Riksforsamlingen på Eidsvoll emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. … og religiøse omraade (dogmet om pavens ufeilbarhed). Videnskaberne og kunsten. Næringsveie (kolonialpolitik) og fundsforhold (den sociale bevægelse). De nordiske riger efter 1814. a. Norge. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Pidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskelighed Forholdet mellem konge og storting. Bodøsagen. Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 24. 17de mai- | Historie | s. 53 NB · 1903 |
Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. | Historie | s. 53 NB · 1903 | ||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | III. Frihetstiden og den gustavianske tid. › 7. De nordiske riker efter 1814. a. Norge. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Riksforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheter. Forholdet mellem konge og storting. Bodøsaken. | Historie | s. 103 NB |
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «g. Kielfreden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17. mai 1814): Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova. Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord-Amerika» | Historiei planen: Soge | |
«g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvoll. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den» | Historie6. klasse. | |||
111. Rettleiing. De historiske minner fra heimstaden (bygda eller byen) og nærmeste grannebygder må barna få høre om. | Samfunnsfagi planen: HeimstadlæreHeimstadlære · 1.–3. klasse | s. 71 NB · 1948 | ||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t). › 7. Eidsvolls-forsamlingen. 7. Eidsvolls-forsamlingen. 8. Bønder og embetsmenn i første halvpart av det 19. årh. 9. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, m>d særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk. | Historiei planen: Samfunnsfag | |
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn Fra enevelde til folkestyre: Eneveldet i Frankrike. Den store franske revolusjon. Den amerikanske frihetskamp. Eidsvollsforsamlingen. Parlamentarismen. Demokratisk styresett. Valg. (Lengdesnitt). | SamfunnsfagVeiledende årsplaner · 7. klassetrinn | s. 204 NB |
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR (Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no. | SamfunnsfagRettleiande årsplanar · 7. klassesteget | |
«Fra enevelde til folkestyre: Eneveldet i Frankrike. Den store franske revolusjon. Den amerikanske frihetskamp. Eidsvollsforsamlingen. Parlamentarismen. Demokratisk styresett. Valg. (Lengdesnitt). » | Historiei planen: Samfunnsfag (7. klassetrinn) | s. 184 NB | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn … Post. Telefon. Telegraf. Aviser. Radio. Fjernsyn. Forskjellige slags postsendinger. Bruk av telefon. Et brevs vei fra avsender til mottaker e.l. som arbeidsoppgave. Utfylling av blanketter. Fritid og hobby: Foreninger. Idrettsplass. Kino. Teater. Bibliotek. Klassen danner en klubb, velger formann, styre etc, arrangerer klubbmøte. Hjemstedet i eldre tider: Den første bosetting på stedet. Hus, klær, redskaper, levevis. Tur til historiske steder | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (3. klassetrinn)Heimstadlære · 1.–3. klassetrinn | s. 173 NB | ||
| Alle 5 sitater |
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Rigsforsamlingen i Eidsvold» s. 28
Vis omtaler
- «en Rigsforsamling paa Eid svold» s. 52
Vis omtaler
- «Rigsforsamlingen paa Eidsvold fra 10de April til 19de Mai 1814» s. 23
Vis omtaler
- «rigsforsamlingen paa Eirdsvold» 1884 s. 154
- «rigsforsamlingen paa Eidsvold» 1888 s. 151
- «rigsforsamlingen paa Eidsvold, som samledes 1ode april.» 1888 s. 151
- «omtrent 20 været med i rigsforsamlingen paa Eidsvold» 1888 s. 153
Vis omtaler
Viser 3 av 6 omtaler.
- «Da han vendte tilbage fra denne snarreise, sammenkaldte han den 16de februar paa Eidsvold flere af Østlandets mest ansete mænd.» s. 11
- «Man enedes da om, at der paa FEidsvold skulde sammenkaldes en rigsforsamling.» s. 12
- «sammenkaldte han den 16de februar paa Eidsvold flere af Østlandets mest ansete mænd.» s. 11
Vis omtaler
- «Rigstinget paa Eidsvold.» 1888 s. 84 · 1891 s. 85
Vis omtaler
- «I april 1814 kom rigsforsamlingen paa Eidsvold sammen.» s. 316
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 7 omtaler
Vis omtaler
Viser 4 av 7 omtaler.
- «Den 10de april mødte rigsforsamlingen paa Eidsvolds jernverk — i «Eidsvoldsbygningen» —, og dermed aabnedes det mindeværdigste møde i hele Norges historie.» 1900 s. 114 · 1902 s. 115
- «Fra amter og byer, fra hær og flaade var valgt 112 udsendinge, deraf over halvdelen embedsmænd.» 1900 s. 114
- «rigsforsamlingen paa Eidsvold» 1900 s. 122 · 1902 s. 123
- «Den sterke bondeforgudelse fra det 18de aarhundrede, som ogsaa viste sig paa rigsforsamlingen paa Eidsvold, hørte snart op» 1902 s. 123
Vis omtaler
- «Eidsvollsmennerne samla seg den I Ode aprili Eidsvolls kyrkja. Dei bad Gud um hjelp til det vigtige arbeide dei no hadde fenge. Det var 112» s. 74
Vis omtaler
- «dei skulde halda eit riksting paa Eidsvoll til aa faa i stand ein grunnlov.» s. 73
Vis omtaler
Viser 3 av 4 omtaler.
Vis omtaler
- «indkaldte en riksforsamling til at møte paa Eids v old for at bestemme landets skjæbne.» s. 38