Læreplanatlas

Sigurd Jorsalfar person (1090–1130)

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Sigurd Jorsalfare (død 1130) og Øystein. Sigurd og norske stormenn med han drog på krossferd.»
Historiei planen: Soge
«e. Sigurd Jorsalfar (død 1130) og Øystein: Sigurd og norske stormenn med ham drog på korstog. Øysteins arbeid heime»
Historie
«Den verden Gregor VII og Sigurd Jorsalfar kjente.»
Historie1957 s. 87 NB
Alle 15 sitater

I lærebøkene

  1. Vis omtaler

    Viser 9 av 17 omtaler.

  2. Vis omtaler
    • «Sigurd erhvervede sig ved sin Færd Berømmelse og Tilnavnet Jorsalafar.» s. 8
  3. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Sigurd Jorsalefarer... Harald Gille ........ Signred Slemmedegn « » 157. Erling Skakke» side
    • «Kong Sigurd» s. 146
    • «Sigurd Jorsalefarer.» s. 145
  4. Vis omtaler
    • «Sigurd Jorsalefarer, Øystein og Olaf regjere derpaa sammen» 1851 s. 7
    • «Sigurd Jorsalefarer» 1851 s. 7 · 1862 s. 12
    • «Sigurd Jorsalefarers Død» 1851 s. 9
    • «Sigurd reiser 18 Aar gammel med 60 Skibe til Jerusalem» 1862 s. 12
    • «Borgerkrigene, som begyndte ved Sigurd Jorsalefarers» 1862 s. 15
  5. Vis omtaler
    • «Han efterlod sig tre Sønner, blandt hvilke Sigurd med en betydelig Hær og Flaade gjorde et Tog til det hellige Land, hvilket forskaffede ham Tilnavnet» 1852 s. 21
    • «Sigurd gjorde med en betydelig Hær vg Flaade et Tog til det hellige Land.» 1858 s. 21
    • «Sigurd døde efter 29 Aars Regjering i Oslo 1130.» 1858 s. 21
  6. Vis omtaler
    • «Fire Aar efter Magnus's Fald sejlede da Kong Sigurd med 60 Skibe fra Norge; han hilste først paa den engelske Konge, rejste saa langs Sjøkanten» s. 54
    • «En Vinterkveld var Øystejn og Sigurd sammen i Gjestebud paa en af Øystejns Gaarde.» s. 55
    • «Kong Sigurd med 60 Skibe fra Norge» s. 54
  7. Vis omtaler

    Viser 5 av 8 omtaler.

    • «Sigurd Jorsalefarer) 1103–30.» 1872 s. 173 · 1877 s. 174
    • «Magnus Barfot Øijtein – Sigurd Jorsalafarer – Olav Haralb Gille» 1874 s. 30
    • «Øistein, Sigurd Jorsalafarer og Olav (1103 –30), Magnus Barfots Sønner, fik Kongedømmet efter Faderens Død.» 1874 s. 32 · 1877 s. 32
    • «Ogsaa i Norge fik mange Lyst til at drage til det hellige Land, og det blev bestemt, at Sigurd skulde være Anfører paa Toget, men» 1874 s. 32
    • «lod Kong Sigurd ham gaa over ni gloende Plogjern. Harald bestod Prøven, og Sigurd erkjendte ham for sin Broder» 1877 s. 33
  8. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «Sigurd Jorsalafare» s. 2
    • «Sigurd Jorsalafare .1108—1130» s. 2
    • «Erling var gift med en Datter af Sigurd Jorsalafare» s. 11
  9. Vis omtaler
    • «Sigurd Jorsalafare .1103—1130» s. 2
    • «Sigurd Jorsalafare» s. 2
    • «Kong Sigurd med sin Flaade fra Norge» s. 32
  10. Vis omtaler

    Viser 3 av 15 omtaler.

    • «Sigurd Jorsalafar» s. 81
    • «ØOystein, Sigurd Jorsalafar og Olav. 1103–1130.» s. 81
    • «Etter detta fekk Sigurd Tilnamnet Jorsalafar» s. 83
  11. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «Øistein, Sigurd Jorsalafar og Olav. 1103—1180.» s. 40
    • «Sigurd lod Harald gaa barbenet over:9 gloende plogjern!), og da fødderne var uskadte, godkjendte Sigurd Harald som sin halvbroder.» s. 42
    • «Han var søn af Erling Skakke) og Kristina, som var datter af Sigurd Jorsalafar.» s. 45
  12. Vis omtaler
    • «Norges konge Sigurd Jorsalfarer» s. 49
    • «Sigurd Jorsalfarer» s. 49
    • «Sigurd Jorsalfarers datter» s. 50
  13. Vis omtaler

    Viser 6 av 8 omtaler.

    • «6. Øistein og Sigurd Jorsala-fare. Efter Magnus's fald blev hans sønner Øisteim og Sigurd konger i Norge ).» 1884 s. 40
    • «Efter Magnus's fald blev hans sønner Øisteim og Sigurd konger i Norge ).» 1884 s. 40
    • «Sigurd tilnavnet /orsala-fare (Jerusalemsfarer)» 1884 s. 41
    • «Sigurd Jorsalfares korstog.» 1888 s. 170
    • «Øistein og Sigurd Jorsala-fare.» 1888 s. 40
    • «Sigurd Jorsala-fares datter» 1888 s. 42
  14. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «Øistein, Sigurd Jorsalafarer og Olav (1103—980). Magnus Barfots sønner, fik kongedømmet efter faderens død.» s. 33
    • «Ved Sigurd Jorsalafarers død afbrydes denne lykkelige tid.» s. 34
    • «Sigurd erkjendte ham for sin broder,» s. 34
  15. Vis omtaler

    Viser 6 av 13 omtaler.

    • «Efter Magnus blev hans sønner Sigurd og Øistein konger. I deres tid kom korstogene igang.» 1888 s. 38
    • «Erling var af god æt og gift med Sigurd Jorsalefarers datter Kristina.» 1888 s. 47
    • «Sigurd seilede fra Norge med 60 skibe og 10000 mand.» 1888 s. 39
    • «der badede Sigurd sig» 1891 s. 38
    • «Sigurd seilede fra Norge med 60 skibe og 10 000 mand.» 1891 s. 38
    • «Kong Sigurd sagde til sine mænd» 1891 s. 38
  16. Vis omtaler

    Viser 6 av 34 omtaler.

    • «Daa samlad kongarne ein flote paa 60 skip og 10,000 utvalde stridsmenner, som alle ihop var friviljuge, og Sigurd vart hovding.» 1890 s. 85
    • «byen Sidon» 1890 s. 86
    • «Sigurd vart hovding.» 1890 s. 85
    • «Øystein, Sigurd Jorsalafar og Olav.» 1906 s. 71
    • «daa Sigurd Jorsalafar livde (1117).» 1906 s. 73
    • «Sigurd Jorsalafar hadde tvo born» 1906 s. 74
  17. Vis omtaler
  18. Vis omtaler
    • «Sigurd Jorsalefare» s. 14
  19. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «Blandt dem var kong Sigurd Jorsalfare af Norge, som hjalp til at indtage Sidon.» s. 32
    • «kong Sigurd Jorsalfare af Norge» s. 32
    • «Den ene af Magnus's sønner, Sigurd, drog i 1107 med en flaade paa 60 skibe paa korstog til det hellige land.» s. 94
  20. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «kong Sigurd Jorsalfare af Norge, som hjalp til at indtage Sidon.» s. 42
    • «Blandt dem var kong Sigurd Jorsalfare af Norge, som hjalp til at indtage Sidon.» s. 42
    • «Efter Sigurd Jorsalfare» s. 129
  21. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «Øystein, Sigurd Jorsalfare, Olav, Harald Gille, Sigurd Slembe(?» s. VII
    • «Sigurd Jorsalfare,» s. VII
    • «blandt dem var kong Sigurd Jorsalfare af Norge» s. 76
  22. Vis omtaler
    • «Kong igen mellem Øistein og Sigurd Jordsalafarer» s. VII
    • «Sigurd Jorsalafarer» s. 61
  23. Vis omtaler

    Viser 5 av 16 omtaler.

    • «Sigurd Jorsalafar» 1896 s. 34 · 1900 s. 36
    • «Øystein og Sigurd Jorsalafar (1103—930) vart kongar etter Magnus Berrføtt, far deira.» 1896 s. 34
    • «Sigurd hjelpte kongen til aa taka byen Sidon, og so drog han til Konstantinopel.» 1896 s. 35
    • «og det vart avgjort, at Øystein skulde styralande og Sigurd vera hovding for krossfararane. Med 60 skip for han fraa Norig.» 1900 s. 35
    • «Sigurd Jorsalafar» 1900 s. 38
  24. Vis omtaler

    Viser 3 av 15 omtaler.

    • «kong Sigurd Jorsalfare af Norge» s. 91
    • «Kun Peter af Amiens med 40,000 mand kom frem til Konstantinopel.» s. 89
    • «blandt dem var kong Sigurd Jorsalfare af Norge, som hjalp til at indtage Sidon.» s. 91
  25. Vis omtaler

    Viser 6 av 12 omtaler.

    • «Sigurd Jorsalfarer (1093 —1130).» 1900 s. 33
    • «Erling SkaMe 1 ) havde øget sin anseelse ved ai egte en datter af Sigurd Jorsalfarer» 1900 s. 35
    • «100 stormfulde aar med borgerkrig og ødelæggelser fulgte paa Sigurd Jorsalfarers død.» 1900 s. 34
    • «I de første 50 aar efter Sigurd Jorsalfarers død» 1902 s. 34
    • «Sigurd Jorsalfarer» 1902 s. 35
    • «Erling Skakke 1 ) havde øget sin anseelse ved at egte en datter af Sigurd Jorsalfarer, og havde med hæder gjort et jorsaltog.» 1902 s. 35
  26. Vis omtaler

    Viser 3 av 10 omtaler.

    • «Daa han kom til Spania og Portugal, hjelpte han dei kristne og slo muhammedanarane, kvar han møtte dei.» s. 35
    • «Sigurd hjelpte kongen til aa taka byen Sidon,» s. 35
    • «Sigurd tok landvegen gjenom Ungarn og Tyskland til Danmark.» s. 35
  27. Vis omtaler

    Viser 3 av 8 omtaler.

    • «Magnus Barfot, Øistein og Sigurd Jorsalfarer 49» s. 49
    • «Magnus Barfots sønner var den kloge og fredelige Øistein og den ærelystne Sigurd.» s. 50
    • «Øistein og Sigurd Jorsalfarer» s. 51
  28. Vis omtaler

    Viser 5 av 15 omtaler.

    • «Øystein og Sigurd Jorsalafar (1103–30) vart kongar etter Magnus Berrføtt, far deira» 1904 s. 35 · 1910 s. 56
    • «Sigurd Jorsalafar» 1904 s. 35
    • «Etter Sigurd Jorsalafar vart Magnus, son hans, konge.» 1904 s. 37
    • «Magnus Blinde og Harald Gille (1130—36). Etter Sigurd Jorsalafar vart Magnus, son hans, konge.» 1910 s. 58
    • «Harald vart no godkjend som kongsson; men han laut sverja at han ikkje skulde krevja kongedøme, so lenge Sigurd eller Magnus, son hans, livde.» 1910 s. 58
  29. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Sigurd Jorsalefarer og Øistein.» s. 46
    • «Erling var af god æt og gift med Sigurd Jorsalefarers datter Kristina.» s. 57
    • «Kong Sigurd sagde til sine mænd, at de skulde ride stolteligen ind i byen» s. 47
  30. Vis omtaler
    • «Sigurd Jorsalfare» s. 16
    • «Sigurd Jorsal-fare» s. 4
    • «Siden kaldtes han med tilnavnet Jorsalfare (Jerusalemsfarer).» s. 15
  31. Vis omtaler

    Viser 3 av 11 omtaler.

    • «Magnus Barfot, Øistein og Sigurd Jorsalfarer (1093—1130).» s. 55
    • «Magnus Bar fots sønner var den kloke og fredelige Øistein og den ærelystne Sigurd.» s. 55
    • «100 stormfulde aar med borgerkrig og ødelæggel- ser fulgte paa Sigurd Jorsalfarers død.» s. 57
  32. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «Øystein og Sigurd Jorsalafar (1 103—30) blev konger efter Magnus Barfot*).» s. 49
    • «Sigurd Jorsalafar» s. 49
    • «Siden blev han kaldt Jorsalafar efter Jorsal, det er Jerusalem.» s. 50
  33. Vis omtaler
    • «Sigurd Jorsal-f are» s. 4
    • «Øistein og Sigurd Jorsal-fare. Harald Gille.» s. 32
    • «Sigurd Jorsal-fares datter» s. 35
  34. Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «Sigurd Jorsalfar.» s. 44
    • «Øistein og Sigurd Jorsalfar.» s. 44
    • «På grunn av dette tog fikk Sigurd tilnavnet Jorsalfar (Jerusalemsfarer).» s. 45
  35. Vis omtaler

    Viser 3 av 11 omtaler.

    • «Siden kalte de ham Sigurd Jorsalafare.» s. 47
    • «Sigurd Jorsalafares inntog i Miklagard.» s. 48
    • «Så seilte Sigurd til Miklagard» s. 48
  36. Norges historie 1934 8 omtaler
    Vis omtaler

    Viser 3 av 8 omtaler.

    • «Da Magnus Berrføtt var falt i Irland, seilte Sigurd, sønnen hans, tilbake til Norge med krigsflåten.» s. 47
    • «Sigurd Jorsalfar» s. 47
    • «Sia ble han kalt Sigurd Jorsalfar.» s. 48