Økonomi og arbeidsliv emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | «Næringsliv, kolonisation, historisk betydning.» | Historie | 1903 s. 43 NB |
Historie. › A. Fællesundervisningen. … ligeoverfor kristendommen, forfølgelserne. Sølvalderens forfattere og kunst. Soldaterkeiserne. Indre og ydre kampe. Det nypersiske rige og germanerne. Den juridiske litteratur, kirkefædrene. Det uindskrænkede keiserdømme. Diokletians og Konstantins omordning af forfatningen, dominatet. Konstantins forhold til kristendtommen. Arianismen. Konstantinopel. Konstantins sønner. Jaulian. Romerrigets opløsning og undergang. Folkevandringerne. Samfundsforhold. De arvelige stænder; colonatet. Næringslivets nedgang. Den gamle religions ophør. Litteraturens ophør. Kirkefædrene. Basilikaer. | Historie | 1903 s. 45 NB | ||
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL › 1. Frå 181k til vår tid. Arbeid for næringsliv og samferdsle, Schweigård og Fr, Stang. | Historie | s. 41 NB |
MÅL. 4. Arbeid. Fisking og annet arbeid på stedet. Fiskeredskaper. Sjøklær. Fiskeprodukter. Salting. Hermetikk. | Samfunnsfag | s. 35 NB | ||
MÅL. 7. Handel. Sjøfart. Noen handelsvarer, fra Norge og fra andre land. | Samfunnsfag | s. 35 NB | ||
| Alle 5 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse. Skuronn: Innhøsting. Korn. Poteter. Grønnsaker. Frukt. Tresking. Mølle. Mel, brød, baking. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klasse) | |
IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse. … ror m. m.). Skip. Dampskip. Naust. Fisk, ymse slag: sild, torsk, makrell o. a. Krabbe, musling, snile o. a. Sjøfugl, fugleliv, reir, egg. Arbeid: Fisking og annet arbeid i samband med dette. Fiskeprodukter. Salting. Tørking. Hermetikk. Arbeidsøvinger: Forme eller tegne båt, årer, auskar. Tegne fisk og redskaper til fisking. Almanakken føres ogsa i 2. klasse. Uret. Lage urskive av kartong. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klasse) | 1948 s. 76 NB | ||
«Slåttonn: Gras og høy. Redskaper: Rive, høygaffel, slåmaskin m. m.» | Samfunnsfag | s. 71 NB | ||
| Alle 194 sitater | ||||
| 1947 | Framhaldsskolens plan (1947) | III. Samfunnslære. … og vekke ansvarskjensla for det samfunnet de lever i. En tar for seg samfunnet som det nå er og går inn på heim og familie, land og folk, arbeid og produksjon, kommune og statstyring. her- under skatt og finanser, domstoler, sosiale institusjoner, skoleverk og opplys- ningsarbeid, lag og organisasjon. En tar etter hvert kort med det en trenger fra historie … | Samfunnsfag | s. 25 NB |
III. Samfunnslære. … i. En tar for seg samfunnet som det nå er og går inn på heim og familie, land og folk, arbeid og produksjon, kommune og statstyring. her- under skatt og finanser, domstoler, sosiale institusjoner, skoleverk og opplys- ningsarbeid, lag og organisasjon. En tar etter hvert kort med det en trenger fra historie og geografi. Så langt råd er, bør elevene … | Samfunnsfag | s. 25 NB | ||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Pensum. … obligatoriske epokar: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet, 6) Den industrielle revolusjonen, 7) Andslivet på 1700-talet. Desse epokane må til saman ikkje ha større sidetal enn 280, og ingen einskild epoke må ha større sidetal enn 50. Elevane nyttar grunnboka … | Samfunnsfag | s. 68 NB |
Arbeidsplan. På grunnlag av lover og bladordskifte kan elevane få oppgåver om næringslovgjeving, næringsorganisasjonar, høvet mellom arbeidar og arbeidsgjevar. | Samfunnsfag | s. 72 NB | ||
Arbeidsplan. Emne gjev verdshistoria etter 1815, nordisk historie etter 1815, samfunnslæra og sosialøkonomien. | Samfunnsfag | s. 72 NB | ||
| Alle 24 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.). (Direkte og indirekte skatter.) 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks, samvirke blant forbrukere og produsenter. | Samfunnsfag | 1966 s. 154 NB |
Samfunnskunnskap (1 t.). › 2. Arbeidsmarkedet og dets konflikten 2. Arbeidsmarkedet og dets konflikten | Samfunnsfag | 1963 s. 24 NB | ||
Samfunnskunnskap (2 t.). I tillegg til pkt. 6. Priser og lønninger, levekostnadsindeks føyes pkt. 8 fra 8. skoleår: samvirke blant forbrukere, produsenter og i byggebransjen. | Samfunnsfag | 1963 s. 24 NB | ||
| Alle 12 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn … . På reise med bil, båt, bane, fly.. Tur- og ferieutstyr. De fem verdensdeler Europa. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Historie (enkelt). Historiske personer (f.eks. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr). Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa … | Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår) | s. 230 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn 204 Metaller og metallurgisk industri : Mineralforekomstene. Gruvedrift — utnytting. Industri og håndverk. Elektrokjemisk industri: Råstoffer. Syntetiske produkter. | Samfunnsfag | s. 204 NB | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn Jordbruk og matvareproduksjon: Klimatiske forutsetninger, jordarter. Kulturvekster — utbredelse. Dyrkningsmetoder. Husdyrhold. Næringsmiddelproduksjon og industri. | Samfunnsfag | s. 203 NB | ||
| Alle 47 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff … I dette kurset har en funnet plass for den enkelte forbrukers og produsents tilpassing og dermed prisdannelsen i et marked. | Samfunnsfag | 1974 s. 104 NB |
| Alle 6 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | LÆRESTOFF Her bør ein særskilt ta for seg ulikskapen mellom industriland og utviklingsland. | Samfunnsfag | 1980 s. 178 NB |
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … vekt. Mat for menneske og dyr. Dyreriket. Dyra på bondegården. Kalv, lam og kyllingar. Mjølk og mjølkeprodukt, kjøt, egg, ull. Reir, hi, ungar, egg, insekt. Vanlege fiskeslag, gyting. Fiskeyngel. Fiskeværet. Rein og reindrift. Dag og tid. Klokka - Året (inndeling) . Almanakk. Grafisk framstelling av temperatur, nedbør 0.1. i eit avgrensa tidsrom. Samfunnet: Heimstaden. Huset vi bur i : Husbygging. … | Historie | s. 205 NB | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn … tog, båt, fly. Bondegården: Husene på garden og deres funksjoner. Skog, åker og eng. Husdyr og maskiner. Familien på garden. Fortellinger om en tenkt familie. Arbeidet på garden: Fra våronn til innhøsting. Stell av jord, gjødsling, vanning. Poteter. Kornslagene. Fra korn til brød. Redskaper og maskiner før og nå. Seterbruk. Dyra på garden: Ku, sau, geit, gris, hest. Fra ull … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klassetrinn) | s. 172 NB | ||
| Alle 164 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer - Byttehusholdning - markedsplasser - pengehusholdning Varehandel i Norge Transport i Norge Andre servicenæringer Utenrikshandel verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport og import | Samfunnsfag | 1985 s. 157 NB |
EMNEPLAN › 2. klasse › 8. Forbrukersamfunnet 8. Forbrukersamfunnet Reklame og forbruk Forbrukersamfunnets problemer, bl.a. ressursbruk, forurensning, miljøvern Forbrukernes rettigheter og plikter, lover og avtaler | Samfunnsfag | |||
KULTURGEOGRAFI Ressurser og næringsveier Behandlingen av disse emner bør først og fremst være rettet mot næringslivets aktuelle situasjon og plass i samfunnet. | Samfunnsfag | 1985 s. 160 NB | ||
| Alle 92 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS Forandringer i næringsgrunnlag og arbeid og vilkår for kvinner og menn. | Samfunnsfag | 1986 s. 201 NB |
| Alle 21 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI Elevene må få kunnskaper om sammenhenger mellom naturgrunnlag, bosetting og næringsliv. | Samfunnsfag | 1991 s. 235 NB |
| Alle 9 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovedmomenter … drøfte årsaker til dannelse av fordommer 3f kunne drøfte forholdet mellom storsamfunnet og samer i Norge Mål 4 Elevene skal kunne vurdere sammenhengen mellom produksjon og samfunnsendring og kunne drøfte arbeid og produksjon i et internasjonalt, økologisk, økonomisk og sosialt perspektiv Hovedmomenter Elevene skal 4a ha kjennskap til sammenhengen mellom ressurstilgang, produksjon og teknologi og kunne gjøre rede for miljømessige … | Samfunnsfag | 1996 s. 5 NB |
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring - søkje informasjon om det lokale arbeidslivet, organisasjonane i arbeidslivet og ulike forhold som påverkar arbeidsplassar og næringsliv i lokalsamfunnet | Samfunnsfag | s. 185 NB |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750 - greie ut om og vurdere dei nasjonale og globale følgjene av den materielle voksteren i etterkrigstida og dei teknologiske nyvinningane i dei ulike primær- og sekundærnæringane og i hushaldning, transport og massemedium arbeide med utviklingslinjer i det norske samfunnet i etterkrigsåra med vekt på framvoksteren av velferdsstaten. | Historiei planen: Samfunnsfag (10. klasse) | s. 186 NB | ||
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Menneske og samfunn før oss … første menneska som kom til landet vårt etter istida og lære om korleis steinaldermenneska i Noreg, Norden og Europa levde bli kjende med korleis menneska lærte å dyrke jorda og bruke husdyr og nytta plog og sal, vasshjul og vindmøller Å orientere seg i omverda I opplæringa skal elevane bli kjende med geografiske omgrep som tidssoner, lengde- og breiddegrad få … | Historiei planen: Samfunnsfag (4. klasse) | s. 180 NB | ||
| Alle 21 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Prisvekst og pengepolitikk - gjøre rede for formålet med pengepolitikken og hvordan den virker | Samfunnsfag | Kompetansemål Udir |
| Alle 12 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for formålet med pengepolitikk og finanspolitikk og hvordan politikken påvirker økonomien | Samfunnsfag | 2024 s. 4 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske hvordan mennesker i fortiden livnærte seg, og samtale om hvordan sentrale endringer i livsgrunnlag og teknologi har påvirket og påvirker demografi, levekår og bosettingsmønstre | Samfunnsfag | s. 9 Udir | ||
Om faget › Kjerneelementer › Velferdsstat og menneskerettigheter Kjerneelementet velferdsstat og menneskerettigheter handler om utviklingen av den norske velferdsstaten og velferdsstatens framtid. | Samfunnsfag | 2024 s. 2 Udir | ||
| Alle 5 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 11 sitater
- M87 – samiske planer 30 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 23 sitater
- LK06 – samiske planer 15 sitater
- LK20 – samiske planer 10 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
Viser 7 av 20 omtaler.
- «Handelen blev ophjulpen, Blodhævn indskrænket» 1831 s. 52
- «Handel og Agerdyrkning ophjalp han» 1831 s. 54
- «At Fiskerie og især Sildefangst var af stor Vigtighed kan man blandt andet see deraf, at det var Gjenstand for en Eyvind Skjaldaspiller og en» 1831 s. 70
- «I Amet 1736 oprettedes den dansknorske Courant Bank med et Fond af 500,000 Ndlr.» 1834 s. 277
- «Handelen blev oplivet og Agerdyrkningen fremmet» 1856 s. 25
- «De kongelige Indtægter (Konungstekiur) bestod foruden i Kongsgaardene 1) i Kongedømmets store Jordegods» 1856 s. 54
- «Betydeligere var derimod vel Finne skatten, der efter Halogalændingen Othars Vidnesbyrd ydedes i Dyrehuder, Fjer, Fiskeben og Skibstauge.» 1856 s. 54
Vis omtaler
- «Handelen, som i de ældre Tider næsten kun bestod i Sørøveri» 1852 s. 20
- «Handel og blev vigtigere end før» 1852 s. 20
- «Næringsveienes, især H l Forfald og Pengevæsenets Forværrelse havde df pen siadDeligsta Virkning paa Landets Velstand.» 1858 s. 51
- «Pengevæsenets Forværrelse» 1858 s. 51
- «Virkning paa Landets Velstand» 1858 s. 51
- Norges historie indtil Harald Haarfager : tilligemed en udførlig Fremstilling af Nordmændenes gamle Kulturforhold 1857 5 omtaler
Vis omtaler
Viser 3 av 5 omtaler.
Vis omtaler
- «De vigtigste Næringsveie var Fædrift, Fiskeri, Handel og Agerbrug.» s. 4
Vis omtaler
Viser 6 av 10 omtaler.
- «Kongerne kunde betragtes som Landets rigeste Odelsmænd.» 1872 s. 26
- «Havet ydede ogsaa de vigtigste Indtegtskilder, dels ved Vikingetog, dels ved Handel og Fiskeri.» 1872 s. 27
- «I det hele aftog Danmarks Indtegter og dermed dets Velstand.» 1872 s. 109
- «Handelen blomstrede, Velstanden tiltog.» 1874 s. 31
- «Den før saa livlige Søfart og friske Handelsrørelse sank i Dvale, og Udlændinger, der baade havde Kapitalen og Dygtigheden, fik lidt efter lidt Handelen i» 1874 s. 51
- «Love gaves for at ophjelpe Kjøbstædernes Handel» 1874 s. 86
Vis omtaler
- «fra denne Konges Tid begyndte Handelen mere og mere at komme i Hansestædernes Hænder.» s. 13
Vis omtaler
Viser 3 av 8 omtaler.
- «Difyr gav Magnus fleire av dei tyske Byarne «Fribrev» og lettad Handelen fyr dei med Norig.» s. 118
- «Daa dei, som hadde all Pengemagti, drog seg ut or Handelen, kunde inkje Smaahandlararne standa seg i Tevlingi med dei sløge og driftige Kaupmennerne fraa» s. 118
- «Skattarne var reint urimeleg store,» s. 183
- Sagn og Fortællinger af Oldtidens Historie : for Skolen og Hjemmet. 1 : De østerlandske Folk og Hellenerne 1880 3 omtaler
Vis omtaler
Vis omtaler
- «I 1842 naaede papirsedlerne samme værdi som sølvpengene.» s. 115
Vis omtaler
- «Kongens nye landvindinger nødte ham til at paalægge nye skatter;» s. 76
Vis omtaler
- «Tyskerne vedblev at tilrive sig handelen, selv den indenrigske» s. 50
Vis omtaler
- «det merkantile system» s. 68
Vis omtaler
Viser 5 av 9 omtaler.
- «Handel og skips treivst utifraa godt» 1890 s. 88
- «dei tyske kaupmennerne, som stødt vilde riva til seg større handelsrett» 1890 s. 126
- «Dei tyske byarne ved Nordsjøen og Østersjøen hadde gjort eit stort samlag, Hanse-samlaget» 1890 s. 129
- ««Det merkantile system». Indre tilstand. Under dei tri kongarne Fredrik den fjorde, Kristian den sette og Fredrik den femte freista styringi paa aa hjelpa upp» 1906 s. 167
- «Strakst etter vart Finnmarks-handelen fri, og Hammerfest, Trums (Tromsø) og Vardø vart grunnlagde» 1906 s. 175
- Kort lærebog i historie (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) nærmest for folkeskoler i byerne 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «De var det første sjøfarts- og handelsfolk i oldtiden.» s. 6
- Lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler, amtsskoler og middelskoler 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «I 1816 blev Norges bank oprettet ved tvungne bidrag (sølvskatten), og pengenøden bedredes efterhaanden.» s. 270
Vis omtaler
Viser 3 av 4 omtaler.
Vis omtaler
- «Handel og skipsferd hev teke seg so godt upp,» 1896 s. 82
- «Pengar hadde dei ikkje, men betalte med gull og sylv etter vegt.» 1900 s. 5
Vis omtaler
- «Til at bestride de udgifter, som rigets stilling krævede, havde kongen af rigsforsamlingen faaet bemyndigelse til at udstede papirpenge, som folket forpligtedes til at indløse.» s. 12
- «For at afhjælpe pengenøden i landet havde regjeringen i 1818 faaet fuldmagt af storthinget til at optage et laan paa 2,400,000 kroner.» s. 23
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 4 omtaler
Vis omtaler
- «Magnus Lagabøter gav en fælles lov for alle Norges byer, og den gav nøie regler for bystyret.» 1900 s. 44
- «Handelen blev mindre plaget af toldafgifter.» 1900 s. 103 · 1902 s. 105
- «Hvormange slags skatter maa en selvhjulpen norsk borger betale?» 1900 s. 137
- «Norges næringsliv har siden 1814 gjort en glædelig fremgang» 1902 s. 119
Vis omtaler
- «Ved alle desse sal var det mange leiglendingar som vart sjølveigarar.» 1904 s. 68
- «Næringsvegjerne var jordbruk, fe-avl, veiding, fiske og handel.» 1910 s. 6
- «Det giekk attende med velstandet og. Hanseatarne reiv til seg inntekti av handel og skipsferd. Tyske kjøpmenner sende handelssveinar til Norig.» 1910 s. 79
- «skattar» 1910 s. 82
Vis omtaler
Viser 3 av 5 omtaler.
- «Sverige trængte en duelig landsstyrer, for næringslivet og pengevæsenet var gaat tilbake under kampene mot de danske, og handelen hadde længe været i tyskernes hænder.» s. 137
- «Men skjønt enevoldskongerne virket for at samle handel og industri i Danmark, og især i Kjøbenhavn, gik Norges byer raskt frem.» s. 150
- «Norge hadde i det hele større utførsel end Danmark» s. 162
Vis omtaler
Viser 3 av 4 omtaler.