Samfunn og politikk emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… og religiøgse omraade (dogmet om pavens ufeilbarhed). Videnskaberne og kunsten. Næringsveie (kolonialpolitik) og samfundsforhold (den sociale bevægelse). De nordiske riger efter 1814. a. Norge. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheder. Forholdet mellem konge og storting. Bodøsagen. Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 24. 17de mai-

Historie. › A. Forfatningen. › 2. Stortinget.

2. Stortinget.

2. Stortinget.

55 Magtens fordeling mellem konge og storting. a. Den udøvende magt. b. Den lovgivende magt. c. Den bevilgende magt. d. Den konstitutionells kontrol.

I. Forfatningens grundtræk.

I. Forfatningens grundtræk.

MÅL.

7. Handel. Sjøfart. Nokre handelsvaror, frå Norig og andre land.

MÅL

… fylke, ting. Vikingtidi (ikring 800—1000). Vikingar og vikingferder. — Grunndragi i den gamle gudelæra. Skaldar. Norig samla og kristna (ikring 870—1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Tryggveson. Olav Haraldsson, dei fyrste byane. Staten og kyrkja skipa (1030 —1130). Magnus den gode og Harald Hardråde. Nyrudning. Nye byar, byliv, gilde. Kyrkjor og kloster, den katolske kyrkja i Europa. Jorsalferder. Lovgjeving.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… Arbeid for næringsliv og samferdsle, Schweigård og Fr, Stang. — Arbeidarrørsla (Thrane). Demokrati (Sverdrup og Jaabæk). Avhaldsrørsla (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaki), Aasen, Vinje. Riksrådsaki, vetostriden. Flaggsaki. Demokratiske umbøter, — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i nytidi: England heimsmakt, koloniar, Gladstone. Den nordamerikanske borgarkrigen. Lincoln. Krigane millom Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods sume av dei blir kalla småkongar.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… line), olje, proviant til turen. På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk). Døme på arbeidsøving: Teikning eller modellering av torsk, sild, makrell. Teikning av måse, tjeld, ærfugl. Teikning av fiskarskøyte (motorskøyte), dampskip, fiskereiskap. (I sjødistrikta søkjer ein å få med det meste av dette som er nemnt her.) Vinteren. Jul; Dei siste par vekene føre jul tek ein som i …

IX. Plan for g. skoleår.

Hvordan har utviklingen av samferdsmidlene virket på det internasjonale samarbeidet?

VIII. Plan for 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

Det demokratiske styresettet i forskjellige representative land, på historisk bakgrunn.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Tid og vær. Fordampning/fortetning. Termometer. Samfunnet Arbeidsliv og samferdsel. Fra råstoff til feidig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (vei, gate, sjø, luft). Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper …

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

Den virkning som forskjellen mellom offentlig og privat eiendomsrett får for produksjonens retning og forbrukets sammensetning må trekkes fram.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… klassebesøk i barnehage, aldershjem, annen skole, fabrikk, bibliotek, museum, kirke, kino, teater. Hjem og familie. Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk hos gamle, syke, ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Samfunnet: Hjemstedet. Huset vi bor i : Husbygging. Rommene i huset og deres funksjon. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Samfunnet: Arbeidsliv og samferdsel. Fra råstoff til ferdig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport.

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Organisasjoner i arbeids- og næringslivet, tariff-forhandlinger Andre organisasjoner og pressgrupper

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til måla

Spørsmål som gjeld kvinners situasjon og rettar, må derfor trekkjast inn som ein gjennomgåande dimensjon i mange av emna, også der det ikkje er uttrykkjeleg sagt.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Undervisningen skal skape be visst holdning til eget arbeid, arbeidslivet generelt og til arbeidsløshet og dens konsekvenser.

BARNS HVERDAG

Arbeidsliv: Sammenheng mellom opplæring og arbeid. Arbeidslivet i nærmiljøet. Foredeling i yrkesmønster. Mannsyrker, kvinneyrker eller yrker for begge kjønn?

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Elevene må få innsikt i forskjellige familiers struktur og funksjoner og i familieroller og samlivsformer.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG › 4.-6. klasse

Arbeidsliv: Sammenheng mellom opplæring og arbeid. Arbeidslivet i nærmiljøet. Forandring i yrkesmønster. Mannsyrker, kvinneyrker eller åpne for begge kjønn?

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet må gi bred orientering om vårt demokratiske styresett og hvordan det har utviklet seg.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Forholdene bør legges til rette for at elevene kan delta i praktisk, internasjonalt arbeid gjennom å ha kontakt med barn, klasser og skoler i andre land og gjennom å arbeide med prosjekter, innsamlingsaksjoner osv.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og strukturere informasjon ut fra en problemstilling ha kunnskaper om hvordan samfunn er bygd opp, ha innsikt i viktige samfunnsprosesser og kunne sammenligne ulike kulturer kunne påvise sammenhenger mellom politiske beslutninger lokalt, nasjonalt og globalt ha kunnskaper om samspillet mellom individ og samfunn, kunne drøfte hvordan mennesket kan forme egen utvikling og ta samfunnsansvar utvikle evne til å forstå og …

INNLEIING

Kvar ny generasjon må lære å ta del i og halde i hevd demokratiske spelereglar på ulike samfunnsområde.

Kompetansemål › Fordeling av goder

- gjøre rede for prinsipper for fordeling av goder og diskutere hvordan prinsippene henger sammen med maktforhold i samfunnet

Kompetansemål › Individ og samfunn

- rekne ut inntekter, planleggje pengeforbruk i ein familie ved å bruke ulike verktøy og vurdere korleis sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi

Kompetansemål › Nyere tid

- forklare framveksten av industrisamfunnet og vurdere hva det innebar for forståelse av tid og arbeid

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne hvordan demokratiet i antikken og demokratiet i vår tid har gitt mennesker ulike muligheter til demokratisk deltakelse

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte konsekvenser av ulik organisering av arbeid og vurdere betydningen av arbeid og produksjon for individ og samfunn

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for hvorfor land handler med hverandre, og drøfte sentrale økonomiske problemstillinger knyttet til frihandel og proteksjonisme