Kunnskap om samfunnsordenen

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

En må skape innsikt i hvordan politiske beslutninger treffes, og hvordan politiske organer, interesseorganisasjoner o.l. har innflytelse på utformingen av samfunnet og den enkeltes liv.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper på frammarsj. Krig, okkupasjon og frigjøring. Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer. Verden og Norge: Norges plass i Norden. Europa, verden – samarbeid og problemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra. Barn, kvinners og menns livssituasjon: Endringer gjennom …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

… samfunnet i endring. Politiske organ - avgjerder og makt: Styringsorgan. Politiske parti. Interesseorganisasjonar. Folkerørsler. Avgjerdsprosessar. Maktfordeling. Rettstryggleik: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettar. Rettane til barn og unge. Ombodsordningane. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideologiar. Einskildmennesket og politiske avgjerder: Verknader av og innverknad på politiske avgjerder. Medansvar, medstyring, rettar og plikter. Jamstelling. Skole- og lokaldemokrati.

Mål

Undervisninga må ikkje verte ei institusjonslære der samfunnsoppbygging og anna vert behandla på eit heilt teoretisk plan.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet må gi en bred orientering om vårt demokratiske styresett og hvordan det har utviklet seg.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Demokratisk frihet, rettigheter og plikter: Styringsorganer i skolen og lokalsam- funnet.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Det bør trekkes sammenligninger med styreformer i andre land.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvik- ling, folke flyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvik- ling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen. Samefolket: Samenes situasjon i den norske nasjonalstat. Næringsgrunnlag og boset- ning. Næringsliv og yrker. Sentrale kultursentre. Tro og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv: likhet …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Undervisningen bør knyttes til institusjonelle spørsmål og forhold elevene kjenner til og møter ofte, slik at de opplever sammenheng som er levende og virkelighetsnær.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… og bosettings- mønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

NORGE OG NORDEN. GEOGRAFI

Innføring i samfunnsstyringen, med særlig vekt på det lokale perspektivet, hører også med.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet må belyse hva rettssikkerhet er, og hvilke rettigheter og forpliktel- ser det medfører for den enkelte.

EUROPA

… til første verdenskrig. Økono- miske, sosiale, politiske og kulturelle endringer. Revolusjoner. Kolonivelder. Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til den kalde krigen. Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkdannelser og internasjonalt samarbeid. Europa i dag: Norden. Andre sentrale regioner og land. Naturforhold og levekår. Ressurser og ressursutnyttelse. Økologiske endringer. Befolkning og bosetting. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. Politisk system.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Elevane må få innsikt i korleis politiske avgjerder vert tekne, og korleis politiske organ, interesseorganisasjonar og andre verkar inn på utforminga av samfunnet og på livet til einskildmenneske.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Å vere barn: Barns rett til omsorg. Lover og institusjonar som tek vare på barn. Deltaking i avgjerder.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Det bør dragast samanlikningar med styreformer i andre land.

SAMFUNNSFAG › 7.-9. KLASSE

… utvikle elevane si ansvarskjensle for seg sjølv, medmenneska sine og omgjevnadene sine, og stimulere dei til aktivt samfunnsengasjement å gjere elevane kjende med kva eit samfunn er, korleis det vert utvikla og verkar, og korleis kvardagen og livsvilkåra våre vert forma å gje grunnleggjande kunnskapar om geografien og dei historiske utviklingsdraga til verdssamfunnet, slik at elevane betre kan forstå vår …

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Elevene må få innsikt i ulike samfunnssystemer og i samspillet mellom sektorene, med sikte på at de skal forstå samfunnets helhet.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Undervisningen må ikke bli en institusjonalisering der samfunnets oppbygning m.v. behandles på et rent teoretisk plan.

NORGE OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Styringsverk og samfunnsliv: De lokale demokratier. Lag- og foreningsliv. Organisasjoner. Oversikt over det nasjonale styringsverket og vårt politiske system. Forsvaret. Sikkerhetspolitikk.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

… 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid. Europa i dag: Norden. Andre sentrale regionar og land. Naturforhold og levekår. Ressursar og ressursutnytting. Økologiske endringar. Befolkning og busetjing. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. Politisk system.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Styringsorgan i skolen og lokalsamfunnet.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organ - avgjerder og makt: Styringsorgan. Politiske parti. Interesseorganisasjonar. Folkerørsler. Avgjerdsprosessar. Maktfordeling.

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Styringsverk og samfunnsliv: Det lokale demokratiet. Lags- og foreiningsliv. Organisasjonar. Oversyn over det nasjonale styringsverket og det politiske systemet vårt. Forsvaret. Tryggingspolitikk.

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI

Innføring i samfunnsstyringa, med særleg vekt på det lokale perspektivet, høyrer og med.

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER

De bør få kjennskap til natur, naturgrunnlag, trekk fra historien, næringsliv og levevis, bosetning, kultur, religion og politiske systemer.

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT

I arbeidet med den historiske utviklinga bør ein mellom anna leggje vekt på tilpassing til naturgrunnlaget, utvikling av samisk samfunnsordning og på møtet med storsamfunnet (organisert statsmakt).

SAMFOLKET - SAMF ÅLBMOT › 4.-6. klasse

Samisk kultur og historie: Språk. Duodji (håndverk, husflid). Klestradisjoner. Joik, sagn og fortellinger. Tilpasning til naturgrunnlaget. Bosetting. Styring fra sentrale styresmakter.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

klasse Å være barn: Barns rett til omsorg. Lover og institusjoner som tar vare på barn. Deltakelse i avgjørelser.

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse

Samisk kultur og historie: Språk. Duodji (handverk, husflid). Klestradisjonar. Joik, segner og forteljingar. Tilpassing til naturgrunnlaget. Busetjing. Styring frå sentrale styresmakter.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Rettstryggleik: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettar. Rettane til barn og unge. Ombodsordningane.

SAMFOLKET - SAMF ÅLBMOT

I arbeidet med den historiske utviklingen bør en blant annet legge vekt på innføring til naturgrunnlaget, utvikling av samisk samfunnsordning og på møtet med storsamfunnet (organisert statsmakt).

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR

Dei bør få kjennskap til natur, naturgrunnlag, trekk frå historia, næringsliv og levevis, busetjing, kultur, religion og politiske system.

ORIENTERINGSFAG › 1.-6. KLASSE

Ein viktig føresetnad for dette er at elevane får kunnskap om seg sjølv, heimen, levevis og samfunnstilhøve før og no, og om kulturen og korleis han vert forma.