Norigs Soga : til Heimelesning og Bruk fyr Lærarar

Emner

• Fagstoff

  • Historie

    Generelt1 side

    Som Historie-Skrivar er han og ein av dei fyrste Holberg vart ein rif Mann med Bøkerne sine.

    I andre bøker og planer

    • Norge fra vikingtiden til slutten av dansketiden30 sider

      Fedrarne vaare var Heidningar, daa dei vandrad inn i Landet, og trudde paa fleire Gudar, og det gjekk mange hundrad Aar, fyrr dei høyrde um Kristendomen.

      Imot Slutten av det aattande Aarhundrad etter Kristus hadde Fedrarne vaare naatt so langt fram i Styrke og Magt, at Landet vart dei for trongt.

      Også side 20, side 36, side 46, side 52, side 53, side 62, side 64, side 72, side 83, side 94, side 95, side 96, side 97, side 99, side 101, side 107, side 108, side 109, side 110, side 122, side 140, side 167, side 174, side 178, side 180, side 187, side 188, side 216

      I andre bøker og planer
    • Norsk historie29 sider

      fvyrfte Stykket. Den eldste Tidi. Steinalderen. Bronfealderen. Jarnalderen. Det er inkje stort, som me veit um Fedrarne vaare i den fyrste Tidi; det finst korkje Bøker elder Segner, som fortel um den. Men i den seinaste Tidi hev dei funnet ymse Ting paa Marki og i Kjempehaugar, og av dei kann me sjaa, at i den aller-eldste Tidi budde det …

      Umkring Midten av det 9de Aarhundrad kjem Namnet «Nordmenner» fyrst i Bruk i Utlandet um Fedrarne vaare, og Namnet «Norig» feste seg paa Landet vaart.

      Også side 30, side 32, side 39, side 46, side 53, side 56, side 57, side 77, side 82, side 84, side 85, side 86, side 91, side 158, side 159, side 162, side 164, side 194, side 198, side 199, side 200, side 201, side 204, side 218, side 219, side 221, side 234

      I andre bøker og planer
    • Befolkning og migrasjon4 sider

      Naar Fedrarne vaare vandrad inn og kvat Veg dei kom, veit me inkje.

      … av seg, og difyr vart Danmark fatigare no enn det hadde voret fyrr, og største Inntekti fyr Rikskassa var Øresundstollen, som alle Skip laut betala, som siglde gjenom Øresund. Folkemengdi minkad ). Bønderne dugde litet til aa bera Vaapn fyr eit Fedraland, som berre baud dei Trældom, so naar det inkje var Leigesoldatar til aa faa, var Danmark mest ) …

      Også side 199, side 207

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Svolder4 sider

      Den 9de September Aar 1000 siglde Olav Tryggvason ut fraa Vindland.

      1555 oøg 47 Morig sund-bytt etter Slaget ved Svolder. 1000—1016. Dei tri, som hadde fellt Olav Tryggvason, bytte Norig imillom seg. Svein Tjugeskjegg fekk Upplandi og Viki so nær som Raanrike, og gav Eirik Jarl Raumarike og Vingulmark til Len, som han hadde havt fyrr under Harald Gormsson. Sviakongen fekk Raanrike, som han gjorde til eit svensk Landskap, og 7 …

      Også side 48, side 83

      I andre bøker og planer
    • Nasjonsbygging etter 18143 sider

      Samlag millom Norig og Sverik Stortinget kom ihop den 7de Oktober.

      Indre Tilstand fraa 1814—1830. Yvergangen fraa Einvaldsmagt til Sjølvstyre var inkje so braad elder stor, som ein skulde tru. Nordmennerne, baade Bønder og Borgarar og Embættsmenner, hadde voret meir sjølvstendige under Einvaldsmagti enn i Danmarf. Under den lange Ufreden hadde Nordmennerne styrt seg sjølve; Embættsmennerne hadde havt den største Magti, og soleids vart det ei lang Stund etter 1814 og. …

      Også side 233

      I andre bøker og planer
    • Nordisk historie3 sider

      Langfredag Morgon drog Nordmennerne ut imot han med ein veldig og ypparleg utrustad Her, og dei stellte seg i Fylking paa baade Sidurne.

      … Kapellanen hjaa Kongen, fekk no meir Magt enn fyrr, men det vart inkje nokot Bispevelde, daa Bisparne liksom fyrr stod under Kongen og vart utnemnde av Kongen. Nordmennerne paa Orknøyarne og i Dublin hadde fenget faste Bispestolar og Domkyrkjur nokre Aar fyrr, og ved detta Leitet vart det ein Bispestol paa Island og, og ei Domkyrkja uppsett paa Garden Skaalholt. …

      Også side 170

      I andre bøker og planer
    • Slaget paa Re (1177)3 sider

      … Magnus mest heldt til i Viki og Gulatingslogi, medan det i gamle Dagar var Trondheim som var Hovudlandet. Men inkje lenge etter slo Magnus Erlingsson Birkebeinarne i Slaget paa Re ved Tunsberg; der fall Øystein Møyla, og Birkebeinarne rømde kvar til sitt. 1177. Etter denne Sigeren heldt dei Magnus fyr aa vera endaa større Herførar enn Erling. Den siste Etterkomaren …

      … fekk dei gjort ein Lendmanns-Son til Konge. Lendmennerne kom soleids meir og meir burt fraa Bønderne og inn under Kongedømet og fekk sistpaa Landsstyringi i Henderne sine, dei og Bisparne fjorde Stykket. Fraa 117 til 1319. Sverre Sigurdsfon. 1177—1202. Nokre Aar fyre Slaget paa Re kom det ein Mann fraa Færøyarne til Norig, som het Sverre. Han var fyrst i

      Også side 113

      I andre bøker og planer
    • Brømsebrofreden2 sider

      … upp og ned langs med Lina (Landskilet) med ei Livvakt paa 12 Hestkarar og heldt Svensken ute. Etter Ufreden vart han Prest att og døydde paa Preikestolen. Kristjan gjorde Fred til Brømsebro 1645. Norig laut gjeva fraa seg Jamteland og Herjedalen, som hadde voret mest liksom eit Rike fyr seg sjølv og var halvsvenskt; Danmark laut gjeva fraa seg Øyarne …

      Endaa Kassa var tom og Heren uøvd, meinte endaa Fredrik og Riksraadet, at dei no kunde taka att det, som Norig og Danmark hadde misst ved Brømsebro-Freden, og dei sagde upp Freden.

      I andre bøker og planer
    • Den franske revolusjon2 sider

      I 1789 braut den store franske Revolutionen ut.

      At Nordmennerne kunde faa so gode Vilkaar, kom seg baade av di, at Sverik trengde hardt til Fred, og at den norske Heren hadde synt i nokre Slag, at han inkje hadde vanslægtat, og av di at Karl Johan visste, at Stormagterne, som no hadde avsett Napoleon, inkje likad dei, som var komne til Æra ved den franske Revolutionen.

      I andre bøker og planer
    • Slaget i Hjørungavog2 sider

      I Slaget i Hjørungavaag

      … ned, og bad Folket blota. Han var ein stor Blotmann sjølv og, og det er fortalt, at eingong han var i stor Naud, blotad han sin eigen Son (i Slaget i Hjørungavaag) I Viki, som no var reint itilb fraa Riket hans Haakon og endaa stod under Danakongen, fekk Kristendomen etterkvart Inngang, og Missionærar fraa Danmark og Tyskland arbeidde der …

      … han hadde voret eir god og rettvis Styrar og den største Herføraren i Nordlg oi paa den Tid, daa han hadde vunnet i dei tvo størstø»» Slagi, i Hjørungavaag og ved Svolder. Haakon, Soy hans, vart Jarl no; han var berre 17 Aar. Olav Haraldsfow oen heilage. 1016–1030. Danakongen H-ald Gormsson hadde innsett Harald Grenske til Ko» e paa Vestfold …

      I andre bøker og planer
    • Slaget på Stiklestad2 sider

      Men Lendmennerne hadde samlat ein Her paa yver 14,000 Mann, og møtte Olav paa Stiklestad i Verdalen 31te August (290de Juli?) 1030.

      … kom Gong etter Gong til Danmark med store Herar, men Magnus slo han og jagad han av, so tidt han kom. Nokre Aar etter Slaget paa Lyrskogsheidi kom Harald Sigurdsson til Norig Han var Halvbroder til Kong Olav den heilage og Farbroder til Kong Magnus. Daa han var komen seg etter dei Saari, som han fekk i Slaget paa Stikle-

      I andre bøker og planer
    • Den nordiske 7-årskrig1 side

      Denne Ufreden vart førd med Dreping og Brenning paa den verste Rovarvis.

      I andre bøker og planer
    • Den skaanske Krig1 side

      … so han inkje skulde hava nokot aa driva Tidi med. Endeleg vart han fri att, men daa var han klein med Helsa og døydde eit halvt Aar etter. Den skaanske Ufreden. 1675–1679. Den franske Kongen Ludvik den fjortande hadde teket paa Holland, og daa fekk han Ufred med den tyske Kjeisaren og Brandenborg. Den svenske Kongen, Karl den ellevte, gjorde …

      I andre bøker og planer
    • Den væpnade Nøytraliteten under den nordamerikanske frihetskrigen1 side

      … desse Magterne og Norig og Danmark skulde verja Handelsskipi sine med Herskip, og at fritt Skip skulde gjera fri Ladning, det vil segja, at eit fredelegt Skip kunde føra kvat Slags Ladning det vilde til ei av dei stridande Magterne, naar det inkje var slikt, som trengdest til Ufreden, som Krut og Vaapn. Detta Samlaget kallar dei «den væpnade Nøytraliteten.»

      I andre bøker og planer
    • Freden med Kong Alfred1 side

      Folk fraa Danmark og Norig sette seg fast i England og gjorde Fred med Kong Alfred 878 og fekk Strandi fraa Tems til Skotland mot aa verja Landet mot andre Vikingar.

      I andre bøker og planer
    • Freden til Knæred1 side

      … Throndhjem, men vart driven attende. Sidan lende han i Stjørdalen og slapp fram til Sverik, daa den danske Lensherren Stein Bilde inkje torde føra Bønderne mot han. Ved Freden til Knærød 1613 gav Gustav Adolf upp Kravet paa Finnmarki. Sidan skipad Kristjan ein Her i Norig, so det inkje skulde henda meir, at ein Fiende trengde seg fram midt gjenom …

      I andre bøker og planer
    • Grevefeiden1 side

      Hermed endad denne Ufreden Lybekk kom aldri til Magt meir.

      I andre bøker og planer
    • Gyldenløvefeiden1 side

      183 honom kallar dei denne Ufreden fyr Gyldenløve- Ufreden.

      I andre bøker og planer
    • Hannibalfeiden1 side

      Etter honom fekk Ufreden i Norig Namnet Han nibals-Ufreden.

      I andre bøker og planer
    • Kalmarkrigen1 side

      … Son hans Gustav Vasa, gjorde og Krav paa den norske Finnmarki og kallad seg fyr «Konge yver alle Lappar.» Detta og meir til gjorde, at det vart Ufred, Kalmar-Ufreden dei kallar (1611–1613). Kristjan tok Byen og Borgi Kalmar. Strakst etter døydde den svenske Kongen, og Son hans, Gustav Adolf, vart Konge. Dansken vann fyr det meste til Lands, og paa …

      I andre bøker og planer
    • Krig med Sverige (Danmark, 1657–60)1 side

      … og Heren uøvd, meinte endaa Fredrik og Riksraadet, at dei no kunde taka att det, som Norig og Danmark hadde misst ved Brømsebro-Freden, og dei sagde upp Freden. Ufred med Sverik 1657—1660. Karl Gustav vart glad, fyr di han no fekk Aaføre til aa draga seg ut or Polen med Æra, og skundad seg med 8000 Mann nordetter til Danmark …

      I andre bøker og planer
    • Kristningen av Norge1 side

      … fekk Liv og Fred av Eirik Jarl. Men Kong Olav saag ingen meir til. Olav var berre 36 Aar, daa han fall. Han hadde samlat Norig og kristnat det meste av Landet og tidt voret hard og streng, medan han gjorde detta, men endaa var han meir elskad enn nokon annan norsk Konge. Dronning Tyre døydde av Sorg. Dei hadde …

      I andre bøker og planer
    • Reformasjonen1 side

      Under Fredrik den fyrste fekk den lutherske Reformation Inngang i Danmark.

      I andre bøker og planer
    • Riksforsamlingen på Eidsvoll1 side

      Prinsen gav etter, og dei vart samstellte um, at Prinsen skulde styra Landet som Regent so lenge, og at det skulde koma ihop eit Riksmøte paa Eidsvoll til aa gjeva ei Grunnlog.

      I andre bøker og planer
    • Slaget i Hafurdsfjord1 side

      Det hadde samlat seg ein stor Her av Hordar og Ryger og Egder og Telebønder, og baade Herarne møttest i Hafrsfjord (Havsfjorden, ei halv Mil sunnanfyr Stavanger) Det vart ein lang og hard Strid, men Enden vart, at Harald vann. 872.

      I andre bøker og planer
    • Slaget paa Brunkeberg1 side

      … meste til han døydde. Daa vart Systerson hans, Stein Sture den eldre, Riksforstandar, og Aalmugen var paa hans Sida. Daa Kristjern vilde taka Sverik med Magt, slo Svenskarne han paa Brunkeberg (i Stockholm), og sidan vilde inkje den danske Adelen hjelpa Kristjern til fleire Herferder. Stein styrde godt. Han hjelpte Bønderne mot Stormennerne, og Borgararne mot Tyskararne og let dei …

      I andre bøker og planer
    • Slaget paa Ørlygsstad1 side

      … vilde gjera seg til Herre yver heile Øyi, og drog ut med 1000 Mann, men Gissur Torvaldsson møtte han med ein Her paa yver 1600 Mann og fellte Sturla i Slaget paa Ørlygsstad. Sidan fekk Snorre Sturleson, Farbror hans Sturla, den Magti, som Sturla hadde havt. Snorre var Lendmann og Hirdmann hans Haakon Haakonsson og hadde lovat aa hjelpa han …

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Holmen-graa1 side

      90 møtte dei ved Holmengraa (utanfyr Strømstad, inkje langt fraa Dynefilen) Strakst Slaget tok til, rømde dei danske Skipi, og daa hadde Lendmennerne Yvermagti. Alt Mannskapet fall paa Skipet hans Magnus; Hirdmannen hans, Reidar, vilde bera Magnus umbord paa eit annat Skip, men daa kom det eit Kastespjot og gjekk gjenom baade tvo Reidar fekk det Lov, at han hadde …

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Leipzig 18131 side

      216 faa, men i Oktober 1813 tapad han Slaget ved Leipsig, og daa var det ute med han.

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Lyrskov Hede1 side

      … Danmark. Fyrr hadde Danskarne herjat i Vindland, som var heidensk, men no kom Vindarne med ein uhorveleg stor Her og for uppigjenom Slesvik med Eld og Sverd. Magnus møtte dei paa Lyrskogsheidi, inkje langt fraa Byen lesvif. …

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Øland (Tromp og Jul)1 side

      Ein hollendsk Flote under Kornelius Tromp kom Danmark til Hjelp, og Tromp og Jul slo ein svensk Flote ved Øland, og Aaret etter slo Jul ein stor svensk Flote i Kjøgebugt.

      I andre bøker og planer
  • Samfunn og politikk

    • Kunnskap om samfunnsordenen21 sider

      Fylki var soleids i Fyrstningi smaa sjølvstyrde Rike, der Stormennerne (Odelsbonderne) raadde mest (aristokratiske Republikkar), men etter kvart trengde Kongsmagti seg inn utantil i mange Fylke.») ) Der var 31 Fylke: 1.

      Han gjorde Eidsiva-Tinget paa Eidsvoll til Ting fyr Riket sitt, og let den gamle EidsivaLo gi gjelda fyr alle dei Fylki, som høyrde til Riket hans Han heldt Logerne godt og saag etter, at alle andre, høg

      Også side 58, side 77, side 97, side 98, side 102, side 105, side 116, side 117, side 128, side 130, side 149, side 157, side 169, side 179, side 183, side 227, side 229, side 230, side 231

      I andre bøker og planer
    • Økonomi og arbeidsliv5 sider

      Daa dei, som hadde all Pengemagti, drog seg ut or Handelen, kunde inkje Smaahandlararne standa seg i Tevlingi med dei sløge og driftige Kaupmennerne fraa dei nordtyske Byarne, og desse fekk meir og meir Inngang i Norig.

      … paa Kongsgarden liksom Pengarne aldri kunde faa Ende. Kongen leigde ut norske og danske Soldatar til andre Kongar fyr Betaling, det var ein rein Handel med Manne-Liv. Skattarne var reint urimeleg store, og det var mest umogelegt aa faa dei inn i Danmark, daa Bonden inkje kunde betala. Den nye Adelen var stolt og faakunnig, og hadde fenget Hals- og …

      Også side 198, side 229, side 230

      I andre bøker og planer
    • Arbeids- og næringsliv4 sider

      Kongen hadde Strandretten i heile Landet, og difyr skulde kvar den, som rodde ut paa Havet og fiskad, betala Kongen 5 Fiskar.

      … elder Olav Kyrre (fyrr, det same som roleg), og heile Folket elskad han Norig gjekk myket fram i mange Maatar i hans Tid. Der var gode Aaringar og Handelen tok til. Han grunnlagde Bjørgvin (Bergen), som snart vart den største Handelsplassen i Norig. Konghelle (ved Gjøtaelvi) og Stavanger kom og upp paa denne Tidi, og alle dei eldre Byarne gjekk …

      Også side 85, side 198

      I andre bøker og planer
    • Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse3 sider

      … til aa lystra dei. Braut Kongen dei gamle Logerne, skulde Bønderne taka paa han og drepa han. (Etter Frostatingslogi). Folket hadde den dømande og loggjevande Magti. Heradsting og Fylkesting heldt paa liksom fyrr. Der Fylki var store, hadde dei, umfram Fylkestingi, Halve-Ting, Tredings-Ting og Fjordungsting, etter som Fylket var bytt i 2, 3 elder 4 Luter. J Trondheim, der Fylki …

      … sjølv, som bryt Freden. Kongen utnemner Embættsmenner, men dei kann inkje setjast av utan Log og Dom, so nær som Kongsraadar og sume andre høgsette Embættsmenner. Stortinget hev Retten til aa gjeva Loger. Det møter tridje kvart Aar i Kristiania, men Kongen kann elles og kalla Stortinget ihop, naar det trengst, og daa møter same Tingmennerne som var paa siste …

      Også side 229

      I andre bøker og planer
    • Økonomiske systemer og makt3 sider

      … Tilstand. Etter denne Ufreden var Sverik mest i same Naudi, som Danmark i 1660. Folket var misnøgt med Adelen og Riksraadet, og Karl fekk mest full Einvaldsmagt. Han drog inn Krun-Godset (Kongens Jordegods), som Adelen hadde til Len og etter kvart hadde fenget liksom Rett paa, og ved detta steig Inntekterne dugeleg, og so bygde han ein stor Flote og …

      Ho gav Kaupmenner Einerett til ymse Slags Handel og fekk Folk i Landet til aa fabrikera mange Slags Ting, som dei lettare kunde kaupa fraa Utlandet, og Rikskassa gav ut mange Pengar til aa hjelpa desse Fabrikantarne og forbaud aa innføra slike Varur elder sette so høg Toll paa dei, at det var umogelegt aa innføra dei.

      Også side 199

      I andre bøker og planer
    • Internasjonale samfunnsforhold2 sider

      Difyr gav Magnus fleire av dei tyske Byarne «Fribrev» og lettad Handelen fyr dei med Norig.

      Dei tyske Byarne ved Nordsjoen og Østersjøen hadde gjort eit stort Samlag, Hanse-Samlaget; detta vart so stort, at sistpaa var 84 Byar med i det. Dei fekk all Handelen baade i Norig og Sverik og Danmark.

      I andre bøker og planer
    • Rettigheter og plikter2 sider

      Ingen fekk Lov til aa fara utor Landet fyrutan Lov av Kongen, elles misste han Eigedomen sin.

      1854 kom det ut ei Log um, at Menner og Kvinnur skulde erva likt, og same Aaret vart det vedteket, at alle, inkje berre Bønderne, skulde vera med i Heren, som Grunnlogi baud.

      I andre bøker og planer
  • Religion, livssyn og filosofi

    • Yggdrasil4 sider

      Det hev tri Røter, den eine i Brunnen Kver-gjelme, der Draken Nidhogg gneg paa Roti, den andre i Jotunheim i Brunnen hans Mime; der er det eine Augat hans Odin, som han sette i Pant til aa faa læra Visdom av Mime.

      Sameleids var Yggdrasil i den eldste Tid eit Bilæte paa Skyerne, men seinare paa Mannelivet.

      Også side 9, side 19

      I andre bøker og planer
    • Valhall3 sider

      Han hev ei stor Hall, som heiter Valhall.

      Daa trudde mange, at dei som fall i Slag elder merkte seg med Gjeirsodden paa Sottesengi (Gjeir er det same som Spjot), skulde koma til Odin i Valhall og vera Einherjar, og slaast kvar Dag, til dei fall, og livna uppatt um Kvelden og eta Flesk og drikka Mjød, men at dei, som døydde av Alderdom elder Sjukdom, skulde koma …

      Også side 33

      I andre bøker og planer
    • Loke2 sider

      Loke er av Jotunætt, men Fosterbror hans Odin. Han er fager, men vond og ful og gjer myket vondt fyr Æserne.

      … ned paa han. Sigyn, Kona hans, held ein Kopp under, men kvar Gong Koppen er full og ho slær han ut, dryp det i Andletet hans. Soleids ligg han til Ragnarok (Gude-Dauden, Domedag). Daa den gode Balder er burte, tek det vonde Yverhand i Himlen og paa Jordi. Brøder slæst, til dei døyr, det er ) I den eldste Tid …

      I andre bøker og planer
  • Litteratur

    Generelt2 sider

    Kongesogurne hans Klausson vart ei kjær Bok fyr Bønderne i fleire hundrad Aar og vekkte uppatt Minni fraa den gamle Stortidi.

    206 fyrste Gongen paa mange hundrad Aar, at ein norsk namnkjend Diktar skreiv paa Landsmaalet.

    I andre bøker og planer

    • Oversatt litteratur1 side

      Der er mange Bøker og, som er umsette fraa Latin og Fransk, religiøse Skrifter og Romanar ).

      I andre bøker og planer
    • Valg av forfattere og verk1 side

      229 Diktarar er dei meft namnkjende Conrad Nicolai Schwach («Mens Nordhavet bruser»), Simon Olaus Wolff («Hvor herligt er mit Fødeland»), Maurits Hansen, som skreiv mange Forteljingar, og Henrik Anker Bjerregaard («Sønner av Norge» og «Fjeldeventyret») Norig etter 1830.

      I andre bøker og planer
  • Natur, kropp og helse

    • Sykdom4 sider

      … mange, at dei som fall i Slag elder merkte seg med Gjeirsodden paa Sottesengi (Gjeir er det same som Spjot), skulde koma til Odin i Valhall og vera Einherjar, og slaast kvar Dag, til dei fall, og livna uppatt um Kvelden og eta Flesk og drikka Mjød, men at dei, som døydde av Alderdom elder Sjukdom, skulde koma til Hel.

      … stakk ihel dei som var sjuke og saarade, som han fann der, og i Byen kunde ein høyra, at dei bad fyr seg. Byen vart mest oydelagd, det gjekk fælt med Sjukdomar, og dei vantad baade Mat og Krut, og Naudi og Svulten aukad paa med kvar Dag. Daa Byen hadde voret kringsett i 6 Vikur, gjorde Svensken Stormlaup paa …

      Også side 193, side 215

      I andre bøker og planer
  • Geografi

    • Jordbruk1 side

      Næringsvegerne var Jordbruk, Feavl, Skytteri, Fiske og Handel.

      I andre bøker og planer
    • Samferdsel1 side

      Det var litet Samferdsel millom Norig og Skattlandi.

      I andre bøker og planer
  • Kunst, kultur og håndverk

    • Kunst1 side

      dei hadde teket til aa granska dei gamle greske og romerske Kunstverk og Skrifter, og Kunst og Vitenskap vart atterfødde.

      Dei hadde teket til aa granska dei gamle greske og romerske Kunstverk og Skrifter, og Kunst og Vitenskap vart atterfødde.

      I andre bøker og planer
  • Norsk språk

    • Rune1 side

      I den eldre Jarnalderen lagde dei fyr det meste Liki ubrende i Haug. Dei hadde ei Skrift, som dei kallad Runer, som dei hadde lagat fyr det meste etter det latinske elder eit annat sudeuropæisk Alfabet, og av Rune-Innskrifterne fraa 1

      I andre bøker og planer
• Ferdigheter og arbeidsmåter

  • Lesing1 side

    Fyrr hadde Gudstenesta gjenget paa Latin, men no vart fyrst Bibelen og sidan mange andre Bøker utgjevne paa Landsmaali i ymse Land, og Folki lærde aa lesa paa sine eigne Maalføre, og Upplysningi gjekk fram.

    I andre bøker og planer
  • Undervisning og arbeidsformer

    • Lek1 side

      Fredrik den femte, Son hans Kristjan, livde i Leik og Gleda og Lauslivnad, so han inkje vart gamall Han deilte ut Rang og Titlar.

      I andre bøker og planer
• Andre emner

  • Fenrisulven2 sider

    Med Jotungjenta Angerboda hev han tri Born: Fenrisulven, Midgardsormen og Hel.

    No kjem Loke og Fenrisulven laus, og Midgardsormen vrid seg i Jotun-Sinne og sym til Lands.

    I andre bøker og planer
  • Frigg2 sider

    Balder er Son til Odin og Frigg, Kona hans.

    Aasynjurne (elder Kvinne-Gudarne) er: Frigg, som bur i Fensalerne elder Søkkvabekk, Kona hans Odin.

    I andre bøker og planer
  • Frøy2 sider

    … fyrst Ufred med Wserne, men vart sidan forlikte med dei. Til Vanerne høyrde: Njord, som raader fyr Vind og Sjø. Han bur i Noatun utmed Sjøen og hev ein Son Frøy, som bur paa Alvheim og raader fyr Regn og Solskin. Han sender Fred og gode Aaringar, og gjer ingen Mann Harm. Han kjøyrer med Galten Gullinburste (Gullbust), som fer …

    Frøy gjeng mot Surt, men daa han hev selt Sverdet sitt, er han vaapnlaus og fell.

    I andre bøker og planer
  • Bankens bankerott i Danmark-Norge 18131 side

    … ho kunde, og Folk laut taka til Borkebraudet att. Paa denne Tidi gjekk Papirsetlarne so ned i Verde, at dei gav 1000 Papirdalar fyr ei Tunna Kveite og Banken gjorde Bankerot, 1813, og soleids misste mange alt det dei hadde. Den einaste Bergingi, Kong Fredrik den sette hadde, var Napoleon. Denne samlad alt det Mannskapet han kunde 9) Han var …

    I andre bøker og planer
  • Bronsealderen (Norge)1 side

    … Skip, som ein kann sjaa av «Helleristningarne» (elder Bergskrifti) dei kallar, som mange Stader er innhoggne paa Bergi, og som dei trur skriv seg fraa denne Tidi. Denne Tidi kallar dei Bronsealderen. Seinare, umkring Kristi Tider, budde her Folk, som hadde Reidskap og Vaapn av Jarn. Denne Tidi kallar dei Jarnalderen. I den eldre Jarnalderen lagde dei fyr det meste …

    I andre bøker og planer
  • Femtiårsfeiringen av samlaget mellom Norge og Sverige1 side

    Men denne Uvenskapen stod inkje lenge paa, og den fjorde November 1864, Femti-Aarsdagen etter Samlaget kom i Stand, var det Fest i baade Rike.

    I andre bøker og planer
  • Frøya1 side

    Frøya, Dotter hans Njord og Syster hans Frøy, raader fyr Elsk og Kjærleike.

    I andre bøker og planer
  • Gjenerobringen av Braatelands-Skansen1 side

    Herfraa kunde Svensken lett teket Byen Daa kom det Hjelp fraa hine Skansarne, Nordmennerne stormad fraa tri Kantar og etter ein heit Strid, som heldt paa ein Time, tok dei att Skansen.

    I andre bøker og planer
  • Gud (kristendommen)1 side

    Kong Olav fekk eit Øksehogg i det vinstre Beinet ovanfyr Kneet; daa hallad han seg upp mot ein Stein og bad Gud hjelpa seg.

    I andre bøker og planer
  • Hel (Lokes datter)1 side

    Hel bur i Helheim. Dit kjem daadlause og vonde Menner etter Dauden.

    I andre bøker og planer
  • Herredag i Trondhjem 15361 side

    Erkebispen vilde inkje godkjenna detta Valet, som inkje var loglegt, og tillyste ein Herredag i Trondhjem!) 1536.

    I andre bøker og planer
  • Idun1 side

    Idun, Kona hans Brage, gjøymer Gullepli, som Gudarne et av til inkje aa eldast.

    I andre bøker og planer
  • Krossferderne1 side

    … eit Stykke av Landet og grunnlagt eit kristet Rike der; men det vart hardt trengt av Muhamedanarne, og det laut stendigt draga nye Herar dit og hjelpa. Desse Ferderne kallad dei Krossferder, daa alle, som var med, fette ein raud Kross paa den høgre Oksli. Dei trudde, at detta var ei heilag Gjerning, og at kvar den, som fall paa …

    I andre bøker og planer
  • Krossferderne1 side

    … eit Stykke av Landet og grunnlagt eit kristet Rike der; men det vart hardt trengt av Muhamedanarne, og det laut stendigt draga nye Herar dit og hjelpa. Desse Ferderne kallad dei Krossferder, daa alle, som var med, fette ein raud Kross paa den høgre Oksli. Dei trudde, at detta var ei heilag Gjerning, og at kvar den, som fall paa …

    I andre bøker og planer
  • Møtet på Eidsvoll 16. februar1 side

    Daa Prinsen kom attende, kallad han fleire av dei beste Mennerne i Landet til eit Møte paa Eidsvoll (16de Febr.).

    I andre bøker og planer
  • Njord1 side

    … paa Jordi og i Himlen. Nokre av Gudarne kallad dei Vaner; dei hadde fyrst Ufred med Wserne, men vart sidan forlikte med dei. Til Vanerne høyrde: Njord, som raader fyr Vind og Sjø. Han bur i Noatun utmed Sjøen og hev ein Son Frøy, som bur paa Alvheim og raader fyr Regn og Solskin. Han sender Fred og gode Aaringar, …

    I andre bøker og planer
  • Oppdagelsen av sjøvegen til Austindia1 side

    … liksom fyrr. Det hadde den loggjevande og dømande Magti. Ved detta Leitet reiknar dei, at «den nyare Tid», dei kallar, tek til. Dei hadde nyleg funnet Amerika og Sjøvegen til Austindia. …

    I andre bøker og planer
  • Slaget ved Hemmingstedt1 side

    4000 Fiendar fall elder druknad, og Kongen og Broder hans kom seg med Naud undan.

    I andre bøker og planer
  • Steinalderen1 side

    … sjaa, at i den aller-eldste Tidi budde det Folk her, som hadde Reidskap og Vaapn av Bein og Stein, og livde av aa fiska og veida Dyr. Denne Tidi kallar dei Steinalderen. Seinare budde her Folk, som hadde Reidskap og Vaapn av Bronse, ei Blanding av Kopar og Tinn. Daa hadde dei fyr Skikk aa brenna Liki og leggja dei …

    I andre bøker og planer
  • Svartedauden1 side

    … Finnmarki og langt ned i Haalogaland Magnus gjorde fleire Herferder mot dei med norsk og svensk Hermagt, men hadde inkje vidare Framgang. Men den største Ulukka var «den store Mannadauden» elder «Svartedauden», som var so gruseleg, at det endaa gjeng Segner um han. Det var ei Pest, som kom fraa Asia og for herjande heile Europa rundt paa 8 Aar. …

    I andre bøker og planer
  • Trym (jotun)1 side

    Jotnen Trym hev stolet Tors-Hamaren og vil inkje gjeva han att, utan han fær Frøya til Kona.

    I andre bøker og planer
  • Tyr1 side

    Daa stakk Tyr Handi i Gapet hans, og daa let Ulven binda seg, men daa han inkje kunne slita seg laus, beit han Handi av Tyr.

    I andre bøker og planer
  • Vidar (ås)1 side

    Vidar hemner Odin og riv upp Kjeften paa Ulven.

    I andre bøker og planer
  • Ødeleggelsen av Najaden i Lyngør1 side

    … inkje helder, at Kongen sende upp Fregatten Najaden til aa verja den norske Havstrandi. Havstrandi trengde inkje til Verjing, naar berre Engelsmennerne fekk vera i Fred, og Engelsmennerne øydelagde Najaden i Lyngør 1812. Yver 200 Mann fall elder vart saarade der. I desse tronge Aari, daa Nordmennerne laut standa paa sine eigne Føter, aukad Fedralands-Kjærleiken og Fridomshugen paa. I 1809 …

    I andre bøker og planer

Personer

• Harald Hårfagre19 sider

  han vilde inkje skjera elder kjemba Haaret sitt, fyrr han hadde eignat til seg heile Norig med Skatt og Skyld, elder so vilde han døy.

  Også side 22, side 26, side 27, side 28, side 29, side 33, side 34, side 36, side 40, side 48, side 53, side 60, side 61, side 95, side 104, side 122, side 130, side 230

  I andre bøker og planer
• Olav den hellige14 sider

  Olav Haraldsfow oen heilage. 1016–1030.

  Også side 51, side 52, side 53, side 57, side 59, side 60, side 61, side 64, side 65, side 69, side 95, side 98, side 161

  I andre bøker og planer
• Olav Tryggvason12 sider

  Olav Tryggvason med sine 5 Skip til Agdenes

  Også side 42, side 44, side 46, side 47, side 50, side 51, side 52, side 60, side 61, side 64, side 202

  I andre bøker og planer
• Harald Hardråde11 sider

  Harald Sigurdsson var hardt saarad, men fekk Hjelp av ein Bonde

  Også side 69, side 70, side 71, side 73, side 74, side 75, side 81, side 86, side 98, side 104

  I andre bøker og planer
• Sigurd Jorsalfar10 sider

  ØOystein, Sigurd Jorsalafar og Olav. 1103–1130.

  Også side 82, side 83, side 87, side 88, side 92, side 98, side 104, side 110, side 166

  I andre bøker og planer
• Harald Blåtann9 sider

  Kong Harald Gormsson

  Også side 34, side 35, side 36, side 37, side 39, side 44, side 47, side 48

  I andre bøker og planer
• Håkon Håkonsson9 sider

  Haakon Haakonsson var fødd paa Garden Folkisberg (Folkenberg i Eidsberg i Smaaleni)

  Også side 108, side 109, side 110, side 111, side 112, side 113, side 114, side 167

  I andre bøker og planer
• Magnus den gode9 sider

  Olav siglde med nokre faa, som vart han true, inn i Tafjorden og gjekk i Land i Valdal, og derfraa for han Landvegen til Gardarike til Kong Jarisleiv, og hadde Son sin, Magnusø, med seg.

  Også side 59, side 60, side 68, side 69, side 70, side 71, side 73, side 110

  I andre bøker og planer
• Einar Tambarskjelve8 sider

  den gjæve Bogeskyttaren Ginar Tambeskjelvar;

  Også side 47, side 49, side 50, side 54, side 58, side 68, side 71

  I andre bøker og planer
• Eirik Blodøks8 sider

  Namnet Blodøks.

  Også side 27, side 28, side 30, side 32, side 34, side 59, side 60

  I andre bøker og planer
• Håkon Sigurdsson8 sider

  Haakon

  Også side 36, side 37, side 39, side 41, side 60, side 61, side 71

  I andre bøker og planer
• Eirik Håkonsson7 sider

  Eirik, Son hans, som Harald Gormsson hadde sett til Jarl i Vingulmark og Raumarike

  Også side 45, side 46, side 47, side 48, side 60, side 62

  I andre bøker og planer

Steder

• Norge104 sider

  Fraa Jarnalderen sinst det mange Merke baade i Norig og Sverik og Danmark.

  Også side 17, side 18, side 19, side 20, side 21, side 25, side 29, side 30, side 34, side 36, side 37, side 38, side 39, side 41, side 44, side 46, side 47, side 49, side 50, side 51, side 53, side 54, side 55, side 57, side 61, side 67, side 70, side 72, side 76, side 77, side 80, side 83, side 84, side 88, side 89, side 90, side 91, side 93, side 94, side 95, side 99, side 110, side 111, side 112, side 118, side 119, side 120, side 123, side 125, side 126, side 127, side 128, side 130, side 134, side 135, side 136, side 137, side 138, side 142, side 145, side 149, side 150, side 151, side 153, side 154, side 156, side 157, side 164, side 165, side 168, side 169, side 172, side 173, side 174, side 178, side 179, side 180, side 181, side 182, side 188, side 193, side 194, side 195, side 196, side 197, side 198, side 199, side 200, side 201, side 203, side 204, side 205, side 206, side 209, side 210, side 211, side 216, side 217, side 218, side 219, side 224, side 229, side 231

  I andre bøker og planer
• Danmark65 sider

  Fraa Jarnalderen sinst det mange Merke baade i Norig og Sverik og Danmark.

  Også side 17, side 18, side 20, side 30, side 32, side 37, side 44, side 48, side 55, side 67, side 68, side 73, side 83, side 88, side 101, side 115, side 118, side 119, side 123, side 126, side 128, side 129, side 130, side 133, side 143, side 144, side 146, side 149, side 152, side 154, side 156, side 159, side 167, side 169, side 172, side 173, side 175, side 178, side 179, side 181, side 182, side 183, side 184, side 193, side 194, side 196, side 198, side 199, side 200, side 201, side 204, side 205, side 206, side 208, side 209, side 210, side 216, side 218, side 221, side 224, side 226, side 228, side 231, side 233

  I andre bøker og planer
• Sverige45 sider

  Fraa Jarnalderen sinst det mange Merke baade i Norig og Sverik og Danmark.

  Også side 17, side 18, side 20, side 22, side 29, side 44, side 52, side 55, side 99, side 121, side 123, side 126, side 127, side 128, side 130, side 134, side 139, side 144, side 146, side 147, side 150, side 160, side 162, side 168, side 170, side 172, side 175, side 177, side 179, side 183, side 187, side 189, side 190, side 193, side 206, side 208, side 209, side 210, side 212, side 216, side 221, side 224, side 227, side 228

  I andre bøker og planer
• Trondheim31 sider

  Trondheim elder Trøndelagi

  Også side 22, side 28, side 29, side 36, side 43, side 47, side 49, side 50, side 57, side 69, side 76, side 77, side 78, side 84, side 90, side 91, side 93, side 99, side 100, side 101, side 106, side 109, side 120, side 125, side 139, side 140, side 153, side 161, side 169, side 186

  I andre bøker og planer
• England29 sider

  Folk fraa Danmark og Norig sette seg fast i England og gjorde Fred med Kong Alfred 878 og fekk Strandi fraa Tems til Skotland mot aa verja Landet mot andre Vikingar.

  Også side 19, side 28, side 29, side 30, side 48, side 51, side 54, side 55, side 61, side 66, side 67, side 68, side 74, side 76, side 82, side 95, side 119, side 125, side 126, side 150, side 199, side 201, side 206, side 209, side 210, side 221, side 227, side 231

  I andre bøker og planer
• Bergen27 sider

  Han grunnlagde Bjørgvin (Bergen), som snart vart den største Handelsplassen i Norig.

  Også side 77, side 84, side 88, side 91, side 93, side 101, side 108, side 109, side 110, side 120, side 124, side 125, side 129, side 134, side 141, side 142, side 146, side 150, side 159, side 161, side 162, side 164, side 165, side 198, side 200, side 205

  I andre bøker og planer
• Oslo21 sider

  Han grunnlagde Byen Oslo, daa han saag, at det kunde verta ein god Handelsplass her, og herifraa kunde han lettare hava eit Auga med Danmark.

  Også side 76, side 77, side 84, side 89, side 91, side 109, side 120, side 121, side 139, side 151, side 154, side 162, side 166, side 167, side 188, side 205, side 219, side 228, side 229, side 231

  I andre bøker og planer
• Island20 sider

  Nokre Vikingar funnet Island.

  Også side 25, side 43, side 62, side 63, side 73, side 77, side 85, side 91, side 111, side 112, side 117, side 126, side 150, side 155, side 157, side 167, side 180, side 199, side 207

  I andre bøker og planer
• København15 sider

  Fred millom baade Riki i Kjøbenhavn 1309

  Også side 129, side 141, side 145, side 149, side 152, side 153, side 165, side 175, side 177, side 180, side 198, side 206, side 209, side 210

  I andre bøker og planer
• Russland14 sider

  Ein Vikingfloff, truleg fraa Sverik, drog til Russland og skipad i Novgorod det russiske Riket 862, som dei kallad Gardarike.

  Også side 25, side 111, side 187, side 193, side 197, side 206, side 208, side 209, side 210, side 212, side 215, side 221, side 231

  I andre bøker og planer
• Europa13 sider

  i Europa

  Også side 66, side 82, side 84, side 93, side 125, side 126, side 157, side 179, side 202, side 208, side 210, side 227

  I andre bøker og planer
• Finnmark12 sider

  tok Skatt av Finnarne i Finnmarki

  Også side 39, side 42, side 111, side 113, side 125, side 142, side 166, side 167, side 169, side 195, side 199

  I andre bøker og planer

Verk

• Frostatingslogi2 sider

  Det fyrste, som vart uppskrivet, var Frostatingslogi under Magnus den gode, og dei islendske Logerne, daa Sigurd Jorsalafar livde.

  Også side 96

  I andre bøker og planer
• Sverres saga2 sider

  Soga hans Sverre vart uppskrivi under Tilsyn av Sverre sjølv

  Også side 114

  I andre bøker og planer
• Bergens Kapitelsbog1 side

  Absalon Pederson (døydde umkring 1574) skreiv Bergens Kapitelsbog

  I andre bøker og planer
• Danmarks Kyrkjehistoria (Erik Pontoppidan)1 side

  Danmarks Kyrkjehistoria

  I andre bøker og planer
• Danmarks og Norges Beskrivelse1 side

  som Danmarks og Norges Beskrivelse, Danmarks Riges Historie og mangfaldige andre.

  I andre bøker og planer
• Danmarks Riges Historie til Frederik den Tredjes død1 side

  Danmarks Riges Historie

  I andre bøker og planer
• Den eldre Edda1 side

  Denne Samlingi gjeng no under Namnet «den eldre Edda» (elder Sæmundar Edda).

  I andre bøker og planer
• Den franske Grunnlogi av 17911 side

  Grunnlogi av 1791

  I andre bøker og planer
• Den nordamerikanske Grunnlogi av 17871 side

  den nordamerikanske av 1787

  I andre bøker og planer
• Den yngre Edda1 side

  Edda, av Snorre Sturleson, er ei Slags Lærebok i Skaldekunst.

  I andre bøker og planer
• Det nye testamentet1 side

  Hans Mikkelsen umsette det nye Testamentet paa Dansk

  I andre bøker og planer
• Fjeldeventyret1 side

  «Fjeldeventyret»

  I andre bøker og planer