Læreplanatlas

Nasjonsbygging etter 1814

Normalplan for folkeskolen (N39)

Nasjonsbygging etter 1814 · Historie · i planen: Soge
Nasjonsbygging etter 1814 · Historie
også i 1 annet eksemplar
1957 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
Nasjonsbygging etter 1814 · Historie
Nasjonsbygging etter 1814 · Historie · i planen: Soge

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen og heime. Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka. Tida etter 1814. 1. Maskinar og fabrikkar: Industriell revolusjon. Damp — James Watt — kol, jarn. Spinne- og vevemaskinar. Nye samferdslegreier. George Stephenson. Alt det nye kjem ikkje av seg sjølv, men …

også i 5 andre eksemplarer
1957 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
1962 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
1965 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
1948 · 2. opplag · eksemplar 2 Sitat markert på kildesiden
1964 · eksemplar 2 Sitat markert på kildesiden
Nasjonsbygging etter 1814 · Historie
Nasjonsbygging etter 1814 · Historie

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse. › 1. Litt om politiske og nasjonale frihetsbevegelser omkring

1. Litt om politiske og nasjonale frihetsbevegelser omkring 1830.

Nasjonsbygging etter 1814 · Historie · i planen: Heimstadlære
Nasjonsbygging etter 1814 · Historie · i planen: Soge
Nasjonsbygging etter 1814 · Historie
også i 1 annet eksemplar
1965 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
Nasjonsbygging etter 1814 · Historie · i planen: Soge

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

Nordmennene tek til å kjenna seg som eit serskilt folk.

Nasjonsbygging etter 1814 · Historie

Målreising og språkpolitikk

Målreising og språkpolitikk · Historie · i planen: Soge

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 — Olav Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk vert skriftmål i Noreg. d. Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei to rika. …

også i 2 andre eksemplarer
1940 Sitat markert på kildesiden
1947 Sitat markert på kildesiden
Målreising og språkpolitikk · Historie

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

93 bispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp. Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian 111 Olav Engobrektsson. Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge. d. Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er felles for de to rikene. En flåte for …

også i 4 andre eksemplarer
1939 Sitat markert på kildesiden
1957 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
1962 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
1948 · 2. opplag · eksemplar 2 Sitat markert på kildesiden
Målreising og språkpolitikk · Historie · i planen: Soge

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… (død 1892) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom-arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet. Målreisinga Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf. Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn. Thranittarrørsla dei fyrste arbeidarlaga. Røysterettskravet blir …