Økonomiske systemer og makt

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

- Ressursbruk, befolkningsspørsmål Handelspolitikk, byteforhold, kapitaloverføringar (bl.a. lån, hjelp) mellom iland og u-land Ureining, miljøvern Forholdet mellom miljøspørsmål og utvikling Utvikling: avhengigheitsteori, moderniseringsteori Tryggingspolitikk internasjonalt Alliansepolitikk og kollektiv tryggleik Opprusting/våpenkappløp, nedrusting, fredsarbeid Aust/vest-forholdet: kald krig, avspenning Eksempel på regionale konfliktar Kommentar: Første del av emnet tek opp ei rekkje sider ved nord/sør-problematikken eller ulandssituasjonen. Jamvel om forholdet mellom i-land og …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Fremmendgjering Arbeidslivet i Noreg Sysselsetjing, arbeidsløyse Kvinner og arbeid Arbeidsmiljø, lønnssystem, lønnsskilnader Makt og innverknad i arbeidslivet: Eigarar, leiarar, arbeidstakarar, organisasjo- nar Konfliktar og samarbeid, regulering av styrkeforhold gjennom avtalar eller lovverket. Bl.a. tariffoppgjer/kampmiddel, bedriftsdemokrati, arbeidsmiljølova Kommentar: Første del av emnet skal gi innsikt i arbeid som ein viktig prosess i alle samfunn, og kva rolle arbeidet spelar for einskildmennesket …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Det må komme fram korleis det økonomiske livet kan vere knytt saman med den totale sosiale strukturen på ulike måtar i ulike samfunn, med andre ord korleis også sosiale interesser og normer kan vere bestemmande for økonomisk handling, og ikkje berre individuelle vinningsinteresser som i ein idealtypisk marknadsøkonomi.

D. Beslutningsprosesser › 4. Samfunnsøkonomi

Produksjon og forbruk, varer og tjenester Viktige samlebegreper, nasjonalbudsjett og nasjonalregnskap Penger og betalingsmidler Priser og inntekter Sysselsetting og konjunkturer Utenriksøkonomi og valutakurser Økonomisk politikk, økonomisk-politiske systemer

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 2. Staters åtferd

Økonomi og utenrikspolitikk Ideologi og utenrikspolitikk Moral og utenrikspolitikk Forholdet mellom stormakter og småstater Intensjon, kapasitet og virkemidler Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Nedrustningsproblemet

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Her vil en måtte arbeide med statens mål og virkemidler for omfordeling og styring.

D. Beslutningsprosesser

Offentlige myndigheter og andre aktører Forvaltningsloven, Sivilombudsmannen, trygderetten E. Fordeling av goder og byrder

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Vårt økonomiske system Med andre økonomiske systemer som sammenligningsgrunnlag kan en vise hovedtrekk ved vårt økonomiske system.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 8. Arbeidslivet

- Eiendoms- og maktforhold - Ansattes medinnflytelse

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

Internasjonal ressurs-, arbeids- og inntektsfordeling - Ressursbruk, befolkningsspørsmål Handelspolitikk, byteforhold, kapitaloverføringar (bl.a. lån, hjelp) mellom iland og u-land Ureining, miljøvern Forholdet mellom miljøspørsmål og utvikling Utvikling: avhengigheitsteori, moderniseringsteori Tryggingspolitikk internasjonalt Alliansepolitikk og kollektiv tryggleik Opprusting/våpenkappløp, nedrusting, fredsarbeid Aust/vest-forholdet: kald krig, avspenning Eksempel på regionale konfliktar Kommentar: Første del av emnet tek opp ei rekkje sider ved nord/sør-problematikken eller ulandssituasjonen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… eller handle når det gjelder slike spørsmål som: vekst, forbruk, ressurser og miljø økologisk balanse/übalanse i samfunnet levestandard, livsstandard livsstil, medier og reklame fordeling av goder, lik- het/ulikhet velferdsstat, offentlig/pri- vat økonomi edb og ny teknologi internasjonal økonomi, rike og fattige land Hvordan møter enkeltmennesker slike spørsmål som verdivalg i hverdagen? Hvilke konsekvenser har våre valg og våre handlinger? Hvordan …

U-landenes muligheter til å endre sin situasjon (økonomisk verdensordning).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

… samfunnstypar som bakgrunn Konfliktar, reformer, ulike syn på sosial og økonomisk ulikskap og utjamning, ulike former for likskap Velferdsstaten: - prinsipp bak velferdsstaten: Ikkje berre sosial nødhjelp, men også tryggleik i risikosituasjonar, likt kvalitetsnivå for alle på viktige sosiale ytingar, omfordeling Kommentar: Dette emnet kan ein sjå som ei vidareføring av det førre emnet, som handlar om arbeid og produksjon.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Velferdsstaten: - prinsipp bak velferdsstaten: Ikkje berre sosial nødhjelp, men også tryggleik i risikosituasjonar, likt kvalitetsnivå for alle på viktige sosiale ytingar, omfordeling Kommentar: Dette emnet kan ein sjå som ei vidareføring av det førre emnet, som handlar om arbeid og produksjon.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Makt og innverknad i arbeidslivet: Eigarar, leiarar, arbeidstakarar, organisasjo nar

D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suvereni-tet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal økonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp, fredsarbeid

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Med utgangspunkt i offentlig debatt og politisk strid kan en belyse og diskutere ulike syns punkter på statens rolle i vårt økonomiske system.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Indre og ytre faktorer i forholdet mellom u-land og i-land må belyses.

Del 3 a › 2. MÅL

… — Folkeretten — Ressursbruk, forurensninger, miljøvern som internasjonalt problem — Ulike former for internasjonalt samarbeid, internasjonale organisa- sjoner og deres funksjoner — Flernasjonale selskaper — Internasjonal ressurs- og inntektsfordeling — Ny økonomisk verdensordning — Internasjonale konfliktlinjer: nord— sør, øst—vest Staters åtferd — Utenrikspolitiske spørsmål, kapasitet og virkemidler — Ideologi, moral og utenrikspolitikk — Forholdet mellom stormakter og småstater — Alliansepolitikk …

EMNEPLAN › 2. klasse › 9. Arbeidslivet

Arbeidsforhold i vårt samfunn Arbeidsavtaler Eiendoms- og maktforhold Ansattes medinnflytelse Kvinner i arbeidslivet Bedriftenes samfunnsansvar Arbeidslivets organisasjonar. Hoved- og tariffavtale Retts- og interessetvister. Streik og lockout 10, Helsespørsmål og sosiale problemer Målsettinger og planlegging i sosialpolitikken Prioritering og virkemidler

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Industrialiserte lands egenart Utviklingslands økonomiske og kulturelle situasjon Fordelingsspørsmålet 3.2,2. Emneliste for samfunnskunnskap

C. Privatrett › 6. Arbeidslivet

- Eiendoms- og maktforhold

D. Beslutningsprosesser › 6. Arbeidsliv

Arbeidsavtaler og medinnflytelse, arbeidsmiljø Eiendoms- og maktforhold Bedriftenes samfunnsansvar Yrkesstrukturer. Mobilitet

Ulikt bytteforhold.

D. Beslutningsprosesser

- Inntektspolitikk, skattepolitikk, sosialpolitikk Hvem får minst av velferden?

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Kva høve media kan ha til å påverke den politiske dagsorden Kven bruker media i avgjerdsprosessen (politikarar, institusjonar, organisasjonar, aksjonistar) Utvalskriterium i media, nyheitsformidling, opinionspåverknad Eigarforhold og økonomi i media Kommentar: Emnet tek ikkje sikte på ei generell behandling av massemedium, men konsentrerer seg om den rolla massemedia spelar i politiske prosessar. Ei viss drøfting av massemedia hører også heime …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

I undervisninga bør også konkret og dagsaktuelt stoff om ulike ordningar vere med, jamvel om ei meir systematisk behandling av f.eks.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 4. Enevelde i Europa

4. Enevelde i Europa Merkantilisme og kolonipolitikk

Samfunnsfag › EPOKER

3. Enevelde og parlamentstyre (m.a. Frankrike, England, Russland) - merkantilisme og kolonipolitikk 4.

Samfunnsfag › EPOKER

1400, c) 1500-1770 1. Verdensoversyn ca. 1500 - en amerikansk kultur - mogulriket i India - en afrikansk stat økt samkvem mellom verdensdelene handelsimperialisme

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 1. De store oppdagelser

1. De store oppdagelser Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme 2 Statsdannelser i Afrika og Sør- og Mellom-Amerika 3 Renessanse, reformasjon, naturvitenskap

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Man kan f.eks. velge å studere overgangen fra antikken til middelalderen i sin fulle bredde, eller utviklingen fra føydalisme til kapitalisme.