Læreplanatlas

Økonomi og arbeidsliv emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)
«Næringsliv, kolonisation, historisk betydning.»
Historie1903 s. 43 NB

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… ligeoverfor kristendommen, forfølgelserne. Sølvalderens forfattere og kunst. Soldaterkeiserne. Indre og ydre kampe. Det nypersiske rige og germanerne. Den juridiske litteratur, kirkefædrene. Det uindskrænkede keiserdømme. Diokletians og Konstantins omordning af forfatningen, dominatet. Konstantins forhold til kristendtommen. Arianismen. Konstantinopel. Konstantins sønner. Jaulian. Romerrigets opløsning og undergang. Folkevandringerne. Samfundsforhold. De arvelige stænder; colonatet. Næringslivets nedgang. Den gamle religions ophør. Litteraturens ophør. Kirkefædrene. Basilikaer.

Historie1903 s. 45 NB
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Arbeid for næringsliv og samferdsle, Schweigård og Fr, Stang.

Histories. 41 NB

MÅL.

4. Arbeid. Fisking og annet arbeid på stedet. Fiskeredskaper. Sjøklær. Fiskeprodukter. Salting. Hermetikk.

Samfunnsfags. 35 NB

MÅL.

7. Handel. Sjøfart. Noen handelsvarer, fra Norge og fra andre land.

Samfunnsfags. 35 NB
Alle 5 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Skuronn: Innhøsting. Korn. Poteter. Grønnsaker. Frukt. Tresking. Mølle. Mel, brød, baking.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klasse)

IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

… ror m. m.). Skip. Dampskip. Naust. Fisk, ymse slag: sild, torsk, makrell o. a. Krabbe, musling, snile o. a. Sjøfugl, fugleliv, reir, egg. Arbeid: Fisking og annet arbeid i samband med dette. Fiskeprodukter. Salting. Tørking. Hermetikk. Arbeidsøvinger: Forme eller tegne båt, årer, auskar. Tegne fisk og redskaper til fisking. Almanakken føres ogsa i 2. klasse. Uret. Lage urskive av kartong.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klasse)1948 s. 76 NB
«Slåttonn: Gras og høy. Redskaper: Rive, høygaffel, slåmaskin m. m.»
Samfunnsfags. 71 NB
Alle 194 sitater
1947Framhaldsskolens plan (1947)

III. Samfunnslære.

… og vekke ansvarskjensla for det samfunnet de lever i. En tar for seg samfunnet som det nå er og går inn på heim og familie, land og folk, arbeid og produksjon, kommune og statstyring. her- under skatt og finanser, domstoler, sosiale institusjoner, skoleverk og opplys- ningsarbeid, lag og organisasjon. En tar etter hvert kort med det en trenger fra historie …

Samfunnsfags. 25 NB

III. Samfunnslære.

… i. En tar for seg samfunnet som det nå er og går inn på heim og familie, land og folk, arbeid og produksjon, kommune og statstyring. her- under skatt og finanser, domstoler, sosiale institusjoner, skoleverk og opplys- ningsarbeid, lag og organisasjon. En tar etter hvert kort med det en trenger fra historie og geografi. Så langt råd er, bør elevene …

Samfunnsfags. 25 NB
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Pensum.

… obligatoriske epokar: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet, 6) Den industrielle revolusjonen, 7) Andslivet på 1700-talet. Desse epokane må til saman ikkje ha større sidetal enn 280, og ingen einskild epoke må ha større sidetal enn 50. Elevane nyttar grunnboka …

Samfunnsfags. 68 NB

Arbeidsplan.

På grunnlag av lover og bladordskifte kan elevane få oppgåver om næringslovgjeving, næringsorganisasjonar, høvet mellom arbeidar og arbeidsgjevar.

Samfunnsfags. 72 NB

Arbeidsplan.

Emne gjev verdshistoria etter 1815, nordisk historie etter 1815, samfunnslæra og sosialøkonomien.

Samfunnsfags. 72 NB
Alle 24 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

(Direkte og indirekte skatter.) 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks, samvirke blant forbrukere og produsenter.

Samfunnsfag1966 s. 154 NB

Samfunnskunnskap (1 t.). › 2. Arbeidsmarkedet og dets konflikten

2. Arbeidsmarkedet og dets konflikten

Samfunnsfag1963 s. 24 NB

Samfunnskunnskap (2 t.).

I tillegg til pkt. 6. Priser og lønninger, levekostnadsindeks føyes pkt. 8 fra 8. skoleår: samvirke blant forbrukere, produsenter og i byggebransjen.

Samfunnsfag1963 s. 24 NB
Alle 12 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… . På reise med bil, båt, bane, fly.. Tur- og ferieutstyr. De fem verdensdeler Europa. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Historie (enkelt). Historiske personer (f.eks. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr). Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa …

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 230 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

204 Metaller og metallurgisk industri : Mineralforekomstene. Gruvedrift — utnytting. Industri og håndverk. Elektrokjemisk industri: Råstoffer. Syntetiske produkter.

Samfunnsfags. 204 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Jordbruk og matvareproduksjon: Klimatiske forutsetninger, jordarter. Kulturvekster — utbredelse. Dyrkningsmetoder. Husdyrhold. Næringsmiddelproduksjon og industri.

Samfunnsfags. 203 NB
Alle 47 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

… I dette kurset har en funnet plass for den enkelte forbrukers og produsents tilpassing og dermed prisdannelsen i et marked.

Samfunnsfag1974 s. 104 NB
Alle 6 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

LÆRESTOFF

Her bør ein særskilt ta for seg ulikskapen mellom industriland og utviklingsland.

Samfunnsfag1980 s. 178 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… vekt. Mat for menneske og dyr. Dyreriket. Dyra på bondegården. Kalv, lam og kyllingar. Mjølk og mjølkeprodukt, kjøt, egg, ull. Reir, hi, ungar, egg, insekt. Vanlege fiskeslag, gyting. Fiskeyngel. Fiskeværet. Rein og reindrift. Dag og tid. Klokka - Året (inndeling) . Almanakk. Grafisk framstelling av temperatur, nedbør 0.1. i eit avgrensa tidsrom. Samfunnet: Heimstaden. Huset vi bur i : Husbygging. …

Histories. 205 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… tog, båt, fly. Bondegården: Husene på garden og deres funksjoner. Skog, åker og eng. Husdyr og maskiner. Familien på garden. Fortellinger om en tenkt familie. Arbeidet på garden: Fra våronn til innhøsting. Stell av jord, gjødsling, vanning. Poteter. Kornslagene. Fra korn til brød. Redskaper og maskiner før og nå. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Fra ull …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klassetrinn)s. 172 NB
Alle 164 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Byttehusholdning - markedsplasser - pengehusholdning Varehandel i Norge Transport i Norge Andre servicenæringer Utenrikshandel verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport og import

Samfunnsfag1985 s. 157 NB

EMNEPLAN › 2. klasse › 8. Forbrukersamfunnet

8. Forbrukersamfunnet Reklame og forbruk Forbrukersamfunnets problemer, bl.a. ressursbruk, forurensning, miljøvern Forbrukernes rettigheter og plikter, lover og avtaler

Samfunnsfag

KULTURGEOGRAFI

Ressurser og næringsveier Behandlingen av disse emner bør først og fremst være rettet mot næringslivets aktuelle situasjon og plass i samfunnet.

Samfunnsfag1985 s. 160 NB
Alle 92 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Forandringer i næringsgrunnlag og arbeid og vilkår for kvinner og menn.

Samfunnsfag1986 s. 201 NB
Alle 21 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Elevene må få kunnskaper om sammenhenger mellom naturgrunnlag, bosetting og næringsliv.

Samfunnsfag1991 s. 235 NB
Alle 9 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… drøfte årsaker til dannelse av fordommer 3f kunne drøfte forholdet mellom storsamfunnet og samer i Norge Mål 4 Elevene skal kunne vurdere sammenhengen mellom produksjon og samfunnsendring og kunne drøfte arbeid og produksjon i et internasjonalt, økologisk, økonomisk og sosialt perspektiv Hovedmomenter Elevene skal 4a ha kjennskap til sammenhengen mellom ressurstilgang, produksjon og teknologi og kunne gjøre rede for miljømessige …

Samfunnsfag1996 s. 5 NB
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

- søkje informasjon om det lokale arbeidslivet, organisasjonane i arbeidslivet og ulike forhold som påverkar arbeidsplassar og næringsliv i lokalsamfunnet

Samfunnsfags. 185 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

- greie ut om og vurdere dei nasjonale og globale følgjene av den materielle voksteren i etterkrigstida og dei teknologiske nyvinningane i dei ulike primær- og sekundærnæringane og i hushaldning, transport og massemedium arbeide med utviklingslinjer i det norske samfunnet i etterkrigsåra med vekt på framvoksteren av velferdsstaten.

Historiei planen: Samfunnsfag (10. klasse)s. 186 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Menneske og samfunn før oss

… første menneska som kom til landet vårt etter istida og lære om korleis steinaldermenneska i Noreg, Norden og Europa levde bli kjende med korleis menneska lærte å dyrke jorda og bruke husdyr og nytta plog og sal, vasshjul og vindmøller Å orientere seg i omverda I opplæringa skal elevane bli kjende med geografiske omgrep som tidssoner, lengde- og breiddegrad få …

Historiei planen: Samfunnsfag (4. klasse)s. 180 NB
Alle 21 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Prisvekst og pengepolitikk

- gjøre rede for formålet med pengepolitikken og hvordan den virker

SamfunnsfagKompetansemål Udir
Alle 12 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for formålet med pengepolitikk og finanspolitikk og hvordan politikken påvirker økonomien

Samfunnsfag2024 s. 4 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske hvordan mennesker i fortiden livnærte seg, og samtale om hvordan sentrale endringer i livsgrunnlag og teknologi har påvirket og påvirker demografi, levekår og bosettingsmønstre

Samfunnsfags. 9 Udir

Om faget › Kjerneelementer › Velferdsstat og menneskerettigheter

Kjerneelementet velferdsstat og menneskerettigheter handler om utviklingen av den norske velferdsstaten og velferdsstatens framtid.

Samfunnsfag2024 s. 2 Udir
Alle 5 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler

    Viser 7 av 20 omtaler.

    • «Handelen blev ophjulpen, Blodhævn indskrænket» 1831 s. 52
    • «Handel og Agerdyrkning ophjalp han» 1831 s. 54
    • «At Fiskerie og især Sildefangst var af stor Vigtighed kan man blandt andet see deraf, at det var Gjenstand for en Eyvind Skjaldaspiller og en» 1831 s. 70
    • «I Amet 1736 oprettedes den dansknorske Courant Bank med et Fond af 500,000 Ndlr.» 1834 s. 277
    • «Handelen blev oplivet og Agerdyrkningen fremmet» 1856 s. 25
    • «De kongelige Indtægter (Konungstekiur) bestod foruden i Kongsgaardene 1) i Kongedømmets store Jordegods» 1856 s. 54
    • «Betydeligere var derimod vel Finne skatten, der efter Halogalændingen Othars Vidnesbyrd ydedes i Dyrehuder, Fjer, Fiskeben og Skibstauge.» 1856 s. 54
  2. Vis omtaler
    • «Handel og Agerdyrkning begyndte at trives, og Kongen selv virkede allermest dertil.» s. 25
    • «Handel og Søfart blomstrede, Borgerne bleve velhavende, Landet rigt» s. 55
  3. Vis omtaler
    • «Handelen, som i de ældre Tider næsten kun bestod i Sørøveri» 1852 s. 20
    • «Handel og blev vigtigere end før» 1852 s. 20
    • «Næringsveienes, især H l Forfald og Pengevæsenets Forværrelse havde df pen siadDeligsta Virkning paa Landets Velstand.» 1858 s. 51
    • «Pengevæsenets Forværrelse» 1858 s. 51
    • «Virkning paa Landets Velstand» 1858 s. 51
  4. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «for 3 Mark Sølv og derunder» s. 158
    • «En Mark deltes (idetmindste længere ude i Tiden) i 8 Drer, hver Dre i 3 Drtuger, og hver Prtug i 10 Penninger.» s. 260
    • «145. Om Landets andre Næringsveje i hine Dage er der vistnok ellers Lidet at sige. Fiskeriet er alt omtalt; det» s. 264
  5. Vis omtaler
    • «De vigtigste Næringsveie var Fædrift, Fiskeri, Handel og Agerbrug.» s. 4
  6. Vis omtaler

    Viser 6 av 10 omtaler.

    • «Kongerne kunde betragtes som Landets rigeste Odelsmænd.» 1872 s. 26
    • «Havet ydede ogsaa de vigtigste Indtegtskilder, dels ved Vikingetog, dels ved Handel og Fiskeri.» 1872 s. 27
    • «I det hele aftog Danmarks Indtegter og dermed dets Velstand.» 1872 s. 109
    • «Handelen blomstrede, Velstanden tiltog.» 1874 s. 31
    • «Den før saa livlige Søfart og friske Handelsrørelse sank i Dvale, og Udlændinger, der baade havde Kapitalen og Dygtigheden, fik lidt efter lidt Handelen i» 1874 s. 51
    • «Love gaves for at ophjelpe Kjøbstædernes Handel» 1874 s. 86
  7. Vis omtaler
    • «fra denne Konges Tid begyndte Handelen mere og mere at komme i Hansestædernes Hænder.» s. 13
  8. Vis omtaler

    Viser 3 av 8 omtaler.

    • «Difyr gav Magnus fleire av dei tyske Byarne «Fribrev» og lettad Handelen fyr dei med Norig.» s. 118
    • «Daa dei, som hadde all Pengemagti, drog seg ut or Handelen, kunde inkje Smaahandlararne standa seg i Tevlingi med dei sløge og driftige Kaupmennerne fraa» s. 118
    • «Skattarne var reint urimeleg store,» s. 183
  9. Vis omtaler
    • «Næringsveiene blev ophjulpne.» s. 224
    • «Dyrkningen af Oljetrær, som senere var den attiske Landbefolknings vigtigste Erhvervskilde, fik under ham stort Opsving. Handelen aabnede han nye Markeder.» s. 224
    • «Athens Koffardiflaade var meget stor og stod under Statens særlige Beskyttelse» s. 323
  10. Vis omtaler
    • «I 1842 naaede papirsedlerne samme værdi som sølvpengene.» s. 115
  11. Vis omtaler
    • «handel og næring blomstrede, saa landet kom til velstand og kræfter igjen efter borgerkrigenes rædsler.» s. 52
    • «landets handel og fabrikdrift drevet op til en stor høide» s. 78
  12. Vis omtaler
    • «Kongens nye landvindinger nødte ham til at paalægge nye skatter;» s. 76
  13. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Handelen og skibsfarten blomstrede» s. 3
    • «Ved hans bestræbelser blev told- og næringslovgivningen fuldstændig omgjort efter frihandelens grundsætninger.» s. 40
    • «frihandelens grundsætninger» s. 40
  14. Vis omtaler
    • «Tyskerne vedblev at tilrive sig handelen, selv den indenrigske» s. 50
  15. Vis omtaler
    • «det merkantile system» s. 68
  16. Vis omtaler

    Viser 5 av 9 omtaler.

    • «Handel og skips treivst utifraa godt» 1890 s. 88
    • «dei tyske kaupmennerne, som stødt vilde riva til seg større handelsrett» 1890 s. 126
    • «Dei tyske byarne ved Nordsjøen og Østersjøen hadde gjort eit stort samlag, Hanse-samlaget» 1890 s. 129
    • ««Det merkantile system». Indre tilstand. Under dei tri kongarne Fredrik den fjorde, Kristian den sette og Fredrik den femte freista styringi paa aa hjelpa upp» 1906 s. 167
    • «Strakst etter vart Finnmarks-handelen fri, og Hammerfest, Trums (Tromsø) og Vardø vart grunnlagde» 1906 s. 175
  17. Vis omtaler
    • «De var det første sjøfarts- og handelsfolk i oldtiden.» s. 6
  18. Vis omtaler
    • «I 1816 blev Norges bank oprettet ved tvungne bidrag (sølvskatten), og pengenøden bedredes efterhaanden.» s. 270
  19. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Egen mynt synes Norge at have faaet i det 10de aarhundrede. Men antallet af norske mynter var endnu lidet Handelen gik som oftest enten saaledes» s. 52
    • «liden omsætning af varer.» s. 52
    • «Handelen gik som oftest enten saaledes for sig, at de byttede varer mod varer» s. 52
  20. Vis omtaler
    • «Handel og skipsferd hev teke seg so godt upp,» 1896 s. 82
    • «Pengar hadde dei ikkje, men betalte med gull og sylv etter vegt.» 1900 s. 5
  21. Vis omtaler
    • «Til at bestride de udgifter, som rigets stilling krævede, havde kongen af rigsforsamlingen faaet bemyndigelse til at udstede papirpenge, som folket forpligtedes til at indløse.» s. 12
    • «For at afhjælpe pengenøden i landet havde regjeringen i 1818 faaet fuldmagt af storthinget til at optage et laan paa 2,400,000 kroner.» s. 23
  22. Vis omtaler
    • «Handel og skibsfart tog stort opsving i hendes tid.» s. 145
    • «Han søgte ogsaa at ophjælpe handelen og andre næringsveie» s. 295
    • «indkaldte dygtige udenlandske haandverkere og bygmestere» s. 295
  23. Vis omtaler
    • «Magnus Lagabøter gav en fælles lov for alle Norges byer, og den gav nøie regler for bystyret.» 1900 s. 44
    • «Handelen blev mindre plaget af toldafgifter.» 1900 s. 103 · 1902 s. 105
    • «Hvormange slags skatter maa en selvhjulpen norsk borger betale?» 1900 s. 137
    • «Norges næringsliv har siden 1814 gjort en glædelig fremgang» 1902 s. 119
  24. Vis omtaler
    • «Næringsvegjerne var jordbruk, feavl, veiding, fiske og handel.» s. 5
    • «Magnus laut difyr gjeva Lybek og andre tyske byar rett til aa handla i Norig, og fraa den tid kom handelen meir og meir i» s. 46
  25. Vis omtaler
    • «han indkaldte tyske bergverksarbeidere, som var kjendt med arbeidet.» s. 98
    • «Norge havde omkring aar 1900 en stor statsgjæld over 300 millioner kroner og svære skatter hviler tungt paa folket.» s. 167
  26. Vis omtaler
    • «Ved alle desse sal var det mange leiglendingar som vart sjølveigarar.» 1904 s. 68
    • «Næringsvegjerne var jordbruk, fe-avl, veiding, fiske og handel.» 1910 s. 6
    • «Det giekk attende med velstandet og. Hanseatarne reiv til seg inntekti av handel og skipsferd. Tyske kjøpmenner sende handelssveinar til Norig.» 1910 s. 79
    • «skattar» 1910 s. 82
  27. Vis omtaler
    • «Rikernes pengevæsen kom under krigen i den sørgeligste uorden;» s. 37
    • «Loven gik enstemmig igjennem i odelsting og lagting,» s. 48
  28. Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «Sverige trængte en duelig landsstyrer, for næringslivet og pengevæsenet var gaat tilbake under kampene mot de danske, og handelen hadde længe været i tyskernes hænder.» s. 137
    • «Men skjønt enevoldskongerne virket for at samle handel og industri i Danmark, og især i Kjøbenhavn, gik Norges byer raskt frem.» s. 150
    • «Norge hadde i det hele større utførsel end Danmark» s. 162
  29. Vis omtaler
    • «Men da denne skattelov blev ophævet (1752), tok husmændene til at dyrke op husmandspladser.» s. 119
    • «Der kunde bo mange millioner mennesker i Norge, hvis jorden var godt opdyrket og alle næringsveier vel utnyttet.» s. 144
  30. Vis omtaler
    • «var der stor fattigdom i riket, og pengevæsenet var i uorden.» s. 88
    • «Vore næringsveier har i den senere tid været i sterk opgang.» s. 102
  31. Vis omtaler
    • «Ved dronningens praktsyke vokste utgiftene og statsgjelden betydelig.» s. 126
    • «Under Kristian 6's regjering blev der gjort meget for å hjelpe op handel og fabrikkdrift.» s. 126
    • «Også Danmarks handel er gått meget sterkt frem.» s. 151
  32. Vis omtaler
    • «skibsfart, handel og industri» s. 29
    • «Atens havn P i r e u s, som forsyntes med ypperlige kaier og magasiner, svang sig op til å bli Grekenlands første handels- og» s. 52
    • «Ved kanaler og vannledninger øktes jordbrukets avkastning; industrien hevedes og fremfor alt handelen.» s. 79
  33. Vis omtaler
    • «Den handel som byene tjente best på, var trelasthandelen med utlandet» s. 88
    • «Det opstod en rik kjøbmannsklasse i østlandsbyene på denne tid.» s. 88
  34. Norges historie 1934 4 omtaler
    Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Nå bestemte kongen at størsteparten av alle disse gardene skulle tilhøre ham, og han lot fogdene sine kreve inn jord-leia av dem for hvert år.» s. 76
    • «Arbeiderrosla ©g ar bciderlo vgi vningcn .» s. 145
    • «Stortinget bestemmer hvor stor skatt folket skal innbetale til statskassa for hvert år» s. 151

Beslektet

Hendelser og emner