Kunnskap om samfunnsordenen emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
? Brukstid ikke fastslått; anslått plassering
funnetikke i atlaset
I læreplanene
| År | Plan | Utdrag | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1885 | Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885) | «Under det hele Kursus (i Middelskolen saavelsom i Gymnasiet) maa Læreren bestræbe sig for at udvikle og klargjøre Elevens Opfetning af Samfundsmyndigheder og Samfundspligter under» | Historie | s. 17 NB |
«I Nordens Historie, der kan læses efter den i Middelskolen benyttede Fremstilling, bør man medtage endel der oversprungne eller mindre paagtede Partier, Samfundsforholdenes og Samfundsmyndighedernes» | Historie | s. 45 NB | ||
| 1889 | Departementets modellplan for landsfolkeskolen (1889) | «2. 2den afdeling: Fedrelandets historie i fortællinger, lenyttet til en Jcortfattet lærebog tilligemed grundtræk- Icene af vor samfundsordm.» | Historie | s. 13 NB |
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | «Grundloven.» | Historie | s. 53 NB · 1903 |
«2. Stortinget.» | Historie | s. 54 NB · 1903 | ||
«Magtens fordeling mellem konge og storting.» | Historie | s. 55 NB · 1903 | ||
| Alle 112 utdrag | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | «I. Forfatningens grundtræk.» | Historie | s. 104 NB |
| Alle 17 utdrag | ||||
| 1911 | Middelskolen (1911) | «Maalet for undervisningen i middelskolen er »kjendskap til hovedtrækkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fædrelandets vedkommende; kjendskap til vor borgerlige samfundsordning«.» | Historie | s. 83 NB |
«Klasse IV. Den nyere historie læses til ende. Hovedtrækkene av den borgerlige samfundsordmng.» | Historie | s. 86 NB | ||
| 1916 | Landsgymnaset (1916) | «I historie: Fyldigere kjendskap til de mere fremtrædende partier av oltidens, fædrelandets, Frankrikes, Tysklands og Englands historie, utførligst for tiden fra den franske revolutlon, Norges» | Historie | s. 4 NB |
| 1921 | Treårig middelskole (1921) | «Målet for undervisningen i middelskolen er «kjennskap til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende; kjennskap til vår borgerlige samfundsordning«.» | Historie | s. 4 NB |
«3dje klasse: Man leser hvad der står tilbake av verdenshistorien og fedrelandshistorien; som innledning til »Norge efter 1814« gjennemgås hovedtrekkene av vår borgerlige samfundsordning.» | Historie | s. 5 NB | ||
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | «Staten og kyrkja skipa (1030 —1130).» | Historie | s. 39 NB · 1922 |
| Alle 13 utdrag | ||||
| 1925 | Middelskolen (1925) | «Klasse III (3 timer ukentlig): Man leser hvad der står tilbake av verdenshistorien og fedrelandshistorien; som innledning til »Norge efter 1814« gjennemgåes hovedtrekkene av vår» | Historie | s. 40 NB |
| Alle 4 utdrag | ||||
| 1925 | Normalplan for byfolkeskolen (N25) | «3. grunndragene i samfundsordningen vår.» | Historie | s. 34 NB |
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods sume av dei blir kalla småkongar.» | Historie | s. 87 NB · 1964 |
«a. Einvelde 1660.» | Historie | s. 92 NB · 1947 | ||
«2) Det vert reist krav om ei ny lov om opplæringa og arbeidstida for næmingar: Framlegg vert gjort til Stortinget — sendt riksstyret til utgreiing» | Historie | s. 96 NB · 1947 | ||
| Alle 291 utdrag | ||||
| 1947 | Framhaldsskolens plan (1947) | «Ein tek for seg samfunnet som det no er og går inn på heim og huslyd, land og folk, arbeid og produksjon, kommune- og statsstyring,» | Samfunnsfag | s. 25 NB · 1948 |
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | «Samfunnslæren skal gi kjennskap til Norges statsforfatning og stats- og kommuneforvaltning og til de viktigste elementer av samfunnsøkonomien.» | Samfunnsfag | |
«På grunnlag av lover og bladordskifte kan elevane få oppgåver om næringslovgjeving, næringsorganisasjonar, høvet mellom arbeidar og arbeidsgjevar.» | Samfunnsfag | s. 72 NB · 1950 | ||
«I samfunnslære brukes en godkjent lærebok på omkring 75 sider, noenlunde likt fordelt på 1) statsforfatningen, 2) stats- og kommuneforvaltningen og 3) samfunnsøkonomien.» | Samfunnsfag | s. 66 NB · 1950 | ||
| Alle 21 utdrag | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | «1. Domstoler og straffesystem. Ungdomskriminalitet.» | Historie | s. 153 NB · 1966 |
«7. Sosialpolitikk, trygder.» | Historie | s. 154 NB · 1966 | ||
| Alle 33 utdrag | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | «Rettssamfunnet: lover, lovbrudd, straff.» | Samfunnsfag | s. 230 NB |
«Skolen skal gi en bred orientering om vårt demokratiske styresett og om hvordan saker fremmes og behandles i ulike organer.» | Samfunnsfag | s. 202 NB | ||
«Reinholdsverk (søppelkasser, tømming, gatefeiing og rydding) .» | Samfunnsfag | s. 226 NB | ||
| Alle 61 utdrag | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Straffesaker, sakens gang» | Historie | s. 103 NB · 1973 |
| Alle 40 utdrag | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | «Politivesen (trafikk, ulykker, ro og orden, forbrytelser) .» | Historie | s. 207 NB · 1974 |
«Helsestell og sosialpolitikk: Helsearbeid. Trygder. Barnehager. Eldreomsorg. De funksjonshemmede. Alkoholproblem. Narkotikamisbruk.» | Historie | s. 186 NB · 1974 | ||
«Sosiale tiltak i velferdsstaten. (Barnekontroll, helse- og tannlegeteneste i skolen, sjukehus, eldreomsorg, trygdeordningar.)» | Historie | s. 211 NB · 1974 | ||
| Alle 136 utdrag | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | «- Oppbygginga av reaksjonssystemet (politi, domstolar, fengsel osv.)» | Samfunnsfag | s. 137 NB · 1991 |
«— Forvaltninga og den einskilde» | Samfunnsfag | s. 142 NB · 1992 | ||
«En presenterer viktige aktører og kanaler i vårt politiske system: partiene og hva de står for, valg, politiske styringsorgan, organisasjonene, mediene, utenomparlamentarisk systemet Partiene virksomhet.» | Samfunnsfag | s. 378 NB · 1992 | ||
| Alle 140 utdrag | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | «En må skape innsikt i hvordan politiske beslutninger treffes, og hvordan politiske organer, interesseorganisasjoner o.l. har innflytelse på utformingen av samfunnet og den enkeltes liv.» | Historie | s. 216 NB · 1986 |
«Partier og regjeringer.» | Historie | s. 215 NB · 1986 | ||
| Alle 42 utdrag | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | «- å gjøre elevene kjent med hva et samfunn er, hvordan det utvikles og virker, og hvordan vår hverdag og våre livsvilkår blir formet» | Samfunnsfag | s. 228 NB · 1991 |
«Elevene må få innsikt i ulike samfunnssektorer og i samspillet mellom sektorene, med sikte på at de skal forstå samfunnet som helhet.» | Samfunnsfag | s. 229 NB · 1991 | ||
| Alle 19 utdrag | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | «2b kunne gjøre rede for det parlamentariske prinsipp og diskutere hvordan dette prinsippet praktiseres i vårt politiske system» | Samfunnsfag | s. 7 NB · 1996 |
«4b kunne sammenligne styresettet i de nordiske land med land fra ulike verdensdeler» | Samfunnsfag | s. 8 NB · 1996 | ||
«7c ha kjennskap til hvordan den norske velferdsstaten blir finansiert, er bygd opp administrativt og hvordan den styres politisk» | Samfunnsfag | s. 12 NB · 1996 | ||
| Alle 26 utdrag | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | «Samfunnskunnskap tek for seg politikk og sosialisering og viser korleis samfunnet treng reglar og lover, organisering og styring for å kunne fungere.» | Samfunnsfag | s. 177 NB · 1996 |
«undersøkje kva politiske parti, Sameting, Storting og regjering, Forsvaret, viktige organisasjonar og massemedia arbeider med.» | Historie | s. 186 NB · 1996 | ||
«- setje seg inn i politiske tilhøve og styringsordningar i Europa og andre verdsdelar og gjere seg kjende med internasjonale samarbeidsorgan i Europa og verda» | Historie | s. 187 NB · 1996 | ||
| Alle 23 utdrag | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | «- gjøre rede for viktige norske og samiske politiske institusjoner og organer og forklare hvilke funksjoner de har» | Samfunnsfag | s. POS1-01#kompetansemaal-KMS226 Udir · 2006 |
«Hovedområdet velferdsstat og menneskerettigheter handler om velferdsstatens prinsipper, lover og politiske styring, og velferdsstatens utfordringer i nåtid og framtid.» | Samfunnsfag | s. POS1-01#programfag Udir · 2006 | ||
«- beskrive og forklare forskyvninger i makt og innflytelse mellom politiske institusjoner og aktører i moderne samfunn» | Samfunnsfag | s. POS1-02#kompetansemaal-KMS1129 Udir · 2016 | ||
| Alle 23 utdrag | ||||
| 2020 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | «Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn?» | Historie | s. 3 Udir · 2019 |
| Alle 16 utdrag |
Særskilte planer
- M87 – samiske planer 18 utdrag
- R94 – samiske planer 1 utdrag
- Det samiske læreplanverket (L97S) 11 utdrag
- LK06 – samiske planer 11 utdrag
- LK20 – samiske planer 10 utdrag
- LK20 – voksne 2 utdrag