Økonomiske systemer og makt emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. TI.: 1660-—18 00. Enevoldsmagtens indførelse Det dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

Frankrike: Ludvig XIV, hoffet. Administratio nen. Kirkelige forhold. Næringsveiene (det merkantile system). Hærvæsenet. Literatur og kunst. Ludvigs krige og koalitionene mot Frankrike. Den begyndende opposition (Fénelon, Vauban). Frankrikes tilstand ved Ludvigs død. England: Restaurationen i England. Tories og whigs. Revolutionen og Declaration of Rights. Det parlamentariske styre i det 18de aarhundrede (konge, ministre, parlament). Materiel fremgang. Kampen mellem England og …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar.

III. Rettleiing. › 1. Dei store oppdagingar og oppfinningar

Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder. Dei gamle handelssambanda austetter vert stengde av eit nytt hermannsfolk som trengjer fram — tyrkane.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane i norsk industri slik er det. også i mange andre land.

IX. Plan for g. skoleår.

2. Bør alle mennesker tjene like mye? (Rundebordsdiskusjon.) 3.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

India og Sørøst- Asia: Gamle kulturer. Europeiske handelsinteresser. Kolonistyre. Gandhis frigjøringsbevegelse. Ikkevold som kampmiddel. Avviklingen av kolonistyret. (Region).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

De rike og de fattige nasjoner : Slavehandel. Råstoff og fordeling. Kolonier og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklings-land. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt) .

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

Den virkning som forskjellen mellom offentlig og privat eiendomsrett får for produksjonens retning og forbrukets sammensetning må trekkes fram.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

En bør behandle forskjellen mellom prisfastsettelsen i mer sentraliserte systemer og markedsprisdannelsen

MÅL

å informere elevene om viktige skillelinjer mellom markedsorienterte og mer sentraliserte økonomisk-politiske systemer

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Lengdesnitt.) Dei rike og dei fattige nasjonane: Slavehandel. Råstoff og fordeling. Koloniar og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklingsland. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt.) Sambandsstatane: Innvandring.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

- Ressursbruk, befolkningsspørsmål Handelspolitikk, byteforhold, kapitaloverføringar (bl.a. lån, hjelp) mellom iland og u-land Ureining, miljøvern Forholdet mellom miljøspørsmål og utvikling Utvikling: avhengigheitsteori, moderniseringsteori Tryggingspolitikk internasjonalt Alliansepolitikk og kollektiv tryggleik Opprusting/våpenkappløp, nedrusting, fredsarbeid Aust/vest-forholdet: kald krig, avspenning Eksempel på regionale konfliktar Kommentar: Første del av emnet tek opp ei rekkje sider ved nord/sør-problematikken eller ulandssituasjonen. Jamvel om forholdet mellom i-land og …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Fremmendgjering Arbeidslivet i Noreg Sysselsetjing, arbeidsløyse Kvinner og arbeid Arbeidsmiljø, lønnssystem, lønnsskilnader Makt og innverknad i arbeidslivet: Eigarar, leiarar, arbeidstakarar, organisasjo- nar Konfliktar og samarbeid, regulering av styrkeforhold gjennom avtalar eller lovverket. Bl.a. tariffoppgjer/kampmiddel, bedriftsdemokrati, arbeidsmiljølova Kommentar: Første del av emnet skal gi innsikt i arbeid som ein viktig prosess i alle samfunn, og kva rolle arbeidet spelar for einskildmennesket …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Det må komme fram korleis det økonomiske livet kan vere knytt saman med den totale sosiale strukturen på ulike måtar i ulike samfunn, med andre ord korleis også sosiale interesser og normer kan vere bestemmande for økonomisk handling, og ikkje berre individuelle vinningsinteresser som i ein idealtypisk marknadsøkonomi.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområder og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkesfunksjoner. Arbeidsmiljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeidsliv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Gjennom arbeidet må elevene få kunnskaper om både privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske spørsmål og om handel og økonomi.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA

Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Kolonier og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjoner. Naturgrunnlag og levekår. Ressurser og ressursfordeling. Økologiske endringer. Helse og ernæring. Befolkning og bosetting. Migrasjon. Næringsliv og handel. Økonomiske strukturer og overføringer.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… skal 5a ha kjennskap til ulike oppfatninger av makt og former for maktanvendelse på ulike nivåer i samfunnet 5b kjenne til ulike prinsipper for fordeling og kunne se fordeling som en grunnleggende politisk og økonomisk prosess knyttet til makt og beslutninger 5c kunne bruke lagdelings-og klassemodeller i analyse av sosial ulikhet og mobilitet 5d kunne gjøre rede for sosial ulikhet …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- skaffe seg kunnskap om auken i verdshandelen, korleis det har gjort landa økonomisk avhengige av kvarandre og endra dei sosiale forholda og klasse- og lagdelinga innanfor landa

Kompetansemål › Fordeling av goder

- gjøre rede for prinsipper for fordeling av goder og diskutere hvordan prinsippene henger sammen med maktforhold i samfunnet

Kompetansemål › Fordeling av goder

- forklare hvordan politiske ideologier behandler makt- og fordelingsspørsmål og drøfte oppfatninger av rettferdighet og fordeling

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over hva som påvirker lønnsforskjeller, inntektsfordeling og økonomisk ulikhet, og hvordan myndighetene kan påvirke dette

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over økonomiske konsekvenser av uforutsette hendelser og økonomiske sjokk nasjonalt og globalt, og drøfte tiltak for å motvirke negative økonomiske konsekvenser

Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Det handler videre om kunnskap om hva demokratiet betyr for den økonomiske utviklingen og fordelingen av ressurser i landet.