Læreplanatlas

Nasjonsbygging etter 1814 emne

18001850190019502000

Folkeskole og grunnskole

1834?–18891889?–1922N22?1922–1939N39?1939–1974M74?1974–1987M87?1987–1997L97?1997–2006LK06?2006–2020LK202020–
N25?1925–19391947?L60?1960–1971M71?1971–1974M85?1985–1987R94?1994–2006

Middelskole og realskole

1858?–18851885?–18971897?–19111911?–19211921?–19251925?–19501950?–19641964?–1973

Gymnas og videregående

1805?–18581858?–18851885?–18971899?–19111911?–19501950?–19641964?–19731973?–1976R76?1976–1994R94?1994–2006LK06?2006–2020LK202020–
1916?–1950Øk. gymnas 1964?1964–1973
? Brukstid ikke fastslått; anslått plassering
funnetikke i atlaset

I læreplanene

ÅrPlanUtdragFagSide
1885Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885)
«Literaturhistorien bør læses efter et kort Omrids, som især dvæler ved Fællesliteraturen og den norske Literatur efter 1814»
Norsks. 38 NB
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)
«Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheder.»
Histories. 53 NB · 1903
«Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november.»
Histories. 53 NB · 1903
1911Gymnasiet (1911)
«Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven)»
Histories. 104 NB
«Sammenfattende oversigt over hovedlinjene i literaturens utvikling fra de ældste tider av, mere utførlig for den norske literatur efter 1814.»
Norsks. 72 NB
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)
«Danske lensherrar og futar, danske bispar, dansk riksmål.»
Histories. 40 NB · 1922
«— Nasjonal renessanse. — (Soge, folkeminne, dikting, målstrev).»
Histories. 41 NB · 1922
1925Middelskolen (1925)
«i fedrelandshistorie til »Norge efter 1814«.»
Histories. 40 NB
«som innledning til »Norge efter 1814« gjennemgåes hovedtrekkene av vår borgerlige samfundsordning.»
Samfunnsfags. 40 NB
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Målreisinga — Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.»
Histories. 94 NB · 1939
Alle 30 utdrag
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«tiden etter 1830, med vekt på forståelse for språkpolitikk og målkløyving i Norge fram til våre dager»
Norsks. 28 NB · 1973
«Faktorer som kan ba påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer I ordforråd og ordbetydnioger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak.»
Norsks. 236 NB · 1974
«Under arbeidet med emner av mer språkpolitisk art må undervlsningen legges slik opp at ulike synspunktet kammer fram.»
Norsks. 234 NB · 1974
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74
«Generasjonsmotsetninger i samiske hjem forårsaket av fornorskingen av de unge.»
Histories. 186 NB · 1974
«Generasjonsmotsetningar i samiske heimar av di dei unge blir fornorska.»
Histories. 186 NB · 1980
1976Læreplan for den videregående skoleR76
«Morsmålet her i landet har to jamstelte offisielle skriftmål.»
Norsks. 120 NB · 1992
«tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar»
Norsks. 23 NB · 1976
«I samsvar med lov er bokmål og nynorsk likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune.»
Norsks. 107 NB · 1992
Alle 23 utdrag
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85
«Høyere opp i skolegangen bør elevene få lære om striden om et språkspørsmål og språkreisning i norsk historie.»
Norsks. 124 NB · 1986
«På ungdomstrinnet bør elevene få se mye språkhistorisk sammen på de faktiske årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk, d.v.s. målformene.»
Norsks. 126 NB · 1986
«Det er og eit overordna siktemål med planen å verne om samtaleforma og norsk talemål. Den norske skriftspråkkulturen skal haldast oppe i ei tid då»
Norsks. 111 NB · 1986
Alle 5 utdrag
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87
«Høyere opp i klassene bør elevene få høre om hvordan språk henger sammen med makt og avmakt, og om hvordan det har vært strid om»
Norsks. 143 NB · 1991
«Gjennom undervisningen i sidemålet skal elevene få kunnskap om den andre av de to likestilte målformene i norsk.»
Norsks. 145 NB · 1991
«Elevene bør få så mye språkhistorisk kunnskap at de forstår årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge.»
Norsks. 143 NB · 1991
Alle 4 utdrag
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94
«ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d. tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt»
Norsks. 10 NB · 1993
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97
«diskutere idear og krefter som førte til framvoksteren av nye nasjonalstatar i Europa, og til oppløysinga av unionen mellom Noreg og Sverige i 1905.»
Samfunnsfags. 184 NB · 1996
«finne ut korleis Noreg fekk grunnlova si i 1814 og korleis grunnlovsvedtaket har påverka utviklinga i landet vårt.»
Histories. 184 NB · 1996
«- undersøkje språkleg variasjon i Noreg, som til dømes dialektar og sosiolektar, og drøfte den språkpolitiske situasjonen.»
Norsks. 129 NB · 1996
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06
«- drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv»
Norsk
«- samtale om utviklingen av samisk språk og kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk»
Norsks. NOR1-03#kompetansemaal-KMS735 Udir · 2009
«- samtale om utviklingen av samisk kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk»
Norsks. NOR1-02#kompetansemaal-KMS707 Udir · 2008
Alle 26 utdrag
2020Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20
«• gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene i Norge, fornorskingspolitikken og de språklige rettighetene samer har som urfolk»
Norsks. 12 Udir · 2019
Alle 7 utdrag
Særskilte planer

Beslektet