Kunnskap om samfunnsordenen

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem? Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem?

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk

- Tendensen til å løse konflikter utenom domstolene

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk

- Tvangsmakten bak retten

- Kommune: lokalpolitikk og rikspolitikk, lokalt selvstyre, kommunale institusjoner og valg, interkommunalt samarbeid, fylkeskommuner

Partier: Historisk utvikling, ett-partisystem og flerpartisystem, partienes struktur og funksjon

SAMFUNNSFAG › D. Kriminologi

- Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll

Veksten i statens aktivitet og i krav til borgerne

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk › 1. Privatrett

- Tvistemål

FAGPLANER FOR SAMFUNNSFAGLIG LINJE › pensum for annen klasse.

87 3 forståelse for de forutsetninger som ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform en kritisk og vurderende holdning til samfunnsspørsmål, samtidig forståelse for andre samfunns og kulturers særpreg og toleranse overfor annerledes tenkende impulser som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet innblikk i problemstillinger og arbeidsmetoder …

C. Politiske institusjoner, myndighetsorganer - Nasjonalforsamlingen: organisasjon og arbeidsmåte, hvordan lovgivningsfunksjonene, bevilgningsfunksjonene, kontrollfunksjoner og løsning av

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk › 1. Privatrett

-Kontrakter - kjøpslov (avbetalingskontrakter) — Erstatning og ansvar

SAMFUNNSFAG › C. Naturlandskapet › 2. Sosialpolitikk

- Skolens oppgaver Utdanningssamfunnet Aktuell skoiedebatt U. Individet i yrkeslivet Arbeidsforhold: arbeidstid, ferier, lønnssystemer, arbeider - funksjonær - overordnet, «edinnflytelse, trivsel, halse, peivjlarproblerr.et De ulike parters interesser (arbeidsgiver og arbeidstaker, myndigheter etc.) Kvinnen i arbeidslivet, likelørmsprobiesnet Yrkesetikk Forbrukernes interesser - Varefakta - Forbrukerrådet S. Saxfunnsøkonoai En kort beskrivelse av samfunnsøkonomien Produksjon og forbruk, varer og tjenester Viktige samlebegreper Penger og …

- Regjeringen: forholdet til partier og politikere, til statssjef, til nasjonalforsamlingen, til forvaltningsmyndigheter. Formell og reell myndighet. Parlamentariske og ikke-parlamentariske systemer.

Oversikt over utdanningssystemet i Norge

- Begrepene nasjon, stat, myndigheter, politikk

- Andre organisasjoner: Organisasjoner i arbeids- og næringsliv, sosiale, humanitære og religiøse organisasjoner. Deres forhold til offentlig myndigheter og politikk.

- Synspunkter på statens makt og andre maktsentra i samfunnet. Ideologier

legger vekt på samspillet mellom dem og på de faktiske beslutningsprosesser i samfunnet.

- Statens natur og oppgaver: rettsstat, velferdsstat, demokrati og diktatur. Grunnlovens vern mot misbruk av statsmakt

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Elevene bør ved selvsyn få anledning til å sette seg inn i hvordan bygda eller byen blir styrt.

Bystaten

- Forvaltningen: departementer, direktorater og embetsverk, utforming av politikk på den ene side, gjennomføringen på den annen. Kontroll med forvaltningen, hvorfor og hvordan

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie

- Utvikling not territorial statar

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie

… Forfatningsutvikling i nabolandene Unioner» …

Konge og storting - parlamentarisme - partier

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Elevene må få en forståelse av at skolen er en del av det sterre samfunnet, at den er avhengig av midler som samfunnet stiller til rådighet og som skolesamfunnet har ansvar for.

- Lensvesenet - ridderen og borgen

- Fra ættesamfunn til stater

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Skolesamfunnet kan administreres autokratisk slik at alle vesentlige beslutninger foretas av rektor alene eller i samråd med lærere (autokratisk modell). På den annen side kan beslutninger fattes ved stemmegivjng der alle stemmer (elevens, lærerens, vaktmesterens, rektors) teiler likt (referendum -modell).