Peter Wessel Tordenskjold person (1690–1720)
Folkeskole og grunnskole
1834Almueskolerne på landet–18611877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1986M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
1805Kathedralskolerne–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1885 | Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885) | … den Hellige. 6. Knut den Mægtige. 7. Sverre Sigurdssøn. 8. Haakon Haakonssøn. 9. Margreta og Kalmarunionen. 10. Kristiern den Anden. 11. Kristian den Fjerde og Gustav Adolf. 12. Tordenskjold og Karl den Tolvte. 13. Slaget 2 April 1801. 14. Norge i 1814. Disse Fortællinger bør vistnok meddeles mundtlig, da det alene paa denne Maade er muligt at give dem den … | Historie | s. 16 NB |
I lærebøkene
Vis omtaler
Viser 6 av 9 omtaler.
- «den norske Søehelt Peter Tordenskjold» 1831 s. 242
- «Tordenskjold» 1831 s. 264
- «den norste Sohelt Peder Tordenskjold» 1834 s. 245
- «Beter Tordenskjold» 1856 s. 210
- «Peter Vessel, adlet under Navnet Tordenskjold» 1856 s. 210
- «den norske Søhelt Beter Tordenskjold» 1856 s. 210
Vis omtaler
Viser 5 av 8 omtaler.
- «Da den norske Søhelt Peter Tordenskjold kort efter i Dynekilen ødelagde den Flaade, som skulde bringe den svenske Hær Krigsfornødenheder» 1852 s. 44
- «Peder Tordenskjold. Denne berømte Søhelt er fodt i Throndhjem 1691, hvor hans Fader var Raadmand. Han hedte egentlig Peder Wessel» 1852 s. 46
- «Peter Tordenskjold» 1858 s. 44
- «Peder Tordenskjvld» 1858 s. 46
- «Peder Wessel» 1858 s. 46
Vis omtaler
Viser 8 av 11 omtaler.
- «af Peter Tordenskjold.» 1872 s. 130
- «Peter Tordenskjold» 1872 s. 130
- «Efter Krigens Ende gjorde han en Reise til Tydskland; her blev han gjennemboret i en Duel med en falsk Spiller.» 1872 s. 131
- «Den blev paa Veien erobret i Dynekilen, 3 Mil Syd for Fredrikshald, af Peter Tordenskjold.» 1874 s. 130
- «Denne Norges djerveste Søhelt var en Kjøbmandssøn fra Trondhjem og hed egentlig Wessel.» 1874 s. 130 · 1877 s. 130
- «Tordenskjold hjemsøgte Baahuslen» 1874 s. 150
- «1831 denskjoldindtog med nogle Hundrede Mand Marstrand og ødelagde den svenske Flaade, som laa der, efterat han selv, forklædt som Fisker, havde udspeidet den; endelig» 1877 s. 131
- «Dette blev Heltens sidste større Bedrift. Efter Krigens Ende gjorde han en Reise til Tyskland; her blev han gjennemboret i en Duel med en falsk» 1877 s. 131
Vis omtaler
Viser 3 av 8 omtaler.
Vis omtaler
Viser 4 av 5 omtaler.
- «Peter Wessel Tordenskjold» 1884 s. 129
- «Tordenskjold» 1884 s. 129 · 1888 s. 129
- «Tordenskjold» 1884 s. 132
- «Peter (Wzssel) Tordenskjold» 1888 s. 126
Vis omtaler
Viser 6 av 15 omtaler.
- «Til samme tid ødelagde Tordenskjold i Dynekilen en svensk flaade, som skulde tilføre Karl krigsfornødenheder.» 1888 s. 68
- «Tordenskjold!). I den store nordiske krig vandt vor landsmand Peter Wessel et stort navn.» 1888 s. 68
- «Han fik det skudsmaal, at han netop var som født til sjøen.» 1888 s. 69
- «Peter Wessel» 1891 s. 68
- «Tordenskjold i Dynekilen en svensk flaade» 1891 s. 68
- «Tordenskjold» 1891 s. 68
Vis omtaler
Viser 6 av 7 omtaler.
- «Men nordmannen Peter Vessel Tordenskjold øydelagde heile floten» 1890 s. 200
- «Tordenskjold drepen i Tyskland i ein strid med ein oberst.» 1890 s. 203
- «Tordenskjold drepen i Tyskland» 1890 s. 203
- «Fredrik gjorde han til adelsmann og gav han namnet Tordenskjold.» 1906 s. 161
- «nordmannen Peter Wessel Tordenskjold øydelagde heile floten» 1906 s. 160
- «Tordenskjold» 1906 s. 161
Vis omtaler
Viser 3 av 6 omtaler.
- «Da saa Karls flaade paa samme tid blev aldeles ødelagt af Tordenskjold i Dy nekilen ved Strømstad, maatte han vende tilbage til Sverige.» s. 30
- «Tordenskjold var søn af en kjøbmand i Trondhjem og hed Peter Wessel;» s. 30
- «Tordenskjold øvede den sidste stordaad under krigen, da han i 1719 tog fæstningen Karlstén ved Marstrand.» s. 30
- Lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler, amtsskoler og middelskoler 1894 4 omtaler
Vis omtaler
Viser 3 av 4 omtaler.
Vis omtaler
- «Tordenskjold» s. VIII
Vis omtaler
Viser 5 av 11 omtaler.
- «Peter Vessel Tordenskjold Han var fødd i Trondheim.» 1896 s. 64
- «Far hans, kjøpmann Vessel, sette han i skræddarlæra;» 1896 s. 64
- «Peter Vessel Tordenskjold» 1896 s. 64 · 1900 s. 64
- «Peter Vessel» 1900 s. 65
- «Tordenskjold» 1900 s. 66
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 11 omtaler
Vis omtaler
Viser 5 av 11 omtaler.
- «Karl 12 og Tordenskjold.» 1900 s. 91 · 1902 s. 93
- «Tordenskjold» 1900 s. 91
- «Karl 12 haabede paa ny tilførsel Era Sverige, men sjøhelten Tordenskjold*)» 1900 s. 93
- «Peter Wessels barndom og ungdom» 1902 side
- «Ben store nordiske krig (1700—1721); Sverige ophører at være en stormagt; Karl 12 og Tordenskjold.» 1902 s. 93
Vis omtaler
Viser 3 av 9 omtaler.
- «Peter Tordenskiold. Hans barndom og ungdom. Peter Wessel saa hed han som gut var søn af raadmand Wessel i Trondhjem.» s. 115
- «Da han nærmed sig Norges kyst og fik vide, at fienden var gaat ind i Dynekilen, en trang vik nær byen Strømstad, var han straks» s. 116
- «Den 8de juli 1716 satte Tordenskiolds lille flaade ind i det farlige løb, som er fuldt af skjær.» s. 116
Vis omtaler
Viser 3 av 5 omtaler.
- «Wessel til sjef på et skip med 4 kanoner, og snart fikk han flere skip. Til lønn for mesterstykkene hans gjorde kongen ham til adelsmann» s. 91
- «Året etter ble Peter Wessel kadett, elev ved sjøkrigsskolen.» s. 91
- «Tordenskiold reid fra Larvik inn til Kristiania, gikk opp på Akershus der den norske regjeringa («Slottsloven») holdt møter og forlangte at disse soldatene skulle brukes» s. 91