktur, funksjoner. Formell og reell makt - Regjeringen. Rekruttering, arbeidsformer, forholdet til andre politiske organer og til organisasjoner og næringsliv. Parlamentarisme

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Samfunnsfag - Fagplan for samfunnslære 379 Kommentarer Emne KyT Arbeidsstoff Kunnskap om vårt eget politiske system gir elevene et grunnlag for å beskrive andre politiske systemer. Om en ønsker å studere og vurdere betingelser for et folkestyre, blir spørsmålet: hvor demokratisk, eller hvor totalitært?

D. Beslutningsprosessene

- Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende?

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Makt og avmakt En vil da samtidig kunne peke på viktige avgjørelser, med konsekvenser for den enkelte og samfunnsutviklingen, som ikke er underlagt politisk styring i vårt samfunn.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K)

3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K) — Særtrekk ved dei ulike kanalane — Kven har formelt/reelt tilgjenge til, og kven bruker dei ulike kanalane? - Er nokon av kanalane meir effektive enn andre?

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Forvaltninga og den einskilde Kommentar: For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt, og i forhold til kvarandre. Det kan også vere aktuelt å gå inn på trekk ved personell/valde i somme av institusjonane. Domstolane bør trekkjast inn i samband med verksemda …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Spørsmålet om ulike politiske ressursar og politisk avmakt bør drøftast i forhold til det som i dag er dei praktiske rammene for politisk aktivitet.

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

Også ytterleggåande formar for direkte aksjon kan takast opp, f.eks. terrorisme.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

3.3.5. Aksjonskanalen (K)

A. POLITIKK

91 Problemer, virkemidler og ressurser innenfor en begrenset sektor av offentlig politikk som illustrasjon av beslutningsprosessen: distriktspolitikk, sosialpolitikk, samferdselspolitikk, landbrukspolitikk, skolepolitikk