Samfunn og politikk

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Organisasjoner i arbeids- og næringslivet, tariff-forhandlinger✓ Andre organisasjoner og pressgrupper

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Undervisningen skal skape be visst holdning til eget arbeid, arbeidslivet generelt og til arbeidsløshet og dens konsekvenser.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 8. Arbeidslivet

8. Arbeidslivet Arbeidsforhold i vårt samfunn Arbeidsavtaler

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 8. Arbeidslivet

- Kvinner i arbeidslivet

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til måla

Spørsmål som gjeld kvinners situasjon og rettar, må derfor trekkjast inn som ein gjennomgåande dimensjon i mange av emna, også der det ikkje er uttrykkjeleg sagt.✓

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Elevane skal sjølve velje studieretning, linje og valfag.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Elever som velger studieretninger eller linjer som ikke finnes ved den skolen som ligger nærmest, må få høve til å søke plass ved en skole som har vedkommende kurs.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Det betyr at de gir lærere og elever større frihet enn tidligere læreplaner, både når det gjelder valg av emner, arbeidsoppgaver og arbeidsmåter.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Skolen må ikke begrense sitt utdanningstilbud slik at det bidrar til å legge stavnsbånd på elevene.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

Den vidaregåande skolen skal vere open for all ungdom, og alle skal i prinsippet stå fritt til å velje utdanningsveg.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Den videregående skolen stiller elevene overfor en del valg: Elevene må blant annet velge studieretning, og innenfor den enkelte studieretning må de velge linje.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.6. Kriminalitet (K)

- Oppbygginga av reaksjonssystemet (politi, domstolar, fengsel osv.)

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Sametinget Domstolane — Forvaltninga og den einskilde Kommentar: For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt, og i forhold til kvarandre. Det kan også vere aktuelt å gå inn på trekk ved personell/valde i somme av institusjonane. Domstolane bør trekkjast inn i …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Ulike former for politisk deltaking Det politiske En presenterer viktige aktører og kanaler i vårt politiske system: partiene og hva de står for, valg, politiske styringsorgan, organisasjonene, mediene, utenomparlamentarisk systemet Partiene virksomhet.

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

VKI legg særleg vekt på å forklare korleis eit samfunn er bygd opp, og på individets forhold til grupper og til samfunnet.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan (K) — Stortinget — Regjeringa

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Samfunnsfag - Fagplan for samfunnslære 389 Emne K/T Arbeidsstoff Kommentarer En beskriver hovedtrekk i domstolspyramiden. Perspektiv og stoffvalg bør konkret søke å illustrere og/eller problematisere hvordan og om rettssikkerheten til den enkelte ivaretas. (Lekdommer/fagdommer, anke, mulighet til sakførsel, språk osv.) Hvordan straffer vi? Ulike former for straff. Hvorfor straffer vi? Ulike begrunnelser for straff. Straffens virkning. Emnet egner seg som …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.15. Åtferd i internasjonal politikk (K)

Aktørar i det internasjonale politiske systemet, og deira kapasitet og verkemiddel: statar, internasjonale organisasjonar, fleirnasjonale selskap, medium, internasjonal opinion Ideologi, moral og utanrikspolitikk Forholdet mellom stormakter og småstatar Kommentar: Emnet tek for seg dei viktigaste aktørane i internasjonal politikk.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)

Men emnet må også knytast nært til drøftingane av det internasjonale politiske systemet (emna 14 og 15), slik at omgrep derifrå blir nytta på Noreg.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… ulike deler av verden. Forskjell mellom kvinners og menns kår bør påpekes. Holdninger bør skapes mot diskriminering og tradisjonelt rollemønster. Befolkningsutvikling i i-land og uland, vekst og stabilisering. Befolkningsfordeling og ressursfordeling. K Befolkning og befolkningsvekst K Den demografiske overgangen Faser i demografisk utvikling og forklaringene som ligger bak. Vise paralleller og forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… K K Påvirkning på jordas klima Avskoging, jorderosjon og ørkenspredning Konflikter forårsaket av miljøforstyrrelser Samarbeid over landegrensene Økonomiske og politiske organisasjoner Klassifiseringsproblemet. Forskjeller mellom u-land og i-land Årsaker til forskjellene i utvikling Tiltak for å rette opp ulikheter Drivhuseffekten. Vegetasjonens betydning for klimaet. Konsekvenser f.eks. av varmere klima (havnivå, endrede dyrkningsmuligheter). Samspillet mellom menneskers påvirkning og naturgitte forhold utdypes. Miljøflyktninger …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… forsøk på å begrense vå- penkappløpet Hva må gjøres? Hvorfor er det så vanskelig å få i stand avspenning og nedrustning? For å ha en begrunnet oppfatning om dette bør en kjenne noen drivkrefter bak opprustninga. Den sikkerhetspolitiske debat ten gir ulike svar. Hva sier de som satser på et sterkere forsvar? Hva sier fredsbevegelsen? Norsk utenriks- og sik- kerhetspolitikk.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

Jamvel om forholdet mellom i-land og u-land står sentralt, må det også komme tydeleg fram at omgrepet u-land rommar store variasjonar.

INTERNASJONAL POLITIKK

Det internasjonale samfunnet (K) Forholdet mellom nasjonal og internasjonal politikk Folkeretten, suverenitet, overnasjonal styremakt, menneskerettar Nasjonale minoritetar Former for internasjonalt samarbeid, bl.a. organisasjonar (både universelle, som FN, og regionale, som EF og NATO) Kommentar: Studiet av internasjonal politikk er bygd opp rundt to hovudområde: a) det internasjonale politiske systemet og b) internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer.

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget

- Nord-Sør-forhold Geografi fagets innhold innbyr til samarbeid med andre fag. Det bygger på orienteringsfaget i ungdomsskolen og samfunnslære i grunnkurset, men kan leses uten å ha disse forkunnskaper. Det er mulig å supplere kunnskaper om emnene gjennom et to-timers geografi valgfag. Faget skal kunne påbygges gjennom et studieretningsfag i geografi. Emnelista er bygget opp med kjeraestoff og tilvalgsstoff. Kjernestoffet …

B. INTERNASJONAL POLITIKK › 3. Norsk utenrikspolitikk

- Forsvarets funksjonen og oppbygging

B. INTERNASJONAL POLITIKK › 3. Norsk utenrikspolitikk

- Nordisk og internasjonalt samarbeid Norge og u-land 3.3 Kommentar til emnelista Emnelista må ikke oppfattes som en disposisjon for lærebøker eller for rekkefølgen av einer i undervisningen. Det er imidlertid meningen at alle de emner som er nevnt, skal behandles innenfor rammen av det årskurs der de står oppført. Punktene i emnelista har forskjellig karakter og vil kreve ulik …

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land Industrialiserte lands egenart Utviklingslands økonomiske og kulturelle situasjon Fordelingsspørsmålet

C. Norsk utenrikspolitikk

Fra det norske politiske system fører tråden videre til det internasjonale samfunn.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Sametinget Domstolane — Forvaltninga og den einskilde Kommentar: For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt, og i forhold til kvarandre. Det kan også vere aktuelt å gå inn på trekk ved personell/valde i somme av institusjonane. Domstolane bør trekkjast inn i …

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Byttehusholdning - markedsplasser - pengehusholdning Varehandel i Norge Transport i Norge Andre servicenæringer Utenrikshandel verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport og import

EMNEPLAN › 2. klasse › 8. Forbrukersamfunnet

8. Forbrukersamfunnet Reklame og forbruk Forbrukersamfunnets problemer, bl.a. ressursbruk, forurensning, miljøvern Forbrukernes rettigheter og plikter, lover og avtaler

KULTURGEOGRAFI

Ressurser og næringsveier Behandlingen av disse emner bør først og fremst være rettet mot næringslivets aktuelle situasjon og plass i samfunnet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… særlig produktive mht. organisk materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i ressursgrunnlaget, naturlige og menneskeskapte svingninger. K/T Fiskerier Nyere næring som f.eks. hav bruk, fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Variasjonar mellom ulike samfunnstypar: bl.a. formål for produksjonen, tek nologi/spesialisering, ressursar og økologisk perspektiv, kjønnsroller

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

- Ressursbruk, befolkningsspørsmål Handelspolitikk, byteforhold, kapitaloverføringar (bl.a. lån, hjelp) mellom iland og u-land Ureining, miljøvern Forholdet mellom miljøspørsmål og utvikling Utvikling: avhengigheitsteori, moderniseringsteori Tryggingspolitikk internasjonalt Alliansepolitikk og kollektiv tryggleik Opprusting/våpenkappløp, nedrusting, fredsarbeid Aust/vest-forholdet: kald krig, avspenning Eksempel på regionale konfliktar Kommentar: Første del av emnet tek opp ei rekkje sider ved nord/sør-problematikken eller ulandssituasjonen. Jamvel om forholdet mellom i-land og …

OBLIGATORISKE EMNER › 1. Familien

1. Familien

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Sosialisering og identitet, verdivalg og livssyn Her kan en skifte mellom synsvinklene: individets behov og samfunnets behov.

Del 3 a › 2. MÅL

… storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og psykiske behov; familien som konsumentenhet. ”Funksjonstapping” — andre enheter i samfunnet har etter hvert …

Del 3 a › 2. MÅL

… — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og psykiske behov; familien som konsumentenhet. ”Funksjonstapping” — andre enheter i samfunnet har etter hvert overtatt/supplerer familiens funksjoner. Kj ønnsr olle mønsteret Familieproblemer/konflikter — samlivsbrudd/skilsmisse — generasjonskonflikter — bo- og oppvekstmiljø 4 Sosialisering/utdanning Sosialisering — kommunikasjon, forventninger, normer, primær- og sekundærgrupper referansegrupper, sosial kontroll og sanksjoner Ulike deltakere i sosialiseringsprosessen (normkilder) i vårt samfunn: …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

- Ulike former for såkalla irregulær politikk: personlege kontaktar, lobbyverk semd, pressgrupper Kommentar: Emnet tek spesielt for seg politisk påverknad innanfor dei ordinære kanalane, men som bryt med eller ligg på sida av reglane. Eksempelvis kan både korrupsjon og legal lobbyverksemd høre med her.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Domstolane

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

2. Politikk A Det politiske system Hva er politikk?

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

3.3.5. Aksjonskanalen (K) — Ulike former for aksjonar, pressgrupper og ad hoc-organisasjonar og kva høve dei har til å påverke avgjerdsprosessane — Sivil ulydnad Kommentar: Eit av dei spørsmåla som bør drøftast, er om slike grupper og aksjonar har ein rettkommen plass innanfor eit representativt demokrati.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Forvaltninga og den einskilde Kommentar: For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt, og i forhold til kvarandre.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Domstolene: rekruttering, jus og politikk 4. Beslutningsprosesser: Aktører og berørte i utredningsarbeid og planlegging Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende?

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.10. Kvinner i politikk og leiing (T)

Ein kan f.eks. ta opp kvinner si faktiske deltaking i politikk og leiing, og drøfte kva forhold som set grenser for deltakinga.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

Forholdet mellom ressursar som blir nytta til opprusting og ressursar som blir nytta til å utvikle berekraftige miljø, må komme klart fram. Utvikling og miljø må også vurderast i samanheng.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.9. Utdanning og skole (T)

Kommentar: Her kan ein ta opp andre sider ved utdanning enn dei som er nemnde i emne 3 (sosialisering).